Domus teaser
Domus teaser

Røros godt representert på Trøndersk Matfestival

Røros og Rørosmat er godt representert på årets Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen. Festivalene blir arrangert i Trondheim 1. – 3. august 2019. Mer enn 200 mat- og drikkeprodusenter står klare med det beste regionen har å by på.

Fra Røros og Rørosmat deltar:

Bergstadens Hotel – servering av håndholdt mat

Dyrk Mølle – byggmjøl og byggryn, kjeks og knekkebrød

Eggen Gardsysteri – ost

Fjellurt – urter og ost

Galåvolden Gård – is, ost, kaker og spekemat

Kalsa Gårdsbakeri – bakst, mølske og gomme

Nordli Gard – honning

Rørosbaker´n – flatbrød

Røroskjøtt – kjøttprodukter og spekemat

Rørosmeieriet – meieriprodukter.

Rørosrein – reinsdyrkjøtt

Stensaas Reinsdyrslakteri – viltprodukter

I tillegg deltar Røros Bryggeri på Bryggerifestivalen.

Rørosmeieriet deltar også på Barnas Matfestival. Der barna får mulighet til å lage Rørossmør. Andre aktiviteter på Barnas Matfestival er bl.a. sykle seg en smoothie, male byggkorn og smake på vassgraut.

Trøndersk matfestival

Landets største lokalmatfestival. Årets tema er kystsmak – de feirer Trøndelagskysten. Mulighet til å oppleve mangfoldet når 14 regioner samler seg. Bondens Marked og flere har med kjente og skjulte matskatter.

Bryggerifestivalen

En hyllest til bryggekunst og lokalmat, der smak og matkultur står i fokus. Mulighet til å møte bryggere fra inn- og utland. Finne sin favoritt til maten. I år er også sider, mjød og kaffebryggere med.

Driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. Foto: Tove Østby

Nytt teatertilbud til barn og unge

Fra i høst blir det et nytt teatertilbud til barn og unge som begynner i 4. – 7. trinn. Tilbudet er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros Kulturskole. I tillegg til ordinær teaterundervisning vil målet være en stor forestilling i januar, sammen med teaterlaget. Øvingene skal foregå i 90 minutter hver uke i et litt komprimert år.

Teater er en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum. Den grunnleggende undervisningen bygger på dramapedagogiske øvelser som improvisasjon. Det innebærer kroppsspråk, stemmebruk, samarbeid m.m.

Agendateateret fortsetter som før – for ungdom mellom 13 og 20 år. Agendateateret er et samarbeid med Ungdommens Hus. Øvingene foregår hver uke på Ungdommens Hus i et komprimert semester. Agendateateret har flere ganger deltatt på UKM Røros. De siste par årene har teateret representert Røros kommune på Fylkesfestivalen.

Uttalelse etter møte i Selbu 6.6.19

Av Runa Finborud

Sametinget har gjennom en uttalelse etter møte i Selbu 6.6.2019 utfordret blant annet undertegnede. Som ordfører ønsker jeg å komme med en uttalelse. Ifølge invitasjonen til møtet i Selbu ble blant annet politikere i Os invitert til møtet. (Jeg har lest den i sosiale medier i ettertid.) Undertegnede har ikke registrert noen invitasjon og har derfor ikke kunne reagere på bruken av innledere i forkant av møtet.

Jeg er meget skeptisk til at representanter fra EDL ble invitert til møtet. Organisasjonen er meget omstridt, og jeg mener det tilligger ansvarlig arrangør å tenke gjennom følgene av å invitere representanter fra EDL. Vi trenger at folk i ledende verv bidrar til å redusere konfliktnivået, ikke øke det. Som flere har vært inne på i innlegg etter møtet, hadde det vært fullt mulig å ha en balansert tilnærming til informasjon om endringer i Sameloven og virkninger av den, for nettopp å bidra til mer kunnskap og større forståelse.

Arrangementet slik det ble gjennomført bidrar til en forverring av debattklimaet knyttet til samiske saker i det sørsamiske området. Både jordbruk og reindrift er avhengig av et godt samarbeid- og trygge og forutsigbare rammer- for å sikre arbeidsplasser og matproduksjon i distriktene. Et unødvendig høyt konfliktnivå er ressurskrevende for begge næringer og tar lett fokus bort fra det som er viktig verdiskaping. Vi er flere sentrale aktører som har som mål å arbeide ryddig med konfliktspørsmål knyttet til reindrift, jordbruksdrift og arealspørsmål, for eksempel gjennom prosjektet «Fremtidsrettet rein- og jordbruksdrift i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag.» Gjensidig respekt og forståelse, dialog og tillit er sentrale begreper.

Tillit skapes ikke over natta. Å gjennomføre slike møter som i Selbu vil indirekte gjøre arbeidet vårt mer krevende. Det påligger oss politikere et spesielt ansvar og politisk ledelse i særdeleshet å være oss bevisste på utøvelse av egen rolle i konfliktspørsmål. Det kan sikkert være besnærende å tilfredsstille de som til enhver tid mater konflikter. Jeg tror ikke det fører til inkluderende fellesskap og gode lokalsamfunn på sikt. Jeg tar med dette innlegget avstand fra at en samisk grunneier ble forsøkt nektet adgang til møtet og diskriminerende atferd som ble utvist. Jeg vil fortsatt aktivt bidra til et best mulig samarbeidsklima i konfliktspørsmål – gjennom ord, handling og rammer som legges. Det ligger kraft i både ord og kroppsspråk.

Runa Finborud, ordfører i Os kommune.

Tommy Reinås: – At vi ikke beskyttet samene før, kan ikke brukes som argument mot dem nå

I etterkant av møtet på Selbu 06. juni der avvikling av samepolitiske lover var tema, har det kommet frem mange bekymringsverdige holdninger fra flere hold. At samiske grunneiere blir nektet inngang til et møte som direkte angår dem, tilsynelatende fordi de er samer, er rett og slett ikke holdtbart.

Holdbar er heller ikke argumentasjonen om at samer ikke kan beskyttes av ILO-konvensjonen nr. 169 fordi de er for godt integrerte og/eller ressurssterke. Denne faller på sin egen urimelighet, nettopp fordi det er den norske stat som gjennom flere århundrer har undergravd samenes unike kultur og levemåte. Nettopp dette er også ett av hovedpunktene i konvensjonen, som Jarl Hellesvik, leder i EDL, ønsker å undergrave og fjerne fra norsk lov.

Tommy Reinås, som var tilstede på møtet, forsvarer samenes status og deres beskyttelse i norsk lov:

– Hellesvik argumenterte på feilaktig grunnlag på møtet når han hevdet at samene ikke er beskyttet også av grunnloven. Grunnlovens §108 lyder slik: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.” Hvordan Hellesvik da kan argumentere som han gjør er uforståelig, sier Tommy Reinås, toppkandidat for MDG Trøndelag.

– At EDL mener ILO-konvensjonen ikke gjelder for integrerte mennesker, men kun marginaliserte, innfødte og avsondrete stammefolk er derfor helt irrelevant. Det blir også helt feil i forhold til det ansvaret den norske staten har overfor samene, og alle de overgrep som er blitt begått mot dem som folkegruppe, fortsetter Reinås.

– Det pågår i dag et omfattende arbeid med å kartlegge all den urett som er begått overfor samer, kvener og norskfinner – helt fra 1700-tallet til 1960-tallet. Sannhets- og forsoningskomiteen, som leder arbeidet, skal overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap i 2022. Kommisjonens skal blant annet finne virkningene av fornorskingspolitikken og, ikke minst, foreslå tiltak for videre forsoning.

– Allerede i 1997 anerkjente og beklaget kong Harald V fornorskingspolitikken, som den første på vegne av norske myndigheter. Statsministeren gjorde langt på vei det samme da hun i 2017 omtalte fornorskningspolitikken som et sort kapittel i norsk historie. At EDL og Hellesvik da kan stå for slike synspunkter og argumentere som de gjør, er rett og slett ikke greit, sier Reinås.

– Samenes kultur er marginalisert, utvannet og redusert – men grunnen til det er at fornorskingspolitikken fungerte. Samtidig påførte den både samer og norsk omdømme uopprettelig skade, og den må vi forsøke å lindre med forsoning – ikke øke med fordømmelse og utestengelse, avslutter han.