– 5 millioner til skolehelsetjenesten – fordi ungdom er viktig

  • – Barn og unge skal oppleve trygghet og omsorg og få riktig hjelp når de trenger det. Gjennom oppveksten skal alle få et godt grunnlag for å mestre sitt eget liv, sier Ingvill Dalseg, fylkestingsrepresentant for Høyre.

– Hvordan elevene våre har det mens de går på videregående skole i Trøndelag opptar meg. Derfor fremmer jeg en interpellasjon om god psykisk helse for ungdom i Trøndelag for fylkestinget 24.-25. april, fortsetter Dalseg.

Interpellasjonen inneholder forslag til løsninger fylkeskommunen kan bruke for å styrke tilbudet til barn og unge:

– Dette handler om å gi ungdom i hele Trøndelag enkel tilgang til hjelp når de trenger det, og gode muligheter til deltakelse og inkludering i samfunnet. Slik kan vi gjennom bedre løsninger for hele Trøndelag skape et samfunn med muligheter for alle, sier Dalseg.

For å følge opp interpellasjonen foreslår Høyre å avsette kr 5 millioner for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. – Skolehelsetjenesten er en kommunal oppgave, men vi mener dette er så viktig at vi vil bidra med midler, enten som insentiv eller som økt medfinansiering, for å få kommuner til å delta i satsingen på ungdom, sier Dalseg.

– Russ, ta vare på hverandre!

Mange unge gleder seg nå til russetiden, som nå straks er i gang. Samtidig viser tall at det er flere som gruer seg. Noen gruer seg fordi de ikke er med i et fellesskap, ikke har penger til dyrt utstyr eller kanskje ikke har venner å dele tiden med. – Slik skal det ikke være, slår Dalseg fast. – Utenforskap er utrolig vondt, men vi må ta inn over oss at det også er vanlig. Hele 1 av 5 nordmenn opplever ensomhet i dag, og mange av dem er unge. Det må vi ta på alvor. Derfor har jeg følgende oppfordring til russen:

«Kjære alle russ i Trøndelag! Noen av dere har mange venner å dele russetiden med. Tenk så fint det er om dere inviterer de som ikke får en invitasjon med på tur, aktiviteter og ting som skjer. Tenk så fint hvis man kan inkludere alle i klassen slik at alle føler seg som en del av noe. Jeg håper alle russ i Trøndelag tar skikkelig godt vare på hverandre.»

– En god ungdomstid varer livet ut

– Gjennom å styrke skolehelsetjenesten, ha godt tilgjengelige lavterskeltilbud og særlig jobbe for å gjøre det enklere for gutter å be om hjelp, kan vi gi barn og unge en god oppvekst. En god barne- og ungdomstid varer livet ut, sier Ingvill Dalseg.


Interpellasjon: God psykisk helse for ungdom i Trøndelag

Høyre mener at terskelen for å få psykisk helsehjelp må være lav, og hjelpen må være tilgjengelig i unges nærmiljø. Uavhengig av alvorlighetsgrad, må ungdom med psykiske helseutfordringer tas på alvor, og møtes med respekt og profesjonalitet. Innsatsen må settes inn tidligst mulig. Et godt lavterskeltilbud er viktig for at unge oppsøker hjelp.

Som et tiltak ønsker Høyre derfor å opprette en digital helsesykepleiertjeneste, og styrke lavterskeltilbudene på ungdomsarenaene i fylkeskommunen.

Det er for få gutter som oppsøker og får den hjelpen de trenger. Noen sier de sliter med å finne en de tør å betro seg til, og som forstår problemene de har. Høyre mener at flere mannlige helsesykepleiere kan bidra til å senke terskelen for gutter til å søke kontakt.

Psykisk helse handler om å mestre livet og alle utfordringer det gir oss. Livsmestring handler om at barn skal være rustet til å håndtere livets naturlige oppturer og nedturer. Det er mye som ligger innenfor normalen. Derfor har Høyre sikret at livsmestring blir et tverrfaglig tema når læreplanene i skolen fornyes.

Samtidig mener Høyre at sivilsamfunnet har en avgjørende rolle for å gjøre barn rustet for fremtiden. Gjennom familien, frivilligheten og god opplæring sikrer vi at barn og

unge får kunnskap om livets opp og nedturer, og gir ungdom verktøy til å håndtere ulike utfordringer livet byr på.

Ungdom tilbringer mye av tiden sin på skolen. Derfor er videregående skole en viktig arena for forebygging og hjelp med psykiske utfordringer hos unge. Men tilbud om hjelp må også sikres utenfor skolene, for elever som faller fra i videregående opplæring.

Mobbing, trakassering og utenforskap bidrar til unges psykiske lidelser. Det siste året har samfunnet tatt et oppgjør med seksuell trakassering og maktmisbruk gjennom «metoo». Ungdom har ikke i like stor grad hatt den samme bevisstgjøringen. Flere opplever at seksualundervisningen er delvis utdatert og tar ikke for seg viktige og sentrale elementer som grensesetting for seg selv og andre i tilstrekkelig grad.

Ungdom utsettes for en ny type kroppspress gjennom sosiale medier. Kroppspress er en av årsakene til at en stadig større andel unge sliter psykisk. Høyre mener at barn og unge må lære hva som er realistiske kroppsidealer. I skolen må unge lære om hvordan kroppspress og usunne idealer skapes og enda viktigere – forebygges.

Forslag til vedtak:

  1. Trøndelag fylkeskommune vil ta initiativ til at skolehelsetjenesten oppretter en digital helsesykepleiertjeneste for ungdom. Dette skal gjøres blant annet gjennom å legge til rette for å utvikle digitale kontaktflater mellom helsepersonell og unge, herunder DIGI UNG (ungdomshelse i en digital verden). Fylkeskommunen ønsker å styrke samarbeid med interesseorganisasjoner som ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) i skolehelsetjenesten og formidling av kontakt til interesseorganisasjonene via digitale plattformer må gjøres enkel for ungdommen.
  1. Trøndelag fylkeskommune vil være en aktør som synliggjør lavterskeltilbudene for barn og unge, som eksisterer i fylket, på en enkel og tilgjengelig måte for ungdommen.  
  1. Trøndelag fylkeskommune vil ta initiativ til, i samarbeid med respektive kommuner, å opprette skolehelsetjenestetilbud rettet spesielt mot gutter. Trøndelag fylkeskommune ønsker flere mannlige ansatte i skolehelsetjenestene.
  1. Trøndelag fylkeskommune vil ta initiativ til å styrke psykologtjenesten i fylkets videregående skoler, slik at psykologtilbudet gjøres mer tilgjengelig for ungdommene i Trøndelag.
  1. Trøndelag fylkeskommune vil fremme et samarbeid mellom aktører, for å sikre at viktig informasjon om elevene, som oppfølgingsbehov og utfordringer overføres i overgangen mellom ungdoms- og videregående skole og lærebedrift.
  1. Trøndelag fylkeskommune vil sikre lærlinger like god tilgang til helsetjenester som elever i andre videregående skoleløp, gjennom hele læretiden. For eksempel gjennom fortsatt bruk av skolehelsetjeneste ved den videregående skolen de gikk ut fra eller annet likeverdig tilbud.
  1. Trøndelag fylkeskommune ønsker at 10. oktober, Verdensdagen for psykisk helse, markeres ved alle skolene. Oktober er tidlig i skoleåret, og godt tidspunkt for å sette dagsorden og fokus for psykisk helse for ungdommen.

Anders Rønning er død

19 april døde Anders Rønning etter en tids sykdom. Anders Rønning ble født 26. april 1951, og ville fylt 68 år om han hadde fått leve ei uke lengre. Sommeren 2018 sluttet han som administrerende direktør ved Røros E-verk for å gå inn i pensjonistenes rekker. Han hadde da vært ansatt i Røros E-verk fra 1992. I intervju med Rørosnytt i oktober 2017 fortalte han at han så fram mot en aktiv pensjonisttilværelse sammen med Liv Hanne. Pensjonisttilværelsen ble dessverre alt for kort og preget av sykdom.

Anders Rønning markerte seg i næringsliv og samfunnsliv på Røros. Da han gikk bort var han styreleder for Floen eiendom AS, nestleder i styret for Rasjonell Elektrisk Nettviksomhet AS (Ren), samt styremedlem i Røros E-verk Nett AS og Verket Røros AS.

Anders Rønning ledet Røros E-verk i en tid med stor omstilling og utvikling, fra wolfram til led og skrivemaskiner til datamaskiner for å nevne noe. Anders Rønning ivret for å være i forkant og jobbe med utviklingen. Hans stor kampsak de siste årene var å få en sterkere forsyningslinje til Røros, og kapasitet til utbygging av industri. Vedtaket om utbygging av kraftverk på Tolga var viktig i den sammenhengen. Det er godt håp om at en forsyningslinje med større kapasitet blir en realitet om ikke alt for lang tid.

Anders Rønning vil bli savnet av mange. Når lampa tennes i kveld kan det være naturlig å sende en tanke til mannen, som brukte 25 år av sitt yrkesaktive liv på å jobbe for lys på Røros.

Droner tar over nettinspeksjon

Kuråsfossen kraftverk åpnet 1. oktober 1896, og var det, det første kraftverket i Norge med høyspentoverføring. Fra starten gikk vakter langs den 24 km lange høyspentlinje med jevne mellomrom. Kraftutbyggingen ble satt i gang fordi beregninger som viste at man kunne spare 191 mann og 58,5 hester ved elektrifisering av driften ved gruvene Storwartz, Kongens og Muggruva. I disse dager prøver Statnett ut et avansert dronesystem som automatisk skal fly og gjøre inspeksjoner på stasjonsanleggene deres.

– Dronen skal selv finne veien rundt på anlegget og fly tilbake til hangaren sin. Dronens kamera inspiserer komponenter og leser av målere, og skal kunne avdekke feil, sier prosjektleder Thomas Negård i Statnett.

I dag inspiseres målere manuelt, ofte ved å bruke en lang isolerstang med et kamera på enden. Dette kan være en komplisert, og i verste fall risikofylt prosess.

– Statnett har mange stasjoner i grisgrendte strøk. Vi må kanskje reise 2-3 timer for å gjøre en liten inspeksjon. Ved å plassere en slik drone på de ulike anleggene, og ved et museklikk få den til å gjøre inspeksjonen, kan vi spare tid. I tillegg får vi en stor HMS-gevinst, ved at vi slipper å sende ut folk når det er uvær, sier Negård.

Dronene de utvikler skal kunne brukes i så godt som alle typer vær.

Kunstig intelligens

Bildene lastes opp til en server. Da kan Statnett enten la mennesker vurdere bildene eller overlate det til en kunstig intelligens.

– Vi har et AI-prosjekt gående, der vi tester ut å la kunstig intelligens gjøre en automatisk sortering av bildene og vurdere hvilke bilder som er interessante. Da kan menneskene nøye seg med å sjekke 100 og ikke 10 000 bilder, sier Negård.

Mange utfordringer

Dronesystemet er svært avansert, og har gitt rikelig med utfordringer for de tre teknologiselskapene som samarbeider med Statnett. De er KVS Technologies, Nordic Unmanned og SINTEF.

Den største utfordringen så langt er å få alle de ulike komponentene til å fungere sammen.

– Sensorer, kameraer og droner er nesten hyllevare. Men å sette disse samme til et system som fungerer i utfordrende miljøer er hovedproblemet, sier Håkon Kjerkreit i KVS Technologies. Han er prosjektleder for leverandørene til prosjektet.

Kan reparere feil

Dersom testene er vellykkede, kan slike dronesystemer snart brukes til å overvåke stasjoner for å avdekke branner, innbrudd og feil. I tillegg ser Statnett FoU for seg mange flere bruksområder for flyvende roboter i fremtiden.

– Vi kan for eksempel tenke oss at en drone kan fly automatisk over kraftledninger for å lete etter feil eller ting som trenger å repareres. Dronen kjenner igjen den defekte komponenten, ber en 3D-printer på stasjonen produsere en ny. Deretter henter dronen den nye delen og flyr den ut til stedet hvor feilen er, sier Sonja Berlijn, FoU-direktør Statnett.

Foto: Rolf Magnus W. Sæther