Niklas Gundersen skal spille både general Armfeldt og Bergmann i Elden til sommeren.
Han er kjent med Elden fra før og spilte Niklas i Marit Moum Aunes siste oppsetning i 2011. Han har bakgrunn som danser i Nasjonalballetten, Carte Blanche og Jo Strømgren kompani. Gundersen har også spilt teater de siste 15 årene på Det Norske teatret, Oslo, Rogaland teater, Trøndelag Teater samt deltatt i mange filmer. Sist kunne du se Gundersen i «Utmark» på HBO.
Aktører med sang- og taleroller på scenen finner du her.
Laget hass Krestafer ga i høst ut ny plate. Den forrige platen kom for 39 år siden. En av årsakene til at det tok så lang tid mellom de to platene, er at den store interessen for dans på lokalet sluknet. Det ble heller ikke lenger solgt store menger med gammeldans plater. På grunn av at det ble mindre oppdrag på lokalene rundt om, så ble Odd Kristofer Sundt nødt til å spille på andre strenger. Da ble det trubadur virksomhet.
Starten
1976 er året for da Laget hass Krestafer ble dannet. De øvde knallhardt noen uker, før de begynte å ta på seg dansespilling. De var heldige, Odd Kristofer hadde litt kontakt med en kar som hadde gode kontakter i Trondheim, i musikklivet, blant musikere og hos folk i gamle NRK-studio i Prinsens hotell i øvrige etasje der. Laget fikk komme inn der, og begynne å spille inn til programmet «Gammeldansens venner», som gikk på radioen hver lørdag. I tillegg ble laget spilt på Sør-Trøndelagsradioen. Dermed hørte folk dem, og det åpnet seg muligheter for spilleoppdrag i hele Trøndelag og Møre- og Romsdal. Dette skjedde i løpet av et års tid.
-Det at vi fikk muligheten til å spille litt på radioen. Det var veldig god reklame. Dersom vi ikke hadde fått radiospillingene så hadde vi sikkert kommet til å spilt bare i Rørosområdet i lange tider. Radiospillingen gjorde at folk hørte oss, og bestilte musikk til fester, stevner og sammenkomster i et større område, sier Odd Kristofer Sundt.
Plate
Etter et par år ble den første platen innspilt, som fikk navnet «Borti staur og vægger». Slik var starten til Laget hass Krestafer, som i år har 45-årsjubileum. I årenes løp er det blitt mange timer langs veien, til og fra spilleoppdrag. I løpet av 45 år blir det også noe utskifting av medlemmer. Laget hass Krestafer består nå av følgende besetning: Odd Kristofer Sundt og Thomas Lomundal på fele, Ronny Kjøsen på trekkspill, Geir Marius Thorud på kontrabass og Johan Skinderhaug på gitar. Odd vært leder for Laget hass Krestafer siden 1976.
Odd Kristofer har i høst også gitt ut boka «Berre en spellmann frå Røros», der har Laget hass Kresafer fått et eget kapittel.
I boka følger vi hans liv i musikken, hans erfaringer, betrakninger og kunnskap han har ervervet om både gamle slåttetradisjoner på Røros og den store, omfattende handelen og kulturutvekslingen mellom Dalarna i Sverige og Røros opp gjennom århundrene. Boka er hans fortelling ført i pennen av journalist og forfatter Karin Tørklep Sletten.
Karin Tørklep Sletten og Odd Kristofer Sundt. Foto: Tove Østby
Det er julaften og mange små venter spent på nissen. Julenissen er en kulturell figur som i moderne tid fremstilles som en eldre, vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, kledd i lang, rød frakk, store støvler og rød topplue. Han kommer med gaver, særlig til barn, og kan sees på kjøpesenter i Europa og USA i tiden før jul. Oftest har han gavene i en sekk på ryggen, men i billedfremstillinger inspirert fra USA kjører han gjerne med reinsdyr og slede. Denne figuren kom til de nordiske landene på slutten av 1800-tallet.
Opprinnelsen til julenissen kan man søke i legender om helgenen St. Nikolaus, som skal ha levd i Tyrkia på 200–300-tallet. Han var den fremste til å hjelpe barn og unge når de eller foreldrene var i nød, og han ble derfor tidlig tilbedt som barns og unges helgen.
Mange legender forteller om hvordan Nikolaus opptrer som den forkledte eller usette velgjører. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til hans dag, 6. desember. I norsk kalendertradisjon kalles det Nilsmesse.
Snart spredte skikken seg utover Europa, og blant festskikkene finner vi også det å gi små gaver, Nikolaus-gaver. På bakgrunn av legendene ble det snart slik at det var Nikolaus selv som kom med gavene.
På 1400-tallet synes den kirkelige Nikolaus-festen å få en parallell i at han kommer til hjemmene for å gi gaver, og selv om han har hatt mange konkurrenter gjennom tidene, er det en klar sammenheng mellom ham og julenissen.
I folkloren er julenissen blitt en slags sjefsnisse, omgitt av hjelpende, mindre fjøsnisser.
Kilde: Alver, Brynjulf; Stovner, Ina Louise: julenissen i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 12. oktober 2021 fra https://snl.no/julenissen
Rørosnytt ønsker alle sine lesere ei riktig god jul!
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 24 finner vi Storkaren, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 23 finner Tydalingen, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 22 finner Ohyraleken, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 21 finner vi Anna fra Røros, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 18 finner vi Henrik Mølmann, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Drømmen om å gjenta suksessen fra 2009, med stor julegudstjeneste på Malmplassen på julaften, falt i grus med de nye tiltakene mot covid 19. Det lar seg ikke gjøre med gudstjeneste hverken inne eller ut på Røros. Derimot blir det utegudstjeneste både i Brekken og Glåmos.
Første juledag blir det julegudstjeneste på Røros med plass til 50 personer. Til den blir det påmelding og det er først til mølla som gjelder. Prest Vivi Schwencke Johnsbråten skulle holde utegudstjeneste på julaften, og litt skuffelse over at det ikke blir noe av er det. Hun gleder seg ihvertfall over å har fått selskap på kontoret.
Lørdag er det igjen klart for en av de eldste tradisjonene på Røros. Det skal deles ut premiehussu til trengende, som møter opp i Raukassa. Trengende er de som trenger hussu, sier lederen for Peder Hiorts stiftelse, Ole Jørgen Kjellmark.
Utdeling av premiehussu er en varm og historisk tradisjon, som ble født i 1788.
