Tradisjonell utgave av Fjell-Folk/Vaerien Almetjh

2018-utgaven av Rørosmuseets årbok, Fjell-Folk/Vaerien Almetjher er en tradisjonell utgave med artikler som dekker mange tema fra røroshistorien. Årets artikkelforfattere har levert mye interessant og velskrevet stoff, skriver Rørosmuseet i en pressemelding.

Fjell-Folks lesere kommer til å glede seg over historien om Vektargården i Spell-Olaveien, om ‘skolhagaen’ som lå ved Peder Hiorts gate, om Røros skoglag som ble stiftet i 1903 og fortsatt er i aktivitet – og om å ta torv til brensel ‘uti Floom’. En annen av årets artikler gir faglige vurdering om bruk av torv på tak.

I årets Fjell-Folk/Vaerien Almetjh er det også en artikkel på sørsamisk. Den har tittelen «Noere vytnesjæjja lohkehtæjjine» og handler om skosøm. Videre har årboka stoff om spellmenn i bergkorpset i 1790-åra og om registrering av kulturminner etter kølbrenning ved Revsjøen og Rogen på 1830-tallet.

Årboka gjengir et utdrag av en reiseskildring skrevet av August Moritz som var på reise i Norge i 1847 og i 1851. Han besøkte Røros, og i reisedagboka skildrer han blant annet drifta på Storwartz og ulike forhold på bergstaden. Om rørosingene skriver han at «… jo kaldere det er ute, inne banker hjertene desto varmere.»

En annen artikkel kaster lys over en litt spesiell del av Lars Skanckes forretningsvirksomhet. Arkivfunn har gitt opplysninger om at Skancke solgte store mengder reinshorn til Sheffield. Like ens gir artikkelen om Mølmannsdalen ny og samlet kunnskap om husa og eiendommen ‘på Dala’. Artikkelen vil komme til å interessere alle som ferdes i området.

Årets Fjell-Folk/Vaerien Almetjh har også kulturminner i fokus. En artikkel handler om bakgrunnen for opprettelsen av verdensarvkonvensjonen og viser hvordan verdensarv kan være i fare. Den trettende og siste artikkelen er en gjennomgang av det som har skjedd med eiendommene etter Røros Kobberverk fra konkursen i 1977 til i dag. I tillegg til alt dette vil nok både framsidebildet og baksidebildet vekke interesse.

Rørosmuseet ønsker alle lesere gode stunder med Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2018!

Søndag 18. november blir Fjell-Folk/Vaerien Almetjher 2018 lansert i Smelthytta.

Bygningsvern på Svalbard

Onsdag 19.september inviterer Uthusprosjektet og Bygningsvernsenteret til Åpent håndverkermøte, i Kurantgården. På møtet deltar Martin Herrmann som er nyansatt antikvar på Rørosmuseet. Han har jobbet på Svalbard de tre siste åra, og han skal fortelle om sitt arbeid med bygningsvern på Svalbard.

I tillegg deltar Kolbjørn Vegar Os som skal presentere konstruksjonene som ble satt opp under Handverksdagene. Det blir bl.a. forskjellen mellom fotingsrøst, takstol og sperreverk, og slettpanel, notpanel og sidesua panel.

Arrangementet er åpent for alle som er interessert i å være med.

Foto: Tove Østby

 

 

Forsinka utstilling

Rørosmuseet har annonsert åpning av utstillinga «Bååstede» – Tilbakeføring av samisk kulturarv i Smelthytta førstkommende lørdag. På grunn av transportproblemer kommer ikke utstillinga til Røros før over helga. Det blir derfor utstillingsåpning i løpet av neste uke. Utstillinga skal stå til 14. oktober, skriver Rørosmuseet i en pressemelding.

 

Aktivitetsdag på Storwartz

I dag inviterte Røros Museums- og historielag og Rørosmuseet til aktivitetsdag på Storwartz. Aktivitetsdagen på Storwartz har etterhvert blitt en årlig tradisjon.

Dagen startet med omvisning i Olavsgruva ved Ole Kristian Korssjøen og Knut Wolden. Deretter var det guidet vandring ved Storwartz gruve. Vandringen start ved parkeringen på nedre Storwartz og gikk opp til øvre Storwartz, der det var demonstrasjon av fyrsetting ved Truls Gjestlan.

Ole Kristian Korssjøen ved Rørosmuseet sier at aktivitetsdagen er et årlig arrangement.

Aktivitetsdagen på Storwartz er gratis, og det var servering av kaffe og biteti.

Foto: Tove Østby

 

 

Veien til Olavsgruva stengt likevel

Rørosmuseet varsler om at i forbindelse med arrangement på Storwartz og Olavsgruva i helga må publikum allikevel benytte omkjøring via Glåmos/Viken eller bomvei over Kojedal.

I kveld skal det være en markering av AOFs innsats for museumsverdiene på Røros, dette foregår på Olavsgruva. Det er også satt opp buss til arrangementet i kveld.

I morgen skal det være aktivitetsdag på Storwartz, med omvisning i Olavsgruva , vandring i Storwartzfeltet og demonstrasjon av fyrsetting.

– Det har vært gjort omfattende arbeider på veien i sommer, og veien var egentlig tenkt holdt åpen denne helga. Nå viser det seg at det likevel ikke blir mulig. Mandag skal arbeidet med å legge fast dekke i gang, så om et par uker vil veien være ferdig. Dette er gode nyheter for alle som ønsker å besøke Storwartz og Olavsgruva framover, sier rådgiver i formidling hos Rørosmuseet, Solfrid Augensen.

Les også Markering av AOFs innsats på Røros

Foto: Tove Østby

Markering av AOFs innsats på Røros

Rørosmuseet markerer AOFs innsats for kulturminnevernet på Røros i museumsbygget ved Olavsgruva fredag 7. september.

AOF var pådriver for at Olavsgruva skulle bevares som publikumsgruve, og har vært sentral i arbeidet med å ta vare på verdiene som senere skulle inngå i verdensarven Røros bergstad og Cirucumferensen, skriver Rørosmuseet i en pressemelding.

«Uten innsatsen til AOF på Røros og forbindelsene deres til den sentrale fagbevegelsen, ville bygningene på Storwartz fort lidd samme skjebne som bygningene i Nordgruveområdet som ble brent ned på begynnelsen av 70-tallet,» sier Odd Sletten, direktør ved Rørosmuseet. «I stedet fikk man gjennomslag for at staten skulle overta eiendommene. Dette kunngjorde daværende statsminister Oddvar Nordli ved åpningen av Olavsgruva for publikum i 1979. Siden 1980 har AOF vært leietaker i bygningene på Storwartz, helt fram til 1. juli i år da Statsbygg fikk overført eierskapet fra Klima- og miljødepartementet og AOFs leieavtale ble avsluttet,» fortsetter Sletten.

Framover vil Statsbygg og Rørosmuseet ta seg av forvaltningen av Storwartz-området, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet. På fredag 7. september er det imidlertid AOF som skal hedres i publikumsbygget ved Olavsgruva for deres innsats for kulturminnevernet, med hilsener fra både staten, museet og Røros kommune. Markeringen avsluttes med avdekking av en plakett.

På lørdag 8. september fortsetter aktivitetene på Storwartz med omvisning i Olavsgruva og guidet vandring opp til Øvre Storwartz, før dagen avsluttes med demonstrasjon av fyrsetting. Rehabiliteringen av veien til Olavsgruva nærmer seg slutten, bare asfalteringen gjenstår. Veien vil være åpen for trafikk denne helgen. Både arrangementet på fredag og lørdag er gratis – og det blir også litt å bite i begge dager, står det i pressemeldingen.

 

Bergverksutstillingen står seg godt

I dag, 12.juni er det 30 år siden åpningen av Rørosmuseet Smelthytta. Museet markerte dagen med å servere kaffe og kake til alle som kom innom Smelthytta i dag. Til høsten er det planlagt et arrangement som setter litt mer fokus på historien og utviklingen av museet.

Fagkonsulent på Kulturhistorisk avdeling på Rørosmuseet, Toril Ormhaug minnes at åpningen av Rørosmuseet Smelthytta var en tredagers fest. I 1988 var Toril med i åpningskomiteen.

På selve åpningsarrangementet kom det rundt 1500 personer på Malmplassen. I følge Toril Ormhaug var det veldig mange Rørosinger som møtte opp og som var spent på det nye museet.

Arbeidet med å få på plass museet gikk over mange år. Malmplassmuseet og å gjenreise hytta holdt på siden tidlig på 1980-tallet. Sverre Ødegaard hadde ideene til både innhold og gjenreising. Han startet å jobbe med kulturvernsituasjon på Røros allrede tidlig på 1970-tallet. Knut Strøm kom med i arbeidet, han var styreleder i Museums- og Historielaget. Knut hadde mange kontakter og var i stand til å være med å få ei finansiering av prosjektet på plass. For å få bygd hytten var det snakk om rundt 18 millioner kroner. Arbeidet med utstillingene pågikk helt innpå åpningen.

– Jeg kommer godt på det at når jeg kom på den festmiddagen om lørdagskvelden, da hadde jeg vært hjemme og pyntet meg og kom hit på Malmplassen i kjole. Når jeg da gikk inn hovedinngangen til festen, så var det to arbeidere som gikk ut bakveien i arbeidsklær, og var akkurat ferdig med noe arbeid til åpningen. Så det pågikk helt innpå åpningen, sier Toril Ormhaug.

På Rørosmuseet helt ifra starten var bergverksmodellene, og hyttemodellene var påbegynt. I tillegg var det åpnet ei midlertidig utstilling med samiske håndverksprodukter, som var produsert til åpningen.

Allerede fra starten var det interesse for Rørosmuseet. Veldig mange folk var engasjert for å få til museet. Det var Museums- og historielaget som drev museet den gangen.

– For å få på plass en så stor bygning og med utstillinger er det veldig mye folk som skal til.  I fra arkitekter, byggekomiteer, dugnadsfolk og ekstra innleid arbeidsfolk for å få på plass modellene. Ja, det er veldig mye folk som må engasjeres for å få til et så stort bygg. Så det var mange på Røros som var på en eller annen måte delaktig i det som foregikk, sier Toril.

Oppbyggingen av Smelthytta som museum var et stort løft, og hadde nok ikke blitt realisert uten tiårs innsats fra Sverre Ødegaard og Knut R. Strøm. I følge Toril var Sverre krumtappen som hadde ideene, og som tegnet ut alle modellene og som jobbet med arkivene for å finne alle de historiske opplysningene.

– Sverre Ødegaard og Knut Strøm utfylte hverandre godt, og jobbet godt sammen for å få det her på plass, sier Toril.

Modellene til Sverre Ødegaard står seg godt og finnes fortsatt på Rørosmuseet. Gruvearbeid og smelteprosessene er komplisert og ganske vanskelig å formidle. Modellene er med på å lette forståelsen for det arbeidet.

– De tredimensjonale modellene er uvurderlige i den formidlingen, sier Toril.

Tone Rygg er en av de ansatte ved Rørosmuseet, og hun har opplevd ei stor utvikling ved museet etter at hun begynte.

– Det har vært ei stor utvikling på mange vis. Vi er jo langt langt flere i dag enn vi var den gangen. Vi har flere avdelinger. Men samtidig tror jeg at vi viderefører mange av de tankene som ble lagt den gangen. Vi prøver å få til en helhets tankegang rundt Røroshistorien og de dimensjonene som det har. Håper i hvertfall det at vi klarer å videreføre det som en startet opp med, men samtidig utvikle nytt også, og prøve nye veier. sier Tone Rygg som er avdelingsleder på Kulturhistorisk avdeling på Rørosmuseet.

På Rørosmuseet er det gjennom året flere nye utstillinger, samtidig som de permanente utstillingene står der. I følge Tone Rygg er det veldig sjelden at ei utstilling holder seg så godt som bergverksutstillingen.

Ei slik utstilling krever et kontinuerlig vedlikehold. Det er tekniske løsninger som må vedlikeholdes, og visuelt må de vedlikeholdes. Det er ei utstilling som er et kunstverk i seg selv, så den krever sitt for å holdes den vedlike.

– All honnør til, ikke minst han Sverre for det arbeidet som ligger bak det. Folk lar seg begeistre i dag også av modellene som beveger seg og som forklarer på en veldig god måte de ulike tekniske løsningene både i gruva og i smelthytta. Det er egentlig ei fantastisk utstilling, skulle gjerne ha oppgradert ho litt etter hvert, for 30 år sliter på ei utstilling også, men sånn rent pedagogisk og formidlingsmessig så er det utrolig hvor godt denne utstillingen holder seg. Så det er vi stolt av, å ha ei såpass flott utstilling, sier Tone.

I dag er det ca. 26 ansatte ved Rørosmuseet, og det jobbes med å ansatte flere på Bygningsvernsenteret i Kurantgården, slik at det nærmer seg 30 ansatte i løpet av dette året. I 1988 da Rørosmuseet Smelthytta åpnet var det 6 ansatte. Rørosmuseet er flere avdelinger i dag enn det var for 30 år siden, bl.a. Bygningsvernsenteret og Nasjonalparksenteret på Doktortjønna. Om sommeren er det også ansatt ca 30 sesongarbeidere som er vertskap på museet. I følge Tone Rygg er det en kjempe gjeng med både ungdommer og de som har vært med litt lenger.

Rørosmuseet har omvisninger på Ratvolden, det er Røros kommune som eier Ratvolden og som forvalter den, men Rørosmuseet har ansvaret for å koordinere gruppeomvisningene på Ratvolden, så der er det et samarbeid mellom kommunen og museet.

Foto: Tove Østby

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har åpent fra 10-16. Benytt også gjerne anledningen til å ta en tur i utstillingene, og få også med deg sommerens nye utstilling «Røros 1718»!

 

 

Da Røros var okkupert

I anledning 300-års jubileet av den svenske hærens invasjon av Trøndelag og okkupasjon av Røros har Elden og Rørosmuseet samarbeidet for å lage en utstilling. Fotograf Svein Eggan og kunster Stian Tranung viser frem foto, film og illustrasjoner med motiver fra musikkspillet Elden og Rørosmuseet bidrar med historiske gjenstander og fakta tekster.

Utstillingen knytter sammen teater, fotografi, tegning og historisk materiale på en spennende og lærerik måte.

Våpen og faner brukt av bergkorpset. Foto: Hanne Storeng-Kleven

Smelthytta 30 år

Tirsdag 12. juni er det 30 år siden Rørosmuseet Smelthytta ble åpnet. Rørosmuseet markerer jubileet med kaffe og kake til alle som kommer innom på jubileumsdagen.

I morgen, lørdag 9.juni åpner utstillingen «Røros 1718». Dette er Rørosmuseet sin sommerutstilling. I 2018 er det 300 år siden de svenske karolinernes felttog i Trøndelag, et jubileum som markeres over store deler av landet, både i Norge og Sverige. Svenskene gjorde også sitt inntog i bergstaden Røros, på jakt etter mat, husly og verdifullt kobber. Karolinerne tok styringa over bergstaden i to uker.

Fotografen Svein Eggan og kunstneren Stian Tranung har fotografert, filmet og tegnet motiver fra Elden som har fredsbudskapet som bærende element. I anledning 300-årsjubileet ønsker de to å stille ut tegninger, fotografier og video fra stykket. De har invitert MiST Rørosmuseet til et samarbeid, der museet bidrar med å beskrive historiske sider av rørossamfunnet i 1718. På denne måten blir teater, fotografi, tegning og historisk materiale knyttet sammen på en spennende og lærerik måte. Utstillingen skal stå til 2. september 2018.

 

 

Aktiv sommer på Rørosmuseet

Hos Rørosmuseet blir det en aktiv sommer, med både tradisjonelle og nye aktiviteter. En nyhet i år er «Sommervandring». Museet inviterer til en rekke med historiske vandringer i sommersesongen. Det blir bl.a. mulighet til å bli med og høre mer om Falkberget og Ratvolden, Storwartzfeltet og Nordgruvefeltet, og Pressemuseet Fjeld-Ljom. Og i forbindelse med Handverksdagene blir det en vandring i Røros sentrum med fokus på vernehistorie.

Rørosmuseet har også faste omvisninger i sommer. Omvisning for barn, besøk i Olavsgruva, Smelthytta, og Bergstadvandtng med kirken. Dette er omvisninger som er utenom  gruppene som besøker museet.

300 år

9. juni åpner utstillingen «Røros 1718». I 2018 er det 300 år siden de svenske karolinernes felttog i Trøndelag. Utstillingen skal ha fokus på hvordan det var på Røros det året. Fotografen Svein Eggan og kunstneren Stian Tranung har fotografert, filmet og tegnet motiver fra Elden som har fredsbudskapet som bærende element. I anledning 300-årsjubileet ønsker de to å stille ut tegninger, fotografier og video fra stykket. De har invitert MiST Rørosmuseet til et samarbeid, der museet skal bidra med å beskrive historiske sider av rørossamfunnet i 1718. På denne måten blir teater, fotografi, tegning og historisk materiale knyttet sammen på en spennende og lærerik måte. Utstillingen står oppe til 2. september.

– Jeg håper og tror at Rørosinger og Eldenpublikum tar seg tid til å komme innom å se utstillingen, sier formidlingsrådgiver hos Rørosmuseet, Solfrid Augensen.

Knyttet til utstillingen er det også et samarb med Elden. Det blir foredrag i spillperioden, en del av dem skal være på Rørosmuseet.

Sommerskole

Kirsti Sæter og Sigrun Selboe. Foto: Tove Østby

For andre året på rad arrangerer Rørosmuseet «Sommerskole». Årets Sommerskole blir arrangert i uke 26 og 32. Dette er et heldagstilbud for barn i aldren 7 – 12 år. Barna er med på mange aktiviteter ute, bl.a. i Mølmannsdalen og Olavsgruva.

– Vi er veldig fornøyd med fjoråret, tror de som var med på Sommerskolen synes det var lærerikt og gøy, sier Solfrid.

Sommerkafé

Også i sommer blir det kafé på Olavsgruva. Kafeen åpner 30. juni og er åpen til 12. august. Det er en uke lenger enn i fjor. På menyen står bl.a. påsmurte rundstykker, kaffe, brus, is og nystekt vaffel. Rørosmuseet samarbeider med Rørosmat, og har mye lokalt på menyen.

I midten av juni åpner Røros Kunstlag sin årlige sommerutstilling på Rørosmuseet. Årets utstilling skal ha bilder fra samlingene til kunstlaget.

Gruvetater

Trine L. Hagan

Det er blitt en tradisjon at det er teater i Olavsgruva i juli. Også i sommer viser Axel Barø Aasen og Viktor Ålråk en enakters teaterforestilling hver ettermiddag i juli. Årets forestilling heter  «I gruvgangens mørke – tusen alen under jorden». Det er Axel og Viktor som har skrevet stykket, og som bekler rollene som «Gamp-Hans» og «Sverre Stiger».

Doktortjønna

Foto: Tove Østby

23.juni er det sesongåpning på Doktortjønna. Det er blitt en tradisjon at Doktortjønna starter sesongen med en familiedag der alle aktiviteter er gratis. Da blir det mulighet til bl.a å hilse på dyrene, prøve fiskelykken eller en runde med på tjønna med Eliasbåten.

 

Til årets sommersesong har Rørosmuseet ansatt 11 nye verter og omvisere. Noen jobber bare på sommersesong og noen jobber på grupper også utenom sommersesongen.

– Det er flinke ungdommer og voksne som er ansatt. Hos oss er det mulighet for mye utvikling. Vi gir grundig kursing, og de som er ansatt får trening med å fremføre for publikum. Vertene og omviserne har en allsidig jobb, som er lærerik. Det er en bra start på yrkeslivet å jobbe her, sier Solfrid.

Sleggveien

Ett av sommerens tradisjonelle arrangement et «Torsdagskveld i Sleggveien». I fem uker blir det hver torsdag ulike kulturhistoriske tema i Sleggveien. Det er bl.a sang og fortellinger for barn, tradisjonell drikke og samiske mattradisjoner.

I perioden 3. juli – 6. august er noen av husa i Sleggveien åpne for publikum. Da er det mulighet for å ta turen innom og snakke med noen av vertene som er i Sleggveien. Det er et gratis tilbud.

Foto: Tove Østby