Verdensarv

I dag er verdensarven 50 år, gratulerer med dagen!

av

Leserinnlegg av Odd Sletten, Verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Circumferensen og medlem av den norske UNESCO-kommisjonen.

For 50 år siden i dag, den 16. november 1972 ble Verdensarvkonvensjonen vedtatt på UNESCOs generalkonferanse i Paris. Og hvilken populær 50-åring det har blitt! Verdensarvkonvensjonen er UNESCOs mest populære konvensjon, ratifisert av 194 land, og Verdensarvlista består nå av 1154 innskrevne områder.

Verdensarvlista er vår felles globale arv, som vi er forpliktet til å ta vare på og videreføre slik at også kommende generasjoner kan få oppleve de kvalitetene som stedene representerer.

Norge har åtte steder som er innskrevet på lista, og disse utgjør et nokså bredt spenn av både naturområder og kulturmiljøer:

Bryggen i Bergen (1979)
Urnes stavkirke (1979)
Røros bergstad og Circumferensen (1980 og utvidet i 2010)
Bergkunsten i Alta (1985)
Vegaøyan (2004)
Struves meridianbue – fire norske punkter (2005)
Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005)
Rjukan-Notodden industriarv (2015)

Det er ettertraktet å få en plass på verdensarvlista, men det er også krevende å være innskrevet. Å være verdensarv utfordrer både eiere, kunnskapsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommuner og stat, – verdensarvverdiene skal ivaretas for evigheten, samtidig som stedene skal være levende og utvikle seg. Den internasjonale forpliktelsen vi har tatt på oss skal oppfylles, men det skal også være godt å bo og leve i verdensarvområdet. I vårt verdensarvområde er det fem kommuner, to fylkeskommuner og Sametinget som sammen forvalter verdensarvområdet, – god planlegging og politisk klokskap er nødvendig for å oppfylle disse målsettingene samtidig.

Verdensarvkonvensjonen er et ektefødt barn av UNESCO, stiftet i 1945, og på 50-årsdagen for konvensjonen kan det være verdt å ha med seg UNESCOs primære målsetting: å bidra til å skape fred og sikkerhet i verden, gjennom samarbeid innen utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon mellom land.

Samarbeid og tillit skapes over tid, det tar lang tid å bygge opp og det er veldig raskt å bryte ned. Kriger og konflikter mellom land er dessverre en del av hverdagen vår. I år har vi fått det nært innpå oss, og vi kjenner nok alle på hvor skjørt det internasjonale samarbeidet kan være.

Desto viktigere at vi har organisasjoner som UNESCO som jobber jevnt og trutt på den internasjonale arenaen, og bidrar til en bedre forståelse mellom land og folk. I denne sammenhengen er verdensarvlista viktig, fordi den representerer felles verdier som nesten alle land i verden har forpliktet seg til å ta vare på.

Det er derfor verdt å feire 50-åringen, og ta fatt på de neste 50 med friskt mot – gratulerer med dagen!

Til Paris for å lære mer

av

Mandag morgen satte verdensarv-koordinator ved Røros kommune, Odd Sletten, seg på toget, med retning Paris. Målet er å komme tettere på hvordan UNESCO jobber – og endelig får han møte kollegene. 

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Liv Maren Mæhre Vold.

Turen pleier nemlig å avholdes det første året med ny UNESCO-kommisjon, men det satte koronapandemien en brå stopper for. Etter snart to år i kommisjonen skal Sletten omsider møte kollegene som så langt bare har vært fjes i Teams-møter på nett. Verdensarvkoordinatoren har plass i kommisjonen fram til 2024. 

– Det ble en rar oppstart på kommisjonsperioden, siden vi falt opp i en pandemi. Nå får vi omsider treffe folk som jobber i UNESCO-systemet i Paris og få informasjon om hvordan Norge jobber med UNESCO, sier Sletten. 

Viktig for Norge

Norge er den største bidragsyteren til UNESCO per capita – og betyr mye for arbeidet til FN-organisasjonen for utdanning, kultur og vitenskap. 

– UNESCO er viktig for Norge og Norge er enormt viktig for UNESCO. Det er særlig viktig nå når vi ser hvor vanskelig ting kan bli når vi ser land kriger med hverandre. Det er en kjempeviktig institusjon for å jobbe med fredsarbeid på lang sikt, sier Sletten. 

Vaktbikkje

Han og resten av kommisjonen jobber i utgangspunktet hovedsaklig mot den norske statsparten. 

– Kommisjonen er sivilsamfunnets korreks mot statstpartens forpliktelser. Vi skal være litt vaktbikkje ut mot ulike deler av samfunnet, forteller Sletten. Nå håper han først og fremst å lære så mye som mulig om hvordan man jobber sentralt i UNESCO i Paris. 

– Og så blir det stas å treffe nye folk og få se gode orienteringer. Det er først og fremst en tur for å lære mer om systemet og hvordan det jobbes. Det blir hyggelig å treffe gjengen på ordentlig rundt et bord etter å bare ha hatt kommisjonsmøter på Teams! 

To nye registrert smittet (+)

av

I går lørdag, fikk to nye på Røros bekreftet covidsmitte i PCR-tester. Fredag ble det registrert tre og torsdag ble det registrert to nye smittetilfeller. Smittetrykket ser fortsatt ut til å være stabilt. Det må fortsatt nevnes, at det er ventetid ved laboratoriet ved St Olavs hospital, og at det kan være flere positive tester det ikke har kommet svar på enda.

Antall smittede de siste 14 dagene er nå 36. Den nye varianten omicron er oppdaget i flere trønderske kommuner, men fortsatt ikke på Røros.

+ Styrker verdensarven med kulturminneforvalter

av

Røros kommune sammen med kommunene Os, Tolga og Holtålen samarbeider om opprettelsen av en stilling som kulturminneforvalter i Røros bergstad og Circumferensen.

– Dette har jobbet med siden jeg begynte her på Røros for syv – åtte år siden. Det er kjempeflott at det blir opprettet en slik stilling nå. Det vil styrke verdensarforvaltningen i Circumferensen og også styrke kapasiteten for Uthusprosjektet, sier verdensarvkoordinator Torfinn Rohde som har vært saksbehandler for samarbeidsavtalen mellom kommunene. 

Kommunene Røros, Os, Tolga og Holtålen bidrar økonomisk med 30 000 hver i året. Resten av finansieringen skjer av fylkeskommunene Innlandet og Trøndelag med 150 000 hver pluss Uthusprosjektet med 330 000 årlig. 

Engerdal kommune vedtok i fjor høst at de ikke vil være med i dette samarbeidet.

Med slike budsjettrammer vil man kunne etablere en fast stilling med høye kvalifikasjonskrav som vil styrke det kulturminnefaglige miljøet i kommunene innenfor Circumferensen betraktelig, og være et viktig bidrag til å ta vare på og utvikle verdensarvverdiene.

Saken kommer opp i formannskapsmøtet på torsdag der man har forberedende behandling før kommunestyret tar endelig stilling til avtalen i møtet den 4. februar. Det er forventet at kommunestyret vil gi sin tilslutning til samarbeidsavtalen og med det opprettelsen av en slik stilling. 

Stillingen vil samlokaliseres med byantikvaren i Røros og verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Circumferensen.

+ Avkrefter bekymringsmelding

av

Hoteldirektør Terje Lysholm avkrefter at hotellet har kommet med noen bekymringsmelding om brudd på smittevernregler begått av ansatte ved Air Leap.

— Jeg ble overrasket da jeg leste at kommunens anmeldelse av Air Leap skulle grunne i en bekymringsmelding fra Røros Hotell. Vi er ikke bekymret for at Air Leaps medarbeidere bryter smittevernregler. Vi går tvert imot ut fra at Air Leap følger reglene, sier Terje Lysholm til Rørosnytt.

Etter det Rørosnytt kjenner til, skal kommuneledelsen og ledelsen ved Røros hotell ha vært i møte i dag, og snakket om situasjonen som har oppstått. Anmeldelsen mot Air Leap blir trolig et tema under Formannskapsmøtet torsdag.

Som Rørosnytt skrev i går kan anmeldelsen delvis være basert på en misforståelse. Lysholm bekrefter at det var kontakt mellom hotellet og kommunen 19. november. Bakgrunnen for henvendelse skal ikke ha vært å ytre bekymring for regelbrudd begått av Air Leap.

– Det ble gjort en henvendelse, og å innhente kunnskap om hvordan gjester fra områder det er knyttet karantenebestemmelser til skulle håndteres. Det er beklagelig om dette har blitt misforstått. Eventuell bekymringsmelding fra Røros hotell ville ha kommet fra meg og ingen andre, sier Terje Lysholm.

+ Doktortjønna: Nesten 3000 besøkende

av

Søndag var siste dagen med tilbud i friluftsparken Doktortjønna. Selv om det har vært dårlig vær deler av sommeren sier Sigrun Selboe at det har vært bra med besøk.

– Vi har hatt jevnt godt besøk gjennom sommeren. Til tross for en ganske lang periode med dårlig vær. Folk oppsøkte Doktortjønna likevel, og det er vi veldig glad for, sier Selboe som er formidlingskonsulent for Rørosmuseet som drifter tilbudet.

Selv om det ikke har vært et topp år så er ikke antall besøkende langt bak de beste årene sier Selboe.

– Det har ikke vært et topp år som 2018 eller 2016 som var veldig gode sommere for oss. Vi er ikke så langt de årene i antall, vi har rundt 3000 registrerte besøkende mens det var cirka 3500 i de to toppårene. Vi har hatt god aktivitet og mange fornøyde besøkende. Det virker som folk har satt pris på det ganske enkle tilbudet vi har med mye praktiske aktiviteter for hele familien. Vi har dyr, de kan fiske og snekre fuglekasser, sier hun.

Selboe sier at det er stort sett norske barnefamilier som har kommer til dem, så det har ikke vært noe stor forskjell på det i forhold til tidligere sommere. Det som har vært skuffende for mange er imidlertid at Eliasbåtene har vært ute av drift i flere uker. 

– Vi er veldig lei oss for at Eliasbåtene har gått i stykker. Det som har vært ekstra ille i år er at det har ikke vært mulig å få reparert dem. Det har vært mye småplukk med dem tidligere år, men det har bestandig løst seg. Men i år har de blitt liggende ved kai i mange uker. Det har vært veldig leit med veldig mange skuffede barn som kommer og ikke kan være med å kjøre Eliasbåt, sier hun.

Selboe og de andre ansatte har gjennomført de fleste av de vanlige aktivitetene, men på en litt annen måte. Tidligere om årene har de hatt en aktivitet til et fast klokkeslett hver dag som folk møter opp og blir med på. Slik at det er ulike aktiviteter hver dag gjennom hele uka.

– Fordi vi ikke kan samle folk i større grupper så har vi hatt tilbud om aktiviteter gjennom hele dagen. Slik at folk kan gjøre den aktiviteten de har lyst til, men ganske mye på egen hånd. Det har ikke vært så organisert fra vår side sånn som det har vært tidligere. Det virker som det har gått greit, vi har ihvertfall fått produsert ekstremt mange fuglekasser i år, sier hun og peker på tilbudet med at familier kan snekre fuglekasser som de får med seg hjem.

Rørosmuseet utvidet sesongen for Doktortjønna med en uke i sommer for å utvide tilbudet og spre besøket.

– Vanligvis har vi avsluttet en uke før skolestart, men i år kjøre vi en uke ekstra for å utvide tilbudet og spre besøket utover flere uker. Som de fleste andre plassene så har det vært mindre og mindre besøkende utover i august, sier Selboe.

Det neste viktige punktet for Sigrun Selboe og de andre som er opptatt av Doktortjønnas væren er behandlingen i statsbudsjettet til høsten som mest sannsynligvis avgjør om det blir videre drift.

+ Nye bukker

av

Bygningsvernhandverkerne Magnus Ambrosius Heltboe og Karin Sjøgren fra Rørosmuseet setter opp nye taubanebukker på strekningen Olavsgruva til Storwartz.

– Vi jobber med den taubanen som går fra Olavsgruva opp til flotasjonsanlegget på Storwartz. Bukkene ble restaurert av oss for et og et halvt år siden på vinteren. Nå har vi fått kjørt ut de nye bukkene og driver med monteringen. Samtidig tar vi ned de gamle bukkene slik at de ikke kollapser, sier Heltboe.

I gamle dager ble malmen fraktet fra Olavsgruva opp til Storwartz, og frem til man tok i bruk lastebiler var det taubane helt ned til Smelthytta på Malmplassen.

– Nå har vi startet med å legge ut bukkene liggende, og bygd opp stillas.  Så har vi reist opp de nye bukkene med taljer, kjetting og elektrisk vinsj, sier Sjøgren.

Når de gjorde klar området rundt den gamle bukken for å reise opp den nye, oppdaget de spor etter gamle fundamenter forteller Sjøgren.

– Det er et større fundament på bakken her enn bare til en bukk. Når de hadde behov for å skifte bukk tidligere så har de bare byttet plass og satt opp den nye ved siden av. Vaierne er jo ganske stramme så det var naturlig at det satte opp de nye bukkene ved siden av for å gjøre det enklest mulig, sier hun.

Den nye bukken er til venstre og den gamle til høyre. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Tanken er at taubanen skal bli funksjonell og skal kunne brukes etter de er ferdig med restaureringen. Det blir ikke sannsynligvis før neste sommer sier Heltboe.

– Taubanebukkene er jevnt over ganske dårlig. Før mens linja var i bruk var det bestandig noe som gikk i stykker så da var det bare å bytte ut deler fortløpende. Når de bare står i ro må man bytte hele bukken. I sommer blir det byttet to bukker, så lager vi tre nye i vinter som skal skiftes ut neste sommer. Det er mye forfall på bygningsmassen rundt omkring så det kan hende at det blir andre prioriteringer hvis noe dukker opp som det haster med, sier han.

– Det blir litt brannslukking?

– Ja det blir jo det, man blir springende litt mellom. Forfallet rekker jo å gå ganske langt, og man vil jo vise at ting er gammelt, så da blir det en vurderingssak om det er i god nok stand til bruken, sier Heltboe.

– Vil taubanen bli brukt til noe praktisk når dere er ferdige med arbeidet?

– Nei det er mest visningsvirksomhet og så er det viktig å holde kunnskapen om kjøringen og hvordan taubanen fungerer ved like. I tillegg så er det viktig at maskineriet blir brukt med jevne mellomrom slik at det ikke ruster fast, sier Sjøgren.

+ Knuseriet på Storwartz

av

Rørosmuseet holder på å sette i stand knuseriet på Storwartz. De nåværende byggene ble satt opp etter brannen i 1947 og en stor del av bygningsmassen har forfalt og trenger vedlikehold.

En kort utesesong og begrensede midler i budsjettene gjør at Magnus Ambrosius Heltboe og de andre handverkerne er under press for å gjøre mest mulig på en så effektiv måte som de kan.

I denne videoen viser Magnus oss rundt i knuseriet på Storwartz og forteller om den omfattende restaurasjonsjobben som gjøres denne sommeren av han og de andre handverkere fra Rørosmuseet.

Magnus Ambrosius Heltboe i samtale med Iver Waldahl Lillegjære

+ Sophies verden

av

Restaureringen av Hyttstuggu har allerede tatt over et år. I sommer skulle egentlig den hvite kalkmuren avdekkes nyrestaurert og fin, men slik gikk det ikke.

– Mureren Staffan Andersson stod og skulle egentlig ferdigstille det hele, og plutselig en dag ser han at det renner brunt vann ned langs veggene. Det er skitt i laftet som rett og slett renner ned langs veggen, sier bygningsantikvar Gjesdahl Noach.

Det som gjør det hele ekstra bittert er at det ikke nytter å kalke over de brune stripene. Man må av med øverste lag puss for å få det vekk sier hun.

– Det nytter ikke å kalke over dette her, man må av med øverste lag med puss før man setter i gang igjen, og det er jo litt deprimerende når veggen er så hvit og fin. Så vi er nødt til å gjøre noe med taket før vi ferdigstiller kalkingen av veggen, sier Gjesdahl Noach.

Så avdekkingen av kalkmuren som Gjesdahl Noach hadde sett frem til må vente.

– Vi hadde håpet at vi skulle ha vekk stillaset og vise den fantastiske fine eggeskallfargede hvite kalkmuren men sånn er det altså ikke blitt på grunn av vannlekkasjen, sier hun.

Sophie Gjesdahl Noach intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Det som imidlertid går fremover er arbeidet innendørs. Jørn Solli og Ole Bekkos har jobbet i den gamle arresten i Hyttstuggu og fant ut at Hyttstuggu først hadde vært et bygg med kun en etasje. Det vil si at når Bergverket trengte mer plass til administrasjonen sin så satte de en kasse på toppen av første etasjen, og fikk dermed et bygg med to etasjer. 

+ Første sommerbuss til Olavsgruva

av

Den første bussen denne sommeren gikk i dag fra Malmplassen til Olavsgruva. To turister fra Oslo var de første passasjerene.

Monica Kjelsberg og barnebarnet Peter Kjelsberg Bakke var de første passasjerene som tok i bruk tilbudet fra Rørosmuseet om kollektivtransport til Olavsgruva.

– Peter får med seg litt historie fordi mormor er historielærer, vi har snakket om Røros satt i sammenheng med resten av landet og hva man levde av på 1600-tallet. Vi har begge to aner tilbake til Røros, Ole Christensen Saxe Kjelsberg flyttet fra Røros til Kåfjord på 1800-tallet, og er en stamfar for vår slekt. Vi fant jo Kjelsberger på Rørosmuseet både med dåpskjole og i en annen drakt, og vi vet at denne Saxe var en interessant person fordi han fant masse gruver i Kvænangsfjorden hvor det senere ble et stort gruvesamfunn, sier Monica Kjelsberg som er lektor på Foss videregående skole i Oslo.

Selv om barnebarnet Peter gav ertete uttrykk for at det ikke er noe ferie når du drar på tur med mormor så virker det som de begge koste seg i et heller kaldt sommervær.

– Vi har vært i kirken, vi har gått litt turer og sett oss litt rundt, sier Peter Kjelsberg Bakke.

For Rørosmuseet sin del er dette en del av å være et grønt reisemål, sier Per Øyvind Riise avdelingsleder for formidling og verdensarvsenteret ved Rørosmuseet.

– Det er et stort poeng for oss at det skal være mulig å være kollektiv turist her, det at dere fanget det opp og meldte dere på er veldig bra. Vi tror jo på Røros som et grønt reisemål i fremtida og et bærekraftig reiseliv, og da må vi jo ikke gjøre det slik at folk må være avhengig av privatbil for å komme seg til kanskje det aller største trekkplasteret, sier han.

Bussen går en gang daglig i perioden 1. juli til 15. august.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.