Petter Wavold, en av Trøndelags mest kjente og kjære artister, er mannen bak melodier som «Æ længte hjæm», «Bruan e brent», «Koffor Det», «Gammel kjærlighet ruste aldri», «Minstejenta» og «Stæm». Disse sangene har flere topplasseringer på diverse hitlister, og sangene spilles fortsatt mye på radiostasjoner over hele landet. I morgen kveld spiller han på Bergstadens hotell. I tillegg til hans kjente sanger, presenterer han også nye sanger. Gjeste artister under konserten er Sunflowers med Aminda Solem og Frithjof Riis.
Konserten vil bli gjennomført med sterke smitteverntiltak. Bergstadens Hotel har tatt i bruk en app, som gjør at alle som besøker konserten eller hotelles virksomheter forøvrig, blir registrert. De vil gjøre en eventuell smittesporing svært mye enklere. Flere bussgjester, som senere testet potitivt på Covid-19, gikk rundt i gater, butikker og serveringssteder. Når bare to er registret smittet til tross for massiv testing, tyder det på at smittevernet på Røros fungerer godt.
Så mange som er testet de siste ukene bidrar også til at det virker trygt å gå på konsert med Petter Wavold på Bergstadens Hotel nå.
Vi har hentet fram en musikkvideo fra den gang Petter Wavold toppet hitlistene. Her er «Æ længte hjæm». (Ekstern lenke)
Tunge skyer og tåke gjorde at kirkebrannen ved Kongens gruve i går kveld, ikke ble så synlig fra Røros sentrum som ventet. Nedbrenningen gikk likevel fint for filmprodusentene, som fikk de dramatiske scenene de var ute etter. Brannen var arrangert i forbindelse med filminnspilling av skrekkfilmen Possession.
Mens vi gleder oss til å se hvordan dette tar seg ut i filmen Possesion, når den kommer på kino vinteren 2022, kan vi by på et lite opptak av brannen fra litt nærmere hold, enn fra Røros sentrum:
I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå håper Per Morten Hoff forurensnngsmyndighetene undersøker saken, og gjør tiltak for å hidre en giftskandale.
Tønnene lå lagret i dette steinhuset, før Per Morten Hoff og de andre kastet dem i hullet etter dagraset.
Foto: Tore Østby
Cyanid er svært giftig. Det skal mindre enn et mikrogram til for å ta livet av et menneske. I litteraturen er det begått mange mord med Cyanid, og virkelighetens verden, ble giften brukt i under andre verdenskrig for å ta livet av jøder og andre i gasskamre. I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.
Kjennskapen om dumping av disse tønnene har fulgt Per Morten Hoff, og det var en reportasje om dagraset, som fikk ham til å ta kontakt med Rørosnytt. I dag møtte Rørosnytt Per Morten Hoff på kanten av hullet der tønnene ligger.
https://vimeo.com/461784380
Per Morten Hoff intervjuet av Tore Østby
Morten Hoff gikk nylig av som styreleder for Ren Røros. I det siste har han tenkt mye på en av de aller første jobbene han hadde. Mens han jobbet der skjedde det noe, som han frykter skal ende i en giftskandale.
Cyanid ble levert til flotasjonsverkene i tønner. Per Morten Hoff gjenkjente tønnene på bildet, da Rørosnytt viste ham dette bildet.
– Jeg hadde sommerjobb to eller tre år med opprydding på Storwartz. Det gikk på å lukke igjen innganger og hull i terrenget, samle sammen jernskrot som ble solgt og sette i stand det lille huset til venstre for stigerboligen om man kommer opp fra nyveien. Vi tømte mange av husene for skrot og det meste ble dumpet i hullet, etter dagraset.
Det er mange som har hatt glede av det arbeidet som ble gjort i ettertid. Gamle Storwartz er et yndet turmål, og området brukes av leirskolen. Dumpingen av tønnene med gift, er et stort skår i gleden for Per Morten Hoff.
– Jeg husker spesielt den dagen vi skulle kaste noen jerntønner. Noen av de var veldig tunge og var fulle av et eller annet. Disse tønnene stod på noen sviller så de var i god stand. Men en tønne hadde ligget på jordgulvet og vi var litt nysgjerrig på hva som var i tønnene. Den tønna som hadde ramlet ned var rimelig rusten og vi fikk opp lokket. I tønna lå det noe som så ut som marsipanegg.
Slik så innholdet i tønnene ut. Lukten og fargen kan gi assosiasjoner til marsipan, men innholdet er livsfarlig giftig.
Det luktet til og med marsipan eller mer i retning av bitter mandel. Jeg husker vi spurte arbeidsleder hva det var og fikk til svar at det var noe de brukte til flotasjonen. Det var cyanid i en eller annen form. Vi fikk beskjed om å være forsiktige. Vi brukte hansker men ikke annet verneutstyr. Vi fikk tønnene opp i tralle og kjørte flere lass og dumpet de i hullet. Mantraet var: ha det åt hølet, sier Per Morten Hoff til Rørosnytt.
Blåsyre (hydrogencyanid) er en flyktig og fargeløs væske med lukt av bittermandel. Cyanider er salter av hydrogencyanid, for eksempel de lett løselige saltene kaliumcyanid og natriumcyanid. I og med at Per Morten Hoff og de andre kjente lukt, kan det tyde på fukt i den som det var rustet hull i.
Avrenning fra gruvene og deponiene som ligger igjen anslås å ha skap mest forurensning i Rørosområdet. Flotasjonsverkene har også satt spor etter seg, med store skader på vegetasjon. Det ser ut til å ta mange år før nos som helst gror, der flotasjonsvannet ble sluppet ut. Det ble brukt flere miljøgifter i forbindelse med flotasjon.
Det er ei stor grop foran Stigersboligen etter dagraset. Området er gjerdet inn, fordi kantene er ustabile, og det går fortsatt små ras der. I gropa foran huset ligger mye avfall, og deriblant tønner med cyanid. Foto: Tore Østby
I sommer har kunstner Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum hatt et nytt tilbud til folk som har gått stien fra Kongens til Rødalsgruva. «Kunstvandring i fjellheimen» ble populært, og mange så kunsten langs stien.
Bente og Arve har hytte på Rugldalen. I løpet av de 20 årene de har hatt hytta har mye kunst blitt til der. På tomten er det, i tillegg til hytta, både et verksted og et ovnhus, som blir brukt til kunstprosjektene. I verkstedet jobber Bente på med raku-keramikk, men hun har også jobbet på med blåleire der og laget brukskunst. Bente er glad i modellering og lage ting til utstillinger, som hun har hatt tidligere i Norge. Prosessen med å lage ei utstilling begynner i verkstedet. Ei utstilling av litt større format kan det ta opptil et år å lage. Bente tilbringer mye tid i verkstedet, men hun er også glad i år gå tur både på sommer og vinterstid.
– Det blir mange timer her. Tenner opp i vedovnen og kose meg på vinterdagene når det er litt kaldt og med godt jazzmusikk så har jeg det helt perfekt jeg, sier Bente.
En gang i løpet av høsten pleier Bente og Arve å brenne raku. Raku betyr lykke, fred og harmoni. I ovnhuset er ovnen og alt som trengs for å brenne ute.
https://vimeo.com/458598867
Arve har jobbet i skoleverket som fremmedspråklærer og rådgiver. I mange år har han også vært glad i å skrive, og har gått i tospann med kona, som utdannet seg som kunstner i voksen alder.
– Jeg føler at vi har hatt en flott reise sammen, gjennom hennes kunst og min skriving, med mange utstillinger og slikt. Jeg synes det har vært veldig berikende å være i kunstens verden, sier Arve Lønnum.
Bente er en allsidig kunstner. Hun er utdannet keramiker, men holder også på med maling, stofftrykk og foto. I høst har hun i tillegg begynt å veve, og vevstolen er på plass i verkstedet.
– Jeg har fått kjempegod hjelp av Vevstuggu på Glåmos, sier Bente Strømmen.
Arve er Bente sin assistent i verkstedet. Det er ganske tungt å holde på med leire derfor er det han som hjelper henne med de tyngste takene. Når det skal brennes raku utendørs må de være to stykker sammen. Det er tungt fysisk arbeid, men de synes det er morsomt.
Bente henter mye inspirasjon til kunsten sin på Rugldalen. Hun blir inspirert av historien og lyset der. Hun får også mye inspirasjon fra Falkberget.
– Det å bli inspirert av naturen, fargene, å komme seg opp i høyfjellet. De fargesjateringene er bare helt nydelig. Mye av formene i trer og planter, det tar jeg veldig mye med meg tilbake i verkstedet, sier hun.
I verkstedet har Bente også også har et arbeidsrom.
https://vimeo.com/458589250
– Fordi om hun primært kaller seg for en keramikker så er hennes billedkunst ganske omfattende. Hun er også en veldig kolorist, hun er så sikker på hvilke for farger som brukes, sier Arve.
I 2017, 2018 og 2019 et prosjekt sammen med sin venninne i Molde, der de malte et bilde hver dag. Etter hvert ble det over 1000 bilder. Prosjektet har også fortsatt i 2020.
– Det sier litt om gløden for å jobbe med kunst, sier Arve.
Opprinnelig kommer Bente og Arve fra Trondheim. De prøver å være på hytta på Rugldalen så ofte som mulig. På vinteren er det været og kjøreforhold som setter en sperre for at de ikke drar.
– Blåser det mye rundt hytta her. Veiene blåser igjen, det er storm, glatt og isete er det ikke noe morsomt å dra oppover, sier Bente.
Det er økende aktivitet i Røros hundklubb, og stadig fler tar med seg sin firbente venn på blodsporkurs. I helga deltar 11 hunder på et tredagerskurs. Fredag kveld var det teori, før det ble øving på blodspor i Mølmannsdalen i dag. I morgen fortsetter treningen i et annet område.
Målet med kurset er å lære å legge blodspor, og gå utlagt blodspor sammen med hunden. Kursledere og instruktør er Bjørn Johnsen og Trine Aspås.
https://vimeo.com/457290785
Trine Aspås intervjuet av Tore Østby.
Bjørn Johnsen er utdannet instruktør trinn 1 i lydighet, og kan holde dressurkurs for valper og unghund. Han har erfaring fra blodsporkurs og konkurranser gjennom flere år. Bjørn har deltatt i NM i blodspor og konkurrerer fremdeles. Trine har jakthundinstruktør grunnkurs. Hun har også erfaring med blodsporkurs, smeller og spesialsøk.
I dag møter stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) de som jobber for en folkehøyskole på Røros. I møtet ønsker Asphjell å kartlegge hvordan det går med prosjektet. Nå ligger det an til at en annen folkehøyskole i Trøndelag kommer på statsbudsjettet først. Asphjell sier Røros fortsatt har gode muligheter.
I kveld deltok stortingsrepresentant Jorodd Asphjell på styremøtet i Røros Arbeiderparti. Tidligere i uka har han besøkt flere andre lokallag i Trøndelag. Etter en rekordlav meningsmåling tatt opp like etter et historisk årsmøte i fylkeslaget, er det en betydelig utfordring som ligger på bordet. Det er premissene for valgkampen mot stortingsvaalget i 2021. Valgkampen er i gang.
https://vimeo.com/456325975
Jorodd Asphjell intervjuet av Tore Østby
Orkdalingen Jorodd Asphjell sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Dermed har han en rolle som ligger tett på beslutningsprosessene rundt en folkehøyskole på Røros. Han er også medlem i Stortingets delegasjon til Nordisk råd. Asphjell har vært stortingsrepresentant siden 2005.
Vegar Dahl har etablert seg som visekunstner lokalt, og de vakre visene har kommet tett i samarbeid med blant andre Kirsti Sæter, Jo Ryen og Arnfinn Strømmevold. Han har også markert seg i band som Sønvis og Save me Barry. Nå entrer han den nasjonale visescenen sammen med Ole Paus.
Få har skapt bølger i vise-Norge som Ole Paus. Han har vært både rebell og omstridt. Viser som Jeg er så glad i dyr, Sofa fra Ikea, Ikke gjør som morra de sier og En myk manns sang. Senere kom nye sider frem i samarbeid med Jonas Fjeld med sanger som engler i sneen. Etter 22. juli var Ole Paus sin «Mitt lille land» med å samle et land i sorgen.
Det er liten tvil om at det er en av norsk visesangs legender, som Vegar Dahl har inngått samarbeid med. Fredag kommer deres første sang sammen på Spotify. Vegar Dahl har laget melodien, og Ole Paus har skrevet teksten til «Sangen om de glemte». Helge Flatgård står for arrangementet. Det er liten grunn til å skru forventningene ned…..
«Sangen om de glemte» er Vegar Dahls` første singel fra hans første soloalbum som kommer høsten 2020.
Mens vi venter kan vi kose oss med valsen som ikke er en vals.
Historien bak samarbeidet.
Ole Paus gav i 2004 ut diktsamlingen «blomstene ved Amras». Vegar forelsket seg i mange av disse diktene og satte en melodi til et dikt som heter «sangen om de glemte»
Vegar sendte melodien til Ole Paus og spurte om han likte den og om han ville være med å synge en duett:
Ole Paus svarte: «Takk for sangen din, den er svært vakker, den har så mye stillhet i seg og den slipper ikke taket i meg. Jeg blir gjerne med å synge den, men tenk deg godt om så jeg ikke klusser det til «
Dette ble starten på innspillingen «sangen om de glemte». «Sangen om de glemte» er en hyllest til alt som ikke er her lengre. Om det er minner, mennesker, steder eller en kjærlighetshistorie blir opp til hva hver enkelt lytter legger i teksten
Dette er forhåpentligvis ikke siste gangen Ole og Vegar samarbeider
For hjemmetjenesten i Røros kommune, er det nye Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter veldig «god på bunnen». Der ligger nemlig det nye parkeringshuset, med ladesstasjoner for de nye el-bilene. Dermed starter alle turer, ut fra en varm og tørr garasje.
Hjemmetjenestens ansatte tilbringer en god del av arbeidsdagen i bilene. Slik sett er de med å definere arbeidsmiljøet for de som er omreisende i omsorg. I dag fikk Rørosnytt være med og se hvordan nyvinningene fungerer i bruk sammen med bilansvarlig Marianne Tamnes og hennes kollega med aner fra samme halvøy, Anna Tamnes.
Sist tirsdag flyttet de siste ut av det gamle sykehjemmet på Øverhagaen, fordi huset nå skal rives. Den siste enheten som forsvant ut dørene var dagsenteret. Røros kommune eier 16 av de 32 leilighetene i borettslaget nedenfor LHL. Det er en av disse leilighetene, som skal tjene som dagsenter de to årene det tar til byggetrinn to er på plass på Øverhagaen. Vertinne i leiligheten er Astrid Nordfjell, og hun er fornøyd med mellomløsningen som er valgt.
https://vimeo.com/455780809
Astrid Nordfjell intervjuet av Tore Østby
Beboere ved Gjøsvika sykehjem og Røros sykehjem veksler på å bruke dagsenteret. Da Covid 19 brøt ut i Norge, ble dagsenteret stengt en periode, men fra 18 mai har tilbudet vært i drift.
