I dag debuterte Hilde Marie Gaebpie Danielsen på Stortingets talerstol. Hun ble historisk på mange måter gjennom å være den første som brukte sør-samisk språk derfra. I Lars Haltbrekkens fravær var det hun som fremførte Haltbrekkens spørsmål til høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) om samiske barn i barnehage og skole som mangler lærere og pedagoger med samisk språkkompetanse.
Borten Moe takket for et godt og viktig spørsmål, og gikk langt i å love fullt gjennomslag for kravet om at Regjeringen må ta ansvar for å rette opp i kompetansekrisen som har oppstått.
Her kan du se og høre både spørsmål og svar fra Stortinget i dag.
Eva Nordfjell og Rørosrein er tilbake på sporet etter ei tung tid under pandemien. I dag ble den nye menyen for Røroskoia presentert for samarbeidspartnere og inviterte gjester. Det ble en veldig hyggelig opplevelse for ganen.
Det. var mye som stoppet opp, i et nedstengt Norge. Medarbeidere måtte permitteres, og noen av dem fant seg ny jobb. Nå satser Eva og de andre på Rørosrein på at det verste er over, og satser friskt fremover. Nye spennende tilbud er på gang.
I dag entrer Hilde Danielsen (SV) for første gang Stortingets talerstol. Hun er første vara for SV i Sør-Trøndelag, og møter nå, fordi Lars Haltbrekken er i Glasgow på det store miljømøte der.
Hun spør forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) om samiske barn i barnehage og skole mangler lærere og pedagoger med samisk språkkompetanse. Hilde Danielsen gledegruer seg til sin jomfrutale, som kan følges på følges på nett-TV. Spørretimen starter klokka 10.00.
https://vimeo.com/644074637
Hilde Danielsen intervjuet av Tore Østby.
I følge Stortingets nettside stiller ikke Borten Moe for å svare. De som svarer for Regjeringen i dag er dette trekløveret:
Hadia Tajik (A)Arbeids- og inkluderingsminister
Anniken Huitfeldt (A)Utenriksminister
Kjersti Toppe (Sp)Barne- og familieminister
Spørretimen starter klokka 10 i dag, og kan følges på nett-TV her.
Her er spørsmålet Hilde Danielsen stiller i spørretimen:
Samiske barn i barnehage og skole mangler lærere og pedagoger med samisk språkkompetanse. På Røros har vi en samisk barnehageavdeling hvor bare to av fem ansatte innehar den språklige kompetansen. Røros er ikke den eneste kommunen som har denne utfordringen. Hvordan vil statsråden møte krisen i samisk språkopplæringen, har statsråden oversikt over hvor mange barnehager og skoler som mangler samisk språkkompetanse, og hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å sørge for at samiske barn får opplæring i sitt samiske språk i barnehage og skole?
Det er mange som er glad i lasskjøerertradisjonene. Det ser vi tydelig under åpningsseremonien til Rørosmartnan. Det skal likevel til mer enn jubel en gang i året for å holde denne tradisjonen i hevd. Det er mange som sørger for det.
Det hadde selvfølgelig ikke vert noen lasskjørertradisjon uten en rekke hesteinteresserte folk som holder på med hest hele året, og trener dem opp til langturen til Røros en gang i året. Når de er ute på sine langturer til Røros, er det et nettverk av vertskap langs rutene, som tar seg av lasskjørerne underveis. En av de mest ivrige er Ole Peder Svendsen.
Det er trolig ingen som vet mer enn han om lasskjørerhistorien. Mye av den historien sitter i veggene på Skottgården. I 1774 ble Skottgården skysstasjon. Da ble bonden på gården skysskaffer, med plikt til å holde fire hester. I tillegg hadde han avtale med naboene om 10 hester til, dersom det var behov for det. Gården var ferdasgård lenge før den ble skysstasjon, derfor var det allerede ferdasstaller på gården. Det var plass til over 20 hester utenom de hestene som hørte til på gården.
Nå i helga har lasskjørerunionen vært på Vauldalen og Skottgården, for å samles om veien videre. Dermed ble det fullt hus på Skottgården, og Ole Peder holdt foredrag for hestefolket om deres egen historiske arv.
De gamle veiene lasskjørerne brukte, skal kartlegges, og nå settes det ned nye stolper langs veien mellom Vauldalen og Brekken. Det er ett av flere tiltak for å løfte lasskjørertradisjonen fram i lyset. De siste dagene har Forbonde- og Lasskjørerunionen vært samlet til fagdager på Vauldalen Fjellhotell. Lasskjørerne er hovedattraksjonen under åpningsseremonien for Rørosmartnan. De representerer også en viktig del av det som er Røros sin historie. De var en gang sin tids langtransportsjåfører. Nå starter et arbeid for å løfte lasskjørertradisjonen, og skape et grunnlag for å holde dette i live.
https://vimeo.com/643041888
Kristin Bendiksvold og Guri Heggem intervjuet av Tore Østby.
Fagsamlingen fredag og i dag, er del av et forprosjekt, som har som hovedmål å etablere et hovedprosjekt med oppstart januar 2022. Det jobbes nå med å lage en søknad til et hovedprosjekt. Det planlegges at hovedprosjektet vil gå over flere år og der hovedmålet er å sikre den materielle og immaterielle kulturarven knyttet til lasskjørerkulturen for kommende generasjoner.
Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU) er en norsksvensk forening bestående av de åtte kjørelagene som årlig kjører til Rørosmartnan. Foreningens formål er å være en felles arena for kjørelag der interessen for den gamle forbonde- og lasskjørerkulturen er grunnpilaren. FLU er eier og driver av forprosjektet, og Næringshagen på Røros har fått oppdraget med gjennomføringen.
Lasskjørerne stilte på fagsamling i tradisjonelle klær. Foto: Tore Østby
I dag la kommunedirektøren fram sitt forslag til 2022-budsjett for Røros kommune. I budsjettet legges det opp til at nesten alle avdelinger må spare litt. Rammene er ikke utvidet i samsvar med konsumprisindeksen, og i praksis betyr det at enhetene må effektivisere tilsvarende økning i priser og lønninger. I forslaget er det lagt opp til å klare dette uten bemanningsreduksjoner.
Kommunens frie inntekter øker med 12 millioner kroner. I budsjettforslaget spises det meste av det opp av at kommunen ikke skal bruke noe av disposisjonsfondet, slik det gjøres i 2021. I inneværende år brukes omlag 8 millioner kroner av disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er bygd opp av tidligere års overskudd. To millioner går til styrking av barnevernet, for å fylle opp kravene som settes i Barnevernsreformen. Helseplattformen stikker også av med store beløp.
Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler politikerne om at det ikke er så store muligheter for endringer under budsjettforhandlingen i kommunestyret.
Røros kommune sender ut en Innbyggerundersøkelse til 500 av kommunens innbygger nå i november, der de ber om svar på en rekke spørsmål. Målet er å kartlegge både det som er bra, og det som ikke er bra i kommunen.
Sist Røros kommune gjennomførte en slik innbyggerundersøkelse var i 2017. Mange av de samme spørsmålene brukes nå, og det blir dermed godt grunnlag for sammenligning mellom de to undersøkelsene. Resultatet av innbyggerundersøkelsene skal vise forbedringspotensiale, som kan følges opp på virksomhetsnivå i kommunen.
Flyselskapet Air Leap fikk verst tenkelig start som operatør på flyruta mellom Røros og Oslo. Pandemien førte til at selskapet fløy med svært få passasjerer de første 18 månedene. Nå vokser passasjertallet uke for uke, og selskapet er i ferd med å inngå avtaler med andre flyselskaper om gjennomgående billetter.
Lars Hjorth-Johansen, som er Head of Revenue, Air Leap og salgs- og markedsansvarlig i Norge, håper å vinne passasjerene tilbake, og etter hvert å nå nye høyder.
https://vimeo.com/641165505
Økt etterspørsel etter flyreiser gjør at Air Leap fra høsten øker antall fly stasjonert i Norge. Det medfører bedre avgangstider og legger grunnlaget for enda bedre regularitet på flyruta mellom Røros og Oslo. Fra 29. august kommer Røros til å ha et fast stasjonert fly gjennom uken, som også er startdatoen for Air Leaps nye ruteprogram.
Som en del av satsingen i Norge har Air Leap ansatt Lars Hjorth-Johansen som Head of Revenue siden 1. juni. Han jobber sammen med sitt team i Stockholm, hvor han pendler jevnlig fra sin bostedsadresse i Oslo. Samtidig trer han inn som salgs- og markedsansvarlig for Air Leaps norske rutenettverk, hvor han tar med seg erfaringer fra tidligere arbeid i Norwegian og FlyViking.
«Vi har stor tro på vekst i antall reisende til regionen, da den fremstår som en kjent og attraktiv reiselivsdestinasjon i Norge» uttaler Hjorth-Johansen. Air Leap ser næringslivets behov for et effektivt og pålitelig flytilbud, som sikrer fortsatt høy verdiskapning og utvikling, bl.a. i den eksportrettede industrien i Rørosregionen.
«Vi er veldig glade for å få en markeds- og salgskraft i Norge som kan være nærmere markedet og våre gjester. På den måten kommer vi sammen om å utvikle Røros-regionen og få til enda flere møter og opplevelser», sier Jens Harryson kommersiell direktør i Air Leap.
«Røros-ruta er spennende da det nå ligger et uforløst potensial for Air Leap i dette markedet. Ved å styrke rutetabellen med avgangstider som har blitt godt mottatt lokalt er det vår jobb å sikre god regularitet også fremover. Vi jobber nå tett sammen med lokale aktører for å få flere reisende til å teste ut vårt produkt, slik at vi på sikt kan være med å sikre den samfunnsøkonomiske nytten ruta har for lokalsamfunnet», sier Lars Hjorth-Johansen videre.
«Vi er tilfredse med de forbedrede rutetidene, og vi tror det vil betjene majoriteten av markedet på en bedre måte. Nå blir også rutetidene mer gjenkjennbare gjennom hele uka. Samtidig gir et nattparkert rutefly alle ukedager erfaringsvis bedre regularitet» avslutter Lufthavnsjef ved Røros Lufthavn Gudbrand Rognes.
Daglig leder for Røros Idrettslag, Mari Grønnerøe måtte denne uken få borret opp en bankboks, som ikke hadde vært i bruk på mange år. Idrettslaget hadde fått brev fra Rørosbanken om at bankboksen skulle avsluttes. Mari prøvde å spore nøkkelen til boksen, men lyktes ikke med det.
Nå i kveld er det full fest i Sangerhuset med Oda Trøen med band. Det er kanskje det største høydepunktet under årets Røros Folk Festival. Tidligere i dag ble musikkskatter fra vår nabokommune i øst løftet fram i lyset, og i konsertsalen i andre etasje på Kaffestuggu var det fullt hus. Feletrioen Sörlin/Mjelva/Thunell fremførte musikkskatter, som delvis var i ferd med å dekkes av glemselens slør. De siste årene har det nemlig ikke vært så mange aktive utøvere i tradisjonsrike Härjedalen.
https://vimeo.com/640727444
Anders Thunell er en velkjent musiker med sterke røtter i Härjedalens musikktradisjoner. Han har et mangeårig samarbeid med Olav, og sammen har de gitt ut to album med Härjedalslåter. Anders ble interessert i folkemusikk etter å ha sett teaterforestillingen “Fjället Skogen Myren” i 1991, der blant andre Lasse Sörlin var med som musiker. Lasse er oppvokst på Frösön i Jämtland og har stått på scenen siden slutten av 70-tallet i mange ulike sjangre og med minst like mange ulike instrumenter. Han har en blytung CV innen musikk, men fremfor alt innen teaterverdenen. Han har blant annet spilt med Folklårängsensemblen, Bock, Nordman, Shikasta og Landstrom. Olav Luksengård Mjelva er en av de fremste folkemusikerne i Norge nå.
