Etter mange år med økning i overføringene til Kulturminnefondet, er ramma for første gang redusert, i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. I budsjettet som ble vedtatt for 2021, var det også lagt opp til en nedgang, men en påplussing i salderingsdebatten, endte det da opp med ei sterk økning i ramma.
Regjeringens forslag for 2022, er 14 millioner kroner lavere enn det det endte opp med i fjor. Dette kommer samtidig som søknadene til fondet er i sterk økning. Over store deler av landet er folk nå flinkere til å ta vare på kulturminner i privat eie, delvis motivert av tilskuddet fra Kulturminnefondet.
I dag legger Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram regjeringsplattformen de har kommet fram til i Hurdal. Der kan det komme en påplussing til Kulturminnefondet.
Tirsdag legger Regjeringen Solberg fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022, rett før Regjeringen går av. Sammensetningen i Stortinget er endret, men regjeringens forslag vil være grunnlaget for forhandlingene som kommer etterpå. På Røros er det knyttet mest spenning til om Regjeringen foreslår at det bevilges penger til en folkehøyskole på Røros. Ligger det inne, kommer det ikke til å bli tatt ut. Ligger det ikke inne, er sjansene gode for at det kommer inn i budsjettet etter et endringsforslag som får flertall i Stortinget.
https://vimeo.com/628196547
Hilde Fjorden intervjuet av Tore Østby
Røros kommune har i lang tid arbeidet som det vil komme en folkehøyskole. Kommunen har avsatt grunn på Øra, og forslag til detaljregulering for Røros Folkehøgskole laget av Feste AS på vegne av Røros Folkehøgskole sendes ut på høring.
Slik det ser ut nå, er sannsynligheten stor for at penger til folkehøyskole på Røros ligger inne i budsjettet, når Stortinget fatter endelig vedtak. I valgkampen, og i den stortingsperioden vi er i ferd med å legge bak oss, har Jorodd Asphjel (Ap) markert seg som en sterk tilhenger av at det etableres en folkehøyskole på Røros.
I valgkampen flagget Lars Haltbrekken og Hilde Danielsen at folkehøyskole på Røros vil være en kampsak for SV. SV vil etter alle solemerker være det partiet Regjeringspartiene AP og Sp henter støtte fra når statsbudsjettet skal vedtas.
Senterpartiet i Trøndelag har også vært tydelig på sin støtte til folkehøyskole på Røros. Da Fylkesutvalget i Trøndelag tok stilling til om de skulle støtte opprettelsen av Røros folkehøgskole og Øyrekka folkehøgskole i Frøya kommune, valgte utvalget å støtte Røros. Ved forrige korsvei valgte det daværende stortingsflertallet å se bort fra Trøndelags syn på saken, og prioritere Øyrekka.
Det har tatt tid å få Staten med på etablering av ei folkehøyskole på Røros. Gjennombruddet kommer snart, om valgvinnerne gjør som de har lovet.
Jens Linell har kommet til Røros som coronaflyktning. Nedstengt kulturliv førte til at han ble sittende mye alene i en leilighet i Oslo. Gode venner på Røros tipset ham om ledig stilling ved kulturskolen her. Dermed havnet mannen som regnes som en av de fremste perkusjonistene i Skandinavia på Røros. En perkusjonist er en som trakterer rytmeinstrumenter/trommer.
https://vimeo.com/626707351
Jens Linell intervjuet av Tore Østby
Jens Linell hadde lenker til Røros fra før. Han spiller sammen med Olav Luksengård Mjelva, Anders Hall, Leif Ingvar Ranøien, og Oskar Reuter i den populære gruppa Sver.
Jens Linnell gjør noe, som få andre perkusjonister gjør. Han spiller melodier på sin tamburin. Under Trøndelagskappleiken fikk publikum oppleve folkemusikk fremført på Linells spesielle måte.
https://vimeo.com/626746880
Jens Linell under Tøndelagskappleiken. Video: Tove Østby
Oppgraderingen av skolegården på Røros skole blir fulgt av forskere fra NTNU. Denne måten å jobbe på, kan bli modell for fremtidige prosjekter, om det viser seg å ha vært vellykket. Forskere har fulgt med fra starten, som var et arbeidsmøte i Storstuggu, der skolebarn deltok.
Det er innspill fra skoleelevene som nå er i ferd med å bli satt ut i livet. Forskerne er opptatt av å finne ut hvor fornøyd dette gjør elevene både underveis i prosjektet, og etterpå når nyvinningene tas i bruk. Forsker ved NTNU Siren Hove og Doktorgradstipendiat ved NTNU Mari Sylte deltar i forskningsprosjektet. Siren Hove sier prosjektet er høyt verdsatt fra NTNU.
Oppgraderingen av skolegården på Røros skole, er del av et folkehelseprosjekt drevet av Trøndelag fylkeskommune. I mange trønderske kommuner foregår det nå prosesser for forbedringa av skolemiljøet, der barna inviteres inn i prosessen. Måten det er gjort på i Røros, er i ferd med å bli en fast modell for slikt arbeid.
Trøndelag fylkeskommune deltok i den offisielle åpningen av det nye aktivitetsområdet på Røros skole i går. Fylkeshelsekoordinator i Sør-Trøndelag fylkeskommune, John Tore Vik og rådgiver Eirin Hermansen gjør dette på oppdrag fra sentrale myndigheter.
https://vimeo.com/622427552
Eirin Hermansen og John Tore Vik intervjuet av Tore Østby.
I går var det offisiell åpning for nytt aktivitetsområde i skolegården på Røros skole. Det har kommer klatrepark, nytt dekke på fotballbanen, og ny volleyballbane. Nå er folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll i gang med planleggingen av trinn to med flere nye aktiviteter.
Etter åpninga i går møtte Rørosnytt en meget godt fornøyd prosjektleder.
Onsdag 6. oktober får innbyggerne i Røros kommune et nytt tilbud. Kommunen har inngått et samarbeid med Nok. Trondheim, senter mot seksuelle overgrep. De skal starte opp med møter og satellitt-samtaler for innbyggerne i Røros. Nok. er et lavterskeltilbud for den som er blitt utsatt for seksuelle overgrep eller dens nærstående.
Faglige veiledere Therese Hartweg Hongslo og Hilde Ringø Johansen i NOok. Trondheim, og helsesykepleier i Røros kommune, Bjørg Todalshaug forteller om det nye tilbudet.
https://vimeo.com/609810566
De som tar kontakt med Nok. kan få hjelp til å snakke om det som de har opplevd i forhold til seksuelle overgrep, eller dersom man er nærstående til noen. Veldig mange har behov for å snakke om det som de har opplevd, enten i forhold til barndom eller i forhold til i voksen alder. Det er litt opp til de som kommer om hva de har lyst til å snakke om.
Alle over 16 år, som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan ta kontakt med Nok. Nærstående kan også ta kontakt. Man trenger ikke henvisning for å komme, men bare ta direkte kontakt, så blir det satt opp en samtale.
Det er 16 Nok. senter rundt om i hele Norge. Man kan ta kontakt med det senteret man ønsker. For å komme til samtaler når Nok. Trondheim er på Røros, trenger man ikke å bo i Røros kommune, de tar også imot de som bor i omegn.
Dette er et lavterskeltilbud, som er gratis.
-Vi er ikke behandling, vi er et supplement til det offentlige. Men at samtalene har en terapeutisk effekt det har de, sier Therese Hartweg Hongslo.
Når man tar kontakt med Nok. Trondheim blir det avtalt en første samtale. Det blir gitt informasjon om tilbudet. Det snakkes litt om forventningen. De som ønsker å benytte tilbudet på Røros får tilbud om å komme til samtale på Helsestasjonen en gang i måneden. I tillegg kan de snakke med Nok. på teams eller over telefon fra Trondheim.
– Det er brukeren sin time. Så vi må høre hva brukeren ønsker å snakke om. Det er brukeren som bestemmer hva temaet skal være, sier Therese.
Forskning viser at det tar i gjennomsnitt 17,5 år fra man opplever første overgrep til man er klar for å fortelle. For menn tar det ofte enda lenger tid.
– Det er aldri for sent å ta kontakt, og snakke om seksuelle overgrep, sier Hilde.
Helsestasjonen er valgt ut som møteplass fordi den er et nøytralt sted. Det er mange ulike tilbud på helsestasjonen, ikke bare som gjelder barn og unge men også voksne folk. På helsestasjonen er folk til jordmor, helsesykepleier, lege, psykolog eller Nok.
– Det er greit fordi det er ingen som vet hvorfor du er her. Vi har ikke noe med tilbudet å gjøre, det formidles direkte til Nok., det går ikke gjennom Røros kommune, sier avdelingsleder ved Røros helsestasjon, Bjørg Todalshaug.
Ruben Marthinussen (23) har nettopp startet som ungdomsarbeider hos Frelsesarmeen Røros. Opprinnelig kommer Ruben fra Sverige, men har nå flyttet til Røros, og gleder seg til å jobbe i Frelsesarmeen her. Han forteller at en ungdomsarbeider har mange oppgaver.
https://vimeo.com/622201987
– Anledningen til at det er viktig å ha kanskje ungdomsarbeid eller anledningen til at kirken har hatt det så mye gjennom tidene, er ikke bare at det skal være gøy i kirken, og at vi skal få profilere oss eller gjøre gode ting. Det er jo at vi tilbyr meningsfylte fritidsaktiviteter spesielt, og tilby et sted der en ungdom kan bli sett på ordentlig.
Det er mange steder det er ganske mye stress, i skolemiljøer eller andre ting. Dersom man ikke har noe å gjøre etter skolen så kan det bli ganske urolig, og spesielt dersom man har en urolig familiesituasjon fra begynnelsen. Da er det viktig å ikke bare ha gøy, men også at ungdommen blir sett. Jeg liker å kalle det for forebyggende sosialt arbeid. Dersom du kan se ungdom tidlig, og gi de en plass, gi de et sted der de kan være seg selv så kan vi forhindre på en måte at de havner ganske feil i voksenlivet, sier Ruben Marthinussen.
Han legger til at han håper å være en person som ungdommen kan komme å snakke med. Ruben vil gjerne bygge relasjoner og få være noen som ungdommen kan stole på.
Fungerende ordfører Christian Elgaaen tok i mot en utfordring fra elevene under den offisielle åpningen av de nye anleggene på skolegården i dag. En elev fra sjetteklasse og en fra niendeklasse skulle måle krefter med ordføreren, for å finne ut hvem som klarte å henge lengst.
– Det er jo bedre å prøve apparatene selv, enn å bare snakke om dem. Nå vet jeg bedre hva vi har bevilget penger til, sa ordføreren før konkurransen. Han sa også at når han først konkurrerer, så er det for å vinne. Her kan du se hvordan det gikk:
I dag klokka 10 ble trinn en av utbygginga av skolegården ved Røros skole åpnet. Skolebarna møtte mannsterke opp, og jublet for åpninga (og for boller fra Bakeriet på Røros). Folkehelsekoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll, som har ledet prosjektet, fikk sin velfortjente hyllest både fra dagens talere og skolebarna.
Oppgraderinga av skolegården startet med en idédugnad i Storstuggu, der skolebarn deltok. Dette skjedde som del av Trøndelag Fylkeskommune sitt program for folkehelsearbeid. Prosjektet har hele veien blitt fulgt av forskere fra NTNU. Deres rapport vil bli et viktig dokument for oppgraderingsarbeidet i flere skolegårder, og for brukerdeltakelse i offentlige prosjekter.
