Røros Kunstformidling, med Rolf Ericson i spissen har satt i gang en innsamlingsaksjon til Røde Kors sin innsats i Ukraina. Pengene som samles inn lokalt går til Røde Kors sitt internasjonale arbeid. De sørger for at pengene går til arbeidet i Ukraina, og i nabolandene, der flyktningestrømmen nå er enorm.
Rolf Ericson, Lars Kristian Lauritzen og Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby
Aksjonen henvender seg både til næringsliv og enkeltpersoner. Bidrag kan betales inn til Røros Røde Kors sin konto i Rørosbanken: 4280 18 13679.
Rørosnytt stiller seg bak dette initiativet, og vil ha daglige oppdateringer om aksjonen.
En fullsatt Falkbergetsal fikk i kveld oppleve premieren på årets russerevy. Revyen som har fått navnet «Russens krystallklare drøm», ble en krystallklar revysuksess for Rørosrussen 2022. Gjennom sketsjer og sanger leverte russen en solid forestilling med mye energi.
Det er Aina Sandnes Røste som er regissør for russerevyen. Bandet består av Jo Ryen, Ketil Hage, Mattis Rønning og John Arne Langen. Revyen vises også fredag og lørdag denne uken.
I dag hadde SJ visningstur for sitt nye bimodale tog på Rørosbanen. Type 76 er navnet på toget, og er det første av sitt slag i Norge. Denne togtypen er i utgangspunktet et elektrisk tog, men har mulighet til å bytte fra elektrisk til dieseldrift når de trafikkerer ikke-elektrifiserte strekninger som Rørosbanen.
De som reiste med det nye toget i dag fikk en helt annen reiseopplevelse på Rørosbanen, enn de er vant til. Det er mye mindre støy, risting og krenging. Togene har kapasitet til nesten dobbelt så mange passasjerer som dagens tog. Type 76 har god plass, og oppfyller kravene til universell utforming. Det er også plass til flere sykler og bagasje.Røros
Rørosnytt kjørte det nye toget sammen med Hilde Lyng, som er markeds – og kommunikasjonssjef SJ Norge AS.
Økonomisjef i Røros kommune, Roger Mikkelsen, forventet gode resultater i evalueringa av Røros kommune i forhold til kommunekompasset. Han legger likevel til, og presiserer at dette ikke betyr at Røros kommune har løst de økonomiske problemene.
Evalueringen i forhold til kommunekompasset er ikke en evaluering av hvor mye penger kommunen har. Økonomisjefen frykter ikke at politikerne skal bli oppmuntret til uvøren pengebruk etter suksessen i forhold til kommunekompasset. Han tror også det fortsatt vil være forståelse for at det er plass for forbedringer.
På under åtte år, har Røros kommune gått fra å være landets verste, til å sette rekord i høy skår på kommunebarometeret.
Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at de ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Samtidig var dommen fra KS, i evalueringen av Røros kommune i forhold til kommunekompasset minst like nedslående. I løpet av de sju årene som har gått, har det skjedd store endringer.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås Legger ikke skjul på at anerkjennelsen fra KS smaker godt, etter en lang og krevende omstillingsperiode.
På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. På Malmplassen ligger nedre maskinhus, og fra det huset ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk.
Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, smelthytta, og trolig nedre maskinhus, forteller Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning. Han har i en måned vært hospitant hos Rørosmuseet.
Simen Flaten Svisdal intervjuet av Tove Østby
Under gulvet i nedre maskinhus er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.
– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.
Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.
Førstkommende torsdag er det premiere på russerevyen 2022. Årets revy har fått navnet «Russens krystallklare drøm», og krystallklar drøm er en rød trå gjennom revyen.
-Det er litt om hva vi ønsker å bli. Det blir noen artige innslag med sketsjer og parodier. Vi er en sangglad gjeng, så det blir mye sang og dans. Det blir mye energi i revyen i år tror jeg, sier revysjef Julie Saur Auran.
Rørosnytt har vært på besøk hos russen under øving, og her er en smakebit og intervju med revysjefene.
Russen startet litt før jul med å skrive sketsjene til revyen. Underveis har det vært usikkerhet med korona og antall publikum i salen. Men de har vært heldige og kan fylle Falkbergetsalen i Storstuggu. Russerevyen skal ha tre forestillinger: 3., 4. og 5. mars. Nå håper Rørosrussen 2022 på fullsatt sal alle tre kveldene. Det er Aina Sandnes Røste som har regien.
Russen synes det er artig å sette opp revy.
-Vi trives jo veldig med å jobbe med det her, og jeg har fått inntrykk av at de fleste i klassene liker dette også. Så klart kan det bli lange dager, men det er fellesskap og det er bare trivelig rett og slett, sier revysjef June Haugom Wintervold. Julie legger til at det er noe med det samholdet man får når man jobber med noen ting som er felles, som er veldig viktig. Det er artig at alle har lyst til å være med. De blir en veldig sammensveiset gjeng av dette. Nå har de gått sammen i 13 år, og skal snart splittes. Det er fint å få et slikt samholdsprosjekt helt på slutten.
I går ettermiddag hadde Grønt Skifte relanseringsfest, der nytt navn på butikken ble avduket. Også fremtidens planer for butikken ble presentert.
Daglig leder og eier, Ida Marie Lee-Sinagra forteller her hva det nye navnet på butikken er.
Ida Marie er spent på hva folk tenker om det nye butikk-navnet. Årsaken til at butikken ble hetende «Min Yndling» er ønsket om at folk skal finne nye favoritter i butikken. Klær som blir tatt vare på, som man blir glad i, som er i god kvalitet, og som kan brukes på ulike måter.
Ida Marie forteller at det var en hyggelig lørdag i butikken med salg, relanseringsfest og god stemning. Hun tok over butikken tidligere i år, og planene fremover er å videre utvikle alt. Det blir fortsatt fokus på bærekraft. Mye naturmaterialer, og mye sertifiseringer. Utover det blir det kanskje utvikling av hvilke snitt det skal være på klærne i butikken.
-Vi kommer til å forsette med den deilige, gode merinoullen som har vært. Ellers så har vi jo planer da om å komme mer på nett etterhvert. Det blir en av de tingene som vi skal fokusere på i år, sier Ida Marie.
Når man har tatt over en butikk vil man gjerne lage den som sin egen.
-Ja selvfølgelig. Det er jo litt ekstra stas det da. Det var også hyggelig slik sett å forandre navn, selv om jeg personlig har vært glad i Grønt skifte slik som det har vært også. Men jeg håper at det blir godt mottatt og at folk deler visjonen vår, sier Lee-Sinagra. Hun legger til at de rett og slett håper at om fem år frem i tid, at det grønne skifte på en måte er litt utdatert og at man tar det som en selvfølge da. Nå har det vært mye fokus i media på klesbransjen. Ida Marie tror at det kommer til å bli mye forandringer fremover. Derfor ville de heller forandre navn nå enn før de kanskje ble utdatert.
-Vi får satse på at det blir et utdatert navn Grønt skifte etterhvert. At alle følger de prinsippene fremover, sier Ida Marie.
Butikken like før avduking av nytt navn. Foto: Tove ØstbyIda Marie Lee-Sinagra presenterte nytt navn på butikken, og fremtidens planer for butikken. Foto: Tove Østby
Galåvolden sameie er inne i en omstillingsprosess, som kan bli et skoleeksempel for fremtidig norsk landbruk. I samarbeid med Ren Røros kjøres en prosess på møkka, som gir god klimaeffekt, og som øker produksjonen på gårdene. Møkka går gjennom en lukket prosess, der klimagassene blir fanget, og der møkka blir tilført nitrogen fra lufta.
Dermed blir forurensningen borte, og gjødselseffekten øker, slik at matjorda ikke utarmes.
Dette er i drift, men for å løse praktiske utfordringer, er det nødvendig med ytterligere investeringer. Landbruks- og matminister Sandra Borch signaliserte under sitt besøk på Galåvolden Gård i går, at det kan være statlige penger å hente til dette.
Bionova er etablert som en tilskuddsordning til slike prosjekter, og så langt er det satt av 30 millioner kroner i Bionova. Et hovedformål med Bionova er at det skal være et verktøy for å bidra til klimatiltak i jordbruket. Lars Jakob Galåen er fornøyd med signalene fra ministeren.
I dag besøkte Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) lokalmatprodusenter på Røros. Da Rørosnytt møtte henne, noen timer etter at Russland startet invasjonen i Ukraina, snakket ministeren varmt om lokal matproduksjon. Ukraina er blant Europas største produsenter av landbruksprodukter.
Sandra Borch besøkte først Stensaas Reinsdyrslakteri, så gikk turen til Galåvolden Gård, før Rørosmat i Havsjøveien var siste stopp under Rørosbesøket. På Galåvolden gård lot ministeren seg imponere både av førsteplasser i «Det norske måltid» og nye klimatiltak.
