Næringsminister Iselin Nybø har gjort mer på Røros i dag, enn å åpne Rørosmartnan. Før hun entret scenen på Malmplassen, hadde hun blant annet besøkt Røros Tweed. Der satt hun i møte med daglig leder i Røros Tweed Erland Sjøvold, eier Arnstein Digernes og bransjesjef – Designindustriens bransjeforening i Norsk Industri Egil Sundet.
Næringsministeren fikk en grundig omvisning i både fabrikk og butikk.
[metaslider id=»112004″]
Klokken 12:14 i dag 18. februar 2020 landet det aller første bemannede El-flyet på Røros. Landingen ble overført direkte på TV2, og det var en stor dag både for Faglig prosjektleder for Green Flyway, Tor Odd Iversen og lufthavnsjef Gudbrand Rognes.
Piloten Martin Stephanek hadde tatt av fra flyplassen i Sveg, og fløy lavt over Røros flyplass to ganger før en sikker og trygg landing.
Avinor AS og Røros Flyservice er partner i prosjektet Green Flyway. Prosjektet er et grenseløst samarbeid mellom Sverige og Norge, finansiert av EU.
På Bergstadens Hotel pustet både ledelsen og de ansatte lettet ut, da kommunestyret godkjente utvidet skjenkebevilling under Martnan. Denne uka legges mye av grunnlaget for driften hele året, både for hotellet og for serveringsstedene. Martnasuka er full av tradisjoner, og det legendariske Bergmannsbordet er en av dem.
Når næringsminister Iselin Nybø (V) åpner Rørosmartnan på Malmplassen nå i formiddag, sparkes årets viktigst uke i gang for mange bedrifter på Røros. Omsetninga under Rørosmartnan utgjør en utrolig stor del av årsomsetningen. Det er mye folk, og reiselivet liker det.
På låven hos Anders Urset den yngre ligger Sykkelmekka på Tolga. Storbonden er enda større sykkelentusiast enn bonde, og nå har han tatt med seg Mekka til Rørosmartnan.
– Dette handler om å dele gleden, få folk ut på sykkel, få folk ut. Kom og se alle de herlige syklene jeg har med med til martnas, sier Anders Urset til Rørosnytt.
Anders Ursets stor sykkeinteresse startet litt tilfeldig. Samboeren mistet førerkortet, og da ble løsningen å begynne å sykle da. Selv er Anders gammel friidrett og er orienteringsløper. Nå er det sykkel det handler om 100%.
Før åpningen flyttet MIX Røros Stasjon inn i helt nyoppussede lokaler i stasjonsbygget fra 1877. Narvesenkiosken hadde vært i lokalene siden først på 2000-tallet. I følge vedlikeholdssjef i BaneNor Eiendom, Jan Arild Sivertsgård, var lokalene godt oppbrukt.
Da Narvesen sa opp, måtte BaneNor Eiendom se seg om etter en annen leietaker, og et annet konsept. De valgte å kontakte MIX. Da avtalen med MIX var på plass, startet oppussingen av lokalet. 3. januar i år startet fullrenoveringen, og det ble akkurat ferdig til åpningen.
Jan Arild Sivertsgård sier at det er spennende å restaurere et lokale fra 1877.
Vegger er blitt revet, Det er blitt åpnet opp mot det gamle venterommet. Det er lagt inn ny strømforsyning. Alle flater er renovert, gulvet er pusset opp, nye veggflater og ny himling i taket med ny moderne led-belysning.
– Det er som et nytt lokale i et bygg fra 1877, sier Jan Arild Sivertsgård. Han legger til at her har de fikset opp rubb og stubb, slik at det skal være innbydende. Det er blitt lyse og trivelige lokaler. Sivertsgård roser de lokale håndverkerne som har løst ting fortløpende ettersom problemene har kommet. Prosjektet har gått smertefritt.
Det er kun lokale håndverkere som har vært i sving med å få lokalet klart til åpningen, som var sist fredag. Bergstaden Bygg, Rør på Røros, Bergstaden Elektro, Arne Myhran og Røros Varme har gjort jobben.
– Vi som huseier er veldig godt fornøyd med dem som vi har brukt her, og resultatet er strålende, sier Jan Arild.
– Det er blitt veldig fint, og vi har hatt et godt samarbeid med MIX. De har fått tak i en driver som vi har tro på, sier Laila Rødder som er eiendomssjef BaneNor Eiendom.
Rødde håper at lokalbefolkningen på Røros vil bruke MIX, i tillegg til at det er et kjempetilbud til togreisende og bussreisende.
De siste ukene og dagene er det lagt ned et enormt arbeid mange steder på Røros. Selve Rørosmartnan varer i fem dager, forberedelsene har pågått lenge. Mannskaper fra Røros kommune har brøytet alle gatene. Nå har de også strødd kraftig over alt, siden mildværet slo inn i dag.
På Malmplassen er både scene og tribune bygd i snø, og i martnashallen er det rigget og klart. På hotellene og serveringsstedene er en rekke arrangementer nøye planlagt, og ekstra medarbeidere er leid inn. På Bergstadens hotell er en skikkelig brannøvelse en naturlig del av forberedelsene.
Høsten 2004 opplevde Kaia Foss at filmen hun spilte hovedrollen i, Bare Bea, ble nominert til Europeisk Oscar. Filmen fikk stor oppmerksomhet, blant annet som ungdomsfilmen som bare kunne ses av «voksne», da den fikk aldersgrense 15 år. Nå er Kaia Foss prosjektleder for sesong 2 av Netflix-suksessen «Hjem til jul».
Hun var ute i svangerskapspermisjon, da sesong 1 ble laget, og har kommet inn i produksjonsteamet nå. Kaia Foss ser på det som et stort eventyr, og gleder seg stort til å komme i gang med filmingen. Hun gir Røros en stor del av æren for suksessen.
Bare Bea ble regissert av Norges heteste regissør da, Petter Næss. Han hadde hatt kjempesuksess med Ellingfilmene. Filme vakte voldsom debatt, blant annet fordi unge som kanskje hadde hatt mest nytte av å se den, ble stoppet av filmsensur. Filmen hadde sexpress og sårbarhet som tema. Hovedrolleinnehaver Kaia Foss, som da var 16, var tydelig på at hun hadde liten sans for den høye aldersgrensen. Filmen ble en stor kinosuksess i 2004.
TV-serien «Hjem til jul», der mye ble spilt inn på Røros, ble en kjempesuksess for Netflix. Dermed er lista lagt for sesong 2, som er under produksjon nå. Et stort team fra The Oslo Company er i ferd med å legge siste hånd på manus, og planlegging av innspilling.
Mye av den planleggingen foregår på Røros, og filmprodusentene møter stor entusiasme fra lokale samarbeidspartnere på Røros. Produksjonsleder er Ronny Johansen, og han tok seg tid til et TV-intervju med Rørosnytt mellom slagene. Vi spurte naturligvis hvem det er som ringer på døren, og sjefens svar på det, får du til slutt i intervjuet.
De siste ukene har 9. trinn ved Røros skole lært å danse pols. Polsopplæringen har vært en del av Den Lokale Kulturelle Skolesekken, og instruktører har vært dansere fra Røros Folkedanslag. Folkedanslaget ble kontaktet av kulturkonsulent, Ane Linn Haagaas i Røros kommune, som spurte om de hadde mulighet til å stille opp som instruktører for å lære bort tradisjonsdans til 9. trinn. Hovedmålet til polsprosjektet har vært å danse på åpningen av Rørosmartnan førstkommende tirsdag. Elevene velger selv om de ønsker å være med å danse på åpningsseremonien.
– Klart at vi måtte hive oss på det. For folkedanslaget er det viktig i forhold til å bringe kulturarven vår videre, det er ikke noen selvfølge at vi også vil se Rørospolsen i fremtiden. Det er vi nødt til å jobbe for å holde tak i. Da synes jeg at dette er en perfekt arena for å jobbe med rekruttering, og bringe det glade budskapet ut. For det er jo artig å danse Rørospols. Det er vi veldig takknemlig for at vi får lov til å være med på den arenaen her, selvfølgelig. Så vi gjør det vi kan for å få til å stille opp på det, sier leder for Røros Folkedanslag, Maj-Britt Fjerdingen.
Her øver 9. trinn på pols.
Til sammen har det vært 12 undervisningstimer i pols for elevene. Det har vært fire arbeidsøkter. Elevene har vært delt opp i to grupper, slik at hver gruppe har fått to arbeidsøkter på 2,5 timer hver. I dag hadde trinnet ei fellesøkt i Sangerhuset for å forbedre seg på Åpningsseremonien til årets Rørosmartnan.
– Det blir et høydepunkt. Det gleder vi oss til, sier Maj-Britt. Hun legger til at de ikke har øvd veldig mange timer, men det er skikkelig mange gode pols-emner på trinnet. Det ser neste ut som ungdommen synes det har vært litt artig også.
– Det er ganske tøff gjort, å ha en så intensiv øvingsperiode og så skal det ende opp med å vise det frem foran mange tusen på åpningsseremonien, sier Ane Linn Haagaas.
Sist mandag kom mange av ungdommene fra 9.trinn, til Sangerhuset på øvingen til Røros Folkedanslag.
– Vi har en fin kjerne med ungdommer i folkedanslaget med oss hver mandag på øvingene, men det er alltid plass til flere. Dess flere som er med, dess bedre miljø blir det, og artigere blir det for ungdommene å være med også. Det er tydelig at når de først har kommet innom Sangerhuset så er det noe der som gjør at de trives. For de kommer tilbake igjen, sier Maj-Britt.
Det er flere grunner til at pols kom inn i Den Kulturelle Skolesekken. For det første er det ønsket mer dans fra skolene. Det er ikke så mye dans lenger. I tillegg er det kulturarv. Levende kulturarvperspektivet er viktig. Det er noe som må holdes vedlike for å holdes i live. Pols som en del av Den Kulturelle Skolesekken har mange dimensjoner. Det er fysisk aktivitet, dans som kunstform og kulturarvperspektivet.
– Vi vil gjerne har flere slike økter. Dersom lærerne og elevene synes at dette var vellykket så ser jeg godt for meg at dette kan bli noe vi viderefører, sier Ane Linn. Hun legger til at det var tilfeldig at det var 9.trinn som har hatt prosjektet i vinter.
– Det passer veldig bra i forhold til at det er en gjeng som skal konfirmeres til våren, tenker jeg som mor til en 9. klassing. Det er veldig alright å få inn litt danseglede nå. Det er ikke sikkert det danses Rørospols når de er ute på fest, men det at de har fått kjent litt på dansegleden er et viktig aspekt i det hele, sier Maj-Britt. Hun legger til at heldigvis er det slik på Røros at ungdom som danser Rørospols blir både respektert og får en aksept. Om man er i Sangerhuset på mandag og dansere pols, er det ingen som sier til ungdommene at det er teit. Maj-Britt tror at det er unikt for Røros. Hun kjenner andre ungdommer som danser Rørospols, der det nødvendigvis ikke er slik i de miljøene de er i. Det er helt innafor å danse Rørospols som ungdom på Røros.
Under øvelsene på skolen har elevene danset til levende musikk. Spellmann Inge Godtland har vært med og spilt fele. Veldig mange av elevene har lært pols fort.
– Vi forstår jo det at Rørospols ikke er det mest morsomme alle sammen holder på med. Forventer heller ikke at alle sammen skal bli pols-entusiaster av dette. De er jo så høflige og greie disse ungdommene. De prøver, og prøver og prøver. Jeg synes virkelig at fremgangen har vært stor. Alle som har vært med oss nå, er i stand til å danse på åpningseremonien. Om de ikke får til vendingene helt perfekt så klarer alle å holde ringen, holde takta og de kan grunnstegene. Dersom de ønsker å bli virkelig gode polsdansere er det bare øving som gjenstår for dem nå. De kan grunnlaget, sier Maj-Britt. Hun legger til at oppvisningsdelen på åpningsseremonien på martnan skal vise bredden i dans. Det skal ikke være A-klassedanseren som er der og viser frem den perfekte polsen. Det er folkelivet og dansen som er en viktig del av martnan som de ønsker å vise frem på åpningsseremonien. Da skal det være mangfold. Det skal være lavterskel for å ut på plassen der og rive av seg en pols. Dansefesten er en viktig del av martnan.
Røros Bandasje har i dag feiret sin 18-årsdag. Dagen ble feiret med kake og kaffe til kundene som var innom. På 18-årsdagen hadde driver av Røros Bandasje, Liv Berit Luksengård, fokus på føtter. Hun hadde invitert to damer fra Gehwol.
Liv Berit Luksengård sier at det har vært mye jobbing i løpet av disse 18 årene.
– Jeg har en spennende og utfordrende hverdag, sier Liv Berit.
I dag hadde Liv Berit besøk av Torild Hafnor som er produktsjef for Gehwol, og Lise Burud Smestad som er autorisert fotterapeut og kursansvarlig.
– I dag er vi på Røros faktisk fordi vi har veldig lyst til å besøke den Bandabutikken som ligger her oppe på Røros. Fantastisk butikk som har utrolig mye å tilby, blant annet våre produkter Gewhol, som vi har lyst til å fremme i dag, sier Torild Hafnor.
Gewhol er en stor fotpleieserie som kommer fra Tyskland, og har historie tilbake til 1800-tallet. Den har et stort utvalg av produkter, og stor bredde som i følge Lise Burud Smestad dekker alle mulige behov og ønsker til føttene. Gewhol kan blant annet hjelpe mot smerter i foten på grunn av forskjellige årsaker som tørr hud, sår hud, sprukken hud, svette problematikk og lukt. Sensitive føtter som klør, er røde eller såre. Gehwol footcream er verdens eldste fotkrem, den ble laget på 1800-tallet. Det er en gnagsårkrem som brukes på hud som utsettes for tøff belastning.
– Når man er aktiv og bruker føttene mye. Enten man har et stående/gående arbeid eller er aktiv på fritiden med å drive sport, idrett, friluftsliv, så krever det mye av føttene. Og da er det viktig å ta litt ekstra godt vare på dem, sier Lise.
Hun legger til at det er viktig for de som har kroniske sykdommer, både hudsykdommer som eksem og psoriasis, og diabetikere er de opptatt av skal ta ekstra godt vare på føttene sine. Viktig at de holder huden hel, sunn og frisk. Da blir det mindre problemer, sier Lise.
– Forskjellen på autorisert fotterapeut og fotpleier, er at en autorisert fotterapeut har formell utdannelse. En er da klassifisert som autorisert helsepersonell, og får da fordypning i diabetes og sykdomslære. Da har en kompetanse til hjelpe med spesielle utfordringer, nedgrodde negler, hudproblematikk og litt mer enn det en fotpleier gjør. For en fotpleier jobber mer med velvære. Det er en litt sånn som vi sa i gamle dager pedikyrbehandling. For mange så er det nok, men dersom man får alvorlige problemer så er det en autorisert fotterapeut som gjelder. Dessverre pr i dag så vet jeg da at det ikke er noen autorisert fotterapeut her i Røros, men det får vi håpe at dere får med tiden, sier Lise.
