Villmarka i Kjerkgata

Nederst i Kjerkgata ligger butikken Villmarka Røros. Ukene før påske og påskeuken er gode uker for butikken som selger tur-, fritids- og jaktklær, turutstyr og sko til hele familien.

Ullundertøy

En populær vare nå til påske er ullundertøy.

– Vi selger vanvittig mye Aclima-ull. Det er et norsk merke som i år fyller hele 80 år. Folk som ferdes mye ute, vet hva Aclima er. Stadig flere oppdager den gode kvaliteten på ullundertøyet, som finnes til både barn og voksen. I påsken kjøpes ikke Aclima bare av dem som skal ut på lang fjelltur. Vi mistenker nok at noen kjøper det for å se bra ut på hytta, sier daglig leder hos Villmarka Røros, Merethe Sommer, med et smil.

På laget har Aclima fått med seg Lars Monsen til å lage sin egen kolleksjon. Lars Monsen stikker alltid innom Villmarka når han er på Røros. Det synes betjeningen er trivelig.

Anorakk

Anorakk er kommet stort tilbake som påskebekledning. Den har tradisjonell design med skinnkant og gjerne norsk flagg, men ellers er det ikke mye som minner om anorakken fra gamle dager. Anorakkene du finner hos Villmarka er i et mykt stretchstoff, med membran og de finnes i mange fine farger og modeller.

Turutstyr

Villmarka har også mye turutstyr. Det er nå tursesongen for alvor sparkes i gang.

– Vi har alt man trenger til turen. Skal du ut nå i påska har vi blant annet vintertelt og dunsovepose. Så om det skulle bli 20 minus går det likevel greit å være på tur, sier Merethe.

Men butikken har også utstyr for de som bare skal ut å drikke kakao i snøfonna. For eksempel pølsepinner, termos og treartikler.

– Det er litt i tiden at man skal bruke naturprodukter og ikke plast. Og treproduktene er miljøvennlige og holdbare, sier Merethe.

Villmarka selger for tiden veldig mye turutstyr. Det har blitt en trend å være ute. Det tror Merethe blant annet skyldes TV-programmer som handler om det å være ute i naturen.

Handel i gata

Villmarka Røros har drevet butikk i gata i hele 29 år, og er dermed en av butikkene med lengst fartstid på Røros. For noen år siden flyttet de til nye, store lokaler nederst i Kjerkgata, og butikken har for tiden 6 ansatte. Butikken har vært med på både opp og nedturer i gata. Da Domus kjøpesenter bygde ut og ”alt” flyttet dit, Nille, Amneus, gullsmed og apoteket, skapte det bekymringer. Det viste seg å være helt ubegrunnet.

– Det siste året har vi igjen mistet mange verdifulle butikker i gata, men vi har stor tro på at det kommer til å gå bra denne gangen også, sier Merethe.

Hun roser alle arrangementene og aktivitetene som er på Røros i løpet av et år.

– Man har virkelig muligheter når en driver butikk på Røros. Her er det mye som skjer hele tiden; arrangement som trekker folk til gata. Samtidig har vi en stor og lojal kundegruppe i rørosingene og hyttefolket. Alt dette gjør at det er en fryd å drive butikk i gata, sier Merethe.

Veien videre

Villmarka er en familiebedrift, som ble startet av Merethe sin mor, Helene Floor. Moren er fortsatt med i butikken, men Merethe tok over som daglig leder for 7 år siden. Merethe har vært med i butikken siden hun var lita. Da hun begynte på skolen var hun innom og gjorde noen småjobber etter skolen. Etter hvert ble det sommerjobb i butikken. Men det har ikke bare vært butikkarbeid for Merethe. Hun har bodd 10 år i Trondheim, og er utdannet geograf. Hun har bachelor i geografi og antropologi. I dag er hun glad for at hun valgte å følge i morens fotspor.

Merethe er opptatt av at man hele tiden må utvikle bedriften. Butikken har nå fått nettbutikk, og de har opplevd bra respons også der. Hun håper nettbutikken blir et godt supplement til butikken i gata. De har likevel størst fokus på den fysiske butikken, og har i senere tid åpnet både lekekrok for de minste og større turavdeling. Målet er hele tiden å gi kundene en god opplevelse når de kommer innom butikken.

Modeller fra Villmarka Røros, og vokalist Snorre Ryen Tøndel under Stas på Staa høsten 2018. Foto: Tove Østby

Lovendring kan gi Storwartz et løft

I vår kommer Stortinget til å vedta en lovendring, som gir alle skolebarn i Norge rett til gratis leirskole. Det siste året fikk 20% av norske elever ikke tilbud om leirskole. Mange av de som fikk et tilbud, fikk det med en egenandel betalt av foreldrene. Elevene ved Rørosskolene var blant dem.

Regjeringen varslet at lovendringen i september i fjor. Lovforslaget ble lagt fram i statsråd 10. april, som en del av forslag om endringer i Opplæringsloven, og skal behandles i Utdannings- og forskningskomiteen. Regjeringen har flertall i Stortinget og forslaget kommer derfor til å bli vedtatt. Det er ikke klart om lovendringen vil medføre ekstra bevilgninger til kommunene, som må betale regningen for leirskoleoppholdene.

På Storwartz får leirskoleelevene spennende dager midt i gruvehistorien.
Foto: Tove Østby,

Lovendringen kan gi leirskoler nye elever, og en av dem er Storwartz leirskole på Røros. Leirskolen, ble etablert i 1990, og tilbyr elevene et opphold fullspekket med gruvehistorie. Lovendringen kommer trolig til å tre i kraft fra nyttår, og neste år kan flere klasser finne veien til Røros.

Krav til oppholdet/turen:

  • Turen må ha en varighet på minst tre overnattinger
  • En del av aktivitetene på turen skal være opplæring
  • Omfanget av opplæringen skal være av et slikt omfang at det tilsvarer det omfanget opplæringen ville ha hatt dersom elevene i stedet var på skolen (samme omfang som om de var på skolen)
  • Turen skal være gratis
  • Tilbudet skal komme alle til gode

Påske på Fjellkirka

Fjellkirka på Enarsvola ble vigslet av biskop Finn Wagle 22. august 2005. Kirka ble tatt over i 2004 fra Forsvaret. Bygget skulle opprinnelig rives, men kloke hoder tenkte at bygget kunne brukes til noe annet. En av dem som så for seg at dette kunne brukes til fjellkirke var Kjell Prytz.

Det ble satt ned en komite, så ble det kontaktet inn i ulike departement for å få Forsvaret til å gjøre om vedtaket om riving. Det ble opprettet en stiftelse som fikk kjøpe bygget for kr 25 000 ,-.

Vedtekter

Vedtektene sier at Fjellkirka skal være turmål, det skal legges kirkelige handlinger dit, og utleie. Fjellkirka skal være et turmål for folk flest og som tilbyr utleie ved behov. –

Leder i Stiftelsen Fjellkirka, Gunnar Hegre. Foto: Tove Østby

-Fjellkirka er et veldig populært turmål, både sommer og vinter, sier Gunnar Hegre som er leder i Stiftelsen Fjellkirka på Røros.


I påsken er det mange turister som besøker Fjellkirka. I løpet av året er det ca. tre faste Gudstjenester på Fjellkirka. I tillegg er det sportsandakt hver søndag når det er åpent. Fjellkirka skal være et lavterskeltilbud.

Overnatting

Fjellkirka har 25 – 30 sengeplasser fordelt på 6 soverom. Det er et eget rom som er vigslet til kirkelig formål. I tillegg er det kjøkken og kafeteria. I påsken er Fjellkirka åpen hver dag fra i dag, Palmesøndag til og med 1. Påskedag.

-Kaffesalg er tradisjon. I tillegg har vi gode Toro-vafler, lemser og sjokolade. Det blir samling i kirkerommet hver dag, sier Gunnar.

Frivillige

Stiftelsen Fjellkirka på Røros har hatt åpent hver påske siden de tok over. Driften er kun basert på frivillig basis. Gunnar setter stor pris på velvilligheten fra folk som stiller opp, og er avhengig av det. I påsken er det travelt, så det må det være flere personer på vakt.

Fjellkirka er stengt 2. Påskedag og frem til sommersesongen starter. Det er stengt i en periode når det ikke er ski og skooterføre. Ny sesong starter rundt St.Hans, og varer omlag ut september, men det er litt væravhengig.

-Dersom det er flere som kan bidra er det bare å ta kontakt. Det setter vi pris på, sier Gunnar.

Husfolk

Husfolk på Fjellkirka i påsken er Randi Gran Tørring og Kjell Andreas Tørring. De kommer til å ha samme tilbud som tidligere påsker.

– Vi vil legge til rette for dagens frivillige vertskap – og ta oppryddinga i etterkant. Det gjør at vi kan ha en litt fleksibel åpningstid. Nytt av året er jo utedoen! Flott for turfolk hele året! Åpen 24/7, sier Randi Gran Tørring.

Vedlikehold

Gjennom årene har Stiftelsen Fjellkirka fått bidrag fra ulike lag og organisasjoner i form av pengegaver.

-Det er et kjekt med bidrag. Det koster å vedlikeholde bygget og utskifting av inventar, sier Gunnar.

Alle vinduer er skiftet. Nye møbler er på plass, og det er bygd veranda. Utedo ble innviet i fjor høst.

Foto: Randi Gran Tørring

Eiendomsskatt: Det finnes en enkel løsning

Kronikk/leder av Tore Østby

Kommunene har to valgmuligheter når det gjelder verdifastsettelse for eiendomsskatt. Røros har valgt å kjøre egne takseringsrunder. Det er også mulig å bruke en takst som Skatteetaten har gjort i forbindelse med skattemeldingen. Da ville takseringen vært en sak mellom Skatteetaten og skatteyteren, og kommunen kunne konsentrert seg om promillesatsen. I dette ligger det også en mulig redningsplanke.

Kommunestyret kan velge å bruke verditakstene som fremkommer i skattemeldinga, og eventuelt justere promillesatsen. Løsningen på krisen kommunen er inne i nå, ligger snublende nær om man snubler i rett retning.

Årsaken til at mange kommuner velger å kjøre egen takseringsrunde, er at det statistisk sett gir høyere takster. Dersom kommunen benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger (boligverdi) ved utskriving av eiendomsskatt, vil eiendomsskatt som utskrives i 2019 bygge på boligverdier fra inntektsåret 2017. i perioder med sterk verdiøkning blir takstnivået hengende bak. Ved egen taksering hvert tiende år, blir imidlertid verdijusteringen hengende lengre bak, og det kommer et stort hopp i skattenivået når retaksering skjer.

En del av bildet er også at selve takseringen er en kostbar prosess, og kostnadene øker når mange klager. Takseringen stiller store krav til kompetanse. Hvis kommunen ikke benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger ved utskriving av eiendomsskatt, må endring av grunnlaget for eiendomsskatt skje gjennom klage til kommunen.

Å bruke verdiene som ligger i skattemeldingene reduserer også risikoen knyttet til eiendomsskatt betydelig. Det blir da umulig å rode seg opp i mislykkede prosesser, som kan føre til ulovlige vedtak og tap av retten til å kreve inn eiendomsskatt et år. Det vil også ta bort den krisen som vil komme den dagen Stortinget bestemmer at verdien i skattemeldingen skal legges til grunn. Etter alle solemerker kommer det til å skje i løpet av få år.

Et vedtak nå, om å bruke verditaksten satt i skattemeldinga, kan være en redningsplanke ut av den situasjonen kommunen har kommet opp i nå. Inntektene til kommunen kan da samtidig reguleres opp, ved å endre promillen til høyeste lovlige sats.

Skatteetaten har forøvrig en forenklet klageprosess på eiendomstakster. Dersom kommunen bruker Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten, og du mener grunnaget er feil, kan du selv endre dette ved å endre i skattemeldingen. Du kan sende endringsmelding. Det er ikke lenger nødvendig å klage til Skatteetaten.

Pliktig til avstemning

I det ekstraordinære kommunestyremøtet torsdag nektet ordføreren å ta et forslag opp til votering. Det oppsto debatt i møtet om ordføreren har anledning til å gjøre det. Svaret på det er å finne i Røros kommunes delegasjonsreglement, som ble vedtatt av det samme kommunestyret 31. mars 2016.

Punkt 1.12 i reglementet omhandler nettopp dette:

«Det er bare de som er medlemmer i et organ som har forslagsrett. Dette innebærer at de i møte kan fremme forslag i en sak som er til behandling, og at organet har plikt til å ta forslaget opp til avstemning. Forslag skal leveres skriftlig til møtelederen og undertegnes av forslagsstilleren……»

Ole Jørgen Kjellmark Foto: Tore Østby

Ole Jørgen Kjellmark (H) skrev brev til Fylkesmannen og ba om lovlighetskontroll av vedtaket på fredag. Formfeil og kort tidsfrist, gjør at det ikke vil bli gjennomført noen lovlighetskontroll hos Fylkesmannen, før neste kommunestyremøte, som er 25. april. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Nå er saksbehandlerne hos fylkesmannen i påskefjellet, og ikke på kontoret.

Bakgrunnen for at ordfører Hans Vintervold ikke ville ta forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista ligger også i jusen. Ordføreren fryktet at forslaget skulle få flertall. I så fall mente han kommunestyret ville bryte lovverket i forhold til å påvirke Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Riset bak speilet var at kommunen ved å gjøre det, i ytterste konsekvens kunne risikere å bli fratatt retten til å kreve inn eiendomsskatt i 2019.

Dette er et mer komplisert juridisk spørsmål, og her finnes ikke svaret på kommunes nettsider. Her ligger svaret i lovdata, Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Verdien som skal ligge til grunn er salgsverdi:

Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Verdet av næringseigedom skal setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i første punktum.

Her er det to mulige veier å gå for kommunene. Den ene er å bruke skatteetatens verdisetting (ligningsverdi), og den andre er å gjennomføre egen taksering, slik Røros kommune har gjort. Taksering skal gjennomføres hvert tiende år, slik Røros kommune har gjort:

Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.

Om kommunen velger å gjøre jobben selv, må kommunen ta kostnadene for det. Det samme gjelder en eventuell overtakst. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering…..

Røros kommune har gitt oppdraget til ei Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Lovteksten åpner for å utsette eller fremskynde taksering når spesielle forhold tilsier det. I det ligger det en skjønnsvurdering av om det foreligger spesielle forhold. Lovteksten sier ingen ting om å utsette ikraftsettelse av en takst som er gjort.

I lovteksten ligger det derimot to muligheter til å bestride en takst, som man mener ikke er riktig. Det er en rett både på individnivå og for hele takseringsrunden: Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst.

I møtet som Formannskapet hadde med nemda på dagtid torsdag, ble det ikke satt fram krav om overtakst, men nemda signaliserte likevel at det skal gjøres til dels store endringer. Disse gjelder taksering av landbrukseiendommer, og soneinndelingen. Endringer i soneinndelingen vil også ha effekt for flere.

Overtakst vil være aktuellt spesielt, når man oppdager systemfeil, som rammer mange. Et eksempel på det kan være hvis tallene som legges til grunn brukes feil. Når det gjelder takseringen av eiendommene på Røros, er det tatt utgangspunkt i tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) på kvadratmeterpis på husene. Deretter ser det ut til at det er lagt til verdi på tomt. Tallen som fremgår i de tabellene som synes å være brukt fra SSB, er imidlertid beregnet inkludert tomt. Derfor kan det se ut til at tomtene har fått dobbel verdi i takseringen som er gjort.

Når det gjelder lovligheten ved å utsette virkningen av en takstrunde, er det en komplisert juridisk vurdering. Ingen som var til stede i kommunestyret torsdag kunne avklare det med sikkerhet. Jurister vil kunne komme med en vurdering og en anbefaling, men trolig heller ikke et klart svar. Dette omhandles ikke direkte i lovteksten. Trolig er det heller ikke noe svar å finne på dette i forarbeidene, og så vidt Rørosnytt kjenner til, finnes det ingen rettspraksis å bygge på.

Det som synes åpenbart nå, er at uansett hva kommunestyret kommer fram til 25. april, blir dette en kostbar prosess. Og takseringen med de endringene som er signalisert blir stående, kommer mange til å vinne fram med sine klager. Om kommunen skulle velge å fortsette å bruke den 10 år gamle taksten, kommer det til å gi lavere inntekter enn budsjettert. Svært mange vil også da ha en god klagesak. Det er alle de som har fått en lavere takst nå. De kan klage med begrunnelsen at Røros kommune mener den gamle taksten er for høy.

Eiendomsskatt kan se ut som Myrra for fattige kommuner, men noen ganger er det bare myra………..

Foto: Tore Østby

Strålende dag på Doktortjønna

Rundt 150 barn deltok på Ren påskeglede på Doktortjønna i dag. For andre året på rad inviterte Røros E-verk til Ren påskeglede på Palmelørdag, og gir dermed mange familier en fint start på påsken.

Prosjektleder for Ren påskeglede, Bjørn Flagestad i Røros E-verk var meget godt fornøyd med arrangementet i dag.

Hele Doktortjønna-området ble brukt til arrangementet. Barna kunne bl.a. delta på hinderløype, Hauk og due, skiskyting med erterposer, slalomløype og akebakke. Deltakerne ble registrert og fikk utdelt startnummer.

Også i år var ungdommer fra Røros IL med å hjalp til på arrangementet som var åpent for alle. Ut av høytaleren strømmet det påskelåter som var med på å sette små og store i den gode påskestemningen. Målsettingen med arrangementet er at barn og foreldre får en hyggelig opplevelse.

Her er noen glimt fra Ren påskeglede 2019:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Ordfører kan ikke nekte votering om eiendomsskatten

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

I Røros kommunestyre torsdag 11. april ble forslaget fra 12 representanter om at eiendomsskatten for 2019 skulle utskrives etter samme verdier og satser som for utskrivningen for 2018, nektet tatt under votering av ordfører Hans Vintervold. Allerede under møtet varslet jeg om at dette grepet fra ordfører ville bli oversendt Fylkesmannen for lovlighetskontroll. 

Dette ble gjort allerede fredag morgen. En klar tilbakemelding kom senere samme dag om at dette har ikke ordfører rett til å gjøre. Så lenge det er utsendt lovlig innkalling til møte og saken står på dagsorden, så skal framsatte forslag voteres over. Etter å ha hørt innlegg i debatten fra tre representanter fra Ap, anser jeg det meget trolig at forslaget også ville blitt vedtatt dersom det hadde blitt stemt over.

Anke inn til Fylkesmannen har egne regler. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Dette glapp og ble ikke tilfelle denne gangen. Derfor ville ikke saksbehandler ved kommunal- og justisavdelingen, Ragnhild Grønvold skrive et formelt svar. Med høytiden for døra, de fleste ansatte på vei til Påskefjellet og kort frist til neste møte 25. april i Røros, kunne hun ikke gi en skriftlig tilbakemelding. Imidlertid forklarte hun i en 16 minutters telefonsamtale med meg på ettermiddagen fredag utførlig om regelverket som skal følges. Hun hadde da snakket med ordfører tidligere og underrettet ham om hva som er rett. Det må stemmes over saker som er oppført på saklista. Kommunelovens §34 sier at et flertall kan utsette behandlingen, men det må voteres. Ordfører kan ikke nekte avstemning. Fra Stjørdal kommunes reglement har jeg sakset følgende: «Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming, eller organet vedtar å utsette forhandlingene om den». Dette er en standard formulering som må følges her også.

Vårt forslag ville innebære at administrasjonen fikk arbeidsro til å lage et skikkelig saksdokument om eiendomsskatten. Røros kommune har innrettet seg slik at den kan ikke avskaffes over natta. Vårt forslag ville innebære at innbetaling ville blitt redusert med 3,5 million og føre til at avsetningen til disposisjonsfondet på 6 mill. ville blitt tilsvarende lavere. Men med 8 mill. i overskudd fra regnskapet for 2018, har vi mulighet til å bidra mer enn det.

Ordfører er ansvarlig for at saker i kommunestyret er forsvarlig belyst. Til møtet torsdag var det ingen saksvedlegg eller innstilling. Han framla en tolkning av en e-post fra KS som skulle få oss til å tro at forslaget om uendret skattegrunnlag var farlig for hele utskrivingen. Dette er en feil tolkning av ordfører. Han nevnte ikke med et ord de innspill advokat Hegle på vegne av Brekken Utmarkslag hadde oversendt. Andre uttalelser vi har fått fra jurist i KS sier at det skal svært mye til for at kommunen mister retten til å innkreve eiendomsskatt så lenge pålagte frister overholdes. Jeg imøteser ny runde om eiendomsskatten 25. april med en riktig saksbehandling som grunnlag for at vi kan ivareta innbyggernes interesser og ikke bare kommunekassa.

Ole Jørgen Kjellmark Høyre

Lille Røros åpner i dag

I dag åpner en ny butikk og galleri i Kjerkgata. Det er billedkunstner Ragnhild Bjerkan som åpner «Lille Røros». Hun har flyttet virksomheten sin fra Kjerkgata 44 til Skjerdingstadgården lenger nede i Kjerkgata.

De nye lokalene er større og gir Ragnhild spennende muligheter. I galleriet er veggene pyntet med Ragnhild sine maleri, og i hjerteromkroken har hun trykksaker og mindre gaveartikler. I tillegg til sine egne produkter har Ragnhild sjokolade, hagepynt og påskepynt.

I påsken blir det mulighet til å ta påskeselfie utenfor Lille Røros, sammen med det store påskegget som Ragnhild har laget.

Her blir det mulighet til å ta en påskeselfie. Foto: Tove Østby

Tulipan-eventyr etter påske

Torsdag 25. og fredag 26. april blir Tulipanaksjonen 2019 arrangert. I år er det ungdommer fra Brekken Speidergruppe, Røros Speidergruppe, Viken 4H, Tufsingdal 4 H, Røros IL-Turn, Røros IL -Håndball J-12 og Røros IL Håndball J-13 som skal selge tulipanbuketter for Lions Club Røros sin årlige Tulipanaksjon. Noen lag- og foreninger har vært med på Tulipanaksjonen i flere år, mens noen er nye i år.

Gjennom Tulipanaksjonen får de lokale selgerne kjærkomne kroner inn i klubbkassa si, samtidig som at Lions også får litt til sitt arbeid. Til årets aksjon kommer det 1200 buketter til Røros. Bukettene kommer onsdag 24. april, og skal selges dagene etterpå.

Det er en avgift som går til Lions sentralt på 2 kroner pr bukett. Hvert år bringer Tulipanaksjonen inn 1 million kroner til Lions sentralt.

-Tulipanselgerne blir godt mottatt. Vi oppfordrer til at folk har kontanter, men vi har også Vipps, sier Jostein Økdal i Lions Club Røros.

Jostein Økdal i Lions Club Røros. Foto: Tove Østby

Ren påskeglede på Doktortjønna

I morgen, lørdag 13. april inviterer Røros E-Verk til Ren påskeglede på Doktortjønna. Det er andre året på rad at Røros E-Verk arrangerer en familiedag på Doktortjønna helt i starten av påsken. I fjor het arrangementet Bli Svert.

Dette er et arrangement som er åpent for alle. Deltakerne blir registrert og får utdelt startnummer. På arrangementet blir det blant annet skilek, skiskyting på påskeegg med erterpose og andre konkurranser. I tillegg er det et tilrettelagt område med akemuligheter. Ut av høytaleren strømmer det påskelåter som er med på å sette små og store i den gode påskestemningen.

Bjørn Flagestad hos Røros E-Verk er prosjektleder for Ren Påskeglede. Han lover at det blir både pølser og påskegodt til barna. Målsettingen med arrangementet er at barn og foreldre får en hyggelig opplevelse. Ungdommer fra Røros IL er med å hjelper til på arrangementet.

Det var god tilslutning til arrangmentet i fjor, mange var nyssgjerrige på det nye påsketilbudet på Røros. Røros E-Verk håper det kommer mange i år også.

Påskeleker 2018. Foto: Tove Østby