I kveld klokka 17.30 på Røros Hotell avholdte Sametingets Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité et åpent folkemøte hvor temaet var «Røros – ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». Formålet med møtet var å avdekke hvordan Røros kommune har vært som forvaltningskommune, samt å diskutere hvordan befolkningen og Sametinget ønsker at Røros kommune skal forbedres som forvaltningskommune. Det kom ca 25 folk på møtet og det kom mange bra innspill.
De største innspillene som ble fremmet av publikum gjaldt hvordan situasjonen i den sørsamiske barnehageavdelingen Svaale er i dag, og hvorvidt kommunen ivaretar det de sørsamiske barnehagebarna har rett på. De innspillene som kom fra publikum viser til at det er en full barnehageavdeling med trivelige omgivelser og med trivelige ansatte, men at Svaale sin største utfordring er at det mangler språkressurser. Det sørsamiske språket er en minoritet i minoriteten og det må satses mer på å videreutdanne barnehageansatte slik at de får en forbedret kompetanse innenfor sørsamisk språk. Angående barnehagesituasjonen til Svaale så kom det også innspill om at det er et stort dilemma om det trengs en egen lukket sørsamisk barnehage eller en sørsamisk avdeling i en norsk barnehage hvor barna kan lære kultur av hverandre og utarbeide gode holdninger.
Et innspill fra Sametinget
er at de arbeider med å rekruttere flere sørsamiskspråklige i høyere utdanning
og at Sametinget sammen med de høyere utdanningsinstitusjonene, som for eksempel
Nord Universitet har startet noen rekrutteringstiltak hvor det er høye
stipendordninger. Sametinget er også åpen for at de ønsker å arbeide mer med å opplyse
ungdommer om at det finnes gode sørsamiske utdanningsretninger. Det kom også
innspill til Sametinget om at det ønskes at de arbeides med å få til
likeverdige tilbud for sørsamisktalende studenter som ønsker å studere studier
på sitt eget språk. Slik som situasjonen er per i dag er det veldig få sørsamiske
professorer i forhold til hva det burde ha vært. Resultatet av dette er at sørsamisktalende
studenter ikke får studert de studiene de ønsker, og dermed ikke får brukt sin
sørsamiske språkkompetanse i det utdanningsløpet de vil studere.
Samtidig som det arbeides iherdig for å rekruttere flere sørsamiske lærere, så bør det stilles andre krav til en sørsamisk lærerutdanning sammenlignet med en norsk lærerutdanning. Dette på bakgrunn av at den sørsamiske lærerutdanningen per i dag er basert på norske læreplanmål til utdanning. Et eksempel på dette er mattekravet som er gjeldende i alle norske lærerutdanninger, mens for den sørsamiske lærerutdanningen bør det være den språklige kompetansen som vektlegges.
Nå som Røros har blitt en språkforvaltningskommune
er det også mye positivt som skjer. Framover blir det større behov for folk som
snakker sørsamisk og at det bør synliggjøres behovet i andre sektorer. Røros kommune
har en stor jobb å gjøre for å informere sørsamiskspråklige ungdommer om hvilke
studieretninger og yrker de kan velge i for å ivareta og bruke sitt sørsamiske
språk.
Språkkompetanse gir stort utslag i barnehagen, men foreldrene spiller også en stor rolle angående hvordan barnehagebarna bruker det sørsamiske språket i hverdagen. For at foreldrene også skal få forbedret sin språkkompetanse så trengs det at kommunen tar ansvar. Situasjonen er slik at det er økonomisk ugunstig å lære seg sørsamisk på kurs på grunn av at det krever mye tid og dermed fravær fra jobb. Til framtiden er det ønskelig med et tettere samarbeid med kommunen angående et større «språkløft» hvor for eksempel foreldrene kan få permisjon med lønn for å delta på sørsamisk språkkurs.
Det er også ønskelig med
flere sørsamiske arbeidsplasser i kommunen. Når det blir flere sørsamiske arbeidsplasser
gir det også håp om at man kan få jobb hjemme etter man har tatt en utdannelse.
Det at det sørsamiske språket og kompetansen vektlegges og blir satt pris på er
viktig for å få flere sørsamiske arbeidsplasser i kommunen. Sørsamiske
arbeidsplasser er viktige fordi språket er sterkt tilknyttet til for eksempel vætnah, som er sørsamisk håndarbeid.
Avslutningsvis kom det innspill om at kunnskap, holdninger og å skape forståelse innad i kommunen er viktige for at Røros skal bli en god språkforvaltningskommune i framtiden. En løsning kan være at alle kommuneansatte og lærere burde fått et tilbud/pliktig oppmøte på et sørsamisk seminar hvor man skaper forståelse. Som en forvaltningskommune bør det være et grunnopplegg som beskriver og kartlegger hvilken ressurs det sørsamiske er for kommunen.
