I dag er videregåendeelevene Israel og Adrian under ledelse av lærer Lars Tore Grytbakk på oppdrag på Ungdommens hus. En skillevegg skal på plass, for å gi bedre lagring av teknisk utstyr.
Leder for Ungdommens hus Ove Testad og hans medarbeider Haldor Bromstad gleder seg over samarbeidet med Røros videregående skole. Klubben har gjennomgått en del oppussing i sommer, og klubblederne ser lyst på tiden fremover.
Ove Testad har ledet ungdommens hus siden 2000. Haldor Bromstad startet i et 50% vikariat i august, skal arbeide ved Ungdommens hus fram til april.
Røros kommune gir Teater Innlandet dispensasjon fra røykeloven på scenen under forestillingen «den enfoldige morderen» på Storstuggu, 18. oktober 2019. Dispensasjonen gjelder bruk av e- sigaretter som kun inneholder vanndamp.
E-sigaretter er siden 2017 omfattet av røykeloven. Helsedirektoratet skriver at damp fra e- sigaretter kan innebære helserisiko for enkelte grupper. Damp fra nikotinholdige e-sigaretter er farligst, fordi dampen inneholder konsentrerte mengder nikotin. Damp fra sigaretter uten nikotin kan skape ubehag og reaksjoner blant for eksempel astmatikere og allergikere.
Teater Innlandet skriver i søknaden at e-sigarettene som skal brukes kun inneholder vanndamp og ingen skadelige stoffer. Dampen vil derfor ikke være til sjenanse for hverken skuespillere eller publikum.
– Vi vurderer at bruken av e-sigaretter som beskrevet i dette tilfellet har minimal eller ingen helserisiko, skriver Røros kommune i svarbrevet til Teater Innlandet.
I følge virksomhetsleder for brann i Røros kommune er det ikke er noen brannfare knyttet til bruk av e-sigaretter.
Stig Eebre Somby jobber på Aajege og denne høsten skal han være med å stelle i stand en samisk filmfestival på Røros. På den samiske filmfestivalen 8.-10. november er det program for både barn, ungdom og voksne.
Han sier at den samiske filmfestivalen er en veldig ny festival. I 2017 arrangerte de en egen samisk filmdag på Røros kino som de syntes var veldig gøy å stelle i stand, og derfor ønsket de også å prøve og stelle i stand en samisk filmfestival. Dette er også et prosjekt som Raasten Rastah i lang tid har tenkt på arrangere. Raasten Rastah er en sørsamisk festival som er arrangert hvert andre år, så derfor ønsket de også å arrangere et arrangement som skal stelles i stand hvert år.
Stig Eebre Somby synes det er veldig viktig at det blir arrangert en samisk filmfestival:
-For det første er det viktig fordi det finnes så få møteplasser for samer. Derfor er det veldig viktig å få stelt i stand festivaler og andre arenaer hvor samer kan møtes. Denne festivalen er også viktig fordi vi må og vi trenger å fornye vår historie, eller å skrive den på nytt, siden vi ikke har skrevet den selv. Den samiske filmfestivalen er derfor en måte vi kan snakke om vår historie og vise at vi enda er her.
-For det er mye historie fra våre områder som ikke er blitt fortalt, så derfor jeg ønsker å vise og fortelle vår kultur gjennom filmer.
Stig Eebre sier det også er viktig å motivere ungdom til å starte å jobbe med filmer. Han sier det finnes mange flinke samiske ungdommer som har jobbet som skuespillere, som for eksempel på maanaj-TV og i filmen Sameblod.
Den samiske filmfestivalen skal også arrangere en workshop for samiske skoleelever på ungdomsskolen. Workshoppen skal bli stelt i stand under språkuka to uker før filmfestivalen. Da kommer det to filminstruktører som skal hjelpe ungdommene med å lage en liten sørsamisk kortfilm. De skal få låne mange verktøy og ulike kameraer som ungdommene kan bruke. Planen er at ungdommenes film skal ha premiere under den samiske filmfestivalen.
Den samiske filmfestivalen har også et program for barn. På lørdagen under filmfestivalen blir det arrangert en slags frokost hvor barn og foreldre kan komme å spise sammen og se filmer etterpå.
Til slutt sier Stig Eebre at det finnes mer informasjon på deres Facebook-side og på Raasten Rastah sin nettside. Han sier han gleder seg til filmfestivalen og håper det blir gøy og spennende.
Da er sisteslåtten ferdig og forsituasjonen for bøndene til vinteren er klar. Nils Petter og Bård Aas på Påsken gård kan fortelle om en bra vekstsommer for gresset.
– Det var en veldig varierende start på sommeren, man hadde fine perioder og så ble det nesten vinter igjen. Våren kom egentlig sent, første del av juni var også kald og guffen, og årsveksten så dårlig ut. Men så kom en god del regn, og regn er jo en forutsetning for at gresset skal vokse. Når vi kom til første juli så det riktig bra ut når førsteslåtten begynte, sier Bård Aas som har drevet som bonde på Påsken gård i mange år.
Aas sier at deler av sommeren i år var tørrere enn i fjor, men at det kom regn tidsnok som berget slåtten.
– Juli var forferdelig tørr, det var vel den tørreste juli i manns minne. Det var tørrere i juli i år enn i fjor faktisk. Vi begynte å få en del tørkeskader i juli, men heldigvis kom det regn slik at høyet ble berget. Det har vært et godt år, men å si at det har vært et kronår er vel å ta i. Vi kan vel si at det har vært 20 prosent bedre enn et normalår for oss, sier Aas.
Fjoråret for bøndene på Røros var dårligere enn normalen med den tørre varme sommeren. Men i år har det vært bedre.
– Fjoråret var 10 prosent dårligere enn normalen, men det kunne ha vært mye verre. Vi ble reddet av andreslåtten, den ble veldig bra. Hvis førsteslåtten blir dårlig, får man gjerne en god andreslått, det har med frigjøring av næringsstoffer i jorda å gjøre. Det kan nesten virke som det er en iboende mekanisme i naturen som sørger for at det sjelden blir krise når førsteslåtten har vært dårlig sier Aas.
Sønnen Nils Petter som har tatt over driften sier at fjoråret var tett på å bli katastrofalt.
– Hvis det hadde drøyet 14 dager med regnet i fjor hadde det virkelig vært kroken på døra, det var skikkelig sviskader, sier Nils Petter Aas.
Sensommeren og høsten
Nils Petter sier at regnet på sensommeren har gitt en del utfordringer i forhold til det å få inn andreslåtten.
– Det har vært noen utfordringer med å få inn andreslåtten på grunn av regn. Det har ikke regnet store mengder, men det har regnet litt hele tiden. Været har ikke vært like godt som ved førsteslåtten. Man tilstreber å få rundballene så tørre som mulig på grunn av håndtering og næringsinnhold. Nå har det vært lange kalde netter med mye dugg om morgenen, men midtsommers er det korte varme netter og da er det enklere å få rundballene slik man vil ha dem, sier han.
Elin og Nils Petter Aas foran noen av rundballene etter årets sommer. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Lengre perspektiv
Bård Aas sier at avlingene har ikke variert så mye sett i et lengre perspektiv. For 40-50 år siden var det ikke aktuelt å har to slåtter, så klimaet har blitt mildere i denne perioden sier han.
– Det vises godt på veksten fordi det skal så lite til. En grad mildere klima utgjør mye. I dag er det helt vanlig at man tar to avlinger i løpet av sommeren, for 40 – 50 år siden var det ikke snakk om det, da var det bare beiting etter førsteslåtten. I denne perioden har kanskje våren kommet tidligere gjennom en 10 – 20 årsperiode, men høsten er stort sett den samme, sier Aas.
Med rundballene som fremdeles ligger på Moan har familien Aas cirka 1600 rundballer med for til vinteren i tilegg til siloene på gården. For hvert gode år legger de av en reserve på 20 prosent som holdes av i tilfelle uår. Ut fra situasjonen på Påsken gård ser det ut til at bøndene i distriktet går en vinter i møte med nok for til husdyra.
Programmet for årets Artut kulturfest er klart. Programmet har en tjuvstart fredag 27. september, når Verdensarvsenteret Rørosmuseet inviterer til utendørskonsert for hele familien på Malmplassen. Utover i Artut kulturfest kan man oppleve alt i fra jubileumsquiz, foredrag, konserter, teater, omvisninger, kunstvandring, minikonserter, VM i Rørospols, film, filmmiddag og mere til.
Artut kulturfest 2019 har jubileum som er tema – og svært mange av arrangementene er knyttet til de aktørene, personene eller organisasjonene som jubilerer nettopp i år. Johan Falkberget er tema i hele sju av de femtitalls arrangementene kulturfesten har. Harald Sohlberg kan vi også få vite mer om, gjennom både foredrag og kunstvandring, samt verksteder for barn. Vi håper også at alle våre innbyggere vil være med og synge Rørossangen for å hedre jubilanten KES Lund, som for øvrig skal markeres med et storstilt arrangement i oktober.
Artut kulturfest er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom virksomhet for kultur og fritid i Røros kommune, lokalt næringsliv og kulturliv. Man kan lese mer om kulturfestivalen på artrut.no.
Et blodsporkurs i helga er avlyst i påvente av prøver tatt av en syk hund på Røros. Røros dyreklinikk fikk inn en hund i forrige uke, som hadde blodig diare og nedsatt almenntilstand. Det er de samme symptomene som flere hunder har dødd av de siste ukene.
Det er sendt inn prøver til veterinærinstituttet, som trolig gir svar på om den aktuelle hunden er rammet av det samme som mange hunder rundt i landet rammes av nå.
– Hundeklubben skulle egentlig ha hatt kurs forrige helg, men utsatte da på for å være på den sikre siden, sier Bjørn Johnsen i Røros hundeklubb til Rørosnytt.
Dyreklinikken har satt i gang ekstra tiltak i forbindelse med hundeepidemien, silk at den ikke skal spres av syke hunder som måtte komme inn dit. Det er registrert noen tilfeller også i nabokommunene til Røros.
Denne høsten skal over 20 000 skoleelever over hele Norge hjelpe forskere med å undersøke skole- og nærområder for plastforurensning. Både Brekken skole og Røros skole deltar i prosjektet. Fra Brekken skole deltar 5. og 6. trinn, og fra Røros skole deltar 5. trinn.
I dag vet forskere mye om årsaken til mikroplast i naturen, men hvor stort er omfanget, og hva er konsekvensene av plastforurensning? Det trenger vi mer kunnskap om.
Forskere skal få hjelp av tusenvis av elever på alle trinn over hele landet som «medforskere» i forskningskampanjen Jakten på mikroplasten.
– Barna er de som virkelig kommer til å kjenne på miljøproblemene vi som samfunn står overfor. Jakten på mikroplast er derfor viktig fordi det kobler de store miljøproblemene til barnas hverdag og barnas eget lokalmiljø. Jeg håper dette vekker et livslangt engasjement for miljøet og for forskning, sier forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Plastforsker Marte Haave håper prosjektet skal gi verdifulle data og ny kunnskap om miljøproblemet mikroplast.
– Forskningsprosjektet vil gi både elever og oss forskere mer kunnskap om mikroplast i våre nærmiljøer. Jeg håper også at dette gjør at barn reflekterer rundt hvordan vi alle bidrar til forurensing fra plast og mikroplast, sier Haave, som til daglig jobber ved forskningsinstituttet NORCE.
Sammen med Forskningsrådet og Miljolare.no har Haave vært med på å utforme forskningskampanjen, og det er hun som skal bearbeide og tolke dataene som kommer inn.
Jakter på mikroplastjakt med lupe
I Jakten på mikroplasten skal elevene velge et område ved skolen som de skal undersøke. De skal samle inn synlig plast, ta prøver fra bakken og deretter filtrere ut og studere de minste bitene; mikroplasten. Mikroplast er betegnelse på plastbiter som er mindre enn 0,5 cm.
– Jo bedre utstyr elevene har, jo bedre kvalitet vil det være på dataene vi får inn. De som har stereoluper eller utstyr som forstørrer 30 ganger eller mer, vil finne flere og mindre biter enn de som kun har forstørrelsesglass. De med gode luper kan se bitte små, ofte fargerike, biter av plast. Hvor mange som finner mikroplast og hvor den kommer fra, er noe av det vi ønsker å få svar på, forteller Haave.
Dekkpartikler, biter av engangsemballasje fra mat og godteri, fra leker og sportsutstyr, kunstgressbaner og klesfibre er noen av de kjente forurensningskildene som barn og ungdom kanskje vil kjenne igjen. Når prosjektet er ferdig, får klassene en forskningsrapport fra egne og andres funn, som kan brukes videre i undervisningen.
Forskningsrådet arrangerer Forskningskampanjen hver høst i forbindelse med den nasjonale forskningsfestivalen Forskningsdagene. Forskningskampanjen er et folkeforskningsprosjekt der elever hjelper forskere ved å gjennomføre store undersøkelser over hele landet.
Avinor Røros lufthavn kjøpte høsten 2018 inn en ladbar hybrid inspeksjonsbil, som erstatning for en eldre utslitt bensindrevet modell.
Vår nye Mitsubishi Outlander PHEV er en såkalt ladbar hybrid, dvs. den har et ladbart batteri som gir en viss rekkevidde med elektrisk drift.
Som back-up finnes en bensinmotor som slår inn ved tomt batteri. Målet var å kunne kjøre elektrisk store deler av dagen, da bilen i hovedsak brukes på korte turer. Vi har derfor anledning til å lade batteriet både på dagtid og om natta. Lufthavna har montert hurtiglader både i garasjen og utendørs der den oftest står parkert.
Lufthavna har nå gjort en evaluering etter ca. 12 måneder drift med den nye bilen, og vi er svært tilfreds med resultatet.
– En ny bil ble et godt løft for sjåførene med bedre kjørekomfort – Mye nytt utstyr bedrer brukeropplevelsen og bygger opp under sikkerhetsarbeidet på lufthavna, bl.a. kan den benyttes som utrykningsbil – Bilen går stort sett kun på strøm i det daglige, noe som er miljøvennlig og økonomisk
Totalt sett er vi godt fornøyde og det er positivt med en nyinvestering som også gagner miljøet.
I går, under siste dag av Saepmie Pride i Tråante/Trondheim har en ny skeiv samisk organisasjon blitt etablert. Organisasjonen heter Garmeres – Queer Sámi Organisation. Garmeres er sørsamisk for stolt.
– Garmeres er en organisasjon av og for skeive samer på tvers av landegrensene. Organisasjonen jobber for skeive samers rettigheter, muligheter og synlighet i hele Sápmi, forteller Dávvet Bruun-Solbakk.
Dávvet Bruun-Solbakk er leder av den nye organisasjonen. Dávvet er glad for å kunne invitere til neste års Sápmi Pride, som skal holdes i Ohcejohka/Roavvegieddi fra 6. til 9. August 2020.
– Etter å ha organisert Sápmi Pride i store byer i sørsamisk område de to siste årene, gleder vi oss nå til å lage samisk bygdepride igjen.
Mens vi venter på neste års pride, kommer organisasjonen til å representere interessene til skeive samer, og vil jobbe for å skaffe stabil finansiering.
Foto: Håkon Sandmo KarlsenFoto: Håkon Sandmo KarlsenFoto: Steve NilsenFoto: Stina Aletta AikioFoto: Vivien Broch Johansen
