Klart for oppgjør om vedtektene i Ren Røros

I kommunestyret i morgen kveld skal politikerne ta stilling til vedtektene i Ren Røros. I følge vedtektene er det krav om å være bosatt på Røros, og å være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. 

Kommunedirektøren har gått inn for å endre vedtektene, slik at de to kravene bortfaller. I medlemsmøte har Arbeiderpartiet kommet til at de kommer til å gå for kommunedirektørens innstilling. Om vedtektene ikke blir endret, kan det ende med tvangssalg av aksjene som eies av mennesker som ikke oppfyller kriteriene i vedtektene.

Under TV-boksen kan du lese kommunedirektørens innstilling til vedtak.

Kommunedirektøren sitt forslag til vedtak

Kommunestyret ber ordfører om å legge følgende til grunn i representasjonen av Røros kommune i ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros AS høsten 2024 :

  1. Den 8. juni 2024 sendte styret ut brev til alle eiere av A-aksjer som ikke oppfylte kravene i vedtektene for eierskap, med beskjed om at forholdet måtte rettes opp eller at aksjene måtte avhendes. Kommunestyret ønsker at alle som eide aksjer i Ren Røros AS på det tidspunktet brevet ble sendt og som hadde fått eierskapet godkjent av selskapets styre, skal få varig godkjenning som eiere. Kommunestyret ønsker også at disse aksjeeierne skal gis full berettigelse til utbytte for 2023.
  2. Kommunestyret legger vekt på at styret skal påse at vedtektene i selskapet følges fra og med datoen for ekstraordinær generalforsamling – herunder at det ved overdragelse av aksjer ved arv ikke skal gis fritak for personklausulene for eiere av A- aksjer.
  3. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at bare personer eller virksomheter som oppfyller følgende kriterier kan godkjennes som eiere av A-aksjer i Ren Røros AS:
    – Personer med folkeregistrert adresse i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Personer som er eiere av fast eiendom i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Virksomheter som har aktivitet i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
  4. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at hver eier av A-aksjer kan eie maksimalt 50 aksjer i stedet for dagens begrensning på 25 aksjer.
  5. Kommunestyret ber styret i Ren Røros om formulere et god og tidsriktig sett med vedtekter og samtidig vurdere om det er ytterligere paragrafer som bør revideres. Dette bør legges frem dette som råd til eierne enten på ekstraordinær generalforsamling høsten 2024 eller på ordinær generalforsamling våren 2025.

Røros Elektrisitetsverk har en historie tilbake til 1912 da beboerne på Røros stiftet selskapet. Røros kommune ble eier av halvparten av selskapet i 1977 i forbindelse med at den norske stat krevde offentlig eierskap for å gi evigvarende eierskap til Kuråsfossen kraftverk. Samtidig som kommunen ble største eier i selskapet, forpliktet Røros kommune seg å “overføre eventuelle rettigheter til en eventuell konsesjonskraft til Røros Elektrisitetsverk” (sitat fra avtale knyttet til kommunens eierskap). Konsesjonskraft er en andel av den produserte elektriske energien som eiere av større vannkraftverk i henhold til konsesjon plikter å levere til de kommunene som er berørt av kraftutbyggingen.

For å innfri statens krav om offentlig eierskap og konsesjon, økte kommunen i 1986 sin eierandel til 66,67 prosent. I dag eier Røros kommune 21.580 aksjer. 10.691 aksjer eies av ca. 2000 innbyggere og bedrifter.

Håper på ny tilflytting

Ordfører Isak V. Busch håper på tilflytting til Røros kommune, etter at Regjeringen foreslår å endre reglene for tilbakebetaling av studielån. De som bor i distriktskommuner vil få opp mot 25.000,- kroner i reduksjon av studielånet årlig fra og med 2025. Finnmark og deler av Troms fylker har hatt en slik ordning i flere år, og nå vil Regjeringen ha en utvidelse av denne ordningen. Ordfører Isak V. Busch håper ordningen vil gi ny tilflytting til Røros.

Utrykning etter observasjon av drone

Politiet rykket ut etter observasjon av drone sør for Røros lufthavn i ettermiddag. Politiet lyktes ikke i å finne hverken drone eller droneflygere. Det skal ikke være noen drone i lufta i området nå.

– Hvis noen har ønske og behov for å fly drone i Rørosområdet, må de lese seg opp på regelverk, og ta kontakt med Avinor. Avinor er veldig behjelpelig. Dronetrafikk, i en sone på 5 kilometer rundt flyplassen, er forbudt. Det er viktig at folk respekterer det, sier lensmann Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Utmerker seg som de beste mat- og drikkeprodusentene i Norge

Pressemelding fra Rørosmat:

Nå er delfinalistene klare – og Rørosmat sine produsenter er sterkt representert med hele 5 produkter i ulike kategorier i Det Norske Måltid. Det bekrefter kvaliteten og posisjonen til Lokalmathovedstaden Røros.

2-3.oktober kåres topp 3 i hver kategori frem til den store finalen i Stavanger 25.april 2025
I kategorien «Årets Ost» tar vi posisjon og er nominert med hele 2 av 5 oster.

Årets ost:
RørosOst Røkt Kvitost – Galåvolden Gård
Rausjødalsost – Galåvolden Gård

Årets drikke:
Røros Drikkeri – Perlende tyttebær – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Årets meieroprodukt:
Røros Rømmegrøt økologisk – Rørosmeieriet

Årets øl:
Blueberry Sour – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Det Norske Måltid er en kåring av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge.
Det Norske Måltid (DNM) leter etter det ypperste innen norsk mat og drikke, og har etablert seg som matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdeling. Siden 2008 har DNM jobbet for å posisjonere norsk mat, med mål om å bidra til næringsutvikling gjennom å øke etterspørselen, skape stolthet og styrke omdømmet for norsk matproduksjon. Deltakelse i konkurransen kan ha stor betydning, vi arbeider for å bidra til vekst, kompetansebygging og synliggjøring av norske mat- og drikkeprodusenter, i tillegg å gjøre produktene deres kjent for flere forbrukere. Fra 2020-2023 var Det Norske Måltid et nasjonalt omdømmetiltak utnevnt av regjeringen.

Det Norske Måltid reiser landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammen med bransjens dyktigste fagfolk. Årets høydepunkt for matbransjen er den prestisjetunge finalen i Stavanger, hvor vinnerne i 13 kategorier kåres og Det Norske Måltids hederspris deles ut. Finalen har etablert seg som mat- og drikkebransjens viktigste nettverksarena.

Rørosmat:
Rørosmat SA er et andelslag bestående av 20 lokale mat- og drikkeprodusenter. Selskapet Rørosmat SA og merket «Røros – mat fra Røros-traktene» skal være Norges tydeligste merkevare innen lokalmat, og bidra til verdiskaping for sine matprodusenter. Med et kontaktpunkt, en ordre og en levering betjener de det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet og formidler det mangfoldet av varer som lokale mat- og drikkeprodusenter produserer. Sammen utvikler de matregionen Røros-traktene.

Sofakamp i vinter også

Sofakampen sommer har blitt en stor suksess på Røros og nå lanserer Røros tur- og løypeforening Sofakampen vinter i et samarbeid med Rørosbanken. Vinterutgaven er bygd opp på samme måte som sommervarianten med utvalgte innsjekkingspunkter i løypenettet i Røros kommune. Siden Røros Tur- og Løypeforening sin hovedsamarbeidspartner Ren Røros også støtter løypekjøring i Brekken, Glåmos og Os vil de også invitere disse med på tiltaket.

Pengene som kommer inn på Sofakampen vinter skal gå til et øremerket formål. Det blir turmål både for de som går på føttene og de som går på ski. Det blir korte turmål og det blir litt lange turmål.

Styremedlem i Røros Tur- og Løypeforening, Lise Kverneng håper at det blir noen flere turmål utover vinteren, for det kan legges til turmål i hele vintersesongen.

– Det er klart at i november så er det ikke noen som går på topptur på Storviglen. Da går vi helst etter løpene som er oppkjørt. Etterhvert som snøforholdene endrer seg så håper vi at vi kanskje kan legge til noen flere etterhvert. Så får vi se hvordan dette utvikler seg. Om det er noe populært, om folk vil være med eller ikke, sier Lise Kverneng.

Sofakampen vinter blir også i Trimpoeng-appen. Om det får navnet Sofakamp vinter eller et annet navn er ikke bestemt enda. Men pr nå heter det Sofakamp vinter, og det er samme påmelding som til Sofakampen sommer. Det er mulig at det blir et lite påmeldingsgebyr.

– Vi gleder oss til å presentere både innsjekkingspunktene og opplegget rundt
Sofakampen vinter når snøen begynner å legge seg, sier Lise.

Det er vanskelig å spå når snøen legger seg, så Lise vet ikke enda når Sofakampen vinter kan starte. Men løypeforeningen må følge vinteren både med hvor lenge de holder på og oppstarten på Sofakampen på vinterstid.

Sterke Anja vil bli barnehagelærer

Anja Wiggen Skancke har tatt to NM-gull og ett NM-sølv. Hun har tatt både gull og sølv i Nordisk mesterskap Hun har sølv i EM og en rekke medaljer i enkeltøvelser. 

Nå har hun fullført videregående på Røros videregående skole, og startet en utdannelse mot det yrket hun ønsker seg. En skulle kanskje tro at sterke Anja ville bli brannkonstabel, politi eller soldat, men hun går i en helt annen retning.

I høst startet hun en treårig utdannelse ved Dronning Mauds minne i Trondheim. Anja Wiggen Skancke vil bli barnehagelærer, og trives allerede godt i de historiske skolebygningene på Strindheim.

Anja Wiggen Skancke intervjuet av Tore Østby

Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning er en av landets eldste utdanningsinstitusjoner innenfor sitt felt. Høgskolen nyter stor respekt for sitt faglige arbeid, som har lange og gode tradisjoner innenfor barnekultur, barndom og pedagogikk.

Hovedbygningen på Delen gård ble bygget som den første nordenfjeldske blindeskole i Norge i 1912. Menighetspleienes Landsforbund etablerte institusjonen Barnevernsinstituttet, som et menighetenes fellestiltak i 1947. Formålet var da, og er fremdeles å gi førskole-/barnehagelærerutdanning på kristent grunnlag. I 1954 fikk skolen kongelig gavebrev fra HM Kong Haakon 7. 

Gavebrevet bestod av Dronning Mauds Minnefond. Dette medførte at skolen kunne skaffe seg en egen eiendom. Da ble den gamle bispegården i Trondheim i Bispegata 9 skolens tilholdssted. Samtidig ble navnet på skolen endret til Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne. Visse forpliktelser fulgte med Kongens gavebrev.

I 1975 ble eiendommen Dalen kjøpt av Dronning Mauds Venner, og skolen flyttet til stedet der den ligger i dag i 1976. Det ble dannet en egen Eiendomsstiftelse (Stiftelsen Dronning Mauds Minne) for å forvalte bygninger og eiendom. Selve høgskolen forble en egen stiftelse med eget styre, og høgskolens stiftelse gikk inn med et betydelig beløp ved kjøpet av eiendommen.

1. juli, 1981 skiftet skolen navn til Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH). I 1985 inngikk DMMH et samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) om en mastergrad i førskolepedagogikk. I 1999 ble vi tildelt nasjonal knutepunktfunksjon i førskolepedagogikk. Det vil si at høgskolen skal være et nasjonalt ressurssenter for førskolepedagogikk. Høsten 2008 ble DMMH akkreditert som høyskole.

1. januar 2013 skiftet høgskolen navn til Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, som skolen heter i dag.

Høgskolen har 1400 studenter på heltid og deltid og 155 ansatte. 

Feil om kommuneadministrasjonen

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

Det er blitt hevdet fra flere hold den siste tiden, blant annet lederen i Fjell-Ljom 22. august, at Røros kommune har for mange ledere, og at administrasjonen er skjermet for kutt. Det er rett og slett feil.

På formannskapsmøtet 12. september ble det gitt en grundig presentasjon av stab og støtte i Røros kommune, også kjent som administrasjonen. Det er et par faktum her som er verdt å merke seg.

Det er 41 % av kostnadene til denne virksomheten som går direkte til det som gjerne benevnes administrasjonen. Resten av pengene, altså godt over halvparten, brukes på viktige tjenester som skoleskyss, overføring til private barnehager, kommuneoverlege og forsikringer, for å nevne noen. Derfor er det ikke riktig å hevde at kostnadene Røros kommune har til administrasjon er enorme, mye handler om regnskapsføring.

Når det er sagt, så skal selvfølgelig heller ikke administrasjonen være skjermet for gjennomgang og endringer. Det ble opplyst i nevnte formannskapsmøte at stillinger tilsvarende 1,8 årsverk allerede er fjernet, og at enda flere vil bli tatt bort. Dette skjer i forbindelse med naturlig avgang. I tillegg tas det ikke inn vikarer ved fravær, organiseringen blir evaluert og åpningstidene på servicetorget vil bli redusert. Slike grep vil ha konsekvenser for kommunens drift og utvikling, men bør tilbakevise påstanden om at administrasjon ikke skal få kutt.

Jeg vil avslutningsvis løfte fram de gode diskusjonene vi har hatt i formannskapet de siste møtene. Jeg opplever et formannskap som er villig til å se på løsninger for å bedre kommuneøkonomien. Det vil helt sikkert være uenigheter politisk om noen av tiltakene, men det vesentlige er at vi står sammen og leder kommunen gjennom store behov for endring og omstilling. Vi har i den forbindelse alle et ansvar for å bidra til en god og respektfull debatt, basert på fakta. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Spleis for ny løypemaskin

Røros Tur- og løypeforening har startet Spleis for ny løypemaskin. Løypeforeningen trenger to løypemaskiner for å kunne preparere det 20 mil lange løypenettet rundt Røros. I tillegg til løypemaskina som ble innkjøpt i 2018 har de RenRøros-maskina fra 2012. Denne
synger på siste verset og det jobbes nå med finansiering av en ny løypemaskin. Denne har en pris på ca. . 3,8 mill. kr. inkl. mva. Løypeforeningen får ca. 0,9 mill. kr. i innbytte for den gamle, men fortsatt gjenstår å skaffe nesten 2,9 mill. kr. De skriver derfor søknader til ulike stiftelser for harde livet for tiden og håper å få inn minst kr 700.000,- på denne måten. Hittil har de fått inn halvparten hvor Nordenfjeldske Bykreditts stiftelse i Trondheim har gitt et tilsagn på kr. 250.000,- og Sparebank1 sin samfunnsutbytteordning kr. 100.000,-, mens foreningen fortsatt venter på flere svar.

Den nye løypemaskinen er kjøpt i Euro derfor følges det med på Eurokursen hver dag for tiden. Og håper at kronen skal styrke seg de par nærmeste månedene.

I den nye treårige samarbeidsavtalen med Ren Røros økte det årlige støttebeløpet til kr. 250.000,-, slik at Tur og løypeforeningen i større grad kunne delfinansiere en ny løypemaskin selv. Det årlige bidraget fra RenRøros bidrar til å styrke egenkapitalen og gir derfor muligheten til å ta mer av investeringen selv. Likevel må løypeforeningen påregne å ta opp et lån på opp mot 1 mill. kr. For at lånebeløpet skal belaste drifta minst mulig, inviterer de nå til en kronerullingsstafett for bedrifter og private.

– Oppkjørte skispor betyr mye for mange på Røros, både for fastboende, fritidsbesøkende og hytteeiere. I tillegg har det stor betydning for næringslivet, spesielt overnattingsbedrifter, restauranter og spisesteder, sportsbutikker, dagligvarebutikker og øvrige handelsstand. Hvis alle bidrar med en skjerv hver, blir det et høyt beløp til sammen, hvis vi er mange nok som bidrar. Vi har valgt Spleis som innsamlingsmetode. Dette er en velkjent og trygg måte å samle inn penger på. Vi utsettes jo nesten daglig for ulike svindelforsøk og det var derfor viktig for oss å velge både en samarbeidspartner og en innsamlingsmetode som de aller fleste kjenner til, sier sier styreleder i Røros Tur- og løypeforening Roar Aksdal.

Spleisen starter i går og vil pågå i to måneder fremover. Målet er å samle inn minimum kr. 250.000,-.

Spor av ytringsfrihet på Rørosvidda

Pressemelding:

I høst har klassene på studiespesialiserende VG1, VG2 og Salg og service VG1, VG2 i samarbeid med Pressemuseet Fjeld-Ljom startet på et prosjekt som omhandler spor av ytringsfrihet på Rørosvidda. Målet er ei utstilling som skal stå klar 1. oktober på Røros videregående skole.

Prosjektet «Spor av ytringsfrihet» er inspirert av livshistorien til den lokale skikkelsen Daniel Mortenson. Mortenson, en modig, samisk stemme fra en annen tid, utfordret datidens samfunnsnormer og kjempet for retten til å uttrykke seg fritt i en tid hvor ytringsfrihet var langt fra selvsagt. Dette resulterte blant annet i avisa Waren Sardne, som ble utgitt på Røros i to perioder tidlig på 1900-tallet.

Pressemuseet Fjell-Ljom og elevene ved Røros videregående skole håper mange har anledning til å komme innom skolen 1.-3. oktober.

Gull og sølv til Røros styrkeløftklubb

Pressemelding fra Røros Styrkeløftklubb:

13.-15. september ble det arrangert Nordisk mesterskap for ungdom og junior i Horsens, Danmark. Der var Røros styrkeløftklubb representert med to utøvere, Anja Wiggen Skancke og Sebastian Bernard Wintervold. Begge stilte i den utstyrsfrie grenen av mesterskapet. Anja er juniorutøver og løftet i vektklasse -76kg, mens Sebastian løfter som ungdom og stilte i vektklasse -120kg. Begge har vist god form under oppkjøring frem mot mesterskapet, så her var det ingen grunn til å forvente noe annet enn sterke prestasjoner. Geir Bedin tok ansvar som lagleder, både for klubbens egne utøvere, men også for tre andre norske utøvere.
Anja løftet fredag ​​ettermiddag og hun endte med følgende resultater:
Knebøy 180kg, benkpress 72,5kg, markløft 170kg, sammenlagt 422,5kg. Anja møtte en meget sterk konkurrent fra Sverige, så det ble en sterk andreplass sammenlagt og sølvmedalje i sin klasse. I tillegg gjorde også resten av juniordamene fra Norge det bra, så da ble det i tillegg lagseier.

Lørdag morgen var det Sebastian sin tur og han skulle også få en god dag på plattingen. I knebøy ble det 282,5kg, 140kg i benkpress, mens han avsluttet med 290kg i markløft. Sammenlagt ble det hele 712,5kg og gullmedalje. I tillegg til å bli nordisk mester forbedret han i tillegg til personlige rekord i både knebøy og benkpress med 7,5kg. Da ble selvsagt også flyttet noen kilo ekstra sammenlagt og Sebastian flyttet dermed sin egen norske rekord sammenlagt med 2kg. De andre guttene i ungdomsklassen gjorde det også sterkt, så det ble lagseier på de også! Vi gratulerer med strålende innsats og sterke prestasjoner!

Sebastian Bernard Wintervold og Anja Wiggen Skancke. Foto: Arnt Erik Skancke