I helga inviterer Lærlingerådet alle lærlinger i Trøndelag til Lærlingekonferansen 2019. Konferansen blir arrangert på Scandic Hell på Stjørdal. På programmet er det bl.a. inspirasjonsforedrag ved Klaus Sonstad, gruppediskusjoner og tema som hva er viktig i fremtidens videregående opplæring. 120 lærlinger deltok på konferansen.
Ingen lærlinger fra Røros deltok på konferansen, men Rørosjenta Emilie Ryen Løkken var med å ledet lærlingekonferansen 2019.
Rørosjenta AnnKristin Solsten bor på Glen i Tåssåsens sameby, sju mil fra Svenstavik, sju mil fra Åsarna og sju mil til Kløvsjø, og dermed er det sju mil til nærmeste butikk.
For å si det med hennes egne ord: «Det er jo sju mil til alt, så da måde jo være ganske sentralt».
Hun pendler 10 mil til jobb på Gaaltije, Sydsamisk Kulturcentrum i Østersund. Der formidler hun blant annet historien om Tåssåsens sameby. Hun har også vært med å skrive bok om dette, og arbeidet er i gang med ein ny bok.
Stiftelsen Gaaltije ble etablert i 1984 for å forvalte arven KMA – Kvinnliga Missions Arbetare som virket på Fjällgård i Hålland i Åre kommun. Stiftelsen startet senare det sydsamiska kulturcentret Gaaltije i 1999. Nå holder Gaaltije til i bygningene til «Tullkammaren» i Østersund sentrum.
Stiftelsen har som mål å styrke den sydsamiska positionen i samfunnet verne sørsamisk kultur.
I sitt galleri i Kjerkgata hadde Røros Kunstformidling i går kveld besøk av Vebjørn Sand. På ettermiddagen hadde Sand malekurs for rundt 50 barn. På et arrangement på kvelden presentere kunstneren sitt nyeste prosjekt Roseslottet 2020 som vil stå ferdig bygd 9.april 2020.
I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet av den tyske okkupasjonsmakten, og 75 år siden frigjøringen. Vebjørn Sand har i flere år engasjert seg for krigsmaleriet, og har malt temaer knyttet til holocaust, sovjetiske krigsfanger og hvordan krigen preget nordmenn. Nå bygger han et krigsminne til nærmere 50 millioner som skal plasseres i på toppen av Holmenkollen.
I ettermiddag hadde Røros stasjon besøk av et veterantog fra Norsk Jernbanemuseum. Et eksempel på den ene gangen toget er tøffest.
Norsk Jernbaneklubb feirer 50 år og kjører på en chartret tur rundt i Norge for å markere jubileet.
Vi tok en prat med lokfører Arne Haaeng om lokomotivet Di3 og turen.
Elon Røros utvider lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpner ny butikk i midten av oktober. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper.
– Det var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop Midt-Norge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros.
Brende sier at de skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke avsløre alle de nye varegruppene det dreier seg om enda.
– Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han.
Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flink til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker og behov kundene har.
– Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han.
Brende satser på at den nye butikken skal være klar til 15. oktober, samtidig som de skal opp med juleutstillingen.
– Vi skal markere åpningen i oktober og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.
På søndag er Riksteateret på Røros med William Shakespeare´s Romeo og Julie. Kulturhusleder Atle Auran kan fortelle om teater på høyt nivå.
– Dette er en av de store produksjonene til Riksteateret med et stjernegalleri av skuespillere. Både kjente og unge fremadstormende skuespillere. To relativt unge skuespillere i hovedrollene, med et solid kompani rundt, sier Auran.
Produksjonen er en samproduksjon med Nationaltheatret, med kjente skuespillere som unge lovende Hanna-Maria Grønneberg og Herbert Nordrum som Romeo og Julie, og skuespillerne Anne Krigsvoll, Eindride Eidsvold og Petronella Barker.
Stykket er en av de ikoniske fortellingene skrevet av Shakespeare som ble først trykket i 1597, men er fortsatt aktuell, selv om historien er veldig gammel.
– Det er en vakker fortelling som også er vakkert løst av Riksteateret. Stykket har en spennende vri, det starter ganske moderne så blir det mer og mer klassisk, sier Auran.
Regissøren Sigrid Strøm Reibo (36) er et ungt regissør-stjerneskudd som har vunnet flere priser og har til daglig tilholdssted hos Det Kongelige Teater i København.
– Jeg så teaterstykket rett etter premieren på Nationaltheatret i Oslo og var veldig begeistret. Det blir spennende og se hvordan stykket kler kulturscenen i Storstuggu. Jeg tror scenen her egner seg vel så godt som den ærverdige scenen på Nationaltheatret, sier Auran.
En halv time før forestillingen starter kommer dramaturg Tine Thomassen fra Riksteateret og skal snakke om Shakespeare og Romeo og Julie.
– Publikum får litt bakgrunnsinformasjon som kan være grei å ha med seg. Både om tiden stykket ble skrevet i, og om karakterene. På sett og vis er det kjent stoff, men samtidig litt ukjent også. Mange vet hva det handler om, men få har faktisk sett teaterstykket, sier Auran.
Et av arrangementene under årets Artut Kulturfest er «An-Magritt – en konsertforestilling». Dette er musikalversjonen av An-Magritt som ble laget i 1988, og fremført for første gang på Trøndelag Teater det året. Etter den tid har forestillingen blitt fremført en gang til på Trøndelag Teater, i 2004. Forstillingen har også vært på Det Norske Teater, i 2007. I tillegg har ulike versjoner av stykket vært satt opp, bl.a. som skoleforestilling på Røros.
Familieprosjekt
Musikkspillet An-Magritt er komponert av Henning Sommero. Etter Sommerros initiativ, settes konsertforestillinga opp i Røros kirke, søndag 6. oktober. Forestillingen settes opp som ei markering av Johan Falkberget 140 år og som avslutning på Artut med jubileum 2019. Det er datter til Henning Sommero som spiller An-Magritt, Karianna Sommero. Mor Anne Kleivset har konsertregien på forestillingen. Rørosnytt møtte familien den første øvingshelga, da alle som skal være med på forestillingen var samlet i Sangerhuset. Henning Sommero er glad for at forestillingen skal vises i Bergstadens Ziir.
De andre rollene i stykket er bekledd av både lokale og tilreisende musikere og formidlere. Konsertforestillinga er et samarbeid mellom Henning Sommerro, Bergstadkoret med dirigent Berit Konstad Graftås, Falkberget-Ringen, Røros Litteraturlag og Røros kulturskole ved Nils Graftås.
Pressemelding fra Sametinget: Šoop Šoop – Sámi Design Days 2020 bli arrangert i Tromsø 4. og 5. februar 2020. Šoop Šoop skal være en ny arena for samisk design og en møteplass for designere, produsenter, tradisjonelle håndverkere og innkjøpere.
– Vi må gjøre samiske produkter mer tilgjengelige for den øvrige befolkningen, for behovet er der. Samtidig skal vi bidra med kunnskap om samisk kultur, sier sametingsråd for næring Silje Karine Muotka.
Arena for å vise fram samisk design
Sámi Design Days arrangeres over to dager. Den første dagen, 4. februar, vil samiske designere og produsenter møter innkjøpere som motebutikker, interiørforretninger, gallerier, museer osv. Den
andre dagen, 5. februar, vil de samiske bedriftene møter kundene.
Dette skal være en arena for produsenter å vise seg til et marked som strekker seg utover lokalmarkedet som de fleste selger til, samt åpne for at flere utenfor Sápmi får øynene opp for at samiske varer er mer enn kofter og kniver. For kunder vil det være et etterlengtet sted å handle samiske produkter utenfor turistbutikker, hvor disse ofte selges blant nisser og troll.
– Det at man samler gode produkter på en samisk designmesse der innkjøpere får eksklusiv tilgang én dag, og vanlig publikum den andre dagen, er veldig bra med tanke på å nå ut i verden med sine produkter. Det er viktig at man som samisk designer/duojár tar et bevisst valg om hvor og i hvilken sammenheng man stiller ut sine produkter, sier duojár Ove Stødle fra Indre Billefjord.
Gjøre samiske produkter mer tilgjengelig
Samtidig med at den samiske tilhørigheten vokser i takt med større aksept for samisk kultur og større synlighet, spesielt på TV og musikkscenen, så vokser også stoltheten for å bære samiske
identitetsmarkører i bekledning, smykker eller innredning.
– Det er et paradoks at kvalitetsprodukter fra lokale samiske designere og produsenter fra Norge er utilgjengelig for befolkning og butikker i hele landet. Det er på høy tid at det etableres en profesjonell arena som gjør samisk design og kvalitetshåndverk tilgjengelig for alle butikker og kunder, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Skal bidra til kunnskap og forståelse
Šoop Šoop 2020 skal også bidra til at produsenter og innkjøpere får kunnskap om forvaltning av samisk identitet og kultur i en kommersiell setting.
Dette innebærer en forståelse for at samiske kulturuttrykk skal fremmes på en respektfull måte, for eksempel at tradisjonelle kofter følger familie og kulturtilhørighet, mens samiske designobjekter som
skjerf, klær og smykker er tilgjengelig for alle. Det skal bidra til å spre kunnskap til butikker og kunder som kanskje vegrer seg for å kjøpe samiske varer i frykt for å gjøre «feil», samtidig som det skal bidra til at samiske designprodusenter med stolthet kan se sine varer bli båret i en mangfoldig kundegruppe på tvers av kulturer.
Sametinget har engasjert Árvu, Være og Kreativ Industri til utvikling av Šoop Šoop 2020. Dette er bedrifter som både har dyp forankring i designfaget og sterk tilknytning til samisk identitet og kultur.
Preessebïevnese Saemiedigkeste: Læjkoedidie daatovidie goevten 4. jïh 5. b. 2020, dellie Šoop Šoop – Sámi Design Days 2020 öörnesåvva Romsesne. Šoop Šoop edtja akte orre areena årrodh saemien hammoedæmman, jïh tjåanghkoesijjie hammoedæjjide, produsentide, aerpievuekien vytnesjæjjide jïh åestiejidie.
–Tjoerebe saemien dorjesh vielie jaksoemieresne darjodh jeatjah årroejidie, juktie daerpiesvoete lea desnie. Seamma tïjjen edtjebe viehkiehtidh daajroem vedtedh saemien kultuvren bïjre, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta, mij dïedtem åtna jielemen åvteste.
Areena juktie saemien hammoedimmiem vuesiehtidh
Sámi Design Days öörnesåvva göökte biejjieh. Voestes biejjien goevten 4. b. saemien hammoedæjjah jïh produsenth åesiestæjjide gaavnedieh goh vaarjoebovrh, interijöörebovrh, gallerijh, museumh jnv. Mubpien biejjien goevten 5. b. saemien sïelth sijhtieh åestijh gaavnedidh.
Daate edtja areenine årrodh produsentide gusnie åadtjoeh jïjtjemse akten maarhkedese vuesiehtidh mah leah vijriesåbpoe goh dïhte voenges maarhkede mejtie doh jeanatjommesh duekieh, jïh aaj
baajedh jienebh Saepmien ålkolen åadtjoeh vuejnedh saemien vaaroeh leah vielie goh gaptah jïh nejpieh. Åestiejidie sæjhta akte åajvoeh sijjie årrodh saemien dorjesh åestedh turistebovri ålkoli,
gusnie dah daamtaj duakasuvvieh jåvleaajjaj jïh tråalli gaskem.
–Gosse hijven dorjesh akten saemien hammoedimmiemeessese tjöönghkie, gusnie åesiestæjjah aktem eksklusijve faalenassem åadtjoeh aktem biejjiem, jïh sïejhme åestijh mubpien biejjien, lea
joekoen hijven åssjaldahke juktie olkese veartenasse jaksedh sijjen dorjesigujmie. Vihkeles doh saemien hammoedæjja/vytnesjæjja aktem vihties veeljemem vaeltieh gusnie jïh mennie ektiedimmesne satne sov dorjesh åehpiedahta, vytnesjæjja Ove Stødle, Indre Billefjovleste jeahta.
Saemien dorjesh vielie åehpies darjodh
Seamma tïjjen goh dïhte saemien ektiedimmie seamma varke jåhta goh jååhkesjimmie saemien kultuvreste jïh stuerebe våajnoesvoeteste, joekoen TV- jïh musihkescenesne, dellie aaj
garmeresvoete læssene saemien identiteetevæhtah vaarjojne jïh kleebjeginie guedtedh, jallh dejtie aatide mejtie gåetiej sisnie åtna.
–Akte paradokse kvaliteetedorjesh voenges saemien hammoedæjjijste jïh produsentijste Nöörjeste eah leah jaksoemieresne årroejidie jïh bovride abpe laantesne. Daelie gujht tïjje båateme akte profesjonelle areena tseegkesåvva mij dåarjojne sjædta ihke saemien hammoedimmie jïh kvaliteetevætnoe gaajhkine bovrine gååvnesieh jïh gaajhkide åestiejidie, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta.
Edtja daajroem jïh goerkesem sjugniedidh
Šoop Šoop 2020 edtja aaj viehkiehtidh guktie produsenth jïh åesiestæjjah daajroem åadtjoeh reeremen bïjre saemien identiteeteste jïh kultuvresne aktene kommersijelle ektiedimmesne
Daate sæjhta jiehtedh gaajhkesh tjuerieh goerkesem utnedh dejtie saemien kultuvrevæhtide seahkaridh, vuesiehtimmien gaavhtan gaptah leah vïedteldihkie fuelhkide jïh kultuvreektiedimmide,
mearan gaajhkesh maehtieh saemien lijnieh, vaarjoeh jïh kleebjegh nuhtjedh. Daate edtja viehkiehtidh daajroem geerjehtidh bovride jïh åestiejidie mah dagke eah rikti doesth saemien vaaroeh åestedh dan åvteste billieh «miste» darjodh, seamma tïjjen goh viehkehte guktie saemien produsenth hammoedimmeste garmeresvoetine maehtieh vuejnedh akte stoerre jïh gellielaaketje åestijedåehkie kultuvri dåaresth sijjen vaaroeh guedtieh.
Saemiedigkie lea stilleme sïeltide Árvu, Være jïh Kreativ Industri biejjide Šoop Šoop 2020 evtiedidh. Daate lea sïelth mah dovne tjarke tsåeptsiem hammoedimmiefaagesne utnieh jïh nænnoes ektiedimmiem saemien identiteetese jïh kultuvrese utnieh.
Pressemelding fra If:
I 4 av 10 boliger blir det ikke gjort tiltak for å unngå at pulveret i brannslokkeren klumper og forsteiner seg, viser ny undersøkelse. Det kan gjøre at apparatet ikke virker eller fungerer dårlig ved brann.
Det går frem av en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført for Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If i forbindelse med Brannvernuka. Analysebyrået Kantar har gjennomført 1034 intervjuer over hele Norge.
Du bør vende brannslokkeren opp ned en gang i kvartalet eller halvåret for å være sikker på at pulveret inni ikke har forsteinet eller klumpet seg. I tillegg bør du sjekke at pilen på trykkindikatoren står på grønt og at plomberingen er intakt.
– Legg gjerne øret inntil apparatet, og hør etter en slags sildrelyd, sier branningeniør Anders R. Ellingbø i forsikringsselskapet If.
– Sørg for at sikkerhetssplinten sitter på plass, for å hindre at apparatet løser seg ut ved et uhell. Skumapparater trenger du ikke snu på, sier han.
Mer enn ni av ti nordmenn har brannslokkesapparat hjemme. To av ti sier de har husbrannslange, viser spørreundersøkelsen.
– For å ha mulighet til å slokke et branntilløp selv, er det et krav om at alle hjem skal ha et manuelt slokkemiddel i boligen. Enten brannslange eller brannslokkeapparat med en minimumsslokkeeffekt på 21A og et innhold på minimum 6 liter, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Brannvernforeningen.
– I tillegg skal det skal være minst en røykvarsler i hver etasje. Selv om loven ikke krever det, mener vi man bør ha minst ett slokkeapparat i hver etasje, plassert i tilknytning til hovedsoverom og kjøkken, sier Søtorp.
– Alle i boligen bør gjøre seg kjent med hvor brannslokkeapparater eller slanger befinner seg, og hvordan de virker. Slokkerne bør stå lett tilgjengelig, understreker Anders R. Ellingbø i If.
Han peker på at det er viktig å øve på brann, uansett om du bor i en enebolig eller i en blokkoppgang i et borettslag.
Hvis det skulle begynne å brenne, stiller du sterkere hvis du har tenkt gjennom og øvd på hva du bør gjøre.