Slider

Svar til Hanne Feragen og MDG

av

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Det stemmer at AUF arrangerte klimastreik, men ikke misforstå: Vi streiker imot meningsløse klimatiltak fra FrP, Høyre, Venstre, KrF OG MDG. Vi streiker for gode klimaløsninger, og det grønne skiftet som beskrevet i «AUFs visjon». 

Vi vet at så mange som 330.000 arbeidere er ansatt direkte og indirekte i oljearbeid, og da blir det hensynsløst å ta fra dem arbeidsplassene uten å gjøre forarbeidet som kreves for omstillingen. Nå går vi i  AUF, inn for en legitimt ansvarlig klimapolitikk som inkluderer alt fra vindmøller i havet, til Røroslistas komposttiltak. Det er ikke tull at klimakrisa er vår tids største utfordring, men det betyr ikke at man skal miste hodet. 

På Røros så må man ta tak i det man kan ta tak i på Røros; det vil si klimapakken som Arbeiderpartiet og SV gikk i spissen for, og som du har beskrevet som «et ikke-tiltak», «ingenting», eller i verste fall: «hyklersk». 


Jeg tror skolevalget reflekterer at den målgruppen du så aktivt prøver å appellerer til, forstår at klimakrisen ikke er den dystre dommedagsituasjonen som du beskriver den som. Vi i AUF mener at det ikke er noen hensikt å få panikk, det vil heller være hensiktsmessig å se på løsninger som faktisk fungerer. Derfor har vi gått inn for verning av Lofoten, Vesterålen og Senja; det har Arbeiderpartiet selvsagt også gått med på.


Vi tar sterk avstand fra den uansvarlige politikken som MDG fronter. Det gjør vi fordi AUF, Arbeiderpartiet, SV og Senterungdommen har troen på at man kan løse klimakrisa uten å svartmale. Flykvoter og nedbygging av Brekken vil ikke berge klimaet, selv om du påstår såpass i debatt.

Vi har alltid hatt et tett samarbeid med det organiserte arbeidslivet, spesielt i form av LO. Vi vil derfor at ingen skal straffes på grunn av klimatiltak og at alle skal bli med på det samfunnet som vi sammen skal skape. Dette må gjelde på alle nivåer, og spesielt i Røros kommune!

Det er lokalvalg og derfor prioriterer vi lokale saker. Så vidt jeg kan se er MDG det eneste partiet på Røros uten en reell klimaplan for kommunen. 


Ivar Østby, 13. plass Røros Arbeiderparti og leder Røros AUF.

Hvordan har du det, egentlig? #mobbeskam

av

Leserinnlegg fra Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell, Marit Ose:

Er du lei av ordet «skam»? La oss få bruke det en aller siste gang i det nye ordet «mobbeskam». 

Det å få bo i Røros kommune er et særdeles godt utgangspunkt for å kunne trives og leve et godt liv. Med trivsel kommer initiativ, samhold, bedre helse, kreativitet, større forsoningsevne ved konflikter osv. Men er det egentlig slik at alle som bor her trives? Er det noe mer som skal til enn å skape flere arbeidsplasser og å frigjøre flere boligtomter? Kan det være at noe ulmer på undersiden av hverdagsutfordringene og alt praktisk som skal løses? 

Vi legger hele byrden på ungene

Mobbing blant barn og unge er et stadig tilbakevendende tema, og ofte konkluderer vi som mener noe i saken med at «vi må begynne med oss sjøl. Ikke rart at ungene mobber hverandre». Alle er enige, men en løsning på problemet har vi ikke funnet. Antagelig bedriver vi voksne sabotasje på det viktige anti-mobbearbeidet som legges ned i skolene. Det er både en ansvarsflukt og urimelig å legge hele byrden på ungene våre uten å rydde opp i egne rekker.

Bekymring for neste generasjon

Kommentarfeltene på nettet har blitt noe mildere etter tiden med oppslaget «Opprørt over netthets» i Fjell-Ljom den 11.04.2019. Flere politikere hengte seg på og ga tydelig beskjed om at hets på nett er uakseptabelt. Men fremdeles ser man en ukultur i kunsten å skille person og sak. 

Dessverre er det slettes ikke bare på nettet at folk opplever mobbing og hets. Noen opplever baksnakking, ufine tekstmeldinger, hissige oppringninger, utestenging fra sosiale nettverk mm. Mer enn én gang det siste halvåret har vi fått høre om folk som har fått besøk hjemme på døra av meningsmotstandere. Noen av innbyggerne våre er faktisk blitt utsatt for så grov gjentagende hets, trakassering og alvorlige trusler at det er et under at de har holdt ut og blitt boende. Vi har også menneskegrupper i kommunen vår som utsettes for trakassering på bakgrunn av sin etnisitet og/eller næring. «En blir vant til det. Jeg har vokst opp med det og levd med det hele mitt voksne liv. Men man blir skeptisk til folk av det. Jeg overlever, men jeg er bekymra for neste generasjon – om de tåler det», sier en. «Jeg vet at dette har konsekvenser for helsa til mange», sier en annen. Av og til kommer det fram enkeltsaker i media der personer eller grupper er blitt utsatt for dårlig behandling. Felles for disse sakene er at folk ikke blir hørt og at de er blitt overlatt til seg selv med å håndtere problemene.  Og vi kan vel med sikkerhet si at de fleste tilfeller av mobbing og hets ikke havner i media. Det er skamfullt at alt dette foregår i vår kommune.

Alle skal bli hørt

Det er trist å vite at mennesker har en forringet livskvalitet på grunn av fordommer og uforstand. Det er like trist å innse at «udyret» får vokse fordi miljøer ikke bryr seg når urett skjer, eller at det vil få konsekvenser dersom man sier fra. Det er sikkert ikke verre her enn andre steder, men vi er avhengig av hverandre for å få trivsel og bosetting på Røros og ikke minst i grendene våre. 

Røroslista erkjenner at vi har et mobbeproblem blant innbyggere i Røros kommune. Vi kjenner på «mobbeskammen» og har innsett at noe må gjøres. For å kunne vite hvilke tiltak som skal settes inn må vi vite mer om problemet. Derfor vil vi at alle innbyggerne i Røros kommune får tilgang på et spørreskjema med mobbing og trakassering som tema. ALLE skal bli hørt! Vi ønsker at både folkevalgte og andre tar ansvar og blir med på dugnaden med å sette mobbing blant voksne på agendaen. 

Røroslista v/

Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell, Marit Ose

Feil om leiepriser i Verket

av

Leserinnlegg fra Roar Aksdal:

Høyrepolitiker Anette Trønnes uttaler på RørosNytt 4.september at «Ja, det er noen idretter som vurderer å flytte aktivitet til nabokommunen, da det er for dyrt i vår egen flerbrukshall.» 

Fakta om prisene i Verket og våre to nabohaller/-kommuner Os og Holtålen er nok noe annerledes enn det man kan få inntrykk av når man leser innlegget til Trønnes. 

Vi er usikre på hvilke kilder politikeren har brukt for å hente sine opplysninger før hun skrev innlegget, men hun har i hvert fall ikke vært i kontakt med oss i Verket. Vi finner det derfor nødvendig å bidra med fakta i saken.

Verket Røros har for øvrig som den eneste av disse tre anleggene differensiert prisene, slik at det er rimeligere for de under 16 år å trene i anlegget enn for de som er over 16 år. Dette fordi slitasjen og renholdet i anlegget er betydelig høyere med voksne utøvere. Siden temaet i anlegget var barneidrett er det derfor naturlig å benytte leieprisene i Verket for de under 16 år i den videre sammenligningen. 

I Hovet i Holtålen kommune koster en treningstime kr. 330,- (kilde er hjemmesiden til Holtålen kommune i dag 5/9). I Oshallen (kilde er hjemmesiden til i Os kommune i dag 5/9) koster en treningstime koster kr. 330,-

I Verket Røros er leieprisen for kommende skoleår/innesesong for lag med utøvere under 16 år
kr. 275,- hvis du leier en enkelt time, men hvis du inngår en avtale for en lengre tidsperiode så rabatteres denne prisen mer, jo lengre leieperioden er. 

Denne ordningen benytter naturligvis idrettslagene seg av. Dette er en vinn – vinn situasjon, hvor idrettslagene får en lavere leiepris og Verket både mer forutsigbarhet og mer effektiv administrasjon av utleien sin.

Denne ordningen medfører at leieprisene i Verket for lag med utøvere under 16 år er:

  • for en 3 mnd´s leieperiode kr. 250,- pr time
  • for en 6 mnd´s leieperiode kr. 225,- pr time
    (som f eks Røros IL fotball, Brekken IL fotball og Røros IL volleyball leier)
  • for helårsleie kr. 200,- pr time
    (som f eks Glåmos IL El-bandy, Røros IL idrettsskolen, Røros IL håndball og Røros IL turn leier).

Med bakgrunn i disse prisene er det vanskelig å skjønne at det vil bli rimeligere for Røros-idretten å flytte sin aktivitet til nabohallene, fordi det er for dyrt i Verket! 

Roar Aksdal

Daglig leder i Verket Røros

Skolevalg, klimastreik og MDG

av

MDG på landsbasis i skolevalget gikk frem med fire prosent til 10,8 prosent.  MDG´s Hanne Feragen mener aktiviteten blant ungdomspartiene på Røros avspeiler valgresultatet.

– Skolevalgresultatet er sannsynligvis en konsekvens av at Røros bare har ett ungdomsparti. AUF har vært aktive, og de har også hatt klimastreik, sier Feragen.

På landsbasis ligger MDG svært jevnt med Høyre og Venstre om å være det nest største partiet blant ungdommen, men på Røros fikk partiet tre prosent av stemmene, en tilbakegang på sju prosent fra forrige valg.

– Å streike for klimaet matcher bedre med MDGs grønne politikk enn med Arbeiderpartiets grå politikk, ettersom vi har et alternativt statsbudsjett med utslippsmål som er i tråd med Parisavtalen. Vi har utrettelig foreslått politikk på Stortinget som setter i gang det grønne skiftet, og vi fremmet klimastreikernes krav, som Ap stemte ned! Aps alternative statsbudsjett kutter bare en brøkdel (1/8-1/4) av MDGs klimakutt, som er nødvendig for å begrense global oppvarming til 1,5 grad, sier Feragen.

Feragen sier at Ap´s politikk dermed ikke er forenlig med klimastreik, og at klimastreikerne er velkomne i MDG.

– Ap vil fortsette å bore etter olje og gass, og det er det helt motsatte av hva klimastreikerne og MDG vil. Det er bra at ungdomspartiene presser moderpartiene sine i grønn retning, og alle klimastreikere er velkomne i Miljøpartiet de grønne, hvor også klimastreiker Penelope hører hjemme, sier hun.

Röörosen tjïelte sæjhta govledh gie datne sïjhth edtja jïjtje-vieltien heevehtimmiem åadtjodh

av

Rætnoe lea minngemes biejjien datne maahtah Röörosen tjïeltese tjaeledh gie datne sïjhth edtja dam jïjtje-vieltien heevehtimmiem åadtjodh. Almetje jallh ovmessieh orgaanisasjovnh mah leah jïjnjem Röörosen siebriedahkese jïjtje-vieltien dorjeme maehtieh dam jïjtje-vieltien heevehtimmie åadtjodh. Dan heevehtimmien ulmie lea dej almetji jïjtje-vieltien lutnjedh jïh heevehtidh.

Minngemes biejjien datne maahtah uvtelasse Röörsen tjïeltese seedtedh lea golken voestes biejjien.

Dah mah leah aarebi jïjtje-vieltien heevehtimmiem åådtjeme:

2018 – Gunnar Berg

2017 – ij gie åadtjoeji

2016 – Ester Mikkelsen

2015 – Gunhild Døhl

2014 – Turutvalget meatan Harry Bakos jïh Olav Storli

2013 – Sextus

2012 – Inger Marie Frostvoll

Datne maahtah vielie jïjtje-vieltien heevehtimmien bïjre Röörosen tjïelten nehtesæjrosne lohkedh.

– Kaanne Trööndelaagen bööremes skuvleveeljeme AP’ese

av

Daan jaepien AP’en skuvleveeljeme lij joekoen buerie juktie 53,3% gïelh åadtjoeji. Dan åvteste Röörosen AUF’en åejvie Ivar Østby lea öövre madtjeles illeldahken åvteste.

-Dellie mijjieh libie 53% gïelijste åådtjeme jïh lea joekoen buerie, mohte manne aaj geerjene dan åvteste aktem jeatjam paartije manne lyjhkem aaj buerie illeldahkh åådtje. Vuesiehtimmien gaavhtan, SV aaj buerie illeldahkh åadtjoeji, 13% gïelijste. Manne aaj öövre geerjene sjædtam gosse vuajnam ahte gåabpatjahkh Høyre jïh FRP 10 gïelh åadtjoejin, Østby jeahta.

Ivar Østby, Röörosen AUF’en åejvie.

Kaanne daate lea Trööndelaagen bööremes skuvleveeljeme AP’ese.

-Gosse Trööndelagen AUF’en fylhkeståvrose rïnghkim dillie dah öövre madtjeles jïh geerjene sjïdtin. Manne vïenhtem mijjieh AP’esne dam bööremes skuvleveeljeme abpe Trööndelaagesne dorjeme. Jïh vïenhtem buerie illeldahke sjïdti juktie mijjieh libie jïjnjem noerigujmie soptsestamme jïh mijjieh aaj noerh, jïh Röörosen AP’en tjïelteåejvien-kaandidaate Isak Busch aaj lea AUF’em goltelamme.

AP, SV jïh Senterpartiet buerebe illeldahkh daan jaepien åadtjoejin goh jaepien 2017.

Tjïelteåejvie-kaandidaate AP’este, Isak Busch daate illeldahken bïjre jeehti.

-Daate mijjieh joekoen lyjhkebe. Lea buerebe illeldahke 20%’en bijjelen jaepeste 2015, jïh lea mubpien bööremes skuvleveeljeme Röörosisnie 30 jaepien tjïrrh! Destie illeldahkeste faamoe åadtjobe veeljeme-gæmhpoen åvtelen, sjïere akten tijjen gusnie AP nasjovnaale illeldahkigujmie tjabreme. Manne hååhkesjem mijjieh AP’esne buerebe illeldahkh veeljemebiejjien åadtjobe. Noerh Röörosisnie vuesiehtieh dej illeldahki tjïrrh dah sijhtieh ektine almetjigujmie barkedh, lïhkes skuvlen åvteste jïh seamma hïllh gaajhkide. Daam edtjebe dejtie noeride vedtedh! Röörose öövre væjkele noerh åtna, Busch jeahta.

Tjïelteåejvie-kaandidaate SV’esne Christian Elgaaen aaj lij madtjeles skuvleveeljemen åvteste.

-Lea joekoen buerie illeldahke SV’ese jïh njieljie jaepien tjïrrh SV stuerebe sjïdteme. Gellieh learohkh sïjhtieh politihke mij lea buerie byjresasse jïh staeriesvoetese utnedh, Elgaaen jeahta.

Senterpartiet 3,2% vielie gïelh goh evtebe skuvleveeljemistie åadtjoeji.

-Röörosen Sp lea joekoen madtjeles skuvleveeljemen illeldahken åvteste, jïh sjiere madtjeles juktie daan dajven Senterungdommen’ en åejvie lij öövre væjkele digkiedimmesne! Manne tuhtjem Ap byöroe vielie daan dajven vihkeles aamhtesh digkiedidh, jïh tuhtjem lea feerh jïjnjh ahte AP akte stoerredigkiesaadthalmetje diekie seedtie skuvle-digkiedimmiem goltelæmman. Ohtsem aktem stuerebe digkiedimmie guktie edtjebe dam gïetedidh. Mohte læjhkan; libie öövre madtjeles jïh daate illeldahke mijjem sjollehte, Senterpartien’ tjïelteåejvie-kaandidaate Guri Heggem jeahta.

Høyren’ tjïelteåejvie-kaandidaate Rob Veldhus, maam 4,2% gïelh åadtjoeji dam skuvleveeljemen bïjre jeehti.

– Leam vuajneme ahte skuvlemeveeljemen illeldahkh Röörosisnie leah jeatjhlaakan fïerhten jaepien, jïh skuvlemeveeljemen illeldahkh leah lïhtsegidie jearohke. Juktie vuejnebe ahte daan jaepien Høyren’ noeredåehkie dennie skuvleveeljeminie bïevnjeldi. Sïjhtem AP’em læhkoehtidh jïh dåajvoehtem båetijen jaepien skuvleveeljeme buerebe sjædta. Kaanne joe måantan sjugniehtåvva, gosse dïhte stuerebe veeljeme lea öörnesovveme, Veldhuis jeahta.



Ønsker kandidater til Frivillighetsprisen

av

Frist for å sende inn forslag til Røros kommunes frivillighetspris nærmer seg. Frivillighetsprisen skal deles ut til enkeltpersoner eller lag/organisasjoner som har utført en særlig frivillig innsats til beste for medmennesker i Røros kommune. Formålet med prisen er å markere og synliggjøre frivillige og frivillig innsats, og å fremme frivillig engasjement.

Fristen for å sende inn forslag til årets frivillighetspris er 1. oktober.

Tidligere års mottagere:

2018 – Gunnar Berg

2017 – Ikke delt ut

2016 – Ester Mikkelsen

2015 – Gunhild Døhl

2014 – Turutvalget ved Harry Bakos og Olav Storli

2013 – Sextus

2012 – Inger Marie Frostvoll

Man kan lese mer om Frivillighetsprisen på Røros kommune sine hjemmesider.

Saemien filmefestivaale Plassjesne

av

Rahkan 7.-10.b. 2019 dle saemien filmefestivaale Røros Kino:sne sjædta: “Raasten rastah: Filmh” 

Festivaale dïeves saemien- jïh jeatjah aalkoealmetjifilmijste. Juktie mijjieh åarjelsaemien dajvesne, dle sjïere fokuse åarjelsaemien filmide. 

Raasten rastah: Filmh festivaalen aamhtese lea “Vaajesth!”. Sïjhtebe datne edtjh dov histovrijem soptsestidh, dov vuekine, dov gïeline jïh dov baakoejgujmie. Raasten rastah: Filmh edtja sijjine årrodh gusnie saemieh jïh jeatjah aalkoealmetjh maehtieh sijjen histovrijh soptsestidh, sijjen våaroemistie. 

Raasten rastah: Filmh stoerre maanajfilmh-, guhkiesfilmh-, åenehksfilmh- jïh dokumentaerhfilmeprogrammh åtna. Juktie daan jaepien EN:en aalkoealmetji gïelejaepie, dle edtjebe aaj ovmese filmh jeatjah aalkoealmetjistie vuesiehtidh. Edtjebe aaj paneelesoptsestimmiem öörnedh, jïh dorjehtæjjah jïh regissöörh bööredh filmi bïjre soptsestidh. Vuesiehtibie filmh abpe biejjiem golme ovmese tjïehtjelinie.   

Festivaalesne åvtevuesiehtimmie orre åarjelsaemien maanaj-tv raajrose, Sööfe. Raajroe daehtie dajveste, jïh gellie dorjehtæjjijste leah åarjelsaemieh daebpede. Aavoedibie!

Programmesne aaj filmeworkshop saemien noeride. Gööktine biejjine edtjieh noerh filmem darjodh, åarjelsaemien gïeline. Voestesvuesiehtimmie festivaalesne sjædta. 

Raasten rastah jïh Røros Kino festivaalem öörnedehtieminie. Gaajhkesh dovnesh buerie båeteme. Sjïere bööreme gaajhkesidie mijjen dajvesne mah sijhtieh saemien filmevearelden gellielaaketjevoetem dåårjehtalledh.

Saernieh jïh filmeprogrammi orrestehtemh maehtede raastenrastah.no:sne jïh sjïere fb-event:sne tjåavodh.

Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag

Samisk filmfestival på Røros

av

7.-11. november 2019 er det klart for samisk filmfestival på Røros kino: «Raasten rastah: Filmh» 

Festivalen vil være proppfull av samisk- og annen urfolksfilm. Siden vi befinner oss så sentralt i det sørsamiske landskapet vil festivalen fokusere litt ekstra på sørsamiske filmer, står det i en pressemelding.

Raasten Rastah: Filmh sitt tema i 2019 vil være «Vaajesth!» Sånn omentrent oversatt betyr «vaajesth» at vi vil at du skal fortelle din historie, på din måte, på ditt språk, med dine ord. 

Raasten Rastah:Filmh skal være et sted hvor samer og andre urfolk kan fortelle et bredt spekter av sine historier på sine premisser. 

Raasten Rastah: Filmh kan by på et omfattende barneprogram, spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer. Siden det er FNs urfolksspråkår i år, så vil vi også vise film fra andre urfolk. Det blir i tillegg samtaler og innledninger av filmene med både regissører og skuespillere. Det vises filmer hele dagen på tre ulike kinolerreter.  

På Raasten Rastah: Filmh vil det blant annet bli førpremiere for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe». I denne serien er handlingen lagt til rørossamisk område, hvor mange av skuespillerne er lokale sørsamer. Vi gleder oss! 

I tillegg vil programmet bestå av en filmworkshop for samisk ungdom. I løpet av 2 dager skal ungdom lage film på sørsamisk med premierevisning under festivalen.  

Raasten rastah og Røros Kino er arrangører. Vi ønsker alle hjertelig velkommen. Det går ut en spesiell invitasjon til alle i regionen som har lyst til å oppleve mangfoldet i den samiske filmverdenen. 

 
Nyheter og oppdateringer i filmprogrammet legges fortløpende ut på raastenrastah.no og i eget event på Facebook.

Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag

Skolevalget: MDG og Venstre kraftig fram – Ap, Høyre og FrP tilbake

av

Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng. 

Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene. 

Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.

FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent. 

SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.

Om tallene

Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget. 

Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke. 

Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.

Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.

30 år med demokratiopplæring og datainnsamling

Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.

Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. 

I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.