Slider

Åpnet nytt biljardbord

av

I går kveld ble det markert at Ungdommens Hus Røros har fått nytt biljardbord. Det var ordfører Isak Veierud Busch som åpnet det nye bordet. I sine ungdomsår var Isak en ivrig og engasjert klubber på Ungdommens Hus Røros. Den første runden med biljard på det nye bordet ble spilt mellom ordfører Isak og ungdommen Erik Brynhildsvoll. Det er Flokk ved Ottar Tollan og Ungdom&Fritid/Frifond som har gitt nødvendige midler til å kjøpe inn biljardbordet som ungdomsklubben ønsket seg.

Ordfører Isak Veierud Busch var godt fornøyd med det nye biljardbordet på klubben.

Isak Veierud Busch, Ove Testad og Ottar Tollan ble intervjuet av Tove Østby.

Ordføreren synes at det betyr mye for en ungdomsklubb å ha et biljardbord.

-Et ungdomshus må fylles med aktiviteter som passer de aller fleste, det er jo slik at folk liker forskjellige ting. Biljard er en av de tinge å holde på med som er veldig sosialt, i tillegg til at trigger litt konkurranseinstinkt. Jeg vet hvor populært biljardbordet var ihvertfall den tiden jeg var her som klubber. Jeg har forstått at det er minst like populær nå og at mange har ventet veldig lenge på å få til dette, så det er helt fantastisk at de har fått det til. Det er rause givere som gjør at det er mulig. Det er jeg veldig glad for, sier ordfører Isak Veierud Busch.

Leder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad og ungdommene på klubben har ventet ei stund på det nye biljardbordet. Det ble bestemt i januar at klubben skulle få tak i nytt biljardbord, men det har tatt tid å få bordet til Røros. I går kveld var det endelig klart for åpning av bordet. For første gang i klubbens 35 års historie har de et biljardbord med blå filt, og ikke grønn.

Da Flokk feiret 75-årsjubileum for merkevaren Håg i fjor bestemte de seg for å gi en gave til et samfunnsnyttig formål lokalt. Ungdommens Hus var den beste mottakeren de kunne komme på, som er en inkluderende plass hvor ungdommen kan utvikle seg, utfolde seg og bli bedre i både aktiviteter som biljard og utvikle seg som mennesker. Det ble ikke lagt noen føringer på hva pengene skulle brukes til. Det var overskuddet av den åpne dagen som Flokk hadde i forbindelse med jubileet som ble gitt til Ungdommens Hus. Otta Tollan er veldig glad for at det ble kjøpt en konkret ting som står i huset.

Da Tollan kom på åpningen av biljardbordet i går kveld hadde han med en ny overraskelse til Ungdommens Hus. Denne gangen var det en gave til de ansatte på huset.

-Vi fant ut at de som jobber på huset må ha mulighet til å sitte godt, de har kontortid de også, så vi hadde med oss to helt nye Håg-kontorstoler til en verdi på kr 8500,- pr. stk til klubben i dag, Otta Tollan i Flokk. Stolene kom i tillegg til pengegaven på kr 45 000,-.

Ordfører Isak Veierud Busch. Foto: Tove Østby
Erik Brynhildsvoll. Foto: Tove Østby

Litt om Stor-Magritt stuggu

av

Av Malin Østby

I 1888 flyttet Margrete Tropet, Stor-Magritt inn i huset med sin pleiefar. Huset ble da oppkalt etter Margrete Torpet, Stor-Magritt stuggu. Huset kalles også Kåppårslagarstuggu etter at Carl Johansson flyttet inn her på starten av 1900 tallet med sin kone Lina.

Slike hus som denne stuggu var veldig vanlig hus for slutten av 1700 tallet, det er mest sannsynlig da det ble bygd. Det er et kaffekvernhus. Disse husene er det ikke mange igjen av på Røros.

I 2015 ble Stor-Magritt stuggu restaurert av noen studenter fra NTNU som deltok på Handverksdagene. De restaurerte et vindu og malte veggene med egenlagd rugelssmaling og malte vinduene i linoljemaling. Resultatet ble pent og de lærte mye.

Kilder: 

https://museum24.no/20161100/kulturpunkt?kp_id=44:151:941

https://www.facebook.com/kulturminnefondet/posts/832316903551206/

Røros rangeres øverst for åttende gang på Kulturindeksen

av

Røros kommune rangeres nok en gang øverst på Telemarksforsknings kulturindeks.

Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Målsetningen med Norsk kulturindeks er å beskrive det faktiske kulturtilbudet og den faktiske kulturbruken innenfor kommunen som geografisk område. Indeksen er utviklet av Telemarksforsking i samarbeid med norske kommuner og fylkeskommuner. 

Kulturindeksen består av målinger innen elleve kategorier: 

  • Kunstnere
  • Kulturarbeidere
  • Tildelinger
  • Museum
  • DKS
  • Kulturskole
  • Bibliotek
  • Kino
  • Frivillighet 
  • Scenekunst
  • Konserter

Bibliotek, frivillighet, museum, kunstnere og scenekunst opp

Tallene varierer fra år til år – men Røros kommune skiller seg ut ved å ha en generell høy skår innen de fleste kategoriene. Både bibliotek, frivillighet, museum, kunstnere og scenekunst har en høyere skår enn fjorårets indeks.

Vi syns det er ekstra hyggelig at biblioteket har rykket opp fra en 54. plass til en 19. plass fra 2017 til 2018. Tallene viser utlån, besøk, deltakere på arrangement og aktive voksne lånere, sier kultursjef, Morten Tøndel.

Frivillighet skårer også høyere enn forrige måling, tallene fra 2018 plasserer Røros kommune på en 16. plass totalt, mot 39. plass i 2017. Tallene i denne kategorien er basert på mva.-refusjonsordningen for frivillige organisasjoner, samt medlemstall for tre kulturaktiviteter med et stort samlet medlemstall i svært mange kommuner: Kor, korps og husflidslag. Historielag, kunstforeninger og deltakere på voksenopplæringskurs relatert til kultur er også inkludert her.

Trøndelag er sterk region – og naboen vår rykker også oppover!

Trøndelag er i år som tidligere år det fylket som rangeres øverst på indeksen. 

-Til slutt vil vi også få si at vi syns det er veldig gledelig å se at Tynset ligger som nummer 4 på den totale rangeringen, sier Tøndel.

Da er det halloween igjen

av

Av Malin Østby
Da har vi kommet til denne delen av året igjen. Tiden vi skremmer, tiden vi ser på skrekkfilmer og kler oss ut i skumle kostymer. Tiden barn og unge kler seg ut og går knask eller knep for godteri. Dette har blitt ganske vanlig i norge nå, men hvorfor feirer vi halloween?

Halloween kom ikke til norge før i 2000, det er hovedsakelig på grunn av Harry Potter at det har blitt så populært i Norge. Vi brukte faktisk 285 millioner kroner på halloween i 2016. Halloween er den dødes fest. Før ble det sagt at de døde kom tilbake til sine hjem, og derfor gjorde folk plass på bordet og satt ut mat til de døde. De trodde grensen mellom de dødes og de levendes verden forsvant den 31. oktober. 

Knask eller knep er ganske likt julebukk, og derfor er det mange norske som heller vil at barn skal synge julesanger for å få godteri. Som er den tradisjonelle julebukk, men i dag er det nok mer populært og gå knask eller knep. Oppfordrer alle som går knask eller knep om å bruke refleks. 

Halloween kan også få frem mye av det kreative i oss. Mange kjøper gresskar og skjærer ut morsomme, skumle og kreative lykter. Mange kler seg også ut i selvlagde kostymer for å være original. Det er også veldig morsomt og kle seg ut, om du er liten eller stor.

Kilder: 

https://www.side2.no/underholdning/20-ting-du-neppe-visste-om-halloween-4624845

https://forskning.no/partner-kulturhistorie-uit-norges-arktiske-universitet/hvorfor-feirer-vi-halloween/533583

https://snl.no/halloween

Dobbel nominasjon til Folkelarm pris

av

Olav Luksengård Mjelva er dobbelt nominert til Folkelarm prisen 2019. Rydvall/Mjelva er nominert med «Vårvindar Friska» og Svar er nominert med «Reverie». De er nominert i kategorien for tradisjonelt samspill. De andre som er nominert i denne kategorien er: Raabygg med «Ein etter mor» og Ånon Egeland/Mats Edén/Mikael Marin med «Egeland/Edén/Marin Vol 1». Folkelarm 2019 blir arrangert 14 – 17. november.

Folkelarm ble for første gang arrangert i 2005, og har siden blitt en årlig begivenhet, sett bort fra 2012 da det var evalueringsår for Folkelarm.

Hovedmålet med Folkelarm er å markedsføre folkemusikkartister. Artister fra hele Norden kan søke om å spille på Folkelarm, og en jury plukker ut artistene etter et sett med kriterier bestemt av styringsgruppen til Folkelarm. Juryen ser blant annet etter kvaliteter som gjør at artistene er interessante for et internasjonalt marked.

Folkelarm har siden starten i 2005 delt ut Folkelarmprisen (Norwegian Folk Music Awards). Prisen deles ut til folkemusikkutgivelser fra det siste året. Kategoriene har variert fra år til år, og i 2019 er det fire kategorier: Solist, Tradisjonelt samspill, Åpen klasse og Dokumentasjon, i tillegg til Årets folkemusiker og FolkOrgs arrangørpris.

I tillegg til konsertene er Folkelarm en møteplass for norsk og utenlandsk musikkbransje. De siste årene har Folkelarm samlet internasjonale delegater fra mange land, og en stor mengde norske delegater. Folkelarm arrangerer seminar og workshops, samt egne arrangement tilrettelagt for bransjeaktørene.

Arrangementet eies og administreres av FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans.

Mange fra sosialstønad til fast arbeid

av

Unge arbeidssøkere under 30 år er et av NAV sine satsingsområder på nasjonalt plan. Lokalt har NAV Røros, Os og Holtålen et eget team som har intensivert arbeidet med denne gruppa. Dette er organisert som et prosjekt som har fått støtte fra Fylkesmannen i Trøndelag. Teamet består av fire personer; en fra helseområdet, to fra sosialområdet og en prosjektmedarbeider som følger opp unge ute i bedrifter og tiltak. Prosjektgruppa har bestått av Olav Sæter, Monica Aunmo Engan, Tone Holte og Gøril Aa Bromstad. Målet er å få flere unge ut i lønnet arbeid og etablere en arbeidsmetode som lokalkontoret skal bruke etter at prosjektperioden er over. Etter ett års arbeid ser resultatene svært lovende ut lokalt.

– Det har vært veldig givende og interessant å lede prosjektgruppa for dette. Vi har brukt mye tverrfaglig kompetanse, og hatt et godt samarbeid med næringslivet. Vi har funnet en god vei basert på å være tett på folk og snakke med dem, og hjelpe dem å finne riktig retning, sier prosjektleder Olav Sæter til Rørosnytt.

I prosjektet jobbes det nå med tettere oppfølging mot arbeid og utdanning. Dette gjøres i samarbeid med opplæringskontor, videregående skole og NAVs markedsteam som har tett kontakt med næringslivet i regionen. Det er også gjennomført tre gruppesamlinger hvor 6-8 arbeidssøkere innkalles samtidig to ganger pr uke i fem uker. Der blir det gjennomgått temaer som søknadsskriving, arbeidslivets spilleregler, bedriftsbesøk, personlig økonomi og helse. I de tre gruppene som er gjennomført har det vært tjue deltakere, og av disse er åtte over i arbeid eller utdanning. Av de som ikke er over i arbeid er flertallet nå over i arbeidsrettede tiltak ute i ordinære bedrifter gjennom NAV og noen i tiltak gjennom tiltaksbedrifter som NAV kjøper tjenester av.

Utover arbeidet med ungdomsgruppene er det også flere som mottar tett individuell oppfølging. I løpet av inneværende år er det formidlet nitten personer over i arbeid med ordinær lønn, og halvparten av disse hadde tidligere sosialstønad som inntektskilde. For Røros og Holtålen kommuner er nå antallet unge sosialhjelpsmottakere halvert siden 1. januar 2019. Tallene fra Os kommune foreligger ikke ennå, fordi de er ikke ble innlemmet i NAV-kontoret før i år.

– Ett av suksesskriteriene er at næringslivet i våre tre kommuner viser samfunnsansvar og stiller opp for de som kanskje har hull i CVen, mangler arbeidserfaring eller har falt ut av skolen. Denne innsatsen fra arbeidsgiverne kommer alle parter til gode, og vi i NAV er takknemlige for åpenheten som vises, sier Sæter.

HalloVenn for niende gang

av

I kveld, 31.oktober blir HalloVenn arrangert for 9. gang på Røros. Arrangementet er i Verket Røros. I år er arrangementet tilbake i turnhallen og klatreveggen. Der var det ikke i fjor på grunn av Nato-øvelsen.

i år blir det bl.a. klatring, hinderløype, mulighet til å kaste seg utfor tribunen i turnhallen, balansering, kasting med lasso og rakettoppskyting. For å få til HalloVenn er rundt 90 frivillige i sving. Medlemmer i klatreklubben deltar fordi HalloVenn må ha godkjente sikrere.

Det blir kafé for de store som ikke trenger å følge barna sine rundt. For de aller minste blir det lekekrok. Loddsalg skal det også være, det blir loddet ut en Håg-stol. Det er gratis inngang, men det er ikke gratis å ha arrangementet. Arrangørene får inn noen penger i kafeen og en del penger på loddsalg, og de får noe støtte fra lag- og foreninger på Røros. I fjor gikk arrangementet i null, ellers har HalloVenn gått med underskudd i mange år.

-Dette gjør vi ikke for å tjene penger, dette gjør vi fordi det er gøy, sier Cathrine Lie Engåvoll i Røros Pinsemenighet.

HalloVenn konseptet startet på Hamar for flere år siden, og er et morsomt og kreativt alternativ til Halloween-feiring med knask eller knep.

-Dersom man ser noe rundt seg som man ikke synes er så veldig gøy, så kan man veive med pekefingeren og være sur eller så kan man finne på noe som er morsommere, og da synes vi det siste var alright. Det er rett å slett bare for å ha et positivt, kreativt og morsomt alternativ til den Halloween-feiringen, sier Cathrine. Hun legger til at 1.november er arrangørene ikke noe å ha, da er de ganske flate. Men når de har 200 – 240 barn som leker og har det gøy i to timer så tenker du at dette er så gøy at dette må vi gjøre om igjen, sier Lie Engåvoll.

Det er ingen aldersgrense på HalloVenn, men det passer best for barn opp til 10 -11 år. Konfirmantene på Os er med å hjelper til på arrangementet.

Godteri

Det er selvfølgelig godteri på HalloVenn. Men barna får ikke godteri uten videre, de må delta på aktiviteter så blir de belønnet for å leke og ha det gøy. Barna får et bevis på at de har deltatt på aktiviteter og kan gå og sanke godteri. Det går en del kilo med godteri. Det er to personer som holder på hele tiden med å organisere godteriet.

-Kle dere ut, kom i Verket, lek og ha det morsomt, sier Cathrine.

Cathrine synes det er gøy med fantasifulle kostymer. Stygge masker blir plukket av ved inngangen. Det er upraktisk å spise godteri med de maskene og det er små barn på arrangementet. Arrangør av HalloVenn er Os Familiekor og Røros Pinsemenighet.

Foto: Tove Østby

Kick-off i ungdomsrådet

av

Ungdomsrådet ved sekretær Haldor Bromstad inviterte ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen til kick-off med det nye ungdomsrådet på Røros i ettermiddag.

– Vi har som mål å finne oss en sak som angår ungdommen som vi skal kjempe for i løpet av det kommende året, enten via vår egen påvirkningskraft, eller å få en sak tatt opp i kommunestyret, sa Bromstad.

Haldor Bromstad er ansatt som sekretær i ungdomsrådet via sin stilling som medarbeider på ungdommens hus. Til daglig jobber Bromstad som lærer ved Røros videregående skole.

– Hittil har vi hatt et møte hvor vi valgte en ny leder, Martin, så skal vi videre jobbe med møtestruktur, møteledelse og prosessjobbing. Det er jo også spennende at det er forskjellige parti som er representert, det at de tar av seg partihatten før de møter i ungdomsrådet er viktig, og forhåpentligvis skaper det gode debatter fremover, sa han.

Både ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen var glade for invitasjonen og håper på et godt samarbeid fremover.

– Jeg har lyst til å takke for invitasjonen, det er veldig fint at dere gjør det på denne måten tenker jeg, at dere inviterer oss på et møte sammen med dere.  Vi trenger et ungdomsråd, det har ikke fungert slik det burde har gjort, og at dere tar grep om det nå tror jeg er helt riktig. Jeg skal hvertfall gjøre det jeg kan for å hjelpe dere med å få saker frem til kommunestyret, noe av det viktigste vi tilrettelegger for er at vi viser at nytter å engasjere seg. Ingenting er bedre enn at dere som representanter for ungdommen kommer å forteller politikerne i kommunestyret hvilke saker som er viktige og opptar dere, sa Busch.

Elgaaen fremhevet også viktigheten av tidspunktet ungdomsrådet blir revitalisert på.

– I tillegg til det Isak har sagt kan jeg tilføye at dette passer ekstra bra akkurat nå i høst fordi ungdomsråd nå blir lovpålagt, alle kommuner må ha et ungdomsråd. Mange har hatt det tidligere, men da har det vært mer valgfritt. Det gir jo ytterligere styrke til at dere har mulighet til å bli en reell påvirkningskraft.  Vi politikere skal være lydhøre slik at dere faktisk kan fremføre de budskapene som dere ønsker å få frem. Jeg ser veldig frem til at dere kan komme med saker som vi kan diskutere og finne løsninger på, sa Elgaaen.

Sekretær Haldor Bromstad, de fire medlemmene i ungdomsrådet, ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Den nyvalgte lederen for ungdomsrådet, Martin Hage Stjern håper at de kan få utrettet en god del i tiden fremover. I tilegg til å være leder for ungdomsrådet er Stjern nestleder i AUF på Røros.

– Jeg syns dette hørtes interessant ut, de trengte en ny leder og da meldte jeg meg. Det er er spennende hvordan dette blir og jeg håper at vi kan få til mye sammen, sa Hage Stjern.

Emilie Emilie Ryen Løkken har allerede vært med i ungdomsrådet i fem år og vært leder i tre av dem. Hun sitter også i fylkesutvalget for Trøndelag som er et ungdomsråd på fylkesnivå, i tillegg til å være leder for Senterungdommen på Røros.

– Personlig er jeg interessert i å skaffe et nytt møtested ute for ungdommen på Røros, sa Ryen Løkken på spørsmål om de har noen saker de vil få tatt opp kommende år.

De andre medlemmene i ungdomsrådet per i dag er Hallvor Joon-Ha Sirnes, Ella Kverneng og Sara Ramsfjell. I tillegg til disse fem håper Bromstad og få inn et par til slik at det totale antallet i rådet blir syv.

– Dere er et talerør for undommen inn til de voksne. Hvis dere hører om saker ute blant jevnaldrende på Røros kan vi ta de opp i rådet og ta de med videre til politikerne. Dere er grunnpillaren i dette systemet og har en viktig rolle, sa Bromstad.

Vaksinering på apoteket

av

Vitusapotek Røros tilbyr nå influensavaksine til sine kunder. Det er ingen timebestilling, og det hele er over på en liten halvtime. Apoteket har 4 godkjente vaksinesettere.

Myndighetene har som mål at 75 prosent av dem som har behov for influensavaksinen faktisk tar den, men det er langt færre som vaksinerer seg hvert år. I sesongen 2016/17 døde 1700 personer av influensa. 

For influensavaksinering er det spesielt viktig for risikogruppene å vaksinere seg. Risikogruppene er de som er i alderen 65+, kolspasienter, astmatikere, hjertepasienter, diabetikere og gravide. Men det er også viktig at de som omgås personer som ikke tåler en influensasykdom vaksinerer seg. Vi er smittsomme fra dagen før vi selv får symptomer, så vi kan være smittebærere uten å være klar over det. Folkehelseinstituttet anbefaler blant annet at helsepersonell tar influensavaksine.

– I Vitusapotek er alle som ønsker influensavaksinering selvfølgelig hjertelig velkommen inn for et lite stikk i overarmen, sier apotekbestyrer Solvår Kverneng Evavold ved Vitusapotek Røros.

Tilbudet ble testet i drøyt 230 apotek i fjor, og erfaringene med det var gode. Nå tilbyr mer enn 250 Vitusapotek over hele landet vaksinering.

– Det eneste vi ber om er at de som vaksinerer seg ikke forlater apoteket før det er gått en halvtime. Enkelte kan jo reagere på sprøytestikk med litt svimmelhet eller liknende, og da er det greit at vi er i nærheten, sier Evavold.

Tillit til utvidet prosjektgruppe

av

Odd Erik Trønnes er godt fornøyd med vedtaket i det ekstraordinære årsmøtet i Røros Idrettslag i kveld, og videre arbeid med tomt til Folkehøyskolen. Trønnes foreslo på møtet at særgruppene skulle få hver sin representant i prosjektgruppa, og det ble enstemmig vedtatt.

Trønnes har nå større tillit til at idrettens interesser ivaretas i forhandlingene med folkehøyskolen.

Trønnes foreslo at prosjektgruppa skulle ledes av nestlederen i idrettslaget og ikke styreleder Dagfinn Moen. Det endte med et kompromiss vedtak ved at prosjektgruppa selv skal velge sin leder.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.