Gruveløpet i gang

Årets Gruveløp er i gang. Klokken 9 startet klassen for rookier, og klokken 10 var det fellesstart for klassene med inntil 10 og inntil 14 hunder. Alle som kjører i rookieklassen er førstegangskjørere. Dette er klassen for de som ønsker å kjøre i samla flokk sammen med erfarne hundekjørere, for å få råd og tips om praktisk løpskjøring.

Her starter rookieklassen på Gjettjønna i formiddag.

Gruveløpet er et treningsløp for alle som ønsker å delta i mer uhøytidelige former. Totalt er det 59 påmeldte til Gruveløpet 2020. 44 kjørere kjører løpet for første gang, og 15 er veteraner. Løpet startet på Gjettjønna, og det er Femund Trekkhundklubb som er arrangør. Gruveløpet ble arrangert første gang i 2012.

– Vi følger samme tradisjoner, enkelt, lettvint og greit. Det har blitt veldig godt mottatt i miljøet, og er veldig bra rekruttering for sporten, sier Petter Swift som er leder for ungdomsgruppa i Femund Trekkhundklubb og frivillig medhjelper på Gruveløpet. 

Les også Rekordmange unge kjørere

Gruveløpet 2020. Foto: Tore Østby
Gruveløpet 2020. Foto: Tore Østby
Gruveløpet 2020. Foto: Tore Østby

Fratatt førerkortet

En mann i 20-årene ble fratatt sitt førerkort etter å ha blitt stoppet av politiet på Røros i går ettermiddag. Det var ved 17-tiden mannen ble stoppet etter en fartsovertredelse, mens han også snakket i en håndholdt telefon.

For mange prikker i førerkortet er årsaken til at han ble fratatt førerkortet. Han anmeldes for forholdet.

21 dager for fyllekjøring

En 22 år gammel mann er i Trondheim Tingrett dømt 21 dagers fengsel for promillekjøring. Han ble stoppet på Fykesvei 705, Stugudal-Brekken ved titiden på kvelden 20. juli i fjor. Blodprøve tatt av ham den 21. juli kl. 00.25 viste at han hadde en promille på 1.62. Mannen avga en uforbeholden tilståelse i retten.

Han er også dømt til å betale en bot på 20 000 kroner, og han har mistet førerretten i to år. Etter to år må han bestå full førerprøve før han kan få tilbake førerkortet.

Rekordutbytte til medlemmene

I går (16 januar) betalte Coop Midt-Norge ut 2 millioner kroner i kjøpeutbytte til Rørosinger. Etter at Coop Røros gikk inn i Coop Midt-Norge, ble kjøpeutbytte doblet fra 1 til 2 %. Coop Midt-Norge hadde stor vekst i fjor, og betaler nå ut sitt største kjøpeutbytte i historien.

Medlemmene i Coop Midt-Norge får utbetalt 199 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2019. Det er en økning på 10 millioner kroner sammenlignet med 2018. 2019 ble nok et sterkt år for Coop Midt-Norge, som med sine 127 butikker i 22 kommuner er den største handelsaktøren i landsdelen. 

– Vi økte med ca. 300 millioner kroner og fikk en total netto omsetning på 6,4 milliarder kroner i 2019. Allerede fra mars i år tar vi et nytt byks når Coop Helgeland med 1 milliard kroner i omsetning fusjoneres inn i vårt samvirkelag. Av dette er det 2 millioner kroner som går inn på konto til våre medlemmer bosatt på Røros. Her ble kjøpeutbyttet doblet fra 1 til 2% når Coop Røros gikk inn i Coop Midt-Norge. Når vi vokser, er det medlemmene som er vinnerne, sier Torbjørn Skei, som er administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Stor medlemsvekst

Coop Midt-Norge økte medlemstallet fra 201.000 til 213.000 medlemmer i 2019. Noen av disse kom inn gjennom fusjoner, men samvirkelaget fikk også 7.400 helt nye medlemmer.

– Det er en imponerende medlemsvekst, som viser at det Coop står for går hjem hos stadig nye grupper. Vårt formål er å skape medlemsnytte både i Coops egne butikker og gjennom samarbeidsavtaler med eksterne aktører. Det er derfor gledelig å se at medlemmene har stor nytte av våre partnere i tillegg til kjøpeutbyttet, sier Torbjørn Skei.

Røros Pride: Politisk støtte for et rausere samfunn

Røros kommune ved ordfører Isak Busch og formannskapet erklærte offisielt sin støtte til Røros Pride i dag under formannskapsmøtet på flyplassen.

Røros Pride ved Hans Oddvar Stuenes og Erik Sandnes Høsøien informerte formannskapet i dag om planene for Røros Pride til våren og merverdien av å ha et slikt arrangement på Røros. De utfordret formannskapet og Røros kommune til å komme med en offisiell støtteerklæring og fikk raskt svar fra ordfører Isak Busch og formannskapet.

– Røros Pride har vært og informert formannskapet i Røros kommune i dag, og formannskapet har gitt sin tilslutning til at Røros kommune offisielt erklærer sin støtte til dette arrangementet. Vi mener at det er viktig å jobbe for at Røros blir et mer mangfoldig samfunn. Vi har en vei å gå det er det ingen tvil om, og det er fantastisk fint at vi har noen ildsjeler som har dratt i gang det som nå gjengen bak Røros Pride har gjort. Jeg syns det er hyggelig at kommunen blir utfordret på å være aktiv i det arbeidet som ligger fremfor oss, og det vil jeg sørge for at vi blir, sa ordfører Isak Busch.

Røros Pride har tidligere fått økonomisk støtte til arrangementet av Røros kommune.

– Vi er veldig glad for at kommune støtter oss, ikke minst den økonomiske støtten som vi har fått. Det at de støtter oss slik som de nå gjør i dag, også det som ble sagt i forhold til praktiske ting vi får hjelp til når Prideuka skal skje er vi selvfølgelig veldig glade for, sa Hans Oddvar Stuenes leder i Røros Pride.

Erik Sandnes Høsøien fremhevet viktigheten av at Røros kommune er med på å jobbe sammen med Røros Pride for et større mangfold og rausere samfunn på Røros.

– Det er veldig godt å bo i en kommune som er med på det løftet som vi prøver og gjøre nå. Å ha en kommune som er i ryggen på oss og backer oss opp, det betyr alt. Pengestøtte betyr mye og det har med arrangementet å gjøre, men velvilligheten og det at vi er enige om å jobbe sammen for et større mangfold og et rausere samfunn er helt supert, sa Høsøien.

Røros har blitt horndykkerland

For få år siden hadde ingen registrert hekkende horndykkere på Røros. Nå viser nye tellinger at Rørosområdet har blitt svært viktig for den fargerike rødlistede fuglen. Ny telling viser at 7-8% av landets horndykkerbestand holder til her.

I sommer gjennomførte NOF Røros lokallag en registrering av Horndykker i regionen. Horndykkeren er en liten dykker som har kommet til og etablert seg i vår region de siste 20 årene. Samtidig har den gått kraftig tilbake andre steder i landet hvor den tidligere var vanligere.

Horndykker. Foto: Pål Henning Schjølberg

Tilbakegangen totalt sett har ført til at arten nå er kategorisert som sårbar på den nasjonale rødlisten. Det siste nasjonale bestandsestimatet av arten konkluderte med 1300-1500 individer. NOF Røros sin registrering viser en bestand på minimum 113 individer som da utgjør 7-8% av den nasjonale bestanden.

– Vi har dermed et vesentlig ansvar for arten. Registreringen påviste også 21 vellykkede hekkinger med tilsammen 50 unger, sier Martin Røsand, som er leder NOF Røros lokallag 

Premiere på russerevyen: Imponerende modenhet

Premieren på Russerevyen i Storstuggu var fullsatt av publikummere som fikk oppleve revy på høyt nivå.

Dette var ikke bare en imponerende russerevy, men en forestilling med bredde i tematikk og uttrykk som gikk utenfor det man forventer. Revyen inneholdt selvfølgelig sin dose med intern humor og mange lærere ble karikert, men alle karikaturene inneholdt en god dose varme og kjærlighet slik de gode karikaturene skal være. I tillegg til karikert skolehverdag og den røde tråden med nyskolen ble det satt skråblikk på ungdomslivet og selvopptattheten ble behandlet med ydmyk hjertelig selvironi.

De 30 russene i det minste kullet på lenge har sammen med regissørene Ane Linn Haagaas og Aina Sandnes tatt russerevyen opp på et nivå som vil være vanskelig å tangere for de neste kullene. På vei ut i Røroskvelden sørget russen for en exit for oss publikummere som gjorde at vi gikk derfra med en følelse av å være kongelige. Her er det bare en ting å gjøre hvis dere ikke har kjøpt billetter ennå folkens, dette er for bra til å gå glipp av!

Rekordmange unge kjørere

Førstkommende helg blir Gruveløpet 2020 arrangert. Løpet har start fra Gjettjønna lørdags morgen. Gruveløpet er et to-delt løp. Del II av rookiekurset, er for de som ønsker å kjøre i samla flokk sammen med erfarne hundekjørere, for å få råd og tips om praktisk løpskjøring. Deltagere på rookie kurset starter sammen, en times tid før selve Gruveløpet starter. Løpet er et treningsløp for alle andre som ønsker å delta i mer uhøytidelige former.

– Vi følger samme tradisjoner, enkelt, lettvint og greit. Det har blitt veldig godt mottatt i miljøet, og er veldig bra rekruttering for sporten, sier Petter Swift som er leder for ungdomsgruppa i Femund Trekkhundklubb og frivillig medhjelper på Gruveløpet.

Fra Ungdomsgruppa er det fem lokale kjørere som skal starte i rookieklassen. Petter synes det er kjempeartig at mange unge kjørere deltar. Det er 16 stk totalt som skal kjøre rookieklassen i årets Gruveløp. Det er rekordmange unge kjørere.

Gruveløpet skal gi juniorene erfaring til å etterhvert kunne kjøre større løp, sier Petter Swift.

Petter Swift

Petter startet med Gruveløpet i 2010 fordi han ønsket at juniorer også kunne være med å kjøre lange løp. Da er Gruveløpet en måte å utdanne juniorer, som får mer kunnskap om å kjøre lange løp. Det er også en måte å sikre god dyrevelferd i løp som Femundløpet.

Det ligger an til veldig gode kjøreforhold under årets Gruveløp. Petter er glad for at Femund Trekkhundklubb har et godt forhold til lokale grunneiere i Bredalslia, Narjordet og Tufsingdalen.

– Takk for at vi får lov til å bruke eiendommen deres til å kjøre spor på. En stor takk til dem, sier han.

Barnehagesaken: – Medieoppslag langt over min tålegrense

I formannskapet i dag kom barnehagesaken opp til debatt og kommunedirektør Kjersti Jensås reagerte sterkt på utspillene i media fra enkelte politikere i saken.

Akkurat nå er det foreldre som har søkt barnehageplass for totalt 14 barn som fortsatt må vente på plass. Av disse er 14 er det to barn som er under ett år.

Kommunedirektør Jensås startet sitt innlegg i saken med å si at Røros kommune har full barnehagedekning og at administrasjonen har fulgt de retningslinjer som kommunestyret har vedtatt.

– Røros kommune har full barnehagedekning per definisjon, og oppfyller kommunestyret sine vedtekter fra desember 2018. Vi ligger akkurat på grensen i forhold til bemanningsnormene i barnehagene og skolene, sa Jensås.

Hun reagerte også sterkt på utspillene i media som har kommet fra enkelte politikere i forhold til saken og gav uttrykk for at hun syns det var over streken.

– Budsjettet for 2020 ble vedtatt for litt over en måned siden og vi hadde folkevalgteopplæring i forrige uke. At oppslag i media som det som var i Arbeidets Rett kommer nå er langt over min tålegrense og setter flinke medarbeidere i knipe. Det insinueres at vi ikke har fulgt opp politiske vedtak og det er ganske alvorlig, vi har per definisjon full barnehagedekning i forhold til vedtektene, sa Jensås.

Jensås mente at politikerne burde ha avventet dagens orientering i formannskapet før de uttalte seg og pekte på de potensielle økonomiske konsekvensene av utspillene som politkerne hadde kommet med.

– Hvis dere går ut så hardt når vi har fulgt rammene og premissene som kommunestyret har vært med på å sette, hva skjer den dagen vi ikke gjør det? Skal vi løse dette må vi ta tre millioner kroner fra oppvekstbudsjettet og vi ligger allerede fem millioner i bakleksa totalt sett budsjettmessig, sa hun.

Økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen kommenterte det økonomiske aspektet av saken slik.

– For å få til at alle som søker barnehageplass skal få det når ønsker det vil det koste seks millioner kroner, og det er galemattias. Da vil vi komme tilbake til ROBEK før den neste barnehagen er ferdigbygd, sa han.

Kommunalsjef Marit Trollerud hadde en presentasjon hvor kostnader og mulige løsninger var skissert, men understreket vanskeligheten av pedagog- og arealnormene i forhold til å til en enkel løsning på saken. Røros kommune sliter med å rekruttere pedagoger for å oppfylle normkravene, og Trollerud nevnte situasjonen i Svaale som et eksempel på rekrutteringsproblematikken.

– Det er kjempeproblemer med å få tak i samisk personell til Svaale på Ysterhagaen. Vi har hatt krisemøte, og vi blir nødt til å dra til Sametinget for å snakke med dem om situasjonen. Vi vet ikke om vi klarer å opprettholde tilbudet fremover, sa hun.

Det kom ingen løsningsforslag i formannskapet i dag. Saken kommer opp på nytt i kommunestyret i neste uke, og det blir sannsynligvis debatt i partigruppene frem mot møtet neste torsdag for å komme frem til en løsning i saken.

Politikere i formannskapet som Rørosnytt snakket med etter møtet reagerte sterkt på kommunedirektør Jensås sine uttalelser i formannskapet i et åpent møte med media tilstede.

Barnehagesaken: Ordfører Isak Busch sitt svar til Rob Veldhuis

Høyres Rob Veldhuis stilte tidligere i uken spørsmål til ordfører Isak Busch angående manglende barnehagedekning. I dagens formannskap svarte Busch på spørsmålene. Svaret fra Busch er gjengitt under i sin helhet.

Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

Det er dessverre riktig at 14 søkere har fått avslag på sin søknad om barnehageplass. Avslag ble sendt ut 8. januar, siden Røros kommune ikke har kapasitet til å gi plass pr. d.d., til dem som har fått avslag. Dette handler både om hvor mange plasser avdelingene er planlagt for praktisk og arealmessig, og bemanningsmessig.  

Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart?

Det er litt variasjon i når søkerne har søkt om opptak, og hvilken størrelse på plassen de har søkt på.

De som nå har fått avslag har lovfestet rett til barnehageplass fra og med august 2020.

Søker plass fra januar                  5
Søker plass fra februar                1
Søker plass fra mars                    5
Søker plass fra april                     1
Søker plass fra mai                      2

Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

Virksomheten får informasjon fra helsestasjonen på hvor mange barn som er født og ventes født, slik at det kan lages en oversikt måned for måned. Nå vet vi f.eks hvor mange barn som ble født i fjor, og hvor mange som ventes født fram til juni i år. Det er vanskelig å ha oversikt over tilflyttere og flyktninger på forhånd, samt hvor mange av fødte barn som faktisk søker barnehageplass. Derfor kan det bli noe avvik fra det vi vet. I planleggingen forholder virksomhetsledere seg til gitte økonomiske rammer, vedtekter og sentralt gitte normer (bemanning, pedagogtetthet og areal).

Kommunens økonomiske situasjon og de økonomiske rammene kommunestyret har satt for barnehagene tillater ikke å planlegge og bemanne med overkapasitet, slik at barnehagene til enhver tid har litt å gå på. Slik det ser ut i dag finnes det noen muligheter for kapasitetsøkning, men dette vil ha en kostnad utover det som er budsjettert for 2020. Formannskapet vil få et utkast på dette den 16/1 – 2020

Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros.  Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Ordføreren er helt enig i at løpende opptak i barnehagene er viktig for potensiell befolkningsvekst. Røros kommune har vedtatt å bygge to nye sentrumsbarnehager. En realisering av disse vil være en permanent løsning på arealproblemene i den situasjonen vi nå står ovenfor.

Det ligger også en del prinsipielle spørsmål og vurderinger i dette, både politiske og faglige. Hvor små barn skal tas inn i barnehage? Det hender at Røros kommune har søknad om plass til barn helt ned i 8-måneders alder. Så små barn har langt større omsorgsbehov enn barn som er ett år. Da er det vanskelig å forutse det reelle bemanningsbehovet. Denne søkergruppen er imidlertid ikke så stor.

Vi har de arealene vi har per i dag, og den muligheten vi har akkurat nå, er å utnytte det vi har av fysisk plass, men det må også bemannes opp. Det vil ha en betydelig kostnad å bemanne slik at vi til enhver tid har overkapasitet i barnehagene.

Ordføreren synes det er trasig at lovverket er utformet slik at man må være født til «riktig tid» på året for å ha lovfestet rett til barnehageplass. Arbeiderpartiet mener alle barn skal ha rett på barnehageplass fra og med den måneden de fyller ett år, og har også i stortinget foreslått å utvide nåværende rettigheter, uten å ha fått gjennomslag for dette. En slik endring i loven vil bety at denne problemstillingen blir ryddet av veien en gang for alle, men vil medføre store kostnadsøkninger for kommune-Norge og man er avhengig av en økning i rammeoverføringene fra staten for å få innført dette nasjonalt.