Slutt på pass 1. mars

Februar 2020 blir den siste måneden med passutstedelse på Røros lensmannskontor. Da samles alle passautomater inn og skrotes, og det kommer ingen ny til Røros. Fra 1. mars blir Tynset og Oppdal nærmeste mulighet for reiselystne rørosinger.

I november 2018 bestemte Justisdepartementetat at halvparten av alle passkontorene i landet skal legges ned. I Trøndelag går det utover Grong, Hitra, Midtre Gauldal, Rissa, Røros, Levanger og Verdal.

Fram til første mars blir det mulig å få pass på Røros lensmannskontor fra kl. Mandag, torsdag og fredag, 09.00 – 14.00, Deretter er det slutt.

Unikt lærlingeløp starter i høst

Røros hotell- gruppen og Rørosmuseet med verdensarvsenteret starter et nytt lærlingeløp fra høsten 2020 innen reiseliv som kalles Vertskap i Verdensarven.

Lærlingeløpet vil være en bred faglig utdannelse innenfor reiselivsnæringa på Røros der både alle arbeidsoppgavene på hotellet og i formidlingsdelen til Rørosmuseet vil være aktuelle læringsarenaer.

Marit Klev fra opplæringskontoret for hotell- og restuarantfag i Trøndelag er imponert over det lærlingeløpet man har klart å opprette på Røros.

– Røros har vært forut for sin tid i forhold til mange andre i bransjen med å opprette denne stillingen. Det er veldig stor etterspørsel etter denne type tilbud og jeg har allerede vært på Thora Storm og Ole Vig og de har signalisert at det er slike læreplasser som er fremtiden. Bransjen trenger gode fagfolk og da må man ha gode læreplasser og dette er et eksempel på det, sier Klev.

Hotellsjef Terje Lysholm sier at det å jobbe i reiselivsbransjen er mer enn å bare kunne ta i mot folk i resepsjonen.

– Det handler litt om vertskapsrollen, man skal kunne litt om alt, og når man kommer til Røros er det ofte hotellet man møter først. De gode folkene hos oss er de som kan by på mer enn seng og mat. Hvis resepsjonisten kan litt om byen, museene og tingene som skjer der, så skaper det nye aktiviteter. Etter to år i resepsjonen så har man lært faget, men det å være en god resepsjonist handler om så mye mer enn det å bare sjekke folk inn og ut av hotellet, sier Lysholm.

Ragnhild Dåsnes som jobber som personalsjef på Røros hotell og er initiativtaker til lærlingeløpet, sier at man fra hotellet sin side har flere målsettinger med utdanningen.

– Langsiktig har vi to målsettinger. Det ene at vi får flinke fagfolk, vi ønsker jo at flest mulig skal ha fagbrev. Det andre er at når vi sender disse fagfolkene ut i verden for å jobbe i reiselivet så har de med seg en skikkelig god Rørosballast slik at blir gode ambassadører for Røros og kanskje sender flere turister hit. Vi skal markedsføre reiselivsnæringa for lokalbefolkninga og ungdommene som lurer på hva de skal bli når de blir stor, og så skal vi markedsføre Røros og verdensarven i reiselivsnæringa, sier Dåsnes.

Til høsten starter linjen salg, service og reiseliv på Røros videregående skole og det nye lærlingeløpet vil kunne skape blest lokalt om dette utdanningsløpet. Dåsnes sier at det er mange arbeidsplasser i regionen for unge med fagbrev.

– Vi heier på ungdom som vi ta seg fagutdanning. Det er kjempeviktig at de tar seg en yrkesfaglig utdanning, det er sannsynligvis flere arbeidsplasser i regionen for unge med fagbrev enn det er for dem som tar seg master på universitetet, sier Dåsnes.

Formidling og historiefortelling

Odd Sletten direktør for Rørosmuseet er glad for at de kunne være med i dette prosjektet.

– Dette er en veldig vinn-vinn situasjon, vi har prøvd å få ut den brede kunnskapen om Røros til så mange som mulig og vi var ikke vanskelig å be når Ragnhild kom til oss med denne ideen. Det handler først og fremst om at vi får kvalitet i alle ledd. Sett fra gjesten sin side sitter vi alle sammen med hver våre elementer som vi håndterer, og tilsammen blir det den totale opplevelsen for den besøkende. Den som får lærlingplassen her og får se dette fra flere sider vil få et helt unikt utgangspunkt for å forstå gjestens opplevelse på en bedre måte, sier Sletten.

Avdelingsleder for formidling og verdensarvsenteret på Rørosmuseet Per Øyvind Riise sier at dette vil kunne løfte Røros som destinasjon på sikt.

– Det at vi sammen kan være med på å forme Røros som destinasjon mellom oss og hotellet tror jeg er kjempeviktig for begge parter. Vi vet nok om Røros som destinasjon at hovedårsaken til at folk kommer hit er en nysgjerrighet på omgivelsene, gamle trehus og kultur, det som Røros har med seg av historie. Da er det klart at uansett hvem du møter som besøkende i reiselivet på Røros, og at de kan historien om Røros og hva destinasjonen kan tilby og har evnen til å formidle det, viktig både for reiselivet og oss på museet, sier Riise.

Riise sier også at dette lærlingeløpet viser viktigheten av museumsvertens rolle i arbeidet med å gi de besøkende en god opplevelse.

– Vi tenker også at dette lærlingeløpet er med på og løfter museumsverten som en viktig stilling. Museumsverten er en av dem man bruker mest tid sammen med når man reiser til et fremmed sted eller en by, og vedkommende bærer hele vertsstedet sin fortelling i dialogen med turistene, sier Riise.

Det beste året for Widerøe

– Året 2019 går inn i historien som det beste for Widerøe på Røros lufthavn – ever, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP, Gudbrand Rognes.

26230 passasjerer reiste via Avinors lufthavn på Røros i 2019, det er opp fra 24341 i 2018 – en vekst på 7,8%.

Widerøe har nå fløyet på Røros sammenhengende siden desember 2012, og det har vært jevn og god vekst i passasjertallene, selv om rutetilbudet har vært noenlunde uendret.

-Om en går 5 år tilbake i tid, ser en at 21575 passasjerer reiste via Røros lufthavn i 2014. Widerøes evne til å levere kontinuitet i rutetilbudet, konkurransedyktige priser og tilgang på et godt rutenett ut fra Gardermoen trekker vi frem som viktige suksessfaktorer, sier Rognes.

Med økende antall reisende, gis det muligheter for å skape verdier i regionen – særlig for nærings- og reiseliv. Et godt flytilbud kan også bidra til å skape bolyst, ved at en har tilgang på rask og effektiv samferdsel for privatreisende.

Bli med i demonstrasjon på tirsdag

I den større delen av et tiår har sentraliseringens spøkelse ruslet over landet. Det har tatt veistasjoner og skoler; det har rasert helsetilbud og politidistrikt. Det har brutalt og meningsløst slått sammen store landmasser som hver for seg fungerte helt fint. Nådeløst har det pålagt distriktskommune etter distriktskommune oppgaver uten å finansiere dem, samtidig som større byer blir prioritert i tjenester tilbudt.

Nå, mot slutten av regjeringens andre periode, vil spøkelset enda en gang ødelegge et system som i utgangspunktet var helt kurant: Nærskoleprinsippet. 

For, selv om Trøndelag stemte hardt imot regjeringen og dens uholdbare sentralisering ved valget 2019, har de som sitter ved roret i Oslo bestemt seg om å tvinge fra oss nærskoleprinsippet. De ser vekk fra en høringsrunde som i overveldende flertall sier nei til konkurransebasert opptak, og opptrer på en legitimt frekk måte når de, før høringsrunden er over, annonserer at de ønsker å fjerne nærskoleprinsippet. 

Konsekvent, står vi på Røros nå overfor en situasjon hvor vi kan vente å se at vår videregåendeskole, som en fantastisk ressurs og bærebjelke i lokalsamfunnet, kan bli hensynsløst svekket. 

Dette kan ikke Røros AUF godta. 
Derfor demonstrerer vi utenfor Røros videregående skole, klokken 13:30 den 14. januar; det vil si denne tirsdagen. Alle som støtter oss i vår kamp for å beholde nærskoleprinsippet, og konsekvent, vår VGS, er selvsagt velkomne til å møte på demonstrasjonen. Dette er en demonstrasjon som foregår i samarbeid med elevrådet fordi vi mener det er viktig å respektere elevdemokratiet, også når regjeringen aktivt viser forakt for det.

Budsjettet: Dette bruker Røros kommune penger på i 2020

Det endelige budsjettet for 2020 er klart med de siste endringene vedtatt i kommunestyremøtet i desember.

332 185 000 kroner skal fordeles på alle oppgaver og virksomheter Røros kommune har ansvaret for.

For det kommende året minsker det økonomiske handlingsrommet på grunn av at kommunens sikre frie inntekter øker mindre enn forventet pris- og lønnsvekst.

– Kommunens sikre, frie inntekter øker med ca 1,4% fra 2019 til 2020, en langt lavere økning enn hva vi ser av prisvekst og lønnsvekst som beregnes til å havne i overkant av 3%, sitat budsjett Røros kommune.

Innteksprognosen i perioden. Skjermbilde fra Fremsikt.

Det vil si at presset på tjenestene for å effektivisere driften øker enda mer. Allerede pressede ansatte må yte enda mer for å kunne holde budsjettene det kommende året.

– Dette betyr at kommunen i 2020 for levere tjenester til innbyggerne på samme nivå som i 2019, må effektiviseres ytterligere. Vi må jobbe på nye måter, ta i bruk ny teknologi, og gjennom dette klare å levere flere og bedre tjenester mens kostnadene må ned, sitat budsjett Røros kommune.

Det er mange tall og virksomheter i budsjettet til Røros kommune men vi skal se på utfordringen med de to områdene som tar størstedelen av budsjettet.

Pleie og omsorgssektoren

Pleie og omsorg har vært beregnet underfinansiert de siste årene i budsjettene til Røros kommune. Årsaken til dette begrunnes med at man har en dyr skole- og barnehagestruktur og at penger overføres fra pleie- og omsorg for å opprettholde dette overforbruket i oppvekst.

– Det er da grunn til å tro at overforbruket da skyldes en lite gunstig skole- og barnehagestruktur, og store ressurser må overføres til oppvekst på bekostning av de andre tjenesteområdene generelt, og helse- og omsorgsområdet spesielt for å opprettholde denne kostnadsstrukturen, sitat budsjett Røros kommune.

Det beregnede utgiftsbehovet for de forskjellige ansvarsområdene i Røros kommune. Skjermbilde fra Fremsikt.

Den faktiske ressursbruken i kommunen. Hvis man sammenligner pleie og omsorg på de to bildene ser man hvor mye sektoren er underfinansiert. Skjermbilde fra Fremsikt.

Det vil si at bemanningen i pleie- og omsorg ikke ligger an til å økes det kommende året og at ansatte som står på for å gjøre en god jobb må jobbe enda mer effektivt. Røros kommune bruker cirka 1000 kroner mindre per innbygger på pleie – og omsorg sammenlignet med kommuner som Tynset og Oppdal. Det vil si tett på 6 millioner kroner mindre i året.

Oppvekstsektoren

Røros kommune bruker mer penger på barnehager og skoler enn hva vi får i rammeoverføringer fra staten. Disse hentes i følge kommunen selv hovedsakelig fra pleie- og omsorgsbudsjettet. De økonomiske forutsetningene gjør at debatten rundt nedlegging av skolene i Brekken og Røros helt sikkert kommer opp til debatt det kommende året. Selv om barnehagene er de som bruker mest penger i forhold til utgiftsbehovet, jobbes det med en ny barnehagestruktur og det gjør at det neste logiske grepet er å se på skolestrukturen i kommunen.

– Skole er en av de største forbrukerne av ressurser i helse/oppvekstområdet. Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil bli nødvendig å vurdere endring av fysisk struktur og oppgavefordeling i framtiden også innenfor skole, sitat budsjett Røros kommune.

Spørsmålet i forhold til dette er om det er nok penger å spare på å legge ned skolene, og om det er politisk vilje til å gjøre det.

Du kan lese mer detaljert om budsjettet for 2020 på Fremsikt, verktøyet Røros kommune bruker for å blant annet kommunisere med innbyggerne sine.

Gode plasseringer i Gausdal Maraton

Det ble gode plasseringer for flere av de lokale kjørerne i Gaudal Maraton i helga. I klassen GM 300 Km Åpen Klasse kom Niklas Rogne på 4. plass og Henrik Feragen kom på 11. plass.

I GM 200 Km Åpen Klasse kom Fredrik Lindgren på 2. plass, Ove Grytbak på 7. plass, Marie Hollum Skogås på 8. plass, Åsmund Snortheim på 11. plass og Alexander Søtvik på 16. plass.

I GM 200 Km 8 Spann Klasse kom Klas Sommer på 2. plass, Arne Rosvold på 4. plass, Elin Kjelsberg på 8.plass og Trevor Hansen på 10.plass.

I klassen GM 150 Km 8 spann kom Amund Kokkvoll på 4. plass og Andreas Kokkvoll på 10. plass.

En milepæl for Rørossamfunnet

I helga har Storstuggu markert sitt 20-årsjubileum med jubileumsforestilling og åpen dag. Kultursjef Morten Tøndel sier at det var en milepæl for Rørossamfunnet den dagen vi fikk Storstuggu. Da Røros fikk et eget kulturhus som kunne dedikeres til og brukes til kulturvirksomhet i kommunen. Tidligere var det ofte gymbygget som ble brukt til ulike kulturaktiviteter. Da var det en kamp mellom idretten og kulturen om å få plass i gymbygget.

– Idretten ble ikke så glad når kulturen tok deres område, og det skjønner vi jo godt. Den dagen vi fikk et kulturhus, da var det virkelig en fin dag for kulturaktiviteter og kulturformidling, i hele regionen generelt, men Røros kommune spesielt, sier Morten Tøndel.

Røros Hotell

Storstuggu er ikke bare Røros kommune sitt kulturhus, det er også Røros Hotell sitt kurs- og konferansesenter. Et samarbeid mellom Røros Hotell og Røros kommune.

– Det er viktig. Dersom vi ikke har hatt det samarbeidet så hadde vi aldri klart å få realisert et så pass stort prosjekt som det var den gangen, sier Tøndel.

Denne modellen å drive et kulturhus på, med et samarbeid mellom en privat aktør som hotellet og en offentlig aktør som Røros kommune var et nybråttsarbeid i denne måten å tenke på. Storstuggu var det første bygget i Norge som hadde et slik samarbeid. Siden har det kommet flere.

Åpningen

Storstuggu ble åpnet 28. januar 2000 med et åpningsarrangement. Det var en liten tjuvstart med Håg-lansering av ny kontorstol 14 dager tidligere, men det offisielle åpningsarrangementet foregikk helga 28. og 29. januar 2000.

Morten Abel-konsert var det første kulturarrangementet som var på Storstuggu. Det første lokale kulturarrangementet var musikkshowet «Magiske øyeblikk» med Bergstaden Teaterlag. Begge arrangementene var i februar 2000, og var selve ilddåpen for kulturhuset.

Da og nå

I starten var det litt motstand mot Storstuggu. Noen synes det var feil å bruke såpass mye penger på et slik bygg.

– I dag har all den kritikken forstummet, det er ganske mange år siden den har gjort det da, men i dag tror jeg alle som er brukere av huset ikke kan tenke seg et liv uten. Det er en stor forskjell fra da, sier Morten.

Storstuggu som et presentasjonshus for både lokal, nasjonal og internasjonal kultur har på en måte vært den samme i hele perioden. Samarbeidspartnerene som Storstuggu har de hatt i ganske lang tid, bl.a Riksteateret, Norsk Kulturhusnettverk, og en del management som har ansvaret for sine artister. Det har ligget der hele tiden og vært grunnstammen i det som har blitt presentert i kulturhuset. Storstuggu har også vært et viktig hus for det lokale kulturlivet.

– Det er kjempe viktig for et kulturhus å kunne presentere nasjonale og internasjonale artister, men det er minst like viktig om ikke viktigere at også det lokale kulturlivet får et hus som kan presentere det de holder på med, sier kultursjefen.

Kulturkommunen

Kultursjefen tror at Storstuggu har betydd mye for at Røros i flere år har blitt kåret til landets beste kulturkommune.

– En ting er at det konkret har betydd mye i forhold til konserter og scenekunst, for vi havner ganske høyt på lista innenfor de kategoriene. For å bli årets kulturkommune er konserter og scenekunst to av ti kategorier. At Røros havner høyt der er huset her en god del av årsaken til. Men en annen ting er at det lokale kulturlivet var rikt før Storstuggu også, men jeg tror det har blitt enda rikere med Storstuggu. Det er jeg rimelig sikker på, sier Morten.

Ny leder

Anne Linn Vingelsgaard Schärer startet som ny kulturhusleder for Storstuggu første januar i år. Hun tror at bredden i type arrangement blir spennende å jobbe med, tidligere har hun jobbet mest mot musikk.

– Nå blir jeg kjent med mange flere felt, det var også en av grunnene til at jeg ble skikkelig glad når jeg fikk jobben, for det blir veldig spennende, sier Anne Linn Vingelsgaard Schärer.

Kulturhusleder, Anne Linn Vingelsgaard Schärer og kultursjef, Morten Tøndel. Foto: Tove Østby

Da Røros ble samisk 2 – Sørsamisk blomstring

5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.

Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.

Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde. 

Her er den andree episoden i serien «Da Røros ble samisk». Episoden tar for seg tiden etter at fornorskningsprosessen la seg, og har fått tittelen «Sørsamisk blomstring»

https://www.youtube.com/watch?v=vCPblp6gsyA&feature=youtu.be
Da Røros ble samisk – sørsamisk blomsring av Tore Østby

Her er den første episoden i serien «Da Røros ble samisk». Episoden tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press» 

Fornøyd kultursjef

Kultursjef Morten Tøndel er godt fornøyd med jubileumshelga for Storstuggu. Markeringen startet med jubileumsforestilling i Falkbergetsalen i går kveld. I dag har det vært åpen dag med konserter, foredrag og servering av pølser, kake, saft og kaffe.

Kultursjef Morten Tøndel sier at det har vært mange som har deltatt på feiringen av 20-årsjubileet til Storstuggu.

Kultursjef Morten Tøndel

Det var Røros Janitsjarorkester som avsluttet åpen dag, med konsert i Falkbergetsalen.

Røros Janitsjarorkester

Les også: Flott jubileumsforestilling

Skandale at barnehageplasser mangler på Røros

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen:

Her har kommunedirektøren ikke fulgt opp vedtak i kommunestyret fra forrige periode. Røros SV og et flertall i kommunestyret la inn som en forutsetning da modulbarnehagen ble satt opp som en midlertidig løsning at alle barn, til enhver tid som trenger barnehageplass, skal få det. Ikke bare de som har lovbestemt rett til det.


Dette tilbudet er et helt vesentlig element for at både kommunens innbyggere skal føle seg trygg på barnehageplass når de får barn, og ikke minst at vi skal få nye barnefamilier hit, som vi sårt trenger. 


Offentlig sektor må alltid være god og serviceinnstilt, ellers vil kravet om private løsninger stige å undergrave det gode generelle velferdstilbudet for alle. 
Her må det reageres lynraskt, det er ikke tid til å vente på de nye barnehagene som står ferdig om to år, tidligst. 

Bjørn Salvesen