Slider

Byr på aha-opplevelser

av

Da Rørosmueseet tok over guidingen fra Destinasjon Røros, ble han veid og funnet for gammel. Det forhindrer ikke at Leif Hagen er guidelegenden på Røros. På hans turer møter historien humor, og over alt ligger aha-opplevelsene på lur.

Veien til guidetoppen startet langt ned i mørket i 1976. Leif var med i styret i Olavsgruvas venner. Derfor var det naturlig å stille som guide i Olavsgruva under Gruvearbeiderdagene det året. Siden det har det gått slag i slag. 

– Det ble utallige turer ned og opp fra Olavsgruva. Guiding viste seg å være så hyggelig at jeg ikke kunne slutte med det frivillig, sier Leif Hagen til Rørosnytt.

Han var omvisningsleder i Smelthytta fra 1988 – 1991, og etter det begynte han på Turistkontoret. Der var han til Rørosmuseet tok over guidinga. Leif Hagen ønsket å bli med videre, men slapp ikke igjennom nåløyet på grunn av alderen sin.

– Jeg som trodde museet skulle ta vare på gamle ting, sier Leif Hagen.

Hos Leif Hagen ligger humoren alltid på lur, men bak fleipen ligger det nok en del sorg. Beskjeden om at han ble skrotet var tung å ta med seg. Helt slutt på guidinga har det likevel ikke blitt. Han er blant fast guide for alle kullene av femtiårskonfirmanter. Det kommer en del forespørsler, og Leif er ofte ikke så tung å be.

Leif Hagen har guidet store og små grupper. De største gruppene som skulle ha samtidig guiding var det uværet som brakte til Staden. han har hatt oppsto på grunn av uvær. Når Hurtigruta kunne ikke gå fra Trondheim ble passasjerene kjørt med buss til Røros. De ble delt opp i grupper på opp mot femti personer, og vist rundt i gatene.

Han har guidet på det meste som finnes i gatene. Hagens favorittarena er i Bergtadens Ziir. Der blir han kanskje litt grepet av atmosfæren.

– En gang hadde jeg vandring i kirken med ei gruppe døve med tolker. Da jeg var ferdig åpnet jeg døren for å slippe dem ut. Folk gikk forbi og takket for guidingen, og den siste som gikk ut hadde et spørsmål: «Er du prest?» Jeg svarte selvfølgelig nei på det, og da sa han: » Du burde vært det.» Det var en tilbakemelding jeg satte stor pris på, sier Leif. Han har også hatt med seg flere biskoper på guiding i kirka, og bestått «biskoptesten».

– Du kjørte slalom, men du holder deg innafor, var tilbakemeldingen fra bisko Finn Vagle.

Andre gode minner er knyttet til Torgeir Grimsruds regjeringstid på Håg. Han hadde med seg utallige grupper. En gang var det 20 nederlendere som kom. Jeg kan ikke språket, så vi måtte tenke litt alternativt. De fikk låne sparker, og med utgangspunkt i Røros hotell satte de i gang en skikkelig sparkrace. De hadde sikkert øvd seg på kanalene, så dette kunne de. De startet på hotellet, kjørte nedover Pels, over Korsveien, ned Spellolaveien og til Malmplassen. Den møtte hverken buss eller trailer, og alle kom fram i godt behold.

I nyere tid er Lokalmatsafariene Hagens favoritt. På rundene traff vi Magne og Arnstein på Stensåsen. Jorid og Oda på Vauldalen, Kalsa-Tove på Kalsa og Bjørn Sandnes på Aursnden sik og bacon. Folk ble veldig imponert av historiene på alle disse plassene, og det ble sannelig jeg også, sier Leif.

Det har vært mange diskusjoner om hvordan Røroshistorien skal formidles. Leif Hagen har ikke så stor tro på skjematisk fremstilling med tall og årstall og personnavn. 

– Det kan di få i historietimen. Det er opplevelser vi tilbyr. Jeg tror folk setter veldig pris på humor i historien, eller inspirert av historien. Jeg sier ikke at dette har hendt, men at det kunne ha hendt, sier Leig Hagen.

Han trekker likevel fram noe annet, som han mener er enda viktigere enn humor. 

– Jeg har gått på Røros i 40-50 år, men oppdager hele tiden ting jeg ikke har lagt merke til før. Rare og underlige detaljer, som har sin lille historie i historien. I gata er det for eksempel mange historiske skilt. De vitner om butikker som var der tidligere, om en annen tid og et annet liv. Jeg skule ønske det livet kunne komme tilbake til Storgata. Før var det et yrende liv, og butikker av alle slag over alt. Historien kan fortelles med utgangspunkt i sporene som ligger igjen. Målet er å gi folk en liten aha-opplevelse. Det er aha-opplevelsene som er viktigst, sier Leif.

For å vise hva han mener med det, tar guidelegenden oss tilbake til Bergstadens Ziir. 

– Der henger Fanen til Bergkorpset. på den kan man se en liten blå elefant med ei rosa sløyfe. Øverst over alteret står det C7. Cristian VII var konge i Danmark, dag kirka ble bygget. Elefantordenen er en dansk ridderorden og landets høyeste utmerkelse. En liten blå elefant på ei fane i kirka kan ha en liten aha-opplevelse å by på, sier Leif.

Leif Hagen vet ikke hvordan det skulle gått med ham om han hadde blitt født på Tynset.

– Da vet jeg ikke hva jeg skulle snakket om, men på Røros er det mye å snakke om. Jeg hadde en ledsagertur en gang det var gøttkaldt. Folk kan ikke kuldegrader, og kler seg for å være pene. Vi gikk i 25 kuldegrader. Vi kom opp sleggveien, og la merke til en lettkledd dame. Jeg spurte henne hvordan det gikk, og da svarte hun: «På Røros fryser jeg med glede!» Slike tilbakemeldinger varmer veldig, sier Leif Hagen.

Løk-kollekt på Plattingen

av

Påskeaften og 2. påskedag blir det løk-kollekt på Plattingen. Løk-kollekt går ut på at løker fra avblomstrede potteplanter samles inn og gjenbrukes. Det er MDG Røros som har tatt initiativet til dette prosjektet. 

Blomsterløkene skal i mai/juni plantes under bjørka som står ved statuen av Bergmannen og hans hustru i parken på Nilsenhjørnet. 

– Det blir spennende å se om løk som vi samler inn vil spire og blomstre i sommer eller neste sommer, sier Hanne Feragen som er styreleder i Miljøpartiet De Grønne Røros. 

Plastpotter med påskeliljer, tulipaner og svibler selges til jul og påske, og de havner oftest i søppelkassen etter en kort blomstring. I stedet for å kaste dem, håper De grønne at folk leverer løkene til dem, slik at blomstene kan få et nytt liv og etter hvert være med på å forskjønne Bergstaden. 

– Påskeliljer, tulipaner og stemorsblomster blir utpekt som viktige for biene tidlig på våren, så dette er et tiltak både mot insektsdøden og ressurssløsing, sier Hanne. 

FIAS

Hanne fikk ideen til løk-kollekt etter et besøk hos FIAS i fjor. I haugen med organisk avfall fikk hun se at det var kastet en plastpotte med innhold. Da hun skulle fjerne potten, plukket hun like godt ut blomsterløkene og satte dem i blomsterbeddet. I løpet av sommeren vokste det ut nye, lysegule påskeliljer fra løkene. 

– Å gi plantene et nytt liv er både god ressursutnyttelse og økonomi. Det får i gang tanken om bruk-og-kast, sier Hanne. 

Alle som ønsker kan delta i løk-kollekten. Miljøpartiet De Grønne kommer til å stå med oppsamlingsboks på Plattingen. I tillegg skal det henges opp en boks på veggen hos FIAS, slik at det blir mulig å levere løk og knoller der i åpningstiden. Alle løk- og knollplanter kan leveres, gjerne også med røttene intakte i potten.

Løkene som blir samlet inn skal plantes ut i parken i mai/juni, Dette er et helt nytt tiltak. Initiativtakerne vet ikke om det finnes flere steder i Norge. 

Utplantede påskeliljer av én potte med løk fra i fjor. Foto: Hanne Feragen

Vivi-prest trives på Røros

av

Vivi Schwencke Johnsbråten er sogneprest for Glåmos og Brekken. Hun vokste opp midt i Drammen, men de siste 20 årene har hun og familien bodd utenfor byen i landlige omgivelser.

I 1999 flyttet familien til Nord-Gudbrandsdalen, da mannen Stig, som også er prest fikk jobb i Sel. Familien bodde to år i Heidal. Derfra flyttet de til Hallingdal og bodde der i 12 år, før de flyttet til Røros for 6 år siden.

Jobb

Ledige jobber var årsaken til at familien flyttet til Røros. Vivi og Stig var på jakt etter et sted der begge kunne jobbe som prest. Tilfeldigvis var det ledig stilling både på Os og Røros.

-Det måtte vi bare prøve, og så fikk vi jobb. Så da var det lett å si ja takk og reise opp hit. Jeg har ikke angret en dag, sier Vivi Schwencke Johnsbråten.

Natur

Vivi trives godt med naturen rundt Røros, nærheten til fjell og frisk luft. Hun liker godt alt det historiske som har sin plass her. Det er en visuelt fantastisk liten plass å bo i og være på.

-At man har klart å ta vare på alle de gamle husene, det synes jeg er flott. Samtidig som man har klart å bygge opp et kulturelt liv, slik at det skjer mye mer spennende her på Røros enn du får med deg i en by for eksempel. Det er alltid ett eller annet som foregår. Du kan alltid få med deg en konsert, en god film eller en teateropplevelse. Man kan bare velge fra øverste hylle, for noe av det beste fra hele landet kommer til Røros. Man får det beste av det en storby har å by på. Så slipper du alt dette styret og ståket som følger med ved siden av. Du  kan nyte en liten plass på fjellet, sier Vivi-prest.

Påskehøytiden

Påsken er kirkens store høytid. Kirken har feiret påske siden dag en. Julefeiringen kom litt senere, men påske har de kristne feiret hele veien. Det er ei uke som inviterer til refleksjon, ettertanke og til å senke skuldrene. Det er også en vandring med det som skjer i påskeuken fra Skjærtorsdag med litt fest og glede, til fortvilelse på Langfredag og oppstandelsesgleden Første påskedag.

-Det er ei spennende uke å få lov til å fortelle om. Gjøre denne gamle historien ny og levende for dagens mennesker. Klare å knytte kirkens påskefortelling om død og oppstandelse til den påskefeiringen som vi har, med å sitte på fjellet med appelsiner i solveggen, og det skal man ha lov til, sier Vivi.

I påsken er det ikke andakt bare i kirken. En av Palmesøndags Gudstjenestene var på Skottmikkelvollen. På Skjærtorsdag var det påskeandakt oppe på Storwartz. I tillegg er det flere andakter på Fjellkirka i løpet av påsken.

-Du kan gå på skiturer med appelsin og Kvik-lunsj i sekken, og likevel ha med deg påskebudskapet, sier Vivi.

I Røros kirke er det Gudstjeneste på Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag, midtnattmesse på Påskeaften og gudstjeneste på 1. Påskedag. Det er Gudstjeneste på sykehjemmene 2. Påskedag. I tillegg er det kveldsgudstjeneste 1. Påskedag i Brekken kirke.

Påsken i Bergstadens Ziir blir litt mer høytid. Der henter man frem det store, litt alvorlige. Men samtidig synes Vivi at påsken i Bergstadens Ziir gir rom for ro, ettertanke og refleksjon. Tar man seg tid til å følge alle dagene igjennom, får man en veldig spennende vandring gjennom påskas historie. På Langfredag er alteret ryddet, og det er lagt over et svart klede sammen med nagler og tre roser. Det er ikke noe lys denne dagen. Markerer at dette er sorgen og fortvilelsesdagen. På Påskeaften er det midtnattmesse. Da drar sorgen over i gleden og oppstandelsen 1. Påskedag. Det er høymesse i Bergstadens Ziir 1. Påskedag, da skal det feires.

Folk er flinke til å besøke kirken i påsken. Men det kommer litt an på vær og vind. Er det veldig fint skiføre er det ikke sikkert det er like mange på Gudstjenesten den dagen, men de går på en Gudstjeneste senere. Det er ganske mange turister og besøkende som kommer innom Røros kirke, i en eller annen sammenheng i løpet av påsken.

Selv om Vivi jobber i påsken får hun tid til å gå på ski, særlig de første dagene i påsken. Også i sammenheng med andakter blir det skiturer på Vivi.

-Jeg tar på skiklær. Putter heftene med salmer bak i ryggsekken sammen med termosen og matpakken. Får dagens skitur, holder en påskeandakt og så ha gleden av å gå på ski hjem igjen. Det er en fin måte å feire påske på, sier Vivi.

Det er ikke bare Vivi som er ute på skitur i påsken. Hele familien benytter høytiden til å ta skiturer sammen og kose seg på tur.

Teologi

Viva tok sin utdannelsen ved Universitetet i Oslo på Teologisk fakultet. Hun var ferdig utdannet i 1999/2000. Hun hadde egentlig ikke tenkt å bli prest, men søkte teologi fordi hun synes det var veldig spennende. Hun likte faget, og da hun var ferdig, fikk hun et vikariat som prest, og fant ut at det var veldig greit.

-Jeg ramlet litt baklengs inn i jobben egentlig, men fant ut at den passet meg aldeles utmerket, sier Vivi.

Hun er interessert i historie, folk og religion, og trives med en jobb som ikke er A4, og hvor ting skjer. Det er aldri en dag som er lik. Det er en jobb som bringer henne i kontakt med veldig mange mennesker, i mange ulike områder og stadier i livet. Hun  føler seg litt beæret over å få lov til å møte mennesker i alle disse situasjonene. Er med på hele livsløp, og får se folk både i glede og sorg. Hun er med på alle de store vektpunktene i livet.

Kjærlighet ved første blikk

av

Per Sverre Dahl har tatt en ny tur i Falkbergets verden, og formet de to som fikk lide for forbudt kjærlighet, og som sikret forfatterens store gjennombrudd. Det handler om presten Benjamin Sigesmund og Gunhild Bonde i «Den fjerde nattevakt». Keramikkunstneren har fanget øyeblikket da det store dramaet tok til. Navnet på verket er kjærlighet ved første blikk.

Kjærlighet ved første blikk var det også med Per Sverre Dahl og keramikk. Det startet med leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av. I Kvennhuset, som ligger ved elva veg boligfeltet Mælan på Røros, var det en gang en keramisk fabrikk. I Bergersens fabrikk ble det også produsert modellkitt, til produksjon av isolatorer. Det som ble til overs, og ikke kunne brukes i produksjonen, fikk barna for å leke med. Dermed hadde Per Sverre rikelig med modellkitt å øve med i barndommen.

Øvelse gjør som kjent mester, og i dag er Per Sverre Dahl en svært anerkjent kunstner. Blant annet har han blitt en mester i å lage miniatyrer av kjente folk. Han har også utviklet en egen stil. Når en ser en av Per Sverre Dahl figurer er det to ting som kan sies sikkert: Det er lett å se hvem modellen for figuren er, og det er lett å se at den er laget av Per Sverre Dahl.

Dagarbeiderne var nederst på rangstigen i gruvesamfunnet. De ble tilkalt ved behov, tjente lite, og hadde ikke mye å putte i magen….Foto: Tore Østby

I 1984 rigget Per Sverre seg til i en gård i Mørstugata, som ligger i forlengelsen av Kjerkgata. Folk ble invitert inn, for å drikke kaffe og spise pjalt. Per Sverres keramikk tjente som pynt i kafeen. Per Sverre sier han var litt i tvil om keramikken var fin nok, men så viste det seg at de få klagene som kom ikke var på kunsten, men på pjalten.

– Det er mange sterke meninger om pjalt, og det var noen damer som hadde innvendinger. Det er mer enn en måte å lage pjalt på, men for noen er det bare en rett måte. Hva som er den rette måten varierer, sier Per Sverre Dahl.

Nå er pjaltbakinga for lengst overlatt til andre, og i gården er det nå galleri og verksted. I tillegg er det mange historier. Hver skulptur har sin historie.

– Folk vi gjerne ha en historie. Kunst og historie går godt sammen. Slik ligger historien jeg forteller i inspirasjonen til skulpturene. På Røros er det mye å ta av. Noen ganger er det karakterer fra gruvehistorien. Andre ganger er det Falkbergets romaner som gir inspirasjon. Noen ganger er det samtidshistorie og popstjerner, sier Per Sverre.

Inne i verkstedet står hele The Rolling Stones. De langsrakte tynne rockerne er lett å kjenne igjen. Folk blir forundret når de ser de lange tynne kroppene, og lurer på hvordan Per Sverre får det til.

Det er to spørsmål jeg får nesten hver dag. Det er om jeg bruker ståltråd i figurene for å holde dem oppe, og det andre er om det går an å leve av dette. Det er ingen tråder ikke i figurene. Keramikken krymper 10-14 % under brenning, og med en ståltråd inni, ville figurene sprukket. Det går an å leve av dette. Det gjør det fordi vi er der vi er, og fordi mange kommer for å besøke oss, rett og slett! sier Per Sverre Dahl.

Det er lett å kjenne igjen the Rolling Stones. Foto: Tore Østby

Påskleker med solskinn i

av

Spellmann Iver Christensen Kuraas (1789 – 1860) var en mye brukt spellmann på 1800-tallet. I tillegg til å være spellmann laget han leker, bl.a. to påskleker. Iver var født på Rugldalen, og var døpt Iver Christensen Sandkjernan. 

Iver var sterkt knyttet til Muggruva som lå i fjellet ovenfor Rugldalen. På den tiden var Muggruva til Røros Kobberverk en av de største arbeidsplassene i Rørosdistriktet. Far til Iver, Kristen Iversen Sandkjernan, var arbeidsleder på Muggruva. 

Ekteskap

I 1813 giftet Iver seg med Marit Pedersdatter Kuraas. Ekteparet tok over gården som Marit kom fra og flyttet dit. De tok over gården etter Marit sin barnløse onkel. Iver og Marit fikk tre barn. Marit døde i 1837. 

Påsklek

I påskhelgen brukte Iver og to spellmannskammerater å treffes. Det var Jørgen Pedersen Reitan (1784 – 1863) født Rugelsjøen, og Ellev E. Vintervold. Iver og Jørgen var med i Bergkorpset på Røros. Der Iver spilte fele og Jørgen spilte klarinett. «lek» i spell- og danskonteksten lokalt er en pols. 

– Det skulle være mye solskinn påsklekene. Iver sa selv at han var notekyndig, men han måtte til en av de to andre for å lese korrektur på lekene han hadde skrevet, forteller spellmann Mads Kuraas. 

I tilknytning til at han laget leker skal han en gang ha sagt: ”Je gjol leka, men je mått åt Vintervolla før å få dem rensa”. Han mente at lekene ikke var godkjente før ”gammelstigeren” og ”Holmen” hadde fått sine ord med i laget. 

Påsklekene blir fortsatt spilt i Rørosområdet. 

Spellmann Mads Kuraas. Foto: Tove Østby

– Den ene påskleken er gammeldags, den andre er mer moderne. Kanskje inspirert av det som var i Bergkorpset, mens den andre var inspirert av det som var på Glåmos på den tiden, sier Mads. Han legger til at Iver lærte bort leker. Sulhusgubben har nok lært en del av han som igjen ført til tradisjonen som vi har i dag. 

Iver sin sønnesønn var den kjente foregangsmann Iver O. Kuraas (1839 – 1920), som også var spellmann. 

Kilder: Intervju med Mads Kuraas. Boken ”Pols i Rørostraktom” av Sven Nyhus. Og boka ”Den store leken” av Einar Gjærevold, John Ole Morken og Anders J. Reitan. 



Etterforsker slagsmål

av

Ved totiden i natt rykket politi og helse ut til melding om slagsmål i Røros. Det ble meldt om at en av de involverte skulle være blodig i ansiktet. I følge varsel var tre personer er innblandet i slagsmålet.

Politiet har vært i kontakt med partene. Fornærmede har fått kraftig juling og ble kjørt til legevakta. Gjerningsmennene er kjent for politiet og saken vil bli anmeldt og etterforsket.

Kjærlighetens smerte i Bergstadens Ziir

av

I mange år har det vært tradisjon å lese tekster av eller om Falkberget på Skjærtorsdag i Røros kirke. De første årene ble det arrangert lesevaker med lesning av hele «Den fjerde nattevakt». Senere ble det utviklet nye opplegg med utdrag av forskjellige Falkbergettekster. Det har vært utdrag fra Nattens brød, Christianus sextus og Den fjerde nattevakt, og et par ganger har det vært Naglerne eller jernet fra Norden som tekst. Ulike lesere og musikere har bidratt opp igjennom årene.

Årets leseprogram heter «Kjærlighetens smerte – Den fjerde nattevakt i kortform». Det er Eiliv Grue som har forestått tekstutvalget. Han har laget et opplegg med sentrale tekster fra Den fjerde nattevakt. Leseprogrammet vil vare rundt to timer. Gisle Ødegård er tekstleser. Både Eiliv og Gisle har bidratt til disse leseprogrammene mange ganger tidligere også.

Det er Røros kirkeforum, som er arrangør av leseprogrammet, en lokal avdeling av Norske kirkeakademier som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst, kultur, kirke og teologi.

– Vi er stolte av årets program, og håper mange finner veien til kirka, sier sogneprest Harald Hauge.

Foto: Tove Østby

Brødrene Bergers

av

Disse guttene er på vakt hele tiden. Trond Bonde og Kent Robert Berger har døgnvakt 24 timer i døgnet sju dager uka. Påska er ikke noe unntak. Brødrene som ikke er brødre, er alltid parat til å hjelpe de som kommer i biltrøbbel.

– Folk ringer hele døgnet, og vi svarer alltid. Jeg våkner alltid når det ringer uansett når det er på natta. Det står på nok volum til det. Det hender nok noen får et litt pussig svar først, men det tar ikke lang tid før jeg er helt våken og helt med. Det er tyngst å komme i gang nåe en nettopp har sovnet, sier Trond Bonde.

– Det hender vi skvetter til når det ringer. Noen ganger er det også i overkant spennende når vi er på vei ut. Som regel er det mange andre som har kommet før oss til alvorlige ulykker. Det går mange tanker gjennom hodet når vi er på vei ut til alvorlige ulykker. En blir sittende å spekulere på hvordan det er med biler og folk, når vi er på vei ut. Men vi vet jo aldri helt hva som møter oss, sier Kent Robert Berger.

Foto: Tore Østby

De to bergerne er fulle av lovord om nødetatene, og samarbeidet med dem.

– Det er meget godt. Det har aldri vært noen problemer i forhold til det. Som regel kommer vi sist, for å rydde opp. De andre har tatt seg av de mest krevende oppgavene før vi kommer, sier Trond Bonde.

Det er ikke alle henvendelser som skyldes alvorlig ulykker. Det kan være alt fra strømløst og dører som ikke går opp til rampete hunder.

– Det hender ganske ofte at hunder, som er alene igjen inne i bilen, kommer borti slik at bilen blir låst. Det har hendt at hundene er med på leken også mens vi forsker å dirke opp bilen. det forsøker å bite strengen som vi lurer inn, og drar i den. Da er det ikke alltid så lett å låse opp, sier Trond Bonde. Det ordner seg som regel greit til slutt.

Bergerne treffes på 951 46246. De kjører for Viking, NAF og Falk. De jobber for alle forsikringsselskaper.

– Det er bare å ringe. Vi kommer uansett! sier Trond Bonde.

Tradisjonell påske oppå

av

Hos Røros Hotell er det en tradisjonell påske. Gjestene har en god del aktiviteter å velge mellom både på finværsdager og dager med dårlig vær.

Påskekonsert

Skjærtorsdag og Påskeaften blir det tradisjonell påskekonsert med Rasmus og Verdens Beste Band, på Storstuggu. Konserten er et samarbeid mellom Røros Hotell og Storstuggu.

Det kritikerroste bandet fra Trondheim appellerer til både barn og voksne med humor og fengende melodier, men også mer alvorlige temaer som sjelden tas opp i barnemusikk.

Bandet har solgt godt over 20 000 barneplater, turnert Norge rundt, laget mengder av Barne-TV-musikk for NRK Super, egen musikal på Trøndelag Teaters hovedscene og moderne barnehiter.

I 2018 vant bandet sin tredje Spellemannspris for plata «Banjo på badet». Tekstforfatter og komponist Rasmus Rohde fikk i 2017 “Teskjekjerringprisen” for arbeidet sitt med barnemusikk.

Konserten er et tilbud til alle som er på Røros i påsken, ikke bare hotellets gjester.

Ski

Mange påskegjester har med ski. Men det er også mulig å gå på ski for de som ikke har med skiutstyr til Røros. I påsken har Røros Hotell et tett samarbeid med G-Sport om lån av moderne ski. Mange av hotellets påskegjester kommer tilbake år etter år, mange av dem kommer fra Oslo.

– Det er en fin blanding av Rørosambassadører og Rørosvenner, sier bookingsjef Lena Lindgren og salgssjef Ståle Berre ved Røros Hotell.

Gjestene går ut på tur på dagtid, og Fjellkjerka er et populært turmål. Det er 3,5 kilometer en vei fra hotellet til Fjellkjerka.

I påsken er det 300 – 400 gjester som bor hver natt på Røros Hotell og de fleste er over flere dager. Noen gjester booker til neste påske allerede når de drar 2. påskedag. Også Erzscheidergården og Vertshuset Røros er åpent i påsken.

Tradisjoner

Røros Hotell ble åpnet til påsken 1951. Påske er tradisjoner for Røros Hotell. Hele hotellet pyntes til påske. I tillegg er det blant annet livemusikk i lobbyen hver dag, levende påskehare, påskeskirenn., akebakke og sparkutleie.

Påskeaften er en aktiv dag med påskeskirenn og hundekjøring etterpå. Det er Røros Løypeforening som kjører opp løypen.

– Det er en tradisjon at vi gjør dette til påske. Gjestene skal kjenne igjen seg, sier Lena og Ståle.

Påskemat

God mat hører med til påsken. Hotellet serverer stor påskebuffet med tradisjonell påskemat. Ved frokosten er det mange som smører seg matpakke som de tar med ut på tur.

Dersom det er dårlig vær er det mulighet for innendørsaktiviteter. Gjestene kan ta en tur i badeanlegget, eller en tur i lekeland

– Påskegjestene er trivelige gjester avslutter Lena og Ståle.

Scooterløypenes far

av

SVinterled Røros AS arbeider for fullt for å få til ei snøscooterløype i Røros kommune. Arbeidet har tatt tid, men i det siste har ting begynt å komme på plass. Mange grunneiere har sagt ja til å avgi grunn, og et forslag blir etter hvert lagt fram for politikerne. Dette arbeidet ledes av en haltdaling som liker mye bedre å gå på ski, enn å kjøre snøscooter. Atle Engan er Gauldalsløypas far, og nå er han svanger med ei løype til på Røros.

I mange år var Atle Engan brannsjef på Røros. Som pensjonist har han engasjert seg for å få på plass ei rekreasjonsløype for snøscooterkjøring i Holtålen. Denne vinteren er den såkalt Gauldalsløypa i bruk, etter at kommunestyret i Holtålen sa ja til en prøvesesong vinteren 2019. Atle Engan har en dobbeltrolle i dette. Han er leder i scooterklubben i bygda, og han er hyret inn av rådmannen som rådgiver på rekreasjonsløyper for snøscooter.

Atle Engan har hatt et forhold til snøscooter lenge, selv om det første møtet endte med en liten katastrofe. Atles onkel kjøpte den tredje snøscooteren som kom til Haltdalen. Det skjedde i 1967. Bukkvold Motor kom til Haltdalen med vidunderet. Det var en 20-hesters Polaris, og onkelen fikk prøvekjøre scooteren rundt på jordet på gården. Så sa Bukkbold at gutten, som senere skulle bli scooterløypenes fra, kunne prøve scooteren en runde. Det gikk ikke bedre enn at unge Atle gikk stang inn, da han skulle kjøre igjennom ei grind. Resultatet var at den ene skia gikk ut i spagat. Bukkvold tok med seg scooteren tilbake til Røros og sveiset skaden. Den sveisede Polarisen er er fortsatt i familiens eie.

Atle Engan forbinder snøscooter først og fremst med nyttekjøring, som skyss til setre og hytter og vedkjøring. Det var i slik tjeneste Polaris fra 1967 ble brukt. Atle ble ikke selv eier av en scooter før i 1988, da han arvet scooteren etter sin far, da han gikk bort. Deretter har han byttet til nyre modeller med jevne mellomrom, og sin sjette snøscooter kjøpte han på Gummi og Maskin Elven under Rørosmartnan. Nylig var han på sin første rekreasjonstur med sin kone Anne Kari Engan. 

– Det var en fantastisk tur på lørdag. Traff bare trivelige folk. Kjørte forbi en scooterkontroll også. Det er stor kontrollvirksomhet langs løypa, og dette går meget fint, sier Atle Engan til Rørosnytt.

Det var allerede tre uker før påske solgt 266 årskort og 47 dagskort på Gauldalsløypa. Det representerer 145.000 i omsetning, og det er 50.000 mer enn budsjettert.

– Det viser at slike rekreasjonsløyper er noe folk vil ha. Jeg tenker at behovet er like stort for dette på Røros. Jeg er motivert for å være med å legge til rette for det. Det er registret over 1000 snøscootere i Røros og Holtålen i dag kjører mange av de i løypene på svensk side av Riksgrensen, sier Atle Engan. 

Det er etablert et firma for utvikling av snøscooterløype på Røros, og firmaet heter Vinterled Røros AS. Selskapet har ingen dominerende eier.  Tømmermester Arnfinn Sorken, Trygve Larsen, Bergstadens Hotel, Leif Jørgen Hovdal holding, Røros snøscooterklubb, Hans Gunnar Elven og Ole Jørgen Kjellmark eier 10,5% av aksjene hver, mens Røros Hotell, Forselius Holding, Skancke, Tamneshalvøen invest og Idrettsparken hotell sitter med 5,3% hver. (Prosentandelene er rundet av til nærmeste hele desimal.)Vinterled Røros AS har hyrt inn Atle Engan gjennom Holtålen kommune for å bistå med tilrettelegging. Det jobbes nå for å få til et løypenett til Vauldalen og gjerne også andre leder i Røros. Samtlige grunneiere fra Vauldalen til Golfbanen er det nå inngått avtale med. På golfbanen er det gjodkjente avkjørsler, og fine muligheter for parkering. Det er en søknad inne hos Statskog for løype i Røros Vestre Statsalmenning. Det er også inne en søknad til Fjellstyre om Kvitsandområde, for å få løype helt fram til flyplassen.

Avtalene og reglene i Gauldalsløypa videreføres på Røros. Disse vurderes av flere omliggende trønderske kommuner. På sikt jobber alle de som er engasjert i dette, for å få til flere interkontinentale løyper.

– Scoterløypene gir mange lokalsamfunn et løft. I Tydal har snøscooterløypene gitt Væktarstua og butikken på Stugudalen et skikkelig løft. Nå ser vi det samme skjer i Holtålen, sier Atle Engan.