Når barnehagene og SFO gradvis åpner igjen, blir det foreldrebetaling som vanlig. Foreldre skal betale fra den dagen de igjen får tilbud om plass. Barn som allerede er i barnehagen eller SFO, skal betale fra 14. april.
– Når vi nå beveger oss mot en gjenåpning av tilbudene, er det rimelig at også foreldrebetalingen gjeninnføres, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Det er en målsetning at alle barnehager og SFO-er skal være gjenåpnet innen 27. april. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt.
Foreldrene som får tilbud om plass, skal derfor betale det samme som de gjorde før stengingen.
Det vil være en del foreldre som har fall i inntekt som følge av for eksempel permitteringer. Disse kan søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen i barnehage og SFO på ordinær måte.
Barn og elever som ikke har tilbud om plass, vil som før ikke betale for plassen.
Ordinær foreldrebetaling for barn og elever som mottar et tilbud, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og barnehagene enklere og mindre tidkrevende.
– Kommunene bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor på administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen, sier Melby.
I forbindelse med nye utfordringer knyttet til korona-krisen, er Røros lensmannskontor styrket med seks nye stillinger. De seks nye er dedikert til grensekontroll, og skal være stasjonert på Vauldalen.
Dermed er det til sammen 14 operative politifolk, to sivilt ansatte og to studenter tilknyttet Røros Lensmannskontor. Hvor lenge de ekstra politifokene skal tjenestegjøre på Røros er ikke avklart. Så langt er det lagt planer for de neste 14 dagene.
Grensekontrollen er mannskapskrevende, og de nye politifolkene kommer godt med. Vi har nok ressurser slik det ser ut nå, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård til Rørosnytt.
Pandemien har ført til at mange selvstendig næringsdrivende og frilansere har mistet inntekten. I påvente av utbetaling av kompensasjon, kan du ha krav på økonomisk sosialhjelp.Publisert 08.04.2020
Pandemien har ført til at mange selvstendig næringsdrivende og frilansere har mistet inntekten. Partiene på Stortinget er enige om en ordning som skal kompensere disse to gruppene. Forslaget er fulgt opp fra Regjeringen i Prop. 73 S (2019–2020). Det jobbes med å utforme detaljerte regler og forskrift for ordningen.
Både selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få kompensasjon fra og med dag 17 etter at inntektsbortfallet inntraff. For begge grupper skal ordningen gjelde fra 16. mars 2020. Planen er at kompensasjonen skal utbetales på etterskudd måned for måned. Første utbetaling kan trolig først skje i starten av mai, etter søknad fra den enkelte og saksbehandling hos NAV. Du kan lese mer om ordningen på nav.no.
Økonomisk sosialhjelp i påvente av utbetaling
Personer som ikke har penger til å betale sine nødvendige levekostnader, kan ha rett til økonomisk sosialhjelp. Dette kan gjelde flere i gruppen selvstendig næringsdrivende og frilansere i påvente av at kompensasjonsordningen kommer på plass og kompensasjon kan utbetales.
Økonomisk stønad er samfunnets «siste sikkerhetsnett». Det innebærer at du må ha prøvd alle andre muligheter til å forsørge deg selv før du har rett til slik stønad, enten gjennom arbeid, bruk av egne midler eller økonomiske rettigheter du har.
Dersom du er i en slik situasjon, kan du søke om økonomisk stønad hos ditt lokale NAV-kontor. Stønad gis som hovedregel som bidrag, men kan unntaksvis gis som lån. Informasjon om hvordan du går frem for å søke, ligger på nav.no. De fleste kommuner har også informasjon om dette på sine hjemmesider.
Økonomisk rådgivning
Hvis du ser at økonomien din blir eller har blitt vanskelig, kan du også søke om økonomisk rådgivning fra ditt lokale NAV-kontor. Rådgivningen kan omfatte alt fra enkel veiledning om budsjett og hverdagsøkonomi til håndtering av gjeld og kreditorer.
Du kan i tillegg kontakte NAV Gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39 eller på chat. Se denne siden på nav.no for mer informasjon om hva NAV Gjeldsrådgivning kan hjelpe deg med.
I kveld får alle amerikanere mulighet til å se et sammendrat fra årets Femundløp på CBS Sports. I ei ellers sportsfri koronatid, viser den nasjonale TV-kanalen høydepunkter fra sportens verden. Femundløpet vises i en serie der de fire løpene i QPAWS-serien vises.
De fire løpene vises i kveld og i morgen. Femundløpet sendes i morgen torsdag 8. april kl 22:00. Det at løpet sendes på CBS kan ha stor verdi foran neste års Femundløp, om verden da er normalisert nok til at det blir løp. Dette er en stor oppmuntring til Jon Anders Kokkvoll og de andre i Femundløpet. Det vil også kunne ha stor betydning for de enkelte hundekjørerne.
Politiet på Røros starter etterforskning etter en hyttebrann på Pinsti i dag. Alle branner skal etterforskes, for å kartlegge årsak. Vitner vil bli avhørt, og det vil bli foretatt en åstedsundersøkelse. Politiet er interessert i å komme i kontakt med flere vitner til brannen.
Hytta er totalskadd, og det vil trolig bli vanskelig å avgjøre hvor brannen startet, og hva som er årsaken gjennom en besiktigelse på brannstedet. Etter det Rørosnytt kjenner til, skal brannen ha blitt fanget opp på et kamera, som eieren så på hjemmefra. Det er ikke kjent om kameraet fanget opp hvordan brannen startet, eller om det kameraet fanget opp, er lagret.
– Vi hadde ikke ressurser til å sende noen patrulje til brannstedet i går. Dette henger sammen med hviletid etter vakttjeneste på grensa, og at mye politiressurser ble brukt i Trondheim etter funn av ei død kvinne i fjæra. Rapportene vi fikk fra brannvesenet, tilsa at nytteverdien av å rykke ut til brannen ikke ville vært stor, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård til Rørosnytt.
Hans Oddvar Stuenes er initiativtakeren til Røros Pride. Han er gift med Erik Sandnes Høsøien, og de tilhører en ny generasjon, som har revolusjonert synet på homofile i Rørosregionen. 1. september 2018 giftet Erik og Hans Oddvar seg på Fæmund II- båten, i sol og fint høstvær. Det var en begivenhet det ikke var like lett å se komme underveis for noen av dem.
Foto: Lena Engan Døhl
Femund er Erik sitt barndomsparadis. Der har han har hytte. Femunden har vært en del av livet hans oppigjennom hele veien. Nå har det blitt et favorittsted for Hans Oddvar også.
– Å gifte seg der var perfekt. Mye finere det enn gjøre det inne på et rådhus. Vi var maks heldig med været, og omgivelser på dagen, så den var super, sier Hans Oddvar Stuenes.
– Det å være ute på båten, og være så nærme naturen som mulig og samtidig kunne få med seg hele familien. Fæmund II var kjempegodt alternativ, sier Erik Sandnes Høsøien.
Ekstra stort var det å få med daværende ordfører Hans Vintervoll ut på båten.
– Hans har gjort mye bra og er en flink kar, men han er en særdeles god vigsler. Hans satte den ekstra spissen på opplegget, sier Erik.
Foto: Lena Engan Døhl
Røros Pride ønsker å favne mangfoldet, annerledeshet og utenforskap. Paret opplevde pride i Oslo i fjor.
– Det er en fest. Det er mangfold. Alle er der, sier Hans Oddvar.
Behov
Erik Sandnes Høsøien synes Volda, og bygdepriden har gått litt foran og flyttet priden utenfor byene. De har gjort en ufarliggjøring av å flytte arrangementet utenfor byene.
Hans Oddvar og Erik tror at det er et behov for pride på Røros. Erik er født og oppvokst her. Han vet at Røros ikke alltid har vært slik som det er nå. Det har vært et ganske lukket samfunn, et samfunn for «det normale», og kanskje ikke så mye for den som har vært annerledes.
Foto: Lena Engan Døhl
– Jeg har vokst opp her, og jeg vet hvordan jeg hadde det. Jeg er ikke for meg selv, sier Erik. Han synes det er godt å høre at de som er ungvoksen nå har litt andre oppfatninger, men samtidig hører han at det fortsatt er en del av det samme som før.
– Ja, det er mye bedre. Men det kan bli enda bedre. I slike typer samfunn som er helt avhengig av tilflytting, så er vi nødt til å være åpne, vi er nødt til å bli et samfunn som folk har lyst til å bo i, sier han.
Flyttet
Erik flyttet fra Røros i 2001, 19 år gammel. Han flyttet så fort han var ferdig med videregående. Å flytte var noe han hadde gledet seg til lenge. Han ville herifra, og skulle aldri tilbake. Det var han helt klar på.
– Det er sterke ord, men det var helt klart, sier Erik. Det tok han 17 år og komme tilbake til Røros. Det var 16 år før han i hele tatt begynte å tenke på å komme tilbake. Årsaken til at Erik etterhvert fikk lyst til å komme tilbake var en blanding av at han hadde lyst til hjem, i tillegg hadde han møtt en kar som var veldig interessant.
– Det var mitt eget valg å flytte tilbake, men det klart at han Stuenesen hadde litt med det å gjøre, sier Erik. Det var aldri aktuelt at Hans Oddvar skulle flytte fra Røros.
– I tillegg var jeg veldig på vei tilbake igjen i hodet mitt. Jeg har aldri tenkt på at kjærligheten kunne finnes her. Men det gjorde den, sier Høsøien. Han hadde sett at samfunnet på Røros hadde endret seg. Spesielt de siste fire – fem årene, synes han det har vært stor endring. Det tror Erik kanskje gjelder samfunnet vårt generelt, men også på Røros. Det synes han er positivt. Det har vært en mye mer normalisering og ufarliggjøring i hvordan man snakker om det, både i samfunnet og på Røros. I tillegg tror han at når det er kjærlighet på gang så blir man litt sterkere i troen. De ble to, og da tør man å stå litt mere opp på barrikadene.
– Jeg hadde aldri i verden kommet til å arrangere Pride for meg selv, tror jeg. Det blir enklere. Det er litt skummelt å flytte til en liten plass når du er homofil. De fleste søker til byer, sånn er det bare, sier Erik.
Da Erik dro fra Røros flyttet han til andre siden av jorda. Han ønsket å komme ut og oppleve noe.
Foto: Lena Engan Døhl
– Jeg ble mer og mer meg selv. At det var såpass lukket og såpass tabu gjorde at det tok lang tid å komme ut. Så jeg brukte tid på det. Det håper jeg nå at vi hjelper til med å gjøre enda enklere, med et slik arrangement som det her. Samfunnet har gått fremover, og når vi har et Pride-arrangement i tillegg, jobber for mangfoldet, ufarliggjøre og samle rett og slett. Så lenge vi har gjort det bedre for en person så synes jeg vi har oppnådd mye. Og så håper jeg det blir enda flere personer, sier Erik.
Kom hjem
Å komme tilbake til Røros var veldig bra for Erik. Han flyttet tilbake da han ble daglig leder for Røros IL. At han og Hans Oddvar nå kan leve sammen som et gift par er helt fantastisk for dem. Det kunne ikke Erik tenke seg da han satt her i barndomsårene.
– Jeg kjente det ganske kjapt at nå var jeg hjemme igjen. Det var godt å komme hjem til Røros. Jeg har bestandig vært glad i Røros. jeg har bestandig likt hjemplassen min, men liksom ikke følt at jeg har passet inn. Men når jeg kom tilbake så gikk det så bra. Nesten så jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke hadde kommet tilbake før. Men det er en mening med alt. Det passet seg nå. Det hjelper selvsagt også å være forelsket, sier han.
Foto: Lena Engan Døhl
Erik kan ikke komme på at det var noen åpne skeive på Røros da han bodde her som ung. Var man det så var man litt skjult. Det ble ihvertfall ikke snakket åpent om det. Man snakket sjelden åpent om annerledeshet i hele tatt.
– Det var mye tabu. Det var mye ordbruk på skolen da også. Men kanskje litt annen sjargong enn det som er nå. Jeg kommer på at det var en voldsom skam rundt det å være annerledes. Det har selvsagt litt med meg å gjøre også. Jeg torde ikke å tenke tanken på Røros altså, den gang, sier Erik. Han legger til at han skal ikke bare svartmale, for Røros har også hatt mye, mye bra oppover hele veien.
Regjeringen kunngjorde i dag å gjenåpne samfunnet kontrollert, og over tid. Barnehager, skolefritidsordningen (SFO) og småtrinnet på skolene (1.–4. trinn) skal åpnes gradvis. Dette skal skje i tråd med nasjonale smittevernregler som skal utarbeides i samråd med Folkehelseinstituttet (FHI). Enkelte næringsvirksomheter vil også gradvis åpnes.
Gode smitteverntiltak skal være på plass før vi åpner
Vi kommer til å jobbe mye med smittevern lokalt i Røros kommune. Vi vil få føringer fra FHI og Helsedirektoratet, og vil ikke åpne barnehagene før alt er klart. De nasjonale reglene for smittevern skal utarbeides og legges fram senest den 16. april. Vi kommer da til å jobbe med tiltak for smittevernet i barnehagene, SFO og på 1. til 4. trinn i skolene. Vi åpner barnehagene en gang mellom 20. og 27. april, når smittevernet er ivaretatt og det er trygt å åpne. Småtrinnet på skolene og SFO åpner 27. april.
Vi skal fortsatt følge gode hygieneråd
Smittevern kommer fortsatt til å være viktig og berøre hverdagen vår. Som enkeltindivid har hver og en av oss nå et stort ansvar for å begrense spredning av smitte i tiden som kommer. Alle innbyggere i kommunen vår har vært veldig flinke til å bidra så langt. Dette skal vi fortsette med i tiden som kommer. Vi skal fortsette å være flinke med å vaske hender, og passe på å hoste og nyse i albuen. Vi skal holde avstand til hverandre, inne og ute, og ikke samles i grupper på mer enn fem. Fritidsreiser som ikke er nødvendig skal vi fortsatt begrense.
Da brannvesnet kom fram var det brann i hele hytta, og flammene slo igjennom taket. Samtidig var det dårlig tilgang på vann i området, og tankbilen måtte kjøre fram og tilbake med slukkevann. Det sto voldsom varme fra hytta og svart røyk veltet ut av hytta.
https://youtu.be/-7FIKHkmowk
Brannvesenets utrykningsleder Arnstein Kongshaug intervjuet av Tore Østby.
Resultatene av dagens tester har kommet, og ingen har testet positiv på koronavirus i dag heller, melder kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad. I våre nærmeste nabokommuner på norsk side, er nyhetene like gode. Det er funnet ett smittetilfelle i hver av kommunene Holtålen, Engerdal og Alvdal.
Når det gjelder Norge forøvrig, er det blandede nyheter. Så langt er det påvist smitte hos 137 personer i dag, og 12 er døde som følge av korona-smitte. Regjeringen varslet i pressekonferanse at samfunnet gradvis skal åpnes opp igjen fra 20. april, da blant annet hytteforbudet skal oppheves.
Korona-tilværelsen sliter på hodet. Derfor framskyndes arbeidet med «Hodebra» – en bred folkehelsesatsing for å fremme god psykisk helse i Trøndelag
Det snakkes mye om hvordan vi skal holde kroppen i form. «Hodebra» skal bidra til at trønderen også holder hodet i form og ivaretar egen og andres psykiske helse, sier Steinar Krokstad, styreleder i Folkehelsealliansen i Trøndelag og professor i sosialmedisin ved NTNU.
Krokstad er også daglig leder for Hunt forskningssenter, og nettopp HUNT har gitt kunnskap om økende psykiske problemer i deler av befolkningen. Nå skal altså Hodebra komme med tips om hvordan folk skal demme opp for slik problematikk.
Konseptet heter opprinnelig ABC og utviklet og brukt i Australia og Danmark med stor suksess. Det er også omtalt i den norske regjeringens strategi for god psykisk helse 2017-2022. I Trøndelag har vi imidlertid oversatt ABC til «Hodebra», sier Krokstad.
Hodebra handler om tre ting: Å gjøre noe aktivt, å gjøre noe meningsfylt, og å gjøre noe sammen. Under korona-perioden er dette mer utfordrende enn før, derfor har aktørene bak «Hodebra» framskyndet lanseringen til onsdag 8. april.
Gjennom en egen Facebook-gruppe og nettstedet hodebra.no kan folk dele sine favorittaktiviteter både med tekst, bilde og video. Aktører som tilbyr hodebra-aktiviteter må gjerne legge inn informasjon om arrangement og tilbud. – Vårt ønske er at brukerne skal skape en møteplass for inspirasjon til å gjøre noe sammen, aktivt og meningsfylt, sier Krokstad.
Røde Kors og Folkehelsealliansen i Trøndelag har tidligere fått tre millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen til et 3-årig ABC-prosjekt. Trøndelag fylkeskommune er en annen sentral medspiller fra starten, og også medlem av Folkehelsealliansen.
Hodebra er starten på en satsing som vi vil arbeide med i lang tid framover, også etter korona. Gjennom Folkehelsealliansens 38 partnere skal prosjektet opprette og støtte eksisterende aktiviteter i Trøndelag. Hodebra skal også synliggjøre og bidra med tiltak som etablering av sosiale møteplasser, utvikling av frivillige aktiviteter og fremme de gode helsefordelene deltakelse i frivillige organisasjoner kan gi, sier enhetsleder Jannike Bostad i Røde Kors.
