Slider

Elgaaen og Sanner på det nye «roterommet»

av

Da Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) besøkte Røros Videregående skole i går, var de nye fysikk og kjemirommene en hovedattraksjon. I kjemirommet møtte ministeren SVs ordførerkandidat Christian Elgaaen, og de som var til stede, fikk oppleve Elgaaen og Sanner på «roterommet».

Her kan du se hvordan det gikk, da lærer Elgaaen demonstrerte hvordan mangan forandres ved reduksjon.

https://vimeo.com/356067371

Fysikk på roterommet er en legendarisk NRK-serie, som gjorde fysikk og kjemi spennende for svært mange på 70-tallet. Her kan du se en episode av originalen; Fysikk på roterommet med Helmut Ormestad og Otto Øgrim: (Ekstern lenke NRK).

Jobber for landslinje til Røros

av

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis ønsker seg en landslinje i realfag ved Røros Videregående skole. I dag besøkte Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner Røros Videregående skole. Veldhuis benyttet anledningen til å fremme sitt forslag.

Sanner var imponert over det han fikk se i den nye skolen, men kom ikke med noe lovnader. Ministeren var like opptatt av at de nye naturfag-rommene kan være en ressurs også for ungdomsskolen.

Sanner ga forøvrig sin ordførerkandidat på Røros varme anbefalinger.

https://vimeo.com/356039716
Jan Tore Sanner og Rob Veldhuis intervjuet av Tore Østby.

Røros Videregående skole hadde landslinje i kunst fra 1970 og fram til slutten av 80-tallet. Den gangen ble det bygd et internat for elevene som kom langveisfra. Det var dette internatet, som ble revet i fjor sommer for å gi plass til brakkeriggen, som fungerer som midlertidig barnehage i Sundveien.

Vårt syn på kommunale prioriteringer

av

Leserinnlegg fra Per Arne Gjelsvik:

Røros Venstre har som visjon at så mye som mulig av kommunens utgifter skal komme innbyggerne direkte til gode i form av tjenester, og at minst mulig skal gå til administrasjon av disse. 

Vi mener kommunen her har et klart bedringspotensiale. KOSTRA talla for 2018 viser et ytterligere fall for Røros kommune og vi er nå nede på 308 plass i rangeringen over norske kommuner. KOSTRA er forkortning for KOmunnal og STatlig RApporterting. Statistisk Sentralbyrå administrerer en svær database basert på innrapportering fra kommunene og gir grunnlag for sammenlignende vurdering.  Talla er publisert i Kommunal Rapport og sier blant annet noe om kvaliteten på det kommunale tilbudet innbyggerne får. Kvalitetsbristen i Røros kommune skyldes ikke at innbyggerne slipper billig unna kommunal beskatning. Røros kommune ligger nemlig i den absolutte Norgestoppen når det gjelder nivået på eiendomsskatt på boliger. Når det gjelder eiendomsskatt på fritidsboliger er vi på «pallen» i form av 2. plass etter Fredrikstad.

Det finnes sikkert ytterligere faktorer som kan ha betydning, men vi mener uansett at disse talla viser en kommunal driftskvalitet som ikke oppfyller vår politiske visjon. Denne utviklinga har kommet i ei tid der Rådmannen har fått delegert blant annet ansvar for ansettelser. Vi er kjent med stillingsvekst innen administrasjonen og at det samtidig faktisk er inndratt sykepleierstilling. Denne utviklinga er neppe ønsket politisk, men skjer utenfor den politiske radar. 

I Røros kommune er det politisk vedtatt en driftsmodell basert på at det kun skal være 2 nivåer av ledere. Slik fungerer det ikke. En vanlig ansatt er underordnet avdelingsleder som igjen er underordnet virksomhetsleder. Denne er igjen underordnet en av kommunalsjefene som til slutt er underlagt rådmannen. Summen av antall nivåer blir neppe 2. Dette betyr at praksis er annerledes enn det politikerne ønsket. Det sier seg sjøl at driftsformen blir kostbar, det blir flere møter og alle prosesser tar lengre tid enn nødvendig. 

I denne settingen mener Røros Venstre at eiendomsskatten på mange måter er «å kaste gode penger etter dårlige». Den muliggjør en fortsatt kommunal drift der det ikke er gjort en kritisk gjennomgang av hva som er de helt nødvendige administrative kostnader og hva det er mulig å spare. 

Sykehjemmene i Røros har lav bemanning og dette går ut over kvaliteten på tjenestene. Dette løses ikke ved bare å ansette «varme hender». Det må i tillegg vektlegges formell kompetanse. Det kreves flere ansatte med utdanning som har tid og kunnskap til å ivareta de sykeste pasientene døgnet rundt. Dette gjelder alle typer stillinger innen omsorgssektoren. Det er for eksempel ikke faglig forsvarlig at det stadig mangler sykepleier på nattevakt slik tilfellet er i dag. 

Røros Venstre mener ressurser må flyttes over fra kostbare byråkratstillinger til bedre lønnede stillinger til f eks. fagfolk som betjener de sjukeste eldre i kommunen. Vi mener dette faktisk kan skje samtidig som at eiendomsskatten reduseres og etter hvert utfases.  

Røros kommune har de siste 4 åra blitt styrt av AP, Røroslista samt SV (det meste av tida). De er politisk ansvarlige for utviklinga i kommunen. Vi mener et skifte av politisk regime nå er nødvendig.  Røros Venstre ønsker at Rørospolitikerne i langt større grad skal styre utviklinga i kommunen og ikke gi den fra seg til administrasjonen. Røros Venstre ønsker å bidra til en bedre utvikling i kommunen vår og vi har kompetanse og vilje til det viss innbyggerne gir oss tillit. 

Per Arne Gjelsvik

3. kandidat Røros Venstre


Forbereder ny skolereform

av

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hentet inn innspill til en ny stortingsmelding om utdanning under sitt besøk ved Røros videregående skole i dag. Den videregående skolen har hatt de samme føringene å forholde seg til siden 1994.

Ministeren tok seg god tid både med elever og lærere, etter at han hadde fått både omvisning og informasjon om den nye skolen. Ministeren deltok i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

https://vimeo.com/355966275

Sprenger i dag også

av

Røros E-verk melder om at Røros E-verk Nett AS sprenger tre linjeskjøter ved Femundsveien 115 i dag mellom kl 12.00 og kl.15.00.

-Da skal det bare gjenstå tre skjøter til før vi er ferdig og beveger oss retning Os – Tolga. Vi beklager forstyrrelsen, sier Lars Hofstad Nettsjef.

100 % jobbgaranti til utviklingshemmede!

av

Leserinnlegg fra Wiktor Hagan og Ingrid Bendixvold:

Hverdagen starter stort sett likt for de fleste av oss. Vi står opp, spiser frokost og gjør oss klare for å dra på jobb. Men dessverre er det ikke slik for alle. For mange stopper likheten ved frokostbordet. Samtidig som arbeidsledigheten i Norge synker, står nemlig hele 85 prosent av unge utviklingshemmede uten arbeid å gå til etter endt skolegang (NTNU 2017).

Det går mot valg. Og mens bomringdebatten raser, har både politikerne og mediene hoppet bukk over saken som de fleste partier setter høyest i sine partiprogrammer – nemlig arbeid til alle! Er det fordi alle er enige? Fordi vi har 3,9 prosent arbeidsledighet og har den høyeste sysselsettingen i hele Europa?

Vi har all grunn til å være stolte av lav arbeidsledighet i Norge, men bak de flotte statistikkene skjuler det seg en dyster virkelighet: Mer enn 8 av 10 utviklingshemmede går rett ut i arbeidsledighet når de slutter på skolen.

Dette kan ikke Norge være bekjent av – og det haster å gjøre noe med problemet!

Vekstbedrifter over hele landet og ASVL (arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter) utfordrer våre politikere til å engasjere seg i vårt viktige og fullt gjennomførbare krav:

100 prosent jobbgaranti etter endt skolegang for utviklingshemmede som kan og vil arbeide.

Tapte ressurser

Dette er en gruppe som både ønsker og har kapasitet til å jobbe og bidra i samfunnet. Problemet er bare at de trenger hjelp til å komme seg i arbeid. Og når statsbudsjettet legges frem, så er det denne gruppen som sitter igjen med svarteper. År etter år etter år.

Løsningen på problemet er ikke vanskelig: Det må bevilges flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). I dag går ikke regnestykket opp. Årlig går 800 elever med behov for tilrettelagt arbeid ut av skolen. Det tilsvarer antallet VTA-plasser som bevilges til alle med dette behovet i hele Norge. Altså blir køen av arbeidsledige utviklingshemmede lenger for hvert år som går!

Det er et stort paradoks at Norge investerer så tungt i utdanning for mennesker med «ekstra behov», for så å slippe de samme menneskene ut i en usikker og ensom tilværelse. Mennesker som har vært omgitt av kompetente læringsressurser og et trygt sosialt miljø gjennom hele grunnskolen og videregående skole, blir over natta overlatt til seg selv. De fleste blir sittende hjemme i sofaen. Det er svært uheldig for dem det gjelder, for deres familier og for samfunnet.

Samfunnsøkonomisk tap

Dagens praksis er for det første dårlig samfunnsøkonomi. I stedet for at de kan bidra inn i økonomien, betaler vi for at de ikke kan det. Og med langvarig arbeidsledighet følger en rekke andre kostbare konsekvenser. Når man da vet at mennesker i tilrettelagt arbeid skaper verdier for mer enn 1,5 milliarder kroner årlig, er det synd at ikke flere får bidra til å gjøre dette tallet enda høyere.

Men en annen, og minst like viktig, side av dette er den menneskelige verdien av å ha en jobb å gå til. Jobb er en viktig del av det sosiale livet til de fleste, og det bidrar til mestringsfølelse. Man vet også at jo lenger man står utenfor arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme seg tilbake. Hvis vi gjør det til en hovedregel at utviklingshemmede skal starte voksenlivet som arbeidsledige, så gjør vi det enda vanskeligere for arbeidsføre utviklingshemmede å komme i gang.

Nå haster det å finne en løsning for køene inn mot arbeidslivet blir enda lenger. Det burde være enkelt å finne en ordning som gjør at utviklingshemmede har et sted å gå til når siste skoledag er slutt: 100 prosent jobbgaranti etter endt skolegang for utviklingshemmede som kan og vil arbeide.

Vi synes at et tilbud om arbeid er viktigere enn størrelsen på bompengene. Vi vil derfor, nå før valget, utfordre våre politikere til å uttale seg i media om deres holdninger til varig tilrettelagt arbeid:

  • Støtter dere vårt krav om jobbgaranti til utviklingshemmete som vil og kan arbeide?
  • Hvordan vil dere bidra til å sikre tilstrekkelig antall varig tilrettelagte arbeidsplasser?
  • Er sikring av tilbud til de svakeste gruppene et politisk ansvar, eller skal det overlates til byråkrater/ administrasjon – dvs. skal den som må prioritere mellom stramme budsjetter også være den som prioriterer verdiene? 


Referanse:

Wendelborg, Christian, Kittelsaa, Anna M. & Wik, Sigrid E. (2017): Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemning. Trondheim: NTNU.

Med ønsker om et godt valg, hilsen

ASVL (arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter)
Optimus as v/Wiktor Hagan (dagl.leder) og Ingrid Bendixvold (styreleder)

Kunnskapsministeren kommer

av

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner besøker Røros videregående skole i dag. Besøket starter med en orientering fra rektor. Deretter står Aajege for tur, før det blir omvisning på den nye skolen.

Undervisningsministeren skal delta i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

Jan Tore Sanner er Erna Solbergs mest betrodde mann, og før hun stilte ultimatum overfor de andre partiene i regjeringen fredag, var det Sanner hun hadde den siste rådslagningen med. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, utdanningsstøtte, fagskole, generelle kompetansepolitiske saker og integrering. Sanner er også nordisk samarbeidsminister.

Kommuneøkonomien etter ROBEK

av

Her møtes de sju partoene som stiller til valg på Røros i høst til debatt om kommuneøkonomien. I debatten kommer det fram at det er til dels stor avstand mellom partiene.

Det gjelder vurdering av situasjonen slik den er nå, hva som er mulig, og hva som er rett vei videre.

God fornøyelse!

NB: Debattlederens antydning om at Høyre skal fjerne eiendomsskatten på to år er feil. I Høyres program står det ikke to år, med to perioder. Det er åtte år.

Konkret om eiendomsskatt

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Røros Høyre har som mål å fjerne eiendomsskatt i løpet av 2 perioder ved å spare inn og øke inntektene. Vi er ikke naive, vi er realistisk og forholder oss til fakta. 

Røros Høyre har blitt anklaget for ikke å ha et plan rundt fjerning av eiendomsskatten. Røros Høyre skal finne pengene til å fjerne eiendomsskatt og har selvfølgelig en plan. Løsningen har jeg presentert i ulike fora, bl.a. i LO-debatten, vi skal få det til bl.a. gjennom:

  • Å dempe låneopptak og investeringsbehovet til bl.a. en ny barnehage ved å åpne for etablering av flere foreldre-eide barnehager. En slik løsning for 1 av 2 planlagte barnehager vil minske investeringsbehovet med ca. 40 mill. og utgiftene på bygg på ca. 1,0 mill. i årlig avdrag og ca. 0,9 mill. i årlig rente. 
  • Øke kravet til driftsfordeler ved større investeringer og finansiering av disse.
  • En økning av inntekter ved å legge til rette for næringsutvikling i samarbeid med eksisterende næringslivet og nyetablerere slik at de får bedre muligheter til å skape flere arbeidsplasser, slik at skatteinngangen øker. Faktaopplysning; ca. 40% av kommunens samlede inntekter kommer fra nettopp skatteinngangen.
    En del av tilretteleggingen handler om å snakke positivt om, og setter pris på alle som har prøvd å etablere seg og de som har fått det til og har skapt flere arbeidsplasser i sentrum og utenfor og har betalt store summer i både selskap- og personskatt i Røros kommune.
  • Stimulering av bosetting gjennom fritak for eiendomsskatt første 10 år på nye eneboliger fra 2020.
  • En effektivisering av kommunaldrift;
    – Ingen automatikk i å erstatte vakante stillinger. Jeg kan se for meg å se nærmere på ‘Malvik’-modellen, etter valget, som Isak V. Busch har snakket varmt om.
    – En reduksjon av antall medlemmer i kommunestyret, kanskje ikke den største innsparing i kroner og ører, men en tydelig signal fra politikken til administrasjonen at alt monner.
    – En grundig gjennomgang av utviklingen i lønnskostnader per årsverk, det virker som antall avdelingsledere og virksomhetsledere har økt, etatsjefene har forsvunnet men vi fikk en del kommunalsjefer uten faglig-, budsjett- og personalansvar.
    – Utvide bruk av ny teknologi og digitale løsninger, å jobbe ‘smartere’. 

Hvert år skal det vurderes hvor mye skattesatsen kan senkes, målet er å sette ned eiendomsskattesatsen med 0,5 0/00 per år. Dette innebærer at skatten er fjernet i løpet av 2 perioder. Per dags dato er satsen 3,75 0/00.

En argumentasjon hvorfor Røros Høyre ønsker å fjerne eiendomsskatten skal jeg ikke belyse her, dette har 3. kandidaten på Høyres liste, Olav Sæter utmerket gjort i sitt innlegg.

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Din stemme teller

av

Leserinnlegg fra Erling Sven Busch:

-Di der ute.

Det var finansministeren som brukte ordene på TV for et par uker siden i omtalen av bompengemotstanderne.

Tygg litt på ordene: -Di der ute.
Det forteller litt om holdninger. Deler du folket i to grupper og kaller en gruppe «…di der ute» må du automatisk kalle den andre gruppen for «di der inne» eller di som er inne.

Her her vi ved en av de store utfordringer i norsk politikk, nemlig sentraliseringen. Det har skjedd noe «der ute». Innbyggere på Vestlandet og andre steder, opplever en eksplosiv økning av bomavgifter, som et resultat av de store veipakkene rundt byene. Her har regjeringen, med Høyre og FrP som ledende aktører, presset kommunenes innbyggere til å betale store deler av veiutbygging som skulle vært en rent statlig ansvar. Men regjeringen og forsåvidt flere partier har ikke forstått folks misnøye. Regjeringen lever i en boble, der transport går i svarte limusiner med egne sjåfører. Jeg tror til og med sentrale politikere har forbud mot å bruke offentlige transportmidler. Stortingets transportkontor ordner med representantenes billetter. Er dette politikerforakt? Ja, litt gryende. Fordi vi har myndigheter som ikke forstår hvordan folket, altså «di der ute», lever. Ikke i Kristiansund, ikke i Sandnessjøen, ikke i Namsos og ikke på Nesna. I Tromsø bli hurtigbåtavganger kansellert, ofte. Årsak: Boreal mangler mannskap. De hadde det laveste anbud og fikk tilslaget. Men anbudet var for lavt til å ha skikkelig backup av mannskaper.

Hvor sitter eierne av Boreal AS. Gjett, jo de sitter i Hongkong. Å drive så billig som mulig er snart ensbetydende med kvalitet. Når Røros mister Widerøe mister vi også muligheten til å kjøpe gjennomgangsbilletter. Du må hente ut bagasje, sjekke inn på ny og gå gjennom ny sikkerhetsksontroll, enten du skal på ferie til utlandet eller videre til Tromsø. Vi har jo god tid, «vi her ute». Rekker du ikke nytt fly er det din egen business. Ingen garantier. Hvorfor, selvfølgelig fordi et ukjent selskap som tilbyr transport med 40 år gamle fly var billigst. Hvem driver de beste sykehus? Det er selvfølgelig de som gir sine pasienter kortest liggetid og dermed driver billigst. Lista kan gjøres lang.

Din stemme betyr mye, veldig mye. Ikke bare for hvem som skal sitte i kommunestyret. Den skal gi et signal til de som bestemmer om hva vi mener om regjeringens politikk. Norge har en rik stat, men folket bor i kommunene, som av denne regjering blir gjort usynlige.

Erling Sven Busch Listekandidat for Arbeiderpartiet