Fylkesvei 705 Stuggudal – Brekken er åpnet etter uvær og brøyting. Veien har vært stengt siden 12. april.
Nå er det 0 grader, laber bris, 7 m/s fra nord-nordvest og nesten oppholdsvær. Værmeldinge framover i tid kan tyde på at veien nå er åpen for sommeren, og kanskje ikke vil bli stengt på grunn av uvær før neste vinter.
Pressemelding fra Innovasjon Norge
For å begrense skadevirkningene av koronautbruddet for bedrifter knyttet til landbruket, vil Innovasjon Norge utvide rammene for støtte til investeringer, bedriftsutvikling og vekst.
Tiltakene som nå iverksettes retter seg særlig mot to områder; bedrifter som har tapt marked og omsetning som følge av korona-pandemien, og bedrifter med investeringsprosjekter som har fått betydelige kostnadsøkninger som følge av fallet i kronekursen.
– Innovasjon Norge forvalter ordninger over jordbruksavtalen som er skreddersydde for å utvikle landbruket. Mange av tilleggsnæringene i landbruket opplever nå utfordringer som følge av at de vanlige salgsakanlene er borte eller at tjenester må stenges ned midlertidig. Jeg er glad for at virkemiddelbruken tilpasses slik at den møter de utfordringene som deler av næringen står ovenfor nå, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
– Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle norsk landbruk, også i vanskelige tider som nå. Tiltakene vi innfører for landbruk og landbrukstilknyttede bedrifter inngår som en del av den ekstrainnsatsen som nå iverksettes for norsk næringsliv i forbindelse med Korona-pandemien, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.
Tap av omsetning og inntekt
Mange bedrifter innen lokalmat, landbrukstilknyttet reiseliv, Inn på tunet og i reinnæringen opplever nå bortfall av marked og tap av inntekter som følge av koronapandemien. For denne gruppen innføres det nå tonye tilskuddsordninger.
Den ene ordningen gir bedrifter som har behov for det mulighet til å søke støtte til forprosjekter for å avklare for eksempel nye markedsmuligheter. Slike forprosjekter kan støttes med inntil 100 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til 150 000 kroner.
Den andre ordningen gir bedrifter mulighet til å søke tilskudd til å gjennomføre nødvendige prosjekter som følge av koronakrisen og bortfall av omsetning og inntekt, som for eksempel å utvikle nye markeder. Slike prosjekter kan støttes med inntil 75 prosent for utviklingskostnader og inntil 50 prosent for fysiske investeringer som er nødvendige for å få gjennomført prosjektet.
Samtidig økes tilskuddssatsene fra 50 prosent til inntil 75 prosent for forprosjekter og hovedprosjekter for bedriftsnettverk. Forstudier kan allerede støttes med inntil 100 prosent.
Økte investeringskostnader
Innovasjon Norge etablerer samtidig en ordning for tilleggsfinansiering av investeringsprosjekter som har fått vesentlig økning i kostnadene som følge av fall i kronekursen. Dette gjelder eksempelvis driftsbygninger i tradisjonelt landbruk og produksjonsanlegg for lokalmatbedrifter. I særlige tilfeller kan det også vurderes å fravike dagens støttesats på inntil 35 prosent og maksimumsbeløpet på to millioner kroner.
Rask tilpasning
– Tiltakene vi nå iverksetter har latt seg gjennomføre takket være en rask tilpasning og oppfølging fra myndighetenes side. Dette har gitt oss et utvidet handlingsrom for å bistå berørte bedrifter innenfor landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet, sier Håkon Haugli.
Tiltakene for landbruksbedriftene utfyller de generelle tiltakene som Innovasjon Norges har iverksatt overfor norsk næringsliv i forbindelse med korona-pandemien.
Innovasjon Norge oppfordrer alle aktuelle bedrifter til å lese Innovasjon Norges nettsider, eventuelt kontakte Innovasjon Norges kunderådgivere i regionene.
Les mer om Innovasjon Norges korona-tiltak her: https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/finansiering2/krisetiltak/
Leder av Redaktør Tore Østby
Vi har nå levd med strenge smitteverntiltak siden 12. mars. Nå gledegruer vi oss til en gradvis åpning av samfunnet igjen. Svaret på om dette er vellykket kommer ikke med en gang. Smittevern er litt som glattkjøring, med utrolig stor dødgang på rattet.
Norge hadde samme retning på kurvene for sykehusinnleggelser som Sverige, fram til 14 dager etter at tiltakene ble satt inn 12. mars. De er liten tvil om at tiltakene er effektive, men det tar 14 dager før det vises i grafene. Det vil gå 14 dager før vi ser en eventuell endring etter åpningen som skjer nå. Skulle smitten blusse opp igjen, vil det ta 14 dager etter det, før vi får målbar effekt av de nye tiltakene.
En grunn til normalisering nå, er at men vil få igang igjen næringslivet. Nedstenging har fått store konsekvenser for inntektene til mange bedrifter, inkludert Rørosnytt. For en stor del av næringsliver kompenseres dette nå fjennom kontantstøtte fra staten. Denne kontantstøtten kommer i form av kompensasjon av utgifter under lockdown, og hensikten er å holde bedriftene i live.
Staten er forpliktet til dette, så lenge inntektstapet er en direkte konsekvens av smittebegrensningstiltak. Når begrensningen oppheves, blir statens direkte forpliktelse borte, men får bedriftene inntektene sine tilbake med en gang? Det er lite trolig. Noen få kunder kommer nok til å oppføre seg som kalver på vårslipp, mens mange kommer til å være tilbakeholden lenge enda.
Butikker, restauranter og hoteller fylles ikke før folk føler seg trygge. Det var mye snakk om at en stenging bare var mulig om folk sluttet opp om tiltakene. Det gjorde folk. Å få kunder og gjester tilbake er i enda større grad avhengig av at folk slutter opp om åpning. Å åpne opp for tidlig, vil kanskje ikke hjelpe bedriftene. Kanskje bereder det grunnen både for økt smitte og at støtteordningene til bedriftene blir borte.
Sverige har valgt en noe annen vei enn Norge. Det har ført til mange flere døde, men det er ikke slik at næringslivet går så det griner i Sverige heller. Særlig i kommuner med mange servicebedrifter rettet mot norske gjester, er mange bedrifter i trøbbel. De bedriftene får heller ikke like mye kompensasjon for inntektstapet fra staten.
Rørosnytt er også hardt rammet av nedstengningen. Rørosnytt har ingen pressestøtte, og vi får slik det ser ut nå, heller ikke kompensasjon for inntektstapet. Nå er det abonnentene som nesten alene holder bedriften i live. Det er vanskelig, men det skal gå, om vi får noen flere abonnenter.
Det er investert mye i å slå pandemien ned, og jeg tenker at det viktigste nå er å sørge for at dette ikke har vært forgjeves.
Håper alle gjør sitt, for å stoppe smitten. Det er enkel tiltak for oss alle, selv om det kjedelig. Å slippe barna inn i barnehager og skoler åpner en mulig smittespredningsarena, men det har lite å si så lenge smitten ikke kommer dit. Det er ikke påvist covid-19 på Røros. Muligheten til å ikke slippe smitten inn er absolutt til stede. Lykke til alle sammen!
Fv 705 fra Brekken til Stuggudal er fortsatt sengt på grunn av uvær. Veien ble stengt kl. 16.26 12. april.
Nå er det -1 grad snøvær og frisk bris 8 m/s på Langsvola. I følge Yr vil været holde seg slik i hele dag.
Det er fortsatt ikke påvist covid-19 på Røros. 65 er testet i Røros kommune til nå. Testhyppigheten i kommunen vil øke etter neste uke. Dette henger sammen med den gradvise åpningen av samfunnet, som starter over helga.
Selv om samfunnet åpnes gradvis åpnes opp, er det ikke gjort andre forandringer i smitterådene fra myndighetene. I åpningsfasen er det full beredskap på å sette inn tiltak hvis det oppdages smitte. Kommuneoverlege Anne Lajla Kalstad er klar for å sette igang smittesporing, når det blir nødvendig.
Barnehagene kontakter alle foreldrene før barna skal tilbake til barnehagene. Fram mot åpning blir personalet kurset i smittevern. Det innføres nye rutiner for levering og henting av barn, for å hindre smitte. Åpningstiden blir begrenset, i forhold til det som var vanlig før koronakrisen. Begrenset åpningstid er innført, for å ha styrket bemanning for å hindre smitte.
De kommunale barnehagene blir åpne 07.30 – 15.00
Pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet
Foreldre må vise lege-erklæring for å få omsorgspenger for barn som holdes hjemme fra åpne barnehager og skoler på grunn av koronapandemien.
Barnehagene og skolene skal åpnes delvis fra 20. og 27. april med nødvendige smitteverntiltak på plass. Det kan allikevel være noen barn som bør holdes helt eller delvis hjemme i en periode av særlige smittevernhensyn. Det kan for eksempel være at barnet har en kronisk sykdom som gjør at barnet er særlig sårbart. I slike tilfeller skal foreldrene fortsatt få omsorgspenger.
– Vi vil kreve lege-erklæring for at disse foreldrene skal få utløst omsorgspenger, sier Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Dette gjør vi for at det ikke er opp til foreldrene å vurdere om barna er særlig utsatte. Det må en lege gjøre, sier han.
Kunnskapsdepartementet gir veiledning om hvilke barn som bør holdes hjemme av særlige smittevernhensyn. Retten til omsorgspenger vil følge disse retningslinjene, men det særlige smittevernhensynet vil måtte bekreftes av lege. Det kan også være situasjoner hvor faren for smitte til en ekstra utsatt voksenperson i husholdningen kan gjøre at barna bør være hjemme i en periode. Dette vil også kunne utløse omsorgspenger, men også da med krav om legeerklæring.
– Vi oppfordrer fortsatt folk til å være fleksible og bruke for eksempel hjemmekontor der det er mulig. Samtidig er det viktig at disse gruppene også har god dialog med både arbeidsgiver, skole, barnehage og fastlege, sier Røe Isaksen.
Han understreker at det for alle andre ikke er mulig å ta ut omsorgsdager dersom barnehager og skoler er åpne.
– Hvis både barn og foreldre er friske og ingen er i ekstra utsatte risikogrupper gir det selvfølgelig ingen rett til omsorgsdager dersom man allikevel holder barna hjemme, sier Røe Isaksen.
Arbeidstakere som søker om omsorgspenger må levere lege-erklæringen til arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende og frilansere leverer erklæringen til NAV.
Siden situasjonen med smittefare på grunn koronapandemien kan vare lenge, er antall dager med rett til omsorgspenger doblet for 2020. Nå utvides denne retten ytterligere ved særlige smittevernhensyn. I disse tilfellene skal foreldrene sikres omsorgspenger så lenge barnet ikke kan gå i barnehage eller på skole.
Regjeringen har besluttet å gjenåpne barnehager fra 20. april og senest 27. april, og 1.–4. trinn i skolen og SFO fra 27. april. Gjenåpningen skal skje gradvis og kontrollert, med nødvendige smitteverntiltak på plass.
Pressemelding fra FIAS
FIAS har besluttet å avlyse lørdagsåpne gjenvinningsstasjoner i april og mai 2020.
Erfaring tilsier at det er mange besøkende på de lørdagsåpne gjenvinningsstasjonene om våren, og med mulighet for økt tilstrømming som følge av at hytteforbudet oppheves, kan det bli vanskelig å holde nødvendig avstand, og med det økt risiko for smittespredning av korona-viruset. Vi oppfordrer i stedet til å bruke gjenvinningsstasjonene i ordinære åpningstider.
Vurderingen er gjort etter oppfordring fra eierkommuner.
Pressemelding fra Regjeringen
Kriminalomsorgen overfører domfelte fra fengsel til fotlenke som ledd i arbeidet med å hindre koronasmitte i fengslene. 405 personer gjennomfører nå straff med elektronisk fotlenke hjemme hos seg selv, 94 flere enn for en måned siden.
Ett av tiltakene for å forhindre koronasmitte i kriminalomsorgen har vært å redusere antall innsatte i fengsler med lavere sikkerhetsnivå som deler beboelsesrom, bad og dusj. I begynnelsen av mars var det opp mot 200 innsatte som delte rom med to eller flere innsatte. 8. april var dette tallet 0. Et annet tiltak var å stanse adgangen til frigang for innsatte i fengsler med lavt sikkerhetsnivå og overgangsboliger, for å hindre at de brakte smitte med seg inn i fengselet.
Et annet, helt sentralt tiltak for å kunne gjennomføre reduksjonen i antallet innsatte og opprettholde en ordning der innsatte mot slutten av straffegjennomføringen kan ha et ordinært arbeid, har vært å øke bruken av straffegjennomføring med elektronisk kontroll eller soning med fotlenke.
Gjennomfører straffen hjemme
Straffegjennomføring med fotlenke i eget hjem reduserer risikoen for koronasmitte i kriminalomsorgen betydelig.
Justis- og beredskapsdepartementet har vedtatt forskrift om straffegjennomføring i medhold av lov 24. mars 2020 om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av Covid-19 mv. (koronaloven). Forskriften trådte i kraft 27. mars 2020. Her ble gjennomføringstiden for elektronisk kontroll utvidet fra fire til seks måneder, som betyr at fengselsstraffer opp til seks måneder eller de seks siste måneder av en lengre fengselsstraff kan sones i domfeltes hjem med fotlenke.
I tillegg har Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) utarbeidet nye, midlertidige regler for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Disse innebærer blant annet mulighet for forenklet saksbehandling. Før straffegjennomføring med elektronisk kontroll kan besluttes, skal kriminalomsorgen vurdere om domfelte er egnet til denne formen for straffegjennomføring. Tidligere skjedde dette ved et fysisk møte med kriminalomsorgen, nå skjer det som hovedregel pr. telefon for å unngå smitte.
Sikkerhetsmessig forsvarlig
Elektronisk kontroll skal fremdeles kun benyttes der det anses som sikkerhetsmessig forsvarlig, og hvor eventuelle samboere i husstanden samtykker til dette.
Kriminalomsorgen skal ha jevnlig kontakt med domfelte, både for å kontrollere at reglene overholdes og for samtaler med domfelte. Disse møtene kan nå erstattes av hyppige telefon- og videosamtaler for å redusere smitterisikoen. Dersom hjemmebesøk og fysiske treff likevel gjennomføres, skal helsemyndighetenes generelle smittevernregler følges.
– Koronaepidemien er en stor utfordring både for de domfelte og for kriminalomsorgens ansatte. Skal kriminalomsorgen kunne bidra best mulig til å hindre smitte, så er vi avhengig av å kunne bruke flere tiltak. Å få flere innsatte over på fotlenkesoning og samtidig forenkle regelverket for gjennomføringen av denne formen for straff, er ett av tiltakene, sier direktør Lise Sannerud i KDI.
Betydelig økning
Bruken av fotlenke øker nå betydelig. Da de nye reglene ble introdusert 15.3.2020 var det 311 som sonet med fotlenke. Siden har det vært en betydelig økning – det er i dag, 17.4.2020, 405 som soner med fotlenke og det er planlagt iverksettelse i en rekke saker slik at tallene vil fortsette å stige i ukene fremover. Kriminalomsorgen har i utgangspunktet en kapasitet på 500 fotlenker. Men KDI har nå leid ytterligere 200 fotlenker for å få midlertidig, utvidet kapasitet.
Pressemelding fra Regjeringen
Næringsministeren vil markedsføre norsk reiseliv overfor nordmenn.
– Koronakrisen går hardt utover norsk reiseliv. Selv om regjeringen har lagt frem flere krisepakker, som også kommer reiselivsbedrifter til gode, vet jeg at mange fortsatt kjenner på uro og frykt for hvordan fremtiden blir. Et viktig skritt for næringen er at vi nå åpner for at Innovasjon Norge kan rette markedstiltak mot det norske reiselivsmarkedet, sier næringsminister Iselin Nybø.
Regjeringens råd om å unngå unødvendige fritidsreiser gjelder fortsatt, og vurderes fortløpende. Næringsministeren håper at nordmenn vil benytte seg av sitt nærmeste ferieland i sommer, når regjeringens råd åpner for dette.
Oppfordrer til norgesferie
Innovasjon Norge har i år 178 millioner kroner øremerket til reiselivsformål. Pengene skal blant annet skal brukes til å få utenlandske turister til Norge.
Usikkerhet knyttet til virusutbruddet, gjør at det vil ta tid før trafikken fra utlandet tar seg opp igjen. Nybø ber nå Innovasjon Norge rette mer av markedsføringen mot norske turister.
– Reiselivet er en viktig næring, som skaper arbeidsplasser i hele landet, og Norge er flere ganger kåret til ett av verdens beste reisemål. Vi har en fantastisk natur og et mangfold av spennende attraksjoner og opplevelser. Nå er det viktig at vi klarer å ivareta alle de små og store aktørene rundt i hele landet, og jeg oppfordrer nordmenn til å feriere i eget land etter hvert som smittevernstiltakene mykes opp, sier næringsministeren.
Vil styrke reiselivet etter krisen
Reiselivsnæringen har opplevd god vekst gjennom mange år, noe som har gitt grunnlag for nyetableringer og utvikling av reiselivstilbudet. For at norsk reiseliv skal være etterspurt i fremtiden, er det viktig at Norge også etter krisen har sterke og attraktive aktører både innenfor overnatting, servering, opplevelser, transport og formidling.
– Nordmenn er i utgangspunktet glad i Norge som ferieland, og to av tre feriereiser vi nordmenn foretar oss finner sted her hjemme. Feriekronene derimot legger vi igjen andre steder i verden. I Norge bor vi på hytta, hos venner eller hos familie. I utlandet bor vi på hotell og spiser flere måltider på restaurant. Vi tror at mer kjennskap til hva Norge som reisemål har å by på vil inspirere enda flere til å legge ut på nye eventyr i eget land denne sommeren, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge.
Museene i Sør-Trøndelag AS får 7,2 millioner til Istandsettingsarbeid og forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene etter Røros Kobberverk i 2020. Pengene er bevilget på Klima- og miljødepartements budsjett.
2 500 000 kroner til forvaltning, drift og vedlikehold, og 4 700 000 kroner til antikvarisk istandsetting.
Eiendommen består av 49 bygninger, gruver og 53 installasjoner tilknyttet gruvedriften. Tomtearealet er på 5500 mål, og bygningsmassen på 7700 brutto kvadratmeter.
I 2018 overtok Statsbygg forvaltningsansvaret for kobberverket på Røros fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Dette er Statsbyggs første eiendom på UNESCOS verdensarvliste. Det er Museene i Sør-Trøndelag AS som gjennomfører Istandsettingsarbeid og forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene.