Slider

I juni kom Rørosnytt med den dårlige nyheten om at Doktortjønna mister sin status som nasjonalparksenter for Femunden. Uten denne statusen mister Doktortjønna 1,8 millioner i statsstøtte, og grunnlaget for drift av familieparken faller bort. Tilbudet på Doktortjønna er i realiteten det eneste for barn tilreisende til Røros på sommerstid.

Etter det har både administrasjon og politikere arbeidet for at senteret skal ha et fortsatt liv som familiepark. Etter det Rørosnytt kjenner til, har kommunen jobbet på to fronter. Det ene målet er å få tilskudd til Doktortjønna tilbake i statsbudsjettet, og å få til en løsning for drift i 2020. Tilskudd kan først komme inn på statsbudsjettet for 2021. For 2020 er det toget gått.

Før helgen var ordfører Isak V. Busch på Oslotur, og etter det Rørosnytt kjenner til, sto Doktortjønna på dagsorden i møter der. Det har kommet signaler på at statsfinansiering vil komme i orden i 2021, men det avhenger trolig av drift i 2020. Det pågår et arbeid for å på plass et spleiselag som finansierer drift i 2020.

Dersom det ikke blir drift på Doktortjønna seier vedtektene i eiendomsselskapet at eiendommen skal selges. Røros kommune har i såfall forkjøpsrett/forkjøpsplikt. 

Ordfører Isak V Busch roste de ansatte, og virksomheten ved Gjøsvika sykehjem, i sitt svar på en interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik (V) i kommunestyret i går kveld. En interpellasjon er et begrunnet spørsmål til ordføreren, som kan ende i et vedtak, dersom ikke ordføreren eller en tredjedel av kommunestyret ikke motsetter seg det. Et enstemmig kommunestyre vedtok å be om en utredning om situasjonen, framlagt i kommunestyrets aprilmøte.

I interpellasjonen belyste Gjelsvik problemene med arbeidsmiljøet ved Gjøsvike sykehjem, og spurte blant annet om de pårørende var orientert om dette. Gjelsvik krevde også svar på hva kommunen har gjort for å bedre forholdene.

Her er svaret fra Isak V Busch i sin helhet:

Gjøsvika sykehjem er et flott sykehjem som leverer gode tjenester til brukere og beboere, som både ansatte og Røros kommune har god grunn til å være stolt av. Vi har ansatte og ledere med god kompetanse og med et stort hjerte for pasientene på Gjøsvika. 

Gjøsvika sykehjem er en stor virksomhet med 70 ansatte. At det kan oppstå utfordringer i arbeidsmiljøet og også konflikter, er naturlig, men selvfølgelig uheldig. Siden våren og sommeren er vi kjent med at det har vært utfordringer I arbeidsmiljøet, som raskt har blitt forsøkt tatt tak i. Likevel ser vi at dette ikke har vært tilstrekkelig og vi har derfor koplet på ekstern bistand for å bistå oss videre.

Over tid har Gjøsvika sykehjem hatt et høyt sykefravær, med lavere sykefravær i perioder. Det høye sykefraværet er ikke heldig, verken for den sykemeldte selv, pasienten eller driften av Gjøsvika. Det er jobbet systematisk og målrettet med oppfølging av de sykemeldte. Vi jobber også med tiltak for et lavere sykefravær generelt. Gjøsvika sykehjem har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste månedene.  Dersom trenden fortsetter vil de ha en markant nedgang fra samlet fravær i 2018 – 17,07%. Antatt fraværsprosent for 2019 er på 15,67%. Vi har de siste månedene blitt gjort kjent med at en del av sykefraværet kan knyttes til utfordringer i arbeidsmiljøet. Dette skal vi ta på største alvor.

Et høyt sykefravær over tid fører til innleie av vikarer, samt at faste ansatte tar ekstravakter. Det må nevnes at det ikke er riktig at det er lyst ut stillinger som tilkallingsvikarer. De som jobber som tilkallingsvikarer har helgestillinger og dermed en fast deltidsstilling. Små stillinger er noe vi i størst mulig grad ønsker å unngå og er noe vi jobber med i forbindelse med heltidskulturarbeidet i kommunen. Jeg er glad for at Venstre også tar til orde for en satsing på økt grunnbemanning. Da vet jeg at det er et bredt flertall for dette i kommunestyret.

Vi hører den siste tiden at Gjøsvika sykehjem ofte blir omtalt i negativ sammenheng i Rørossamfunnet. Det er veldig beklagelig. Ansatte gir uttrykk for at de syns det er ubehagelig at deres arbeidsplass blir utsatt for negativ omtale og ønsker å verne om sin arbeidsplass.

Som ordfører har jeg stor medfølelse med de ansatte ved Gjøsvika sykehjem, som i tillegg til å ha en krevende situasjon på jobb opplever ubehaget ved at deres arbeidsplass blir omtalt i negativ sammenheng ute blant folk.

La det være helt klart at jeg som ordfører ønsker de beste arbeidsforhold for kommunens ansatte, og de beste tjenester for kommunens innbyggere. Selv om noen kanskje ønsker det, har verken jeg som ordfører eller dere som kommunestyremedlemmer anledning til å innta rollen som saksbehandler i en såpass sammensatt sak som dette. Vi kan komme med våre klare bestillinger til administrasjonen, og påse at de blir oppfulgt. Det har vi også gjort i denne saken, og vi venter nå på at tiltak kan komme skikkelig i gang. Jeg vil forsikre kommunestyret, de ansatte ved Gjøsvika og befolkningen forøvrig om at ordfører kommer til å følge denne saken tett. Dette er rådmannens ansvar, og jeg har tillit til rådmannen på at dette arbeidet følges opp på en god måte gjennom de tiltak som er iverksatt og jeg vil ha tett dialog med rådmannen om dette framover.

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

De tiltak som er satt i verk, har jeg god tro på at vil fungere. Med en tett dialog og samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud, legges et godt grunnlag for en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. En varig endring og utvikling av kulturen, er noe som vil kreve tid og innsats fra både ledere og ansatte, tillitsvalgte og verneombud.  Røros kommune har gode strukturer og rammer, som gjør til at man har de beste forutsetninger for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien, delegeringsreglementet og kommunikasjonsstrategien er gode eksempler på dette.

Likevel er det slik at det noen ganger kan være klokt å be om bistand utenfra. I denne saken er det vurdert at det er hensiktsmessig. Til dette har vi søkt om eksterne midler fra KS.

Det er også gjort nylige tiltak for å øke ledertettheten, derfor har vi nå to avdelingsledere på Gjøsvika sykehjem og en virksomhetsleder for Røros og Gjøsvika sykehjem. Dette har jeg tro på at vil gi ansatte en tettere oppfølging enn før.

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?

Det er ikke gjort noen grep for å orientere de pårørende om situasjonen. Det er ingen konkrete ting som tyder på at arbeidsmiljøet ved Gjøsvika har gått utover pasientene.  Det er imidlertid uheldig for demente med stor utskifting av personale, da de har behov for kontinuitet i tjenesten. Kommuneoverlegen har sammen med tilsynslegen, vurdert at pasientene får de tjenestene de har krav på, men kan ikke garantere at arbeidsmiljøet preger beboerne. Det foreligger ikke økning i antall avvik/uønskede hendelser på Gjøsvika sykehjem i denne vanskelige perioden. Ansatte er opptatte av å utføre sin jobb, som handler om å skape en god hverdag for pasientene på sykehjemmet. Ordføreren har selv mottatt henvendelser fra pårørende som uttrykker forbauselse over det som nå har kommet frem og har gitt utrykk for at de er svært fornøyd med den jobben de ansatte ved Gjøsvika sykehjem gjør.

3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Gjennom tertialrapporteringene gjennom året, er utvikling av den økonomiske situasjonen til Gjøsvika sykehjem, fremmet i sak til kommunestyret. Merforbruket kommer i hovedsak av vikarutgifter og overtid knyttet til sykefravær. Det blir gjort flere tiltak for å minske overforbruket så mye som mulig. Det ligger an til et merforbruk på mellom kr. 1,5 – 1,7 millioner. 

Ordfører Isak V Busch