Slider

Advarer mot stor skogbrannfare

av

Pressemelding fra Frende forsikring

Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for skogbrann i store deler av Sør-Norge denne uken. – Ikke ta sjanser nå. Ta hensyn til brannfaren, vindforholdene og ha slokkemidler tilgjengelig når du griller.

Det sier Heidi Tofterå Slettemoen, kommunikasjonssjef i Frende Forsikring. Helga har levert årets høyeste temperaturer mange steder i landet og grillysten er stor.

– Bare til nå i juni har vi sett skogbrann på Stadtlandet, Ofoten, Åmli, Nordfjordeid, Froland, Nøtterøy og i Østmarka, forteller hun.

Dette må du være forsiktig med nå 
– Dessverre fører varmt og tørt vær også med seg stor skogbrannfare. Etter måneder med koronarestriksjoner er ikke en preken om brannvern det folk vil høre nå, men vi ser at det er utrolig viktig, sier Slettemoen.

Hun ber alle være forsiktig med bruk av engangsgriller, sigarettsneiper og annen ild den kommende tiden.

– De vanligste feilene er at folk griller for tett på husvegger eller at grillaske kastes rett i søppelspannet. Vi har mange eksempler på at det tar fyr hvert eneste år, sier Slettemoen.

Grillforbudet gjelder som vanlig
– Husk at det også er generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark helt fram til 15. september, enten sommeren er tørr eller kliss våt, sier Slettemoen i Frende.

Disse andre typiske brannfeilene gjør vi hver sommer:

  • Vi setter engangsgrillen på brennbart materiale. Sett grillen på grus, sand eller stein, ikke på planker eller gress.
  • Vi griller på terrassen eller annet brennbart underlag. Bruk heller en steinhelle eller en gulvbeskytter.
  • Vi går fra en varm grill, enda den skal holdes under oppsyn og slukkes helt – hver gang.
  • Vi glemmer oss og lar barn eller kjæledyr være alene, eller leke, i nærheten av en tent grill.
  • Vi glemmer å ha nok vann i nærheten for å slukke hvis noe skjer. 

Slik slokker du engangsgrillen
Engangsgrillen er favoritten for mange. Den er enkel å sette opp og enkel å kvitte seg med. Eller er den det?

– Husk at det tar lang tid før engangsgrillen er kald nok til å kastes etter bruk! Derfor anbefaler vi alltid at du bruker mye vann til å kjøle og slokke. Det trengs gjerne mer vann enn du tror. Hvis du ikke bruker nok fordamper vannet og selv små glør inne i småvått brensel kan få flammene til å blusse opp igjen, sier Heidi Tofterå Slettemoen.

Ifølge Landbrukets Brannkomite viser forsøk at en liten kulegrill med grillbriketter kan være varm i mellom syv og ti timer hvis den ikke slokkes. Engangsgrillene blir svært varme på undersiden, og vil kunne antenne eller skade underlaget.

Alkoholfella
En del drikker også for mye alkohol mens de griller.

– Mengder med alkohol har ingenting med grilling å gjøre. Vent med det til maten er ferdig og grillen er kald, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende Forsikring.

Grillvettreglene – grunnleggende sikkerhetsråd ved grilling

Engangsgrill/kullgrill

  • Grillen skal stå trygt og stødig med god avstand til brennbart materiale, også fra undersiden.
  • Ikke bruk mer tennvæske enn nødvendig, og aldri på varm grill.
  • Vær varsom ved opptenning av grillen.
  • Ha alltid en bøtte vann eller en hageslange nær grillen. Ved bruk av engangsgrill, ta med en stor flaske vann.
  • Påse at grillen er slokket, og at asken er kald før den kastes på et sikkert sted. Engangsgrill bør slokkes med vann etter bruk.

Gassgrill

  • Før du åpner for gasstilførselen på beholderen, påse at alle blussene er stengt.
  • Antenn alltid grillen med åpent lokk straks etter at gasstilførselen er åpnet.
  • Når grillingen er over, påse at både gassblussene og flaskeventilen er stengt.
  • Sjekk slanger jevnlig for sprekker og lekkasjer.
  • Kjenner du gasslukt og mistenker lekkasje, steng straks av gasstilførselen på gassflasken og flytt flasken til et sikkert sted.

Felles for all grilling

  • All grilling skal foregå utendørs.
  • Barn og kjæledyr skal aldri være alene eller leke i nærheten av en tent grill.
  • Hold grillen under oppsyn så lenge den er varm.
  • For mye alkohol og grilling hører ikke sammen.
  • Ha førstehjelpsutstyr for behandling av brannskader tilgjengelig.

Kilde: Brannvernforeningen

Tips til trygg bålbrenning

  • Ta hensyn til skogbrannfare og vindforhold.
  • Det er alltid den som brenner bål som har ansvaret for brannsikkerheten.
  • Det bør være en voksen, edru person som er ansvarlig for bålet.
  • Bålet må være i god avstand fra bebyggelse og vegetasjon.
  • Det er ikke lov å brenne bål på svaberg.
  • Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det og kan slokke ved behov.
  • Ha egnede slokkemidler lett tilgjengelig.
  • Det er forbudt å brenne plast, bygningsmaterialer og annen søppel.
  • Når du forlater bålplassen skal bålet være helt slokket.

Kilde: Sikker hverdag 

Kulturminnefondet lanserer støtte til veteranbiler

av

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Neste år inkluderer Kulturminnefondet rullende kulturminner som veteranbiler og -busser i sin tilskuddsordning, til jubel fra Kulturvernforbundet.

– Kulturminnefondet har fått mange henvendelser og flere søknader om støtte til rullende materiell, forteller styreleder Tine Sundtoft.

Bakgrunnen er et ønske om å sidestille rullende og bevegelig materiell med flytende kulturminner, som båter og fartøy, som i dag kan søke Kulturminnefondet som støtte. Styret i Kulturminnefondet har derfor enstemmig besluttet å etablere et prøveprosjekt for rullende og bevegelige kulturminner.

– Anerkjennelse

Kulturvernforbundet, som blant andre har Rutebilhistorisk forening, Norsk Jernbaneklubb og Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber som medlemmer, har arbeidet i mange år for at bevegelige kulturminner skal inkluderes i tilskuddsordninger.

– Dette er en sterk anerkjennelse av disse kulturminnenes betydning og de tusenvis av frivillige som jobber med å bevare, istandsette og tilgjengeliggjøre historiske kjøretøy og transportmidler. Historien til disse kulturminnene er også historien om det moderne Norge. Det er derfor svært gledelig at Kulturminnefondet nå etablerer denne ordningen som vi og flere av våre medlemsorganisasjoner har etterspurt i lang tid, sier en glad generalsekretær i Kulturvernforbundet, Toril Skjetne.

Politisk utvikling

I stortingsmelding 16 (2019-2020) om kulturmiljø legges det frem nye mål i kulturminnepolitikken, som vektlegger engasjement, bærekraftig utvikling og bevaring av kulturmiljø i et større perspektiv.

– Den nye stortingsmeldingen på kulturminnefeltet vender seg mer mot helhetlige kulturmiljø, og med denne utviklingen åpner vi for et prøveprosjekt med støtte til rullende materiell, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet har hatt tett dialog med Klima- og miljødepartementet om nyorienteringen.

– Vi er også glad for at kulturmiljømeldingen peker på at det ikke eksisterer gode nok tilskuddsordninger for de rullende kulturminnene, og at regjeringen i oppfølgingen av meldingen vil se nærmere på hvordan slike tilskuddsordninger skal utformes. Prøveprosjektet til Kulturminnefondet er et viktig skritt i riktig retning, legger Skjetne i Kulturvernforbundet til.

Prøveordning

Støtte til rullende kulturminner er et prøveprosjekt med oppstart 1. januar 2021, og ordningen skal evalueres etter ett års varighet. Rullende og bevegelig materiell omfatter et bredt spekter når det gjelder type, alder og historikk, og i søknadsbehandlingen kommer Kulturminnefondet til å se på følgende forutsetninger:

  • Del av kulturmiljø
  • Allmenn tilgjengelighet
  • Alder, historikk og opprinnelig samt ny bruk
  • Opprinnelighet og norsk brukshistorie

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud som gir private eiere og frivillige organisasjoner økonomisk støtte til bevaring av verneverdige kulturminner. Målet er at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og kan benyttes i fremtidig opplevelse, utvikling og verdiskaping. Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, og søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no.

+ Riksteateret kommer

av

Riksteatret skal på turné og vise teater kommende høst. Dette vil skje med nødvendige smittevernstiltak, innenfor Regjeringens begrensninger på 200 publikummere og med nødvendig avstand. Men teaterforestillinger skal det bli for både store og små, på 74 kulturhus over hele landet.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.

På Riksteatret har prøvene pågått en stund allerede, og ulike måter å formidle teater til hele Norges befolkning kommende høst, har vært utredet.  Nå er det gitt klarsignal om at teatret kan vise sine forestillinger på kulturhus over hele landet, dog med maksimalt 200 publikummere i salen.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.  -Folk vil ha levende kunst og vi er det eneste teatret som kan gjøre det mulig, uansett hvor i landet de bor!

Nøst mener at Riksteatret har en viktig rolle å fylle etter at samfunnet har vært lukket i flere måneder.  -Riksteatret ble opprettet for å være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenreisningen av nasjonen etter siste krig.  Nå skal vi være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenåpningen av hele landet, sier han.  Han presiserer at selv om det er åpnet for 200 personer,  gjelder fortsatt 1-metersregelen.  Det betyr at flere saler rundt om i landet kun kan ha et femtitalls publikummere i salen.  -Det sier seg selv at ingen kan eller vil reise rundt med så lave billettinntekter, men Riksteatrets samfunnsoppdrag tilsier at vår virksomhet er mer enn bare økonomisk motivert, sier Arne Nøst.

Nasjonalskatten «Peer Gynt» av Henrik Ibsen med Anders Baasmo i tittelrollen, skal til høsten på turne til hele landet.  Riksteatret ønsker med denne å lage en forestilling for alle, enten man er Ibsen-kjenner eller har sitt første møte med Ibsens klassiker.  –Jeg har alltid hatt lyst til å spille Peer Gynt, sier Anders Baasmo. – Hvis vi gjør det på den riktige måten, tror at jeg at vi kan komme nærmere kjernen, nærmere det stykket egentlig handler om. Jeg håper vi kan lage en forestilling som gjør at folk kan kjenne igjen mer av seg selv i Peer.  Med seg i turnébussen får han Gisken Armand, Ola G. Furuseth, Jan Sælid og Thea Vaulen, mens Ole Anders Tandberg har regi. 

Med «Pust» av den britiske dramatikeren Duncan Macmillan, byr Riksteatret på en moderne kjærlighetshistorie med Kamilla Grønli Hartvig og Axel Bøyum i rollene. Regien er ved Marie Blokhus og Ingrid Olava står bak musikken.  I en serie lynraske scener blir historien fortalt, gjennom en samtale som varer livet ut. Det handler om de små og store valgene vi gjør i livene våre.  Duncan Macmillan har selv beskrevet stykket som en blanding av «stand up», dans og en brytekamp.  Mange vil for øvrig huske Axel Bøyum fra TV-seriene Heksejakt, Heimebane og Øyevitnet, mens Kamilla Grønli Hartvig er aktuell i den norske TV-serien Ambassadøren.

Hip hop-forestillingen «Blokk til blokk» med Don Martin, Fela og Castro ble en stor suksess på Det Norske Teatret, og skal nå på turne med Riksteatret.  Hvor du kommer fra er ikke bare et sted du ikke har valgt, det er også med på å gjøre deg til den du er. Blokk til blokk er en konsertforestilling om å komme dit du er, ikke på grunn av, men på tross av. «En opplevelse som er større enn en konsert og rikere enn en vanlig forestilling» skrev Aftenposten og belønnet forestillingen med terningkast 5.

Astrid Lindgrens eventyrlige klassiker «Mio, min Mio» er historien om den foreldreløse gutten som blir prins Mio. En storslått og vakker fortelling om savn og ensomhet, vennskap og ondskap og det sterke båndet mellom barn og foreldre.  Forestillingen i Hilde Brinchmanns regi fikk Heddaprisen 2019 for «Årets beste barneforestilling».

Det Andre Teatret har markert seg som et av de mest lekne og innovative teatrene her i landet. Nå legger de ut på veien sammen med Riksteatret, med forestillingen «Verdens nest kuleste forestilling».  I samarbeid med publikum skal de lage historiens beste show for hele familien, der små og store får være med på å bestemme hva som skal skje.  Ingen forestillinger blir like, men Det Andre Teatret og Riksteatret lover at alle blir like morsomme og garanterer en «underholdningsbombe».

Riksteateret kommer på besøk til Storstuggu på Røros to ganger i løpet av høsten 2020. Søndag 18. oktober vises forestillingen «Pust», og fredag 27. november viser Riksteateret «Verdens nest kuleste forestilling». Riksteateret kommer også på to Rørosbesøk vinteren 2021. Fredag 22. januar med forestillingen «Mio, min Mio», og onsdag 3. februar vises «Peer Gynt».

+ Søker duettpartner på Røros

av

Åge Sten Nilsen kommer til Bergstadens Hotel fredag. Han vil fremføre sitt nye repertoar med det beste fra egen karriere, servert med historier fra et levd liv på turné. Dermed skulle det være duket for allsang til slagere fra Queen, Kiss, The Beatles, Deep Purple og Wig Wam. Han vil også fremføre den store koronahiten Shallow, og ønsker seg en duettpartner fra Røros.

https://www.facebook.com/agestennilsen/videos/197043068213502/

I begynnelsen av koronakrisen sang den nybakte Melhustrønderen seg inn i mange nye hjerter i duetten Shallow med Carina Dahl. Hun er ikke med nå, og det er derfor Åge Sten Nilsen ser etter en lokal duettsanger her på Røros.

Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen.

Det var som vokalist og frontfigur i Wig Wam Åge Sten Nilsen ble Norgeskjent. Gruppa tok Norge med storm, etter deltakelse i Melodi Grand Prix. «In my dreams» vant den norske finale, og oppnådde en sterk niendeplass i den internasjonale finalen.

Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen. Da det ble åpnet for inntil 50 mennesker samlet, begynte han med akkustiske intimkonserter i små forsamlinger. Han spilte også konsert hjemme hos folk. Under konserten på Bergstadens hotell fredag er rammen maks 200 tilhørere.

– Det er stor stas å komme ut og treffe folk på konserter igjen. Gleder meg veldig til spilling på Bergstaden for inntil 200 personer fredag. Håper noen melder seg klar til duett, sier Åge Sten Nilsen til Rørosnytt.

Her kan du se duetten Shallow fremført sammen med Carina Dahl (Ekstern lenke).

+ Gågata åpnet

av

Kjerkgata er blitt gågate og sommeren er igang på Røros. Butikkeierne i både Kjerkgata og Bergmannsgata har pyntet med blomster utenfor butikken sine. Også i sommer er det satt ut flere store, flotte blomsterkrukker i gatene. En viktig del av verdens vakreste kjøpesenter uten tak har blitt bilfritt.

Kjerkgata kaldes også Litjgata. Kjerkgata er litt smalere enn Bergmannsgata, men navnet Litjgata oppsto fordi gata var kortere. Den gikk i sin tid bare opp til der en gamle kirka lå. Gågata som er innført nå samsvarer bra med Litjgatas opprinnelige lengde.

Gatene i sentrum var gårder på rekke og rad, og handelshistorien startet først i andre halvdel av 1800-tallet. Navnet på gata har flere ganger vært omdiskutert. Kjerka ligger det, og Kjerkgata er en nærliggende navn. Mange mente at gata burde kalles Peder Hiorts gate, siden Bergstadens Ziir var hans byggverk. De nådde ikke fram, og det er ei anna gate som bærer kirkebyggerens navn.

Om å heie og å tilrettelegge for tilflytting

av

Leserinnlegg av Oline Kurås og Inga Dahlen Konow

Etter å ha lest anbefalingene fra kommunedirektøren om nedleggelse av oppvekstsenteret i Brekken og skolen på Glåmos, sitter vi igjen med en følelse av fortvilelse. Som unge voksne som drømmer om å kunne flytte hjem etter endt utdanning, er det både vanskelig og vondt at kommunestyret i høst igjen skal ta stilling til om skolene skal bestå.  Grendaskolene i Brekken og på Glåmos er hele grunnlaget for at distriktssamfunnene i Røros kommunes skal bestå, og det er vanskelig å skulle akseptere at kommunen kanskje ikke prioriterer å beholde disse samfunnene. For mange av oss føles det ikke som et alternativ å flytte inn til Røros sentrum, men det er heller ikke aktuelt å etablere seg på en plass hvor dine egne barn med sikkerhet må bruke to timer av dagen på reise til og fra skolen.

Man kan ikke drive skole hvor det ikke finnes elever. Det er et reelt problem at elevtallet synker, ikke bare på grendaskolene i Brekken og på Glåmos, men også elevtallet på Røros. Det er derfor merkelig om kommunen satser på å legge ned istedenfor å tilrettelegge for tilflytting. Dette handler ikke kun om et synkende elevtall, men også hvordan kommunen har håndtert dette. Selv om bygdene også må hjelpe til og dra lasset, virker det ikke som om kommunen har gjort en reell innsats i å motvirke denne trenden. Tilflytting til grendene kan i stor grad påvirkes av valgt strategi og politiske vedtak, og vi håper Røros kommune kan gi grendene den forutsigbarheten som kreves for å få folk til å flytte hit.

Uansett hvor stor tro man har på samholdet og stå-på-viljen til oss på bygda, så er det naivt og urealistisk å se for seg at bygdene kommer til å bestå hvis skolene legges ned. Det virker som Røros kommune i stor grad de siste tiårene har unnlatt å prioritere Brekken og Glåmos. Ikke bare når det gjelder økonomi, men i saker som å regulere tomter, overholde boplikten, legge til rette for næringsliv og den overhengende «trusselen» om nedleggelse av skoler. Det legges ikke til rette eller oppmuntrer til tilflytting ved å legge ned skolene.

Vi opplevde å miste ungdomsskolen i den perioden hvor vi selv gikk på eller skulle begynne på ungdomsskolen. Som tenåring er for mange denne overgangen grei. Selv med lange dager, var det spennende å komme inn i et større miljø og å få møte nye medelever. Likevel setter vi enormt stor pris på de årene vi hadde i Brekken. Det var ei lærerik og givende tid med tverrfaglige prosjekter og lærere som ga oss et godt utgangspunkt for utdanningen videre. Et lite skolemiljø hvor man omgås elever i ulike aldre, hvor man kan ha prosjekter på kryss av klassetrinn og hvor man ikke forsvinner i mengden, har mange fordeler. I små bygdesamfunn opplever man et fellesskap på tvers av alle aldre, og man opplever mestring ved å kunne bidra som fotballtrener, speiderleder eller skitrener i ung alder.

Vi håper at Røros kommune velger å opprettholde et attraktivt tilbud for alle oss som ønsker å flytte hjem til bygda vår. Som en liten fjellkommune, bør Røros ha alt å tjene på å ikke fremskynde sentraliseringa. Vi ønsker å flytte hjem til en kommune som satser på distriktene og som ønsker å opprettholde det tilbudet grendene rundt Aursunden byr på. En kommune som oppmuntrer og heier på tilflytting.

Folkemøtet i Brekken ga oss troen på at vi kan få til et godt samarbeid mellom kommunen og bygdene. Dette er et problem som krever innsats fra alle parter, og vi har troen på at folket i Brekken ønsker å gjøre sin del!

Hilsen to som drømmer om å få flytte hjem, og som håper av hele sitt hjerte at de får muligheten til det.

Oline Kurås og Inga Dahlen Konow

+ Klar til aksjon ved Stikkilen

av

Et Pegasus helikopter og avansert peileutstyr står klar til aksjon ved Stikkilen. Norges Geologiske Undersøkelser er klar til å sette i gang en grundig kartlegging av de geologiske forholdene i et stort område i Røros. Med hjelp at helikopter og geologisk forskningsutstyr vil hele det utvalgte området bli kartlagt grundig. Aksjonen er beregnet å holde på i sju til 10 dager.

Georgios Tassis ved NGU intervjuet av Tore Østby.

Forsker ved NGU Georgios Tassis og helikopterpilot Kim Edward Aateigen Sydhagen. Foto: Tore Østby

+ Åpning av Lesekiosk på Malmplassen

av

Fredag 19. juni klippes snora til Røros første lesekiosk, som 1 av 5 i Trøndelag og 1 av 100 i landet. Det vil bli en liten tale fra lesekioskens fadder, som er Røros bibliotek.

Lesekioskene er et landsdekkende formidlingsprosjekt, satt i gang av Foreningen !les, og Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet går ut på at de gamle røde nasjonalskattene, altså telefonkioskene, fylles med andre nasjonalskatter, altså bøker.

I kiosken kan du bytte bøker, finne nye eller bare legge igjen en annen bok til en ny leser. Målet er å gjøre litteratur og gode leseropplevelser tilgjengelig for det norske folk.

-Velkommen til åpning, bokbytting og nye leseropplevelser. Gi en bok – ta en bok, sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Arrangementet gjennomføres i henhold til smittevernsregler. Arrangøren ønsker at man holder god avstand. Det vil bli satt ut antibac i kiosken.

+ Økende skogbrannfare

av

Det er ikke så lenge siden snøen forsvant, men det er nå økende fare for skogbrann. Tørre varme dager har gjort at både vegetasjon og skogbunn har tørket opp. Det gjør at det nå er viktig å være svært forsiktig med varme i skogen.

På svensk side av Riksgrensen har det allerede vært mange skog og lyngbranner. I 2018 deltok brannmannskaper på Røros i slukking i nabolandet.

Over ni av ti skal være turist i eget land i sommer

av

Pressemelding fra NAF og DNT

En fersk undersøkelse bekrefter at dette blir den store norgesferie-sommeren og at folk velger bilen for å komme seg rundt. – Nordmenn fortjener en trygg og inspirerende sommerferie etter en vår med koronarestriksjoner og bekymringer. Det ønsker vi å bidra til, sier generalsekretær Dag Terje Solvang i DNT og administrerende direktør Stig Skjøstad i NAF.

NAF og DNT samarbeider for trygge og inspirerende feriereiser i Norge i sommer. NAF-sjef Stig Skjøstad (t.v) og generalsekretær i DNT Dag Terje Solvang

To av landets største medlemsorganisasjoner, NAF (Norges Automobil-Forbund) og DNT (Den Norske Turistforening), går i sommer sammen for å hjelpe alle som ønsker å oppleve Norge, både langs vei og sti. 

I en fersk landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjennomført for NAF og DNT svarer 94 prosent at de i hovedsak skal tilbringe sommerferien i Norge. Og det er bilen som får oss ut på tur: 72 prosent skal reise med bil, og i tillegg kommer fem prosent til å reise med bobil og campingvogn.

Mange skjulte perler
Nesten halvparten oppgir at trengsel og slitasje på de mest kjente turiststedene kan bli en utfordring i sommer. DNT og NAF er ikke bekymret for at det blir et problem, men ser at det er en fordel hvis vi fordeler oss utover landet når vi skal være turister i eget land.

– Norge er full av skjulte perler. Fraværet av utenlandske turister gjør at plass ikke blir et problem. Men det er bra hvis vi sprer oss utover og flere områder får norgesturister på besøk i sommer, både for naturens bærekraft og for den økonomiske bærekraften i lokalsamfunnene, sier Solvang i DNT.

NAF og DNT har gått sammen om en rekke felles anbefalte turforslag i hele landet, til inspirasjon og nytte for alle som skal ut norgesferie.

– Omveier er ofte snarveier til gode opplevelser sier vi i NAF, i hvert fall når det gjelder ferieturene. Når veien er målet har vi tid til å stoppe opp og søke nye opplevelser og inntrykk, sier Skjøstad i NAF.

Bekymret for klimautslipp
NAF og DNTs turforslag inneholder nyttig informasjon om hvor du får ladet elbilen på ferien. En av fire er bekymret for økt klimautslipp fra biltransport denne sommeren. 15 prosent mener mangel på ladestasjoner kan bli en utfordring.

– Vi ønsker å bidra til at folk kan reise bærekraftig, selv om færre på grunn av koronautbruddet velger kollektivtransport denne sommeren. Derfor er det svært positivt at vi gjennom samarbeidet med NAF får vist frem mange elbilvennlige turforslag i hele landet, fremhever Solvang i DNT.

Også Skjøstad i NAF er glad for at de kan bidra til å gjøre bilferier med elbil lettere.
– Det er en utfordring med for få ladestasjoner mange steder i landet. Derfor vil vi, i samarbeid med fem lokale kraftselskaper i nord og sykkelrittet Artic Race of Norway, utplassere tre mobile ladestasjoner på populære turdestinasjoner i Nord-Norge, sier Skjøstad.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.