Slider

Behov for større representasjon fra Trøndelag

av

Svar fra fylkesordføreren på Interpellasjon fra Lars Tvete (H) vedrørende Ressursdatabase for trønderske ressurspersoner.

«Vi ser at Oslo-regionen er overrepresentert i offentlige utvalg og i styrende organer i selskaper eid av staten. Både bosted og arbeidsmiljø påvirker perspektiver og kunnskapstilfang, dette gjelder også for fageksperter», skriver statsminister Erna Solberg i et svar til et skriftlig spørsmål i Stortinget.

Videre skriver hun blant annet:

«Regjeringen må derfor bli flinkere til å hente faglig ekspertise fra miljøer utenfor hovedstadsregionen.»

En gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg så langt i 2019, viser at totalt 151 personer er oppnevnt i styrer, råd og utvalg så langt i år. 91 er fra Oslo og nabokommuner i hovedstadsområdet, herunder 61 fra Oslo og 14 fra Bærum. Videre er 12 medlemmer fra Bergen, åtte fra Trondheim og seks fra Tromsø. Det viser en oversikt fra NRK Sogn og Fjordane i oktober.

Ifølge Kommunaldepartementets egen gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg tilbake til 2013 er 721 personer oppnevnt, hvorav 54 prosent kommer fra Oslo og Akershus.

10. desember 2018 publiserte Nationen en kartlegging av styreledere og styremedlemmer i selskaper staten eier eller har eierandel i.

42 av 74 styreledere hadde bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Ifølge Nationen bor det flere statlige styreledere på ett postnummer bak Slottet enn i hele Nord-Norge.

Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig.

I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag. 

Spørsmål til fylkesordføreren: Mener fylkesordføreren det er behov for større trøndersk representert i statlige utvalg og bedriftsstyrer?

Forslag: Fylkestinget ber rådmannen sette i gang et arbeid med å etablere en ressursdatabase for ressurspersoner fra Trøndelag som er egnet til å være medlem i statlige utvalg og selskapsstyrer. Databasen etableres i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner, kommunene, kunnskapsinstitusjonene og andre relevante aktører.

Fylkesordførerens svar:

Fylkesordføreren takker representanten for interpellasjonen. Fylkesordføreren mener det er behov for større representasjon fra Trøndelag både i de statlige bedriftsstyrene og i offentlige utvalg som blir nedsatt for å gi råd i viktige samfunnsspørsmål. Jeg mener dette er en nasjonal utfordring som må finne sin løsning i et samspill mellom staten og regionene.

En skjevfordeling der et geografisk område er overrepresentert, vil kunne påvirke kunnskapstilfanget og perspektivene i offentlige utredinger. Dette er uheldig i spørsmål som omfatter breie samfunnsmessige problemstillinger og som vil berøre og påvirke samfunnsutviklingen i hele landet. Her synes jeg uttrykket «Den vet best hvor skoen trykker, som har den på» – er en god illustrasjon på viktigheten av å sikre balanse både med hensyn til kompetanse, kjønn, alder og geografi. 

Når det gjelder rekruttering til styrer i de statlige selskapene bør kompetansekrav, bransjekunnskap, kjønnsbalanse være viktige vilkår. Da er det uheldig at mange kun rekrutteres fra Oslo – området.

Det antas at mange av de som rekrutterer til disse posisjonene i stor grad benytter egne fagfeller og egne nettverk. Isolert kan denne måten å rekruttere på muligens være besparende i forhold til ressursbruk. Når dette blir gjeldene for mange styrer og utvalg kan det i sum svekke helhetlige og balanserte løsninger. En geografisk skjevfordeling i mange utvalg og styrer kan dessuten i sum representere et demokratisk problem.

En ressursdatabase vil bidra til å samle potensielle kandidater til framtidige utvalg og styrer. Dette kan muligens bidra til økt tilgjengelighet på kandidater fra for eksempel Trøndelag. 

Det finnes erfaringer fra lignende løsninger. Eksempler på dette er Innovasjon Norges «Styrekandidatbase», «Kvinnebasen.no» i regi av NAV og NHO’s «Female Future». Det siste er et lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter der bedriftene også får tilgang til og kontakt med potensielle styrekandidater. 

Når det gjelder mer regionale løsninger så finnes bl.a. styrekandidatoversikten som Tidligfasefondet i Trøndelag har utarbeidet for å rekruttere til styrer i trønderske gründerbedrifter.

Fylkesrådmannen har hentet inn erfaringer fra noen av disse kandidatbasene. En gjennomgående erfaring er at det er viktig med oppdaterte oversikter om aktuelle ressurspersoner, enten det gjelder rekruttering til lokale bedriftsstyrer, statlige bedriftsstyrer eller til offentlige utvalg. En annen erfaring er at det er store ressursmessige utfordringer både med hensyn til å drifte og vedlikeholde slike databaser, noe som også har ført til at de fleste initiativene nå er avviklet.

Som jeg nevnte innledningsvis er dette en nasjonal utfordring som flere regioner nok opplever og som derfor bør løftes opp til regjering og stat. Jeg er derfor glad for at Statsministeren selv peker på denne utfordringen.

Fylkesordføreren mener derfor at det er naturlig å be regjeringen om å ta initiativ for å få på plass løsninger som gir en mer geografisk balansert sammensetning av styrer og utvalg. 

Fylkesordføreren er positiv til at kvalifiserte styre- og utvalgskandidater fra Trøndelag gjøres mer synlig overfor staten og andre nasjonale institusjoner og organisasjoner.  Fylkesordføreren vil derfor be Fylkesrådmannen om å se på mulige løsninger for eventuelt å etablere en ressursbase for dette, og støtter derfor forslaget til vedtak.

Åpnet for fri trafikk

av

16.30 ble Aursundveien åpnet igjen for fri trafikk ved Evavollen, etter bilberging. Det var en personbil med et ektepar i 70-årene som kom østfra, da de kjørte av veien og ned i en bekk. Bilen lå på siden.

De var ikke fastklemt i bilen, men en av dem måtte hjelpes ut av bilen, fordi den lå litt vanskelig til. Det var -15 grader på stedet, og de to i bilen ble litt kalde mens de ventet på hjelp.

Veien var stengt i en liten time, mens redningsarbeidet pågikk, og det oppsto kø i begge retninger.

En person berget ut av brannvesenet

av

Brannvesenet har sikret bilen, og fått ut den siste i bilen, som kjørte av veien ved Evavollen på Aursundveien i ettermiddag. Det var to personer i bilen, som havnet i bekken etter å ha kjørt av veien i ei kurve. Begge de to som var i bilen er tatt hånd om av helse, og skal etter det Rørosnytt kjenner til, ikke være alvorlig skadet.

Det var to eldre personer i bilen, og den ene av dem kom seg ikke ut ved egen hjelp. Brannvesenet sikret bilen slik at den ikke skled lengre ned i bekken, før den siste ble hentet ut. Det er til dels tett tåke i området der ulykken skjedde. Årsaken til utforkjøringen er ikke kjent.

Veien er stengt i begge kjøreretningene mens berging pågår.

Nødetatene i utrykning til Glåmos

av

Nødetatene har rykket ut til Glåmos etter melding om ei utforkjøring på Aursundvegen, og vil være fremme på stedet om kort tid. Skadeomgfanget på bil, eller om det er personskade er så langt ikke kjent. De som kjører i området bes om på kjøre forsiktig, og slippe utrykningskjøretøyer frem.

Det er -10 grader, og det skal etter det Rørosnytt kjenner til, være greit vinterføre på veien.

Vil ha flere trøndere i statlige styrer og utvalg

av

Pressemelding fra Trøndelag Høyres Fylkestingsgruppe:

42 av 74 styreledere i statlige selskaper har bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Nylig fikk Høyres Lars Tvete fylkestingets støtte for å opprette en database over trønderske kandidater til statlige styrer og utvalg.

-Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig, påpeker Lars Tvete.

-I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag, fortsetter Tvete som fikk fylkestingets enstemmige støtte for initiativet.

Også Høyres gruppeleder Pål Sæther Eiden støtter entusiastisk opp om initiativet. 

-Høyre er det fremste næringspartiet, og dette er viktig ikke minst for arbeidsplassene. Det er viktig at vi ser hele Trøndelag når denne ressursdatabasen skal etableres. Dyktige folk finner vi i alle deler av fylket. Jeg er glad for at statsminister Erna Solberg har tatt initiativet til å rette opp den skjeve rekrutteringen til styrer og utvalg. Jeg har en melding til henne. Se til Trøndelag! 

Tildeles Kulturprisen under martnan

av

Under et arrangement på Rørosmuseet torsdag 20.februar 2020 blir Amund Spangen tildelt Kulturprisen. Amund Spangen og Jon Brænne skal samtale om dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Røros-bygdene.


Amund Spangen mottar prisen for sitt arbeid gjennom flere tiår med dokumentasjon av kulturminner, kulturuttrykk, mattradisjoner, dekorasjonsmaling, gårds- og bygningshistorie, håndverk, redskaper og livsvilkår og samfunnsliv i Røros og kommunene i Nord-Østerdalen.

Formannskapet på Røros vedtok torsdag 5.desember at Kulturprisen 2019 skal tildeles Amund Spangen.

Bokutgivelse: Ola Dala

av

Odd Håvard Morset har gitt ut boka «Ola Dala». Kolofon Forlag som har gitt ut boka beskriver den slik: Historien om Ola Dala og hans dramatiske liv har fulgt folket på gården i generasjoner. Denne boken søker lengst ned i kildene og forteller en historie som ikke bare er forankret lokalt i Stugudal. Her møter vi også miljøer i Jämtland og Härjedalen, gruvesamfunnet på Røros, kvernsteinene i Selbu og Trondheim by tidlig på 1800-tallet.

Romanen følger hovedpersonen tett gjennom en avgjørende periode i livet. Forfatterens nærhet til miljøet og kunnskap om folk og levesett i fjellbygda gjør fortellingen troverdig.

Odd Håvard Morset (født 1953) er Ola Dala sitt tipp-tippoldebarn. Han har vokst opp i Brandbu på Hadeland. I 1974 kjøpte han slektsgården Stugudal. Her har han bodd og hatt sitt virke hele sitt voksne liv.

Ruster opp for vekst

av

Regionrådet Trøndelag Sør ble opprettet med det formål å tilrettelegge for en positiv utvikling i kjølvannet av veiprosjektet. Som et ledd i sitt arbeid med å synliggjøre regionen ønsker de å nå ut med nyhetssaker knyttet til spennende utviklingsprosjekter i regionen. Til dette formålet har de opprettet nettsiden www.regiontrondelagsor.com hvor de jevnlig publiserer nyhetsartikler. Nyhetsartikler publiseres også på regionrådets Facebookside, «Regionrådet Trøndelag Sør». 

Regionrådet har nå publisert en nyhetssak som beskriver hvilke muligheter regionen står overfor, og videre hvordan kommunene og regionrådet arbeider for å bistå en positiv utvikling.

Her er artikkelen:

Utbyggingen av nye E6 på strekningen Ulsberg-Melhus sentrum og utbedringen av fv30 vil dramatisk forkorte reisetiden mellom Trondheim og kommunene i regionen. Denne utviklingen vil utvilsomt gjøre regionen mer attraktiv for næringsvirksomhet og bosetting, dette må ses som en unik mulighet for regionen.

I region Trøndelag Sør har vi forstått at den gode utviklingen ikke kommer av seg selv, men krever koordinert innsats og planlegging. Kommunene i region forbereder seg på mulighetene forkortet reisetid inn til Trondheim vil gi ved å sette av areal til boligbygging og næringsutvikling. Et eksempel her er næringsområdet Støren Sør i Midtre Gauldal kommune, hvor det er satt av 275 mål til næringsvirksomhet. Med ny E6 vil reisetiden mellom Støren Sør og Trondheim utgjøre knappe 30 minutter. Midtre Gauldal kommune ser tydelig at dette vil gjøre kommunen attraktiv og konkurransedyktig med tanke på å tiltrekke seg næringsvirksomhet, Støren Sør er et tiltak for å møte etterspørselen som utvilsomt vil komme.

Å møte de nye mulighetene redusert avstand til Trondheim vil by på krever også koordinert innsats og samarbeid mellom kommunene i regionen. Regionrådet Trøndelag Sør ble etablert i 2017 med formål om å tilrettelegge for og bistå utviklingen som følger med ny E6 og fv30. Ved hjelp av et grundig forprosjekt har vi definert satsingsområder i tråd med regionens naturlige fortrinn, og funnet en struktur for målrettet arbeid mot økt næringsutvikling i regionen. Regionrådets arbeidsgruppe for næringsutvikling består av Nasjonalparken Næringshage, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (avd. Midtre Gauldal, Melhus), Rørosregionen Næringshage, Innovasjon Norge og Trøndelag Fylkeskommune. Vi er stolte av arbeidsgruppa vår, og mener bestemt at det er hensiktsmessig av arbeidet med næringsutvikling ledes av aktører innen privat næringsliv med inngående kjennskap til næringslivet i regionen og regionens unike forutsetninger.

Nå som arbeidet med forprosjektet er tilbakelagt står regionrådets arbeidsgruppe klar med et verdiskapingsprogram som skal delfinansieres av regionrådet Trøndelag Sør. Regionrådets mottok nylig gledelige nyheter i form av at verdiskapingsprogrammet innvilges kr 950 000,- av Trøndelag Fylkeskommune. Dette marker startskuddet for regionrådets arbeid med næringsutvikling. Arbeidsgruppa vil ta utgangpunkt i regionrådets satsningsområder, definert som: bioøkonomi, lokalmat, sirkulærøkonomi og natur- og fritidsopplever, for å arbeide frem prosjekt som kan støttes over regionrådets næringsfond. Vi er opptatt av at norsk næringsliv og økonomi i stadig større grad vil komme til å måtte innrette seg etter det «grønne skiftet», vi ønsker å komme denne utviklingen i møte ved å investere i prosjekter med en tydelig bærekraftig profil. Det er en uttalt målsetting at prosjektene skal bære et ambisjonsnivå og kvalitet som på sikt vil tiltrekke andre investorer.

Regionrådet forutser at utviklingen som følger av ny E6 og oppgradering av fv 30, medfører et økt behov for arbeidsfolk med ulik type kompetanse i regionen. Økt tilflytting, og nye næringer vil også forsterke viktigheten av et godt kollektiv- og kompetansetilbud. Regionrådet anser derfor at arbeidet med å øke næringsutvikling og tiltrekke oss nye innbyggere forutsetter at vi også arbeider aktivt for et godt offentlig tjenestetilbud i regionen. For å få til dette utreder vi mulige strukturer for samarbeid om samferdsels, kollektiv og kompetansespørsmål. Vi arbeider også politisk med saker som angår tjenestetilbudet i den enkelte medlemskommune. Vårt nyopprettede kommunedirektørutvalg skal bidra til å forankre regionrådets arbeid i kommunene.

Med vår nye nettside ønsker vi å nå ut med nyheter knyttet til den spennende utviklingen vi nå begynner å ane konturene av. Vi ønsker også at nettsiden skal gjøre det lett å følge regionrådets målrettede arbeid med å ruste regionen for mulighetene som kommer.

Ny runde med Hematt

av

Pressemelding:

For andre gang ønsker Livestock, Rådet for Fjellregionen og Rørosregionen Næringshage velkommen Hematt. 27.mars 2020 på Vulkan Arena i Oslo. 

Kommet for å bli

«Det er blitt en tradisjon! Hematt skal arrangeres hvert år siste fredag i mars forteller avtroppende festivalsjef for Livestock Anne Linn V. Schärer.

«Dette er et viktig arrangement for oss i Livestock og vi har med oss mye bra videre i fra årets arrangement. Hematt 2020 kommer til å bli enda bedre!» sier Anne Linn

Hemmelig headliner

Arrangørene ønsker å sette fokus på de gode historiene fra regionen. Blant annet blir det sofaprat med blant annet Femundløpet og Urørt ski- og sykkeleventyr. Årets musikalske headliner holder de foreløpig hemmelig. 

«Vi ønsker at headlineren skal være en kul overraskelse, og vi tror det blir helt sinnssykt bra. Vi spår et sceneshow med mye energi», kan Anne-Linn bekrefte.

Utrolig ressurs

«Gjengen i Livestock er dyktige og har en fantastisk organisasjon med frivillige. Det er utrolig givende å samarbeide med festivalen. Dette er en gjeng som brenner for å skape gode opplevelser» sier prosjektleder fra næringshagen Olin Steinsvik. 

Faglig program

Hematt skal være et uformelt treffpunkt hvor næringsliv, kommuner og frivillige organisasjoner får vist seg frem for unge voksne med og uten tilhørighet til regionen. Regionrådet jobber nå med å lage et faglig program for tilreisende bedrifter og kommuner. Mer informasjon om programmet kommer i begynnelsen av januar.

«Arrangementet er allerede ute i våre kanaler, så det bare trykke skal og sette av datoen i kalenderen. Dette er perfekt mulighet til å bli bedre kjent med Livestock, Rørosregionen og Nord-Østerdalen, eller bare stikke innom for en råbra konsertopplevelse», avslutter Olin. 

Kompetanse 2020

Prosjektet er et samarbeid mellom Rørosregionen Næringshage og Regionrådet for Fjellregionen. Hovedfokuset ligger i å jobbe med rekruttering av relevant kompetanse til Fjellregionen. Det er et toårig prosjekt som er støttet av Hedmark Fylkeskommune/Innlandet Fylkeskommune.

Livestock 

Livestock er en festival i Nord-Østerdalen hvor musikk og natur er i fokus. I tillegg arrangerer de Kalvstock –  en helt egen dagsfestival for barn og barnefamilier. 

Festivalen er en møteplass på tvers av generasjoner, og tilbyr spennende lokal mat og drikke. Dette serveres over to dager til et bredt og rocka konsertprogram! Her blir det konserter av kjente nasjonale band og lokale helter på en og samme scene

Neste års festival arrangeres 10 til 12 juli. 

16 millioner fra Forskningsrådet

av

Røros Dører og vinduer har fått 16 millioner kroner til forskning og innovasjon fra Forskningsrådet. Dører og vinduer får støtte til prosjektet BeneFIT – utvikling av dynamiske løsningsrom. Forskningsrådet deler ut midler til forskning og innovasjon i næringslivet.

Totalt skal 1,25 milliarder kroner investeres i de beste prosjektene. Pengene går til kreftforskning, svømmetrening for sunnere laks, en ny metode for å bevare snøen i alpinanlegg – og mye annet.

– Forskning og innovasjon blir stadig viktigere når vi skal omstille oss. Vi ønsker at flere bedrifter skal satse og investere for å utvikle fremtidens næringsliv. Pengene skal bidra til at bedrifter tør å satse på prosjekter som gir store verdier til samfunnet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forskningsrådet mottok totalt 352 søknader fra bedrifter i alle fylker. Bedriftene som har søkt driver i hovedsak innenfor industri og tjenester, hav, petroleum, miljøvennlig energi og CO2-håndtering, og mat og landbaserte bioressurser. I utlysningen er bærekraft et viktig element. For å kunne velge søknadene som har best faglig innhold og størst muligheter til kommersiell suksess, bruker Forskningsrådet fageksperter på aktuelle fagområder i fra hele verden.

Mangfold av prosjekter
– Det er ikke bare bedriftene selv som tjener på at det forskes mer. Det er viktig for hele samfunnet. Forskning og utvikling skaper ny kunnskap og nye løsninger som etter hvert blir tilgjengelig for andre bedrifter, og som kan skape gode økonomiske ringvirkninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

– I denne utlysningen er bærekraft også et viktig element. Alle søkerne må vise at prosjektet deres bidrar til en løsning på i hvert fall ett bærekraftmål, sier hun. – Dessuten er det positivt at prosjektene legger vekt på digitalisering. 

Det er et mangfold av prosjekter innenfor en rekke spennende områder som får forskningsstøtte.

For eksempel får Lerøy Seafood rundt 6 millioner kroner til et prosjekt for å forske på hvordan man kan gjøre laksen sunnere ved å sette ut unglaksen (smolten) i basseng med vannstrøm. Det skal gjøre den sterkere og sunnere og bidra til at den trenger mindre medisiner når den senere settes ut i sjøen.
Et annet eksempel er Arctic Coat AS, som får 4,4 millioner kroner for å utvikle et system for å dekke til og bevare produsert og naturlig snø i og utenfor sesongen i alpinanlegg. Det skal gjøre at anlegget er bedre rustet mot skiftende vær, som det kan bli mer av fremover. Oslo Vinterpark Tryvann er en av samarbeidspartnerne.

– Det er inspirerende å se at interessen er stor, og at det er mange gode søknader fra mange ulike typer bedrifter, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.  

– Jeg tror vi nå alle har fått en tydeligere bevissthet om at forskning ikke bare er folk i laboratorier med hvite frakker. Hvis man bruker vitenskapelig metode, hvis man jobber systematisk for å skape ny kunnskap og nye muligheter, ja da driver bedriftene med FoU-støttet innovasjon, sier Røttingen.