Propellrekord på flyplassen

Antall passasjerer på Widerøes rute mellom Røros og Oslo for september slår alle rekorder siden lufthavna var trafikkert av betydelig større jetfly i år 2000. I september i år fløy 2248 passasjerer til og fra Røros, mens det var 2018 i samme periode i fjor. Det gir en passasjervekst på solide 10,7%.

Det var fire kanselleringer i september i år, og det er langt færre enn året før, da Widerøe slet veldig med regulariteten. Det var også færre kanselleringer i september, enn det har vært tidligere i år.

Bekymret for togtilbudet

De togansatte på Rørosbanen er bekymret både for togtilbudet og sikkerheten, når SJ skal overta togtrafikken på Rørosbanen fra juni neste år. SJ vant anbudskonkurransen, og skal trafikkere strekningen i inntil 10 og et halvt år fremover.

To tog står på Røros stasjon, og de streikende har stilt opp med plakater. På høytaleranlegget går informasjon om streiken. Tillitsvalgt Rørosbanen, Ivar Sivertsvold mener streiken er velbegrunnet, og frykter dårligere togtilbud og svekket sikkerhet.

Togene står på grunn av streik

Nå står to tog stille på Røros stasjon på grunn av togstreik. Streiken lammer togtrafikken over hele Norge. Streiken startet i dag klokken 12.00 og varer til klokken 14.00. Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund streiker mot EUs jernbanepakke.

Ved streikens begynnelse kjørte tog som var underveis til nærmeste stasjon, stoppet der og står stille frem til streiken avsluttes klokken 14:00. Enkelte regiontog vil bli innstilt etter avsluttet streik. Flere lokaltog blir også innstilt. Alle gods- og togselskap er berørt av streiken.

Vy setter ikke opp alternativ transport for avgangene som er berørt før, under og etter streiken. Også ansatte hos Kundesenteret streiker og Vys kundesenter er derfor ikke er betjent mellom 12-14.

Sikter seg inn på Næring

16. og 17. oktober er det konstituerende møte i Fylkestinget, og da velges medlemmene inn i de forskjellige utvalgene. Kampen om plassene er i gang, både i partiene og mellom partiene som har fått inn representanter i Fylkestinget. Med i denne kampen er Guri Heggem og Bjørn Salvesen (SV). Guri Heggem sikter seg inn på en plass i hovedutvalg for næring.

– Trøndelag Sp sin gruppe hadde konstituerende møte i forrige uke og slik det ser ut nå har jeg fått ønsket mitt oppfylt; jeg ønsket meg inn i hovedutvalg for næring og får en plass der, hvis ikke kjønnsbalanse i fht den totale sammensetningen skaper utfordringer, sier Guri Heggem til Rørosnytt.

Det blir mye politikk på Guri Heggem i tiden fremover. Hun kom inn i kommunestyret på Røros, der hun vil lede kommunestyregruppa, og hun har også plass i Formannskapet. Guri Heggem kom inn som nr. 7 av Senterpartiets 13 representanter i Fylkestinget. Det er enda menge posisjoner som ikke er fordelt, og hun håper også på å komme i posisjon flere steder.

– Andre verv som skal fordeles legges det en kabal på nå i de nærmeste dagene. Jeg har stilt meg disponibel så får vi se om det dukker opp noen flere verv, sier Heggem.

Dette er det nye fylkestinget:

Arbeiderpartiet (18):

  1. Tore O. Sandvik
  2. May Britt Lagesen
  3. Terje Sørvik
  4. Hanne Moe Bjørnbet
  5. Per Olav Skurdal Hopsø
  6. Gunn Elin Høgli
  7. Kristian Torve
  8. Ina Helen Kollerud Pedersen
  9. Vebjørn Gorseth
  10. Ellen Haugen Bergsrønning
  11. Knut Ring
  12. Bente Estil
  13. Pål Sture Nilsen
  14. Marit Bjerkås
  15. Bjørn Iversen
  16. Ann-Inger Leirtrø
  17. Stig Klomsten
  18. Kristin Strandheim

Senterpartiet (13):

  1. Tomas Iver Hallem
  2. Gunn Iversen Stokke
  3. Ada Johanna Arnstad
  4. Rasmus Skålholt
  5. Randi Dille
  6. Øyvind Arend Hallvig Bentås
  7. Guri Heggem
  8. Steinar Aspli
  9. Ida Stuberg
  10. Hallgeir Grøntvedt
  11. Kari Anita Furunes
  12. Ola Husa Risan
  13. Lillian Hatling

Høyre (9):

  1. Pål Sæther Eiden
  2. Henrik Kierulf
  3. Ingvill Dalseg
  4. Guro Angell Gimse
  5. August Grøntvedt
  6. Anna Konstanse Almli
  7. Lars Tvete
  8. Siri Holm Lønseth
  9. Jan Grønningen

SV – Sosialistisk venstreparti (4):

  1. Rakel T. Skårslette Trondal
  2. Torgeir Strøm
  3. Åsa Kjerstine Kjølberg Moen
  4. Bjørn Einar Salvesen

Miljøpartiet De Grønne (4):

  1. Tommy Reinås
  2. Gjertrud Berg
  3. Norunn Krokeide
  4. Jan Bojer (Vindheim)

Fremskrittspartiet (3):

  1. Lill Harriet Sandaune
  2. Tormod Overland
  3. Terje Settenøy

Rødt (3):

  1. Hege Bae Nyholt
  2. Hallgeir Opdal
  3. Estela Andreetta

Pensjonistpartiet (2):

  1. Svein Otto Nilsen
  2. Kirsti Hamre Nilsen

Venstre (2):

  1. Tove Eivindsen
  2. Anne Cecilie Holm

Kristelig Folkeparti (1):

1. Karin Kirsti Bjørkhaug

Samme beløp som i fjor til TV-aksjonen

Rådmannen innstiller på at Røros kommune bevilger kr. 12.000.- til TV-aksjonen 2019. Saken blir behandlet i formannskapsmøtet 16. oktober. 12 000 er det samme beløpet som formannskapet bevilget til TV-aksjonen 2018.

TV-aksjonen 2019 foregår søndag 20. oktober. Innsamlingsaksjonen har navnet «På egne ben», og pengene skal gå til CARE Norge. Pengene skal i år gå til å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder.

De tre overordnede tiltakene pengene fra årets aksjon går til heter: Hennes penger – hennes muligheter
Hennes kropp – hennes valg
Hennes drømmer – hennes stemme

«Kvinner og barn rammes hardest av fattigdom, og kvinner har ikke de samme mulighetene og rettighetene som menn. I utviklingsland er kun én av ti landeiere kvinner, og 104 land har lover som forbyr kvinner å ta enkelte jobber. Med årets TV-aksjon skal vi gjøre noe med dette, slik at kvinner får mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og sin familie.

CARE skal gi minst 400 000 kvinner mulighet til å starte egen bedrift, få egen inntekt, starte egne spare- og lånegrupper, og få en stemme i politikken og i lokalsamfunnet. Når vi gir kvinner disse mulighetene gir det ringvirkninger for 1,5 millioner mennesker i noen av verdens fattigste land. Kvinner gir tilbake til familien og lokalsamfunnet. Likestilling er ikke bare viktig for kvinnen selv, men også for å redusere fattigdom lokalt og nasjonalt.

TV-aksjonsmidlene går til CAREs arbeid i ni land: Niger, Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi, Rwanda, Myanmar, Afghanistan, Jordan og Palestina.

CARE er en global bistandsorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet.»

78 000 til Den Kulturelle Skolesekken

Trøndelag fylkeskommune har tildelt Røros kommune kr 78 458,- til Den Kulturelle Skolesekken (DKS) for skoleåret 2019-2020. Tildelingen skjer på grunnlag av godkjent rapport for 2018 og plan for skoleåret 2019- 2020.

Trøndelag fylkeskommune får for skoleåret 2019-2020 tildelt 21,8 mill. kroner til DKS i grunnskolen og videregående skole. Beløpet til grunnskolen er utgangspunktet for fylkeskommunenes videre fordeling av midler til kommunene. Midlene blir fordelt videre etter fordelingsnøkkel der følgende variabler inngår: elevtall i grunnskolene, infrastruktur og geografiske avstander.

Den kulturelle skolesekken Norge, har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken, og forvalter statlige midler til ordningen.

Den kulturelle skolesekken skal sikre et profesjonelt kunst- og kulturtilbud i skolen for barn og unge i hele landet, innenfor alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. I tillegg til å være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i ordningen, skal Kulturtanken også bidra til at tilbudene samspiller med skolens læreplaner, og til å utvikle felles forståelse og engasjement mellom kunst-, kultur- og skolesektor.

Kommuner som deltar i Den kulturelle skolesekken skal tilby elever i grunnskolene kunst- og kulturproduksjoner av høy kvalitet. Alle de seks definerte kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken skal være representert. Samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. I 2019 skal det være et spesielt fokus på å kartlegge og øke omfanget av produksjoner med nynorsk som målform.

Et sentralt premiss for DKS-ordningen er at elevene opplever tilbudet i som relevant, og at elevene har en rolle i utformingen og gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken. Dagens barn og unge lever i en medie- og teknologirik virkelighet. For å møte elevene i en skole preget og formet av digitale teknologier bør også tilbudet i Den kulturelle skolesekken reflektere dette. Videre skal elever med nedsatt funksjonsevne ha lik tilgang og anledning til å delta i Den kulturelle skolesekken som andre, både som publikum og som aktive deltakere.

Aktørene i ordningen for Den kulturelle skolesekken møter alle barn og unge i Norge. Det er derfor en målsetting at utøverne, produksjonene og apparatet elevene møter speiler vårt mangfoldige samfunn, og synliggjør forbilder og rollemodeller for å bidra til et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Tilbudene i Den kulturelle skolesekken skal bidra til å gjøre elevene bedre kjent med begge målformer på norsk, samt styrke elevenes forståelse av nordiske nabospråk.

Kommunens arbeid med Den kulturelle skolesekken skal være forankret i ordinære politiske og administrative prosesser og planverk i kommunen. Det forutsettes at det utvikles samarbeid og nettverk mellom kultur- og skolesektoren på alle nivå, samt med relevante kulturinstitusjoner.

Retter verdensdagen for psykisk helse mot ungdom

Torsdag 17. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse i Verket Røros. Dette gjøres med et sterkt og inspirerende foredrag av Mats Grimsæth – en ung mann som selv har endret livet sitt fra å både være tøff og å ha det tøft – til å bli en som fulgte egne drømmer og ble fornøyd med den han var. 

Gi tid

Tema for årets verdensdag for psykisk helse er «Gi tid». Kampanjen har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. I år vil markeringen av Verdensdagen rette seg mot elever i ungdomsskolen og videregående skole. Årets tema aktualiseres av Mats Grimsæth – en foredragsholder som har jobbet hardt med å snu frustrasjon og manglende overskudd til glede, mestring og jakten på drømmer. Han vil fortelle om sin vei fra å være en umotivert ung gutt, rammet av mobbing og utenforskap til å bli en ung mann som driver med noe han brenner for i livet, og endelig har fått tro på seg selv. Grimsæth mottok nylig Tabuprisen for sin åpenhet om psykiske belastninger.

Spør oss!

Ansatte fra både helsestasjonen, psykisk helse- og rustjeneste, SANKS, samt frisklivsentralen vil være til stede i Verket under dette arrangementet. Her kan ungdommene få informasjon og materiell om psykisk helse, og om hvor det går an å ta kontakt om de har lyst til å vite mer om teamet, eller ved behov om hjelp.

Arrangementet er gratis og åpent for alle, men elever fra Røros videregående skole og Røros ungdomsskole har førsteprioritet på sitteplasser.

Hva er Verdensdagen for psykisk helse?

Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte 10. oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse i hele verden.

Se mer om verdensdagen her:  Se her for mer informasjon om verdensdagen 

Arrangør er Psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune, i samarbeid med Røros videregående skole, folkehelsekoordinator og Virksomhet for kultur og fritid, Røros kommune

Arrangementet er støttet av Lions Røros, SpareBank 1 Røros og Verdensdagen for psykisk helse, og Røros Hotell sponser overnatting for foredragsholderen.


Starter allidrett for unge


I høst starter Røros IL opp Allidrett for barn og ungdom i alderen 10 – 19 år. Oppstart er fredag 18. oktober. Barn født 2007 – 2009 trener først på ettermiddagen, deretter trener ungdom født 13 – 15 år og tilslutt ungdom 16 – 19 år. Det er Mate Maraca som skal være trener.

Perioden fra 18. oktober og frem til 20. desember skal være en prøveperiode. Oppmøte og interesse vil være viktige faktorer for om dette kan bli et permanent tilbud.  Allidrett-treningene frem til jul er gratis for alle medlemmer i Røros IL. De som har sluttet med idrett eller ikke er medlem i Røros IL kan også møte opp.

Noe av ideen bak tilbudet er å få ungene/ungdommene til å bruke også andre deler av kroppen enn det som blir brukt under «spesialtreningene». Dette styrker kroppen og kan hindre fremtidige skader. Det er også ment som et «lavterskeltilbud» og kan være med på å rekruttere barn/ungdom inn i idretten for første gang, eller etter et fravær.  

Allidrett for barn i alderen 5-9 år er allerede startet opp, det som tidligere het Idrettsskole.

Grillhuset Røroskjøtt stenger

Grillhuset Røroskjøtt AS avslutter sin restaurantdrift. Restauranten som har vært i Kjerkgata 8 avslutter sin drift fra i dag, 9. oktober.

Restauranten åpnet vinteren 2017. Målgruppen har vært voksne mennesker som ønsker er godt mattilbud med tilhørende drikke.

 

Mot ny innsamlingsrekord

I slutten av måneden drar Kristine Schjølberg og Knut Brandstorp i Gambia-prosjektet til Gambia for å hjelpe barn ut av analfabetismen. I år går det mot ny innsamlingsrekord for prosjektet. Tidligere rekord er på rundt kr 50 000,-.

Knut Brandstorp er glad for at det går mot ny innsamlingsrekord.

Brandstop har jobbet med Gambia-prosjektet i 20 år. I løpet av disse årene er det blitt samlet inn over 1 million kroner. Det meste er blitt samlet inn i Rørosområdet.

– Det er ganske fabelaktig å tenke på. Et lite samfunn som da viser slik giverglede og kommer igjen år etter år med midler slik at disse barna kan lære ABC og D, tall og bokstaver, sier Brandstorp, som er svært takknemlig for givergleden hos Rørosingene.

– Det er klart at når du har merket denne entusiasmen igjennom alle disse årene, så vet man ikke egentlig hvordan man skal kunne få uttrykke takken på egne vegne, men alle mest fra alle disse lykkelige ungene. En unge i Gambia som kan begynne på skolen har faktisk en mulighet for menneskeverdig oppvekst og mulighet for å få et godt liv. Jo flere kroner som kommer inn i denne kofferten og kommer ut av den igjen, desto lykkeligere blir barna, sier Knut.

Han legger til at det blir litt underlig å tenke på at 10 av 10 barn i Gambia sitt høyeste ønske er å begynne på skole.