Slider

Tomtevalg på Hamar viktig for Rørosbanen

av

Nestleder for Regionrådet for Trøndelag sør, Isak Busch, håper Hamar kommune velger ei tomt for ny jernbanestasjon som legger til rette for direktetog Røros – Oslo. Regionrådet har sendt inn et høringsinnspill til Hamar Kommune som en del av prosess med ny jernbanestasjon og dobbeltspor på Hamar. 

– Vi ser noen åpenbare fordeler med en plassering som tillater gjennomgående transport langs hele Rørosbanen, sier Isak Busch. Her er høringsinnspillet i sin helhet:

Uttalelse «Kommunedelplan for dobbeltspor» på Hamar

Regionråd for Trøndelag Sør har behandlet en sak om uttalelse til kommunedelplanen, som omfatter trasékorridor og framtidig løsning for jernbanestasjon. De østlige alternativene (med linje i tunnel øst for Hamar by til og fra Dovrebanen) med togstasjon ved Vikingskipet, vil korte ned reisetidene fra og til Oslo-området for reisende på Rørosbanen. Det vil også åpne for at IC-utbyggingen kan utvides til Elverum med elektrisk drevne tog, og det kan kjøres direkte tog mellom Oslo og Trondheim via Østerdalen og Røros.

Dette er positivt for både fastboende og besøkende. Det er for disse alternativene tegnet inn tilsvingsspor både nordover og sørover, og godstogene vil dermed ikke behøve å kjøre gjennom deler av Hamar sentrum. Det er vår vurdering at uansett hvilken løsning som velges i Hamar, vil elektrifisering av Rørosbanen være viktig for å hente ut effektene. Det vil gjøre det mulig å kjøre hele strekingen mellom Trondheim og Oslo med samme tog uten unødvendige stopp og togbytte for passasjerer. Og det vil gjøre det mulig å etablere dobbeltspor for en internasjonal godskorridor med bruk av både Dovrebanen og Røros- og Solørbanen.

Regionråd for Trøndelag Sør anbefaler at det velges østlig alternativ C for dobbeltspor og stasjonsløsning i Hamar.

Med vennlig hilsen Ola Øie (Leder) og Isak V Busch (Nestleder)

Vil etablere et samisk barneforum

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget vil etablere et samisk barneforum hvor blant annet en trygg digital hverdag inngår som del av deres arbeid.

Sametinget har deltatt på Barneombudets høynivåmøte denne uka, som er et initiativ fra Barneombudet for å bidra til en langsiktig og koordinert innsats for en tryggere digital hverdag for barn og unge. Barneombudet ønsker at innsatsen skal bygge på barns rettigheter etter barnekonvensjonen og ser viktigheten av at barn og unge medvirker til dette arbeidet. 

Sametinget deltok sammen med stortingspresidenten, statsråder, stortingspolitikere og over tretti andre offentlige instanser, organisasjoner og virksomheter. De har alle signert under en felles erklæring og forpliktet seg til minst to tiltak hver, som de vil gjennomføre det neste året. 

Et av tiltakene som Sametinget har forpliktet seg til å jobbe for er å etablere et samisk barneforum hvor blant annet trygg digital hverdag inngår som del av deres arbeid. Det var sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) som signerte på vegne av Sametinget. 

– I dag har vi ingen arena for å diskutere og samtale med barn og unge på Sametinget. Vi må samtale med, og ikke om, barn når vi jobber med et felt de har mye mer kunnskap og erfaring på. Dette særlig når vi jobber med deres digital hverdag, en hverdag hvor voksne ikke har veldig god innsikt i hva de eksponeres for, sier Mikkelsen.

Sametinget vil også arrangere en konferanse med mobbeproblematikk, herunder digital mobbing, som et av temaene. Konferansen skal ha en workshop der samiske barn og unge (barneforumet) inviteres til å delta. Konferansen har en faglig del for voksne som arbeider med barn og andre aktuelle aktører.

– For Sametinget er det viktig å jobbe for at alle barn og unge opplever trygghet og inkludering på alle arenaer de er på, det være seg fysisk og digitalt. Vi vet at samiske barn og unge ofte opplever hatytringer, hets og diskriminering i Norge, en utrygg hverdag. Vi vet ikke mye om dette, og jeg ser fram til å arbeide for å opprette et samisk barneforum på tvers av landegrenser som et tiltak, sier Mikkelsen. 

I sin tale trakk han fram sitater fra digitale medier med rasistiske uttalelser om samene. Det var ikke mer enn to uker gamle sitater hentet fra sosiale medier, i forbindelse med at Girjas sameby i Sverige ble tilkjent retten til å forvalte småviltjakt og fiske, og hvor det etterpå kokte over av hets mot samer i sosiale medier og det ble også oppfordret til å drepe samer. 

– Den siste tiden har vi dessverre vært vitne til flere tilfeller av rasistiske uttalelser og er vitne til at intensiteten i krenkende ytringer mot samer i media og særlig i nettdebattene har nådd et alarmerende nivå. Det er en selvfølge for også Sametinget å jobbe aktivt for å en trygg digital hverdag. Og det er en selvfølge å delta i dette viktige arbeidet, sier Mikkelsen.

Mikkel Eskil Mikkelsen og Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Sametinget


Stortingskomité på martnastur

av

Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget kommer til Røros 17. og 18. februar. På programmet står møter med kommuneledelsen, flere bedriftsbesøk og åpningsseremonien for Rørosmartnan.

Komiteens arbeidsområder er kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.

Kommunal- og forvaltningskomiteen ledes av Karin Andersen (SV). I komiteen sitter ellers Jon Engen-Helgheim (FrP), Kjell-Idar Juvik (A), Norunn Tveiten Benestad (H), Torhild Bransdal (KrF), Torill Eidsheim (H), Masud Gharahkhani (A) Heidi Greni, (Sp), Siv Henriette Jacobsen (A), Helge André Njåstad (Frp), Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp), Siri Gåsemyr Staalesen (A), Olemic Thommessen, (H) og Ove Trellevik (H).

Mandag får komiteen en presentasjon av kommunen v/ordfører Isak V. Busch og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Forvaltningskoordinator Ida Marie Brandsfjell orienterer om Røros som samisk forvaltningskommune. Daglig leder Toini Elisabeth Bergstrøm forteller om Aajege. Det blir byvandring i regi av Rørosmuseet og middag hos Rørosrein.

Tirsdag blir det omvisning hos Røros Produkter og Rørosmeieriet før åpningsseremonien. På kvelden deltar Kommunal- og forvaltningskomiteen på Lasskjørermiddagen i Falkbergsalen, Storstuggu.

Ny singel fra Copper City Ramblers

av

Rørosbandet Copper City Ramblers slipper nå låta «Veiskille», innspilt i Larsville Studio i Stugudal. Bandet har spilt sammen i 10 år og består av flere av fjellregionens mest aktive musikere. Bandet startet som et bluegrassband med utgangspunkt i amerikansk musikk. Etter hvert har det sneket seg inn flere og flere egne låter i egen stil, og dette er bandets sjette utgivelse med dette materialet. Flere av disse har blitt spilt på radio over hele landet, blant annet i NRK. Bandets musikk har også havnet på flere spillelister på Spotify, Tidal etc.  

«Veiskille er inspirert av Inger Hagerups «Jeg gikk meg vill i skogene» og denne teksten snakket direkte til meg», sier vokalist og tekstforfatter Jo Bjørner Haugom. Veiskille handler om at man står ovenfor ulike veivalg i livet, og at alt vil gå bra til slutt. 

«Je rømte frå mitt enaste, je sa mitt hus farvel. Je vandra sent ti gatan, ensomt ferr mi sjøl.» 

Copper City Ramblers er: 
Jo Bjørner Haugom – vokal (Elden m.m)
Olav Luksengård Mjelva – fele (Har spilt/spiller med bl.a SVER, Stein Torleif Bjella, Tove Bøygard, Haddy, Unni Boksasp Ensemble, Sigrid Moldestad, Aasmund Nordstoga m.fl) 
Erik Evavold – gitar (Tramp, Kings Cross m.m)
Erik Roll – banjo/mandolin (Funky Fjellfolk, Kenwood, Elden og mye mer)
Tommy Dalbakk – bass (Funky Fjellfolk m.m) 

Låten er også tilgjengelig på alle digitale strømmetjenester i løpet av kort tid. 





Intens juleplanlegging for Netflixgjengen

av

I går og i dag er ei stor gruppe filmskapere på Røros, for å planlegge «Hjem til jul» sesong 2. The Oslo Company, som er produsent for suksesserien har møter med huseiere, butikkeiere og mange andre som er involvert på forskjellig vis.

Sesong 1 ble en kjempesuksess, som er vist i 180 land. Den er dubbet og tekstet til en rekke språk. Sesong 2 bli mer påkostet på alle vis, og det kommer flere kjente navn på rollelisten. Også i sesong 2, er det på Røros dramaet utspiller seg.

Mye er klart, men en del er fortsatt under planlegging. Områdene det ble filmet i fjor, brukes også i år, men det innarbeides også noen nye locations. Vi snek oss inn til Director of Photography Hallgrim Haug, som er ansvarlig for foto og lys, da han hadde et planleggingsmøte med Eli Riset fra Destinasjon Røros.

https://vimeo.com/391224675

Plen på panseret

av

I dag passerer 400 litt merkelige biler fra Nederland gjennom Røros sentrum. De deltar i Carbagerun 2020, som går gjennom Sverige og Norge. Bilene er pyntet på mange forskjellige måter, gjenstander lys og effekter. Tim, Joost og Hannika prøver ut norsk vinterføre med plen på panser og bagasjelokk.

Bilene som kjører må være EU-godkjent, ha vinterdekk, men ikke være nyere enn fra 1999. Bilen skal ikke ha kostet mer enn 500 Euro.

https://vimeo.com/391224748

For ordens skyld: Det er kunstgress og ikke naturgress på bilen, og det Tim sier om å trimme plenen er humoristisk ment.

Langsiktig plan om et meieri til

av

Rørosmeieriet ser vekstmuligheter for økomelk, og har en langsiktig plan om å etablere et meieri til. Det går fram av brev fra Rørosmeieriet til Landbruks- og matdepartementet. Rørosmeieriet har presentert sine tanker for fremtiden i møte med statssekretær Widar Skogan.

Bakgrunnen for møtet var et ønske om at departementet skal se på rammebetingelsene for økologisk produksjon av melk. Rørosmeieriet har bygget en sterk og etterspurt merkevare basert på økologisk produksjon av melk. I et ellers fallende marked har Rørosmeieriet klart å beholde og ta markedsandeler. Meieriet har økt produksjon, omsetning og antall ansatte.

– Vi opplever også entusiasme hos bønder som leverer til oss. Kravene til økologisk
produksjon betyr at de må bruke mer grovfor, og mindre kraftfor i produksjon. Enkelte leier beiteareal av nabobønder for å få dekket behovet, og det virker på den måten positivt for å få utnyttet landbruksareal. Vi ser at produksjonen av økologisk melk er med på å løse viktige landbrukspolitiske mål og ikke minst
bærekraftsmål. Et krav om minst 60% grovfor i produksjonen er med på å øke bruken av beitemark som grunnlag for melkeproduksjon. Bøndene får økt kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd, som følge av strengere krav, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.

Det største hinderet i vekst for Rørosmeieriet ligger i rammevilkårene. Melken kjøpes fra Tine Råvare, som har ansvar for henting og transport, og som betaler økotilegg til melkebonden i tillegg til et prispåslag som skal dekke selskapets kostnader knyttet til rådgiving, transport, oppgjør og kvalitetskontroller hos bonde. Dette reguleres i en privatrettslig avtale. Det er varslet at Rørosmeieriet i 2020 må betale kr 1,80 per liter for disse tilleggene som er særskilt for Rørosmeieriet. Målprisen er kr 5,47 per liter, noe som gir Rørosmeieriet en råvarekostnad på over 30% mer for produksjon av økomelk.

– Vi deler regjeringens mål om å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Økomelk er i dag en av de få områdene hvor økologisk produksjon gir god lønnsomhet for bøndene, og fungerer etter vår mening som en spydspiss for økologisk drift på andre områder, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.

MIX Røros Stasjon åpner på fredag

av

Førstkommende fredag, 14. februar, åpner MIX Røros Stasjon dørene. Det er en helt ny MIX som kommer i stasjonsbygningen, i større og nyoppussede lokaler der Narvesen var tidligere. Driver Ann Iren Evensen forteller at de satser på mat, is, milkshake og drikke. Et samarbeid med lokale leverandører er på plass, i tillegg til faste leverandørene til MIX. Ann Iren håper å få til enda mer samarbeid med lokale leverandører etter hvert.

MIX Røros Stasjon er ikke en kiosk.

– MIX går mer og mer bort fra kiosk-konseptet, stort sett. Prøver å få det til mer som en spiseplass, sier Ann Iren Evensen. Hun legger til at hun skal også ha Tipping og blad, som er typisk for en kiosk. Men det er mye mer mat, is og drikke enn hva man finner på en typisk kiosk. Det blir 25 – 30 sitteplasser. På menyen blir det blant annet hamburger, pommes frites, ostesmørbrød, gratinerte baguetter, salat, wraps, godsaker til kaffen som boller, wienerbrød, donuts og vafler. I milkbar-hjørnet blir det frappe, smoothie, milkshake, kuleis og softis.

Til åpningen har Ann Iren ansatt tre personer.

– Det er en veldig gira og ivrig gjeng. Mye fliring og god stemning allerede. Det tror jeg blir bra, sier Ann Iren, som har jobbet snart 24 år i MIX. Hun har vært på to forskjellige plasser i Trondheim. MIX har vært det hun har hatt lyst til å holde på med hele tiden. Hun setter pris på at man kan forme MIXen sin selv. At man kan gjøre så mye som passer der man er. Er man på en stasjon så kan man gjøre det slik at det passer på en stasjon. MIX er veldig på å følge med tiden. Ann Iren synes at utviklingen med å satse mer på mat, is, drikke og sitteplasser er veldig spennende.

Driveren av MIX Røros Stasjon setter pris på jobben de lokale entreprenørene har gjort med å få lokalet ferdig til åpningen. I morgen ettermiddag inviterer hun entreprenører og leverandører til åpningsfest. Da blir det smaksprøver og takk for hjelpen.

Ann Iren er glad for at muligheten til å drive MIX på Røros kom.

– Når denne muligheten åpnet seg var det veldig bra for meg ihvertfall, sier hun. Nå har hun fått seg leilighet på Røros. Ann Iren gleder seg til åpning på fredag og neste ukes Rørosmartna.

Godt vann fra gamle rør

av

Det tappes 3000 m³ vann fra Røros kommunes drikkevannskilde i døgnet. 20% av vannet går tapt på grunn av lekkasjer. Det går fram av rapporten etter årlig innrapportering for vannforskyningssystem. Rapporten viser at det i løpet av året ble funnet koliforme bakterier i 1 av 199 vannprøver, og intestinale enterokokker ble funnet i 2 av 199 prøver. Slike bakterier skal ikke finnes i drikkevann, og funn av disse betyr at vannet må kokes.

I løpet av året tappes det 734616 m³ fra det kommunale vannverket. Det tilsvarer 105 meter vannstand på en fotballbane. Svinnet tilsvarer da 20,5 meters vannstand på en fotballbane. 35% av vannet distribueres til boliger, mens 20% går til fritidseiendommer. 10% går til industri, og like mye til tjenesteytende næringer. 5% forbrukes til primærnæring.

Vannprøvene viser at vannet fra vannverket stort sett er av meget god kvalitet. I 14 av 191 vannprøver i fjor var kimtallet (omfatter naturlig forekommende mikroorganismer som bakterier, sopp, gjær) for vann ved 22 grader celsius, for høyt.

På grunn av sprekker i rørene stømmet det ut 84 liter vann i sekundet ut av gamle rør 3. februar 2017. Foto: Tore Østby

Mye av røropplegget begynner å bli gammelt. 10 kilometer rør er lagt før andre verdenskrig. Nesten 30 kilometer er lagt mellom 1971 og 1970. 21,5 kilometer er lagt i perioden 1971 til 2000, og 5,7 kilometer er lagt etter 2000. 56,8 kilometer av rørene er jern og stålrør. 10 kilometer er i andre materialer.

Henning Kvitnes og Trond Helge Johnsen på Storstuggu

av

I kveld, 12. februar er det konsert med Henning Kvitnes og Trond Helge Johnsen på Storstuggu. Henning Kvitnes markerte «60 runder rundt sola- og 40 år på veien» med nytt album og turné i hele 2018. Det var et fantastisk år med utsolgte hus og et flott publikum. Kvitnes som har foret oss med hit etter hit, har fremdeles evnen til å lage gode låter som går rett i hjertet.

I fjor høst har han utgitt et LIVE album med sin Danske kollega og venn Poul Krebs, etterfulgt av en omfattende turné i Danmark og Norge

Vinteren 2020 settes av til Norgesturné med Trond Helge Johnsen, som er en  etablert artist med flere år på veien, nå har han også egne låter på repertoaret. Johnsen er kjent for å være en fantastisk vokalist, og har også et tett samarbeid med bl.a. ELG. I april slapp han første egne singel «En rastløs sjel». Singelen «Under huden» kom 8 november. Flere nye låter slippes før debutalbumet i 2020.

Kvitnes har publikumsfavoritter nok til å fylle flere turnéer, og konserten vil by på en blanding av nye sanger, de mest kjente, og noen glemte eller gjemte perler fra hans meget store samling av sanger på Norsk.