Fagmøbler Røros satser på annen julepynt i år enn tidligere. Det er daglig leder, Endre Tamnes Sandbakken som har vært på handel, og han kom tilbake til butikken med spenstig julepynt. Han håper at julepynten som er annerledes havner i mange hjem på Røros.
Slider
Hyggelig med ny nabo
I det samme bygget som Fagmøbler Røros åpnet i dag Apotek 1 Røros. Fagmøbler og apoteket har felles inngang. Daglig leder hos Fagmøbler Røros, Endre Tamnes Sandbakken er glad for å ha fått apoteket som nabo.
Et spleiselag for å sikre Julemarked Røros
Næringslivet på Røros ser på julemarkedet som et så viktig tiltak for regionen og Røros som merkevare, at de går inn med økonomisk støtte for å holde det gående.
Reiselivssjef Tove Martens er tydelig på ringvirkningene julemarkedet har for både overnatting, servering og handel. Utfordringen for arrangøren er imidlertid at det ikke står seg økonomisk slik det er i dag uten at handel og øvrig næringsliv slår ring om arrangementet.
-Dette handler om å sikre julemarkedets fremtid. Hvis det ikke er økonomisk bærekraftig, må vi i ytterste konsekvens ta inngangspenger, og det ønsker vi absolutt ikke, sier julemarkedsansvarlig, Lillian Sandnes.
Sammen om finansering
Julemarked Røros har nå alliert seg med flere aktører i næringslivet på Røros, og felles for disse er at de ser hvor viktig julemarkedet er for å opprettholde et levende sentrum året rundt, og at det tiltrekker seg oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
Handelsstanden har alltid bidratt med en egenandel for å finansiere arrangementet. Men i takt med at Julemarked Røros har vokst i omfang og popularitet, må sterkere krefter til for å dekke utgiftene og sikre den videre utviklingen.
-Rørosbanken, Ren Røros og Coop Midt-Norge er tre aktører som er svært bevisste sitt samfunnsansvar. De ønsker å bidra til lokal verdiskaping og har derfor valgt å gi et solid beløp til arrangementet gjennom lokalverdi.no, sier Tove Martens.
Rørosbanken har også tidligere sponset julemarkedet, men i år byr de på en folkefinansieringstjeneste gjennom sitt lokalverdiprogram, der de selv stiller med 50.000 kroner. Ruller det inn penger fra andre gjennom lokalverdi.no, stiller banken med ytterligere 50.000 kroner.
-Rørosbanken er glad for å kunne ta i bruk lokalverdi.no som gir lag, foreninger og gründere mulighet til å samle inn penger til sine gode prosjekter. Julemarked Røros er det første vi lanserer i denne portalen, sier Ingrid Svendsen i Rørosbanken.
Julemarkedet er viktig for næringslivet
Henriette Dahl, senterleder ved Domus Røros understreker at dette er et bidrag fra Coop Midt-Norges sine butikker på Domus kjøpesenter og Prix.
-Vi er svært glade for at det arrangeres et julemarked på Røros. Vi som jobber på Domus ser frem til arrangementet, det er både hektisk og artig! Vi vil gjerne være med å bidra til den fortsatte utviklingen av Julemarked Røros, sier hun.
Arnt Sollie er direktør for Ren Røros, og går inn med 50.000 kroner til Julemarked Røros. Han begrunner støtten i at julemarkedet er et av Europas beste, og at Destinasjon Røros gjør mye for å løfte Røros som sted og merkevare.
-Det er viktig for næringslivet i regionen, og da må vi være med og dra lasset. Dette er vår måte å gi tilbake til kommunen og lokalsamfunnet på, slik vi også gjør i andre sammenhenger. Denne gangen er vi glade for å kunne bidra til å sikre Julemarked Røros, sier Sollie.
Du kan lese mer om lokal verdiskaping på www.lokalverdi.no
Stor dag for Vaida
I dag er en stor dag for Vaida Banceviciene. Endelig kunne hun åpne dørene til Apotek 1 Røros på Øverhagaen. Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da apoteket åpnet i formiddag. Vaida er glad for at apoteket nå er åpnet.
-Det føltes som en lang fødsel, men babyen er født, så fra i dag er det bare stor glede, sa Vaida Banceviciene, da Apotek 1 Røros åpnet.
-Vaida, i dag så er det en drøm som går i oppfyllelse for deg, det vet jeg, og jeg vet hvor hardt du har jobbet for det her. Jeg er så utrolig glad for at du har fått realisert drømmen din. Du har skapt arbeidsplasser på Røros, og du er en gründer av det kaliberet som vi trenger flere av på Røros. Jeg er veldig stolt av at vi har sånne innbyggere som deg, som bidrar med så mye positivt som det du gjør. At jeg får lov til å være med å åpne apoteket som er din drøm, det er en stor ære, og jeg setter veldig pris på å få lov til å dele dette øyeblikket sammen med deg, og din familie som er her. Gratulerer så mye på vegne av Røros kommune, sa ordfører Isak Veierud Busch, da han overrakte blomster til Vaida.
Bygdeskolene for fall
En ny skoledebatt er i emning på Røros, og den tvinges fram av økonomiske problemer. Etter det Rørosnytt kjenner til kommer debatten opp allerede i årets budsjettdebatt. Det er bare tre år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.
Når nedbetaling av de store lånene til nybygd helse og omsorgssenter, nybygde barnehager og kanskje teknisk senter starter, blir utgiftsnivået mye høyere enn nå. Mulighetene til å ta inn mer eiendomsskatt blir borte ved at Regjeringen setter tak. I årets regnskap ligger det etter andre tertial an til et merforbruk, uten utgifter til de store lånene.
Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.
I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.
Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.
Fem får samfunnsutbytte
Fem lag- og organisasjoner i Røros får samfunnsutbytte fra Sparebank 1 SMN i høst. To ganger i året kan organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en andel av bankens samfunnsutbytte. I 2019 har banken startet Sofakampen. I år har det derfor blitt prioritert å støtte formål som får flere opp av sofaen og i fysisk aktivitet. Det deles også ut penger til mange andre gode formål innen kultur, humanitært arbeid og miljøvern.
I Røros kommune får disse samfunnsutbytte høsten 2019: Røros Klatreklubb – nye klatreseler, Nasjonalforeningen, Røros og Holtålen Demensforening – Utflukter for demente, Hådalen Bygdalag – Hådalstrimmen, Stiftelsen Elden – Årets utgave av Elden og Norske Redningshunder, Røros Lag – Den frivillige redningstjenesten i fjellregionen.
Nytt apotek åpnet
I dag klokka 9 åpnet Apotek 1 Røros på Øverhagaen. Det er Vaida Banceviciene som har etablert nytt apoteket, og veien fram til åpning har vært kronglete. Poltikerne sa først nei til etbalering av apotek i Fagmøblers lokaler, men Vaida fikk til slutt medhold i en klage på dette vedtaket.
Hovedinngangen til apoteket er den samme som inn til Fagmøbler. Apotek 1 er den største apotek-kjeden i Norge, og har rundt 400 apotek.
Inviterer til jubileum med sang
I år er det 60 år siden skolen på Røros ble åpnet, og det markeres med jubileumsfest i skolebygget. Dagens elever er festverter, og inviterer like godt alle til skolen 10. desember, og det gjør de med sang,
Da nyskolen ble åpndet i 1959, var det et sentraliseringstiltak i Glåmos kommune, og skolen ble omtalt som sentralskolen. I åpningstalen slo skoledirektør Almås til med å utrope Glåmos som en foregangskommune på skolesektorens område.
Ellers viser avisartiklene fra den gang, at både Bergstaden og Røros Landsogn sendte sine ordførere til begivenheten i nabokommunen. Ordfører Harborg ser ut til å ha vært tilfreds med åpningsarrangementet.
– Vi er en «liten nasjon» her i fjellbygda, der alle har nok med sitt. Det skal derfor både vilje og oppofrelse til å få i stand er arrangement av disse dimensjoner, skal han ha sagt i åpningstalen i følge Fjell-ljom 16. november 1959.
10. desember har elever og lærere ved Glåmos skole dimensjonert en fin jubileumsfeiring.
Klart for julegrantenning
Det store juletreet er på plass i Bergmannsgata, og førstkommende lørdags ettermiddag er det klart for julegrantenning. Røros Handelsstand har pyntet gatene, Røros kommune og Rørosbanken har satt opp to store juletre. Dette blir feiret med lys, musikk, taler og nisser.
Unni Ryen skal si noen trivelige ord om julen. Peder Angel Lundquist Langen skal synge, og Røros Janitsjarorkester spiller julemusikk til gang rundt juletreet. Tore Østby er konferansier.
Håndverksstipend til tidligere ansatt i Uthusprosjektet
Pressemelding fra Kulturminnefondet:
Aleksander Fjellvang mottar Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for den store innsatsen han legger ned for å lære om bygningsvern og tradisjonelle håndverksteknikker.
– Stipendet på 50.000 kroner tildeles en engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort. Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til å jobbe målrettet over tid, forteller Hanne Kristin Jakhelln, nestleder i Kulturminnefondet, som delte ut prisen til Fjellvang under kulturminnekvelden på Oppdal turisthotell onsdag kveld.
Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner. Fjellvang har jobbet på prosjekter som er støttet av Kulturminnefondet, blant dem seterstua til Nils Petter Hårstad på Vesle Orkelsjø.
Brenner for faget
Aleksander Fjellvang er tømrer og har tatt videreutdanning i bygningsvern. Han har arbeidet med verneverdige og fredede bygg i åtte år, de fem første av årene i Uthusprosjektet på Røros. Det var der han oppdaget, lærte og fikk interesse for gamle bygg og tradisjonelle håndverksteknikker.
Fjellvang bor og arbeider i Oppdal, hvor han har bodd i fire år. Sommeren 2016 startet han som selvstendig tømrer i Oppdal Laft og Restaurering, hvor han får benyttet den tradisjonelle arbeidsteknikken på prosjekter med høyløer og stabbur.
Fjellvang ble nominert av sin kone, Edel Thyve Fjellvang. I nominasjonen skriver hun: «Aleksander brenner virkelig for å ta vare på gamle bygg, og at de blir restaurert identisk med slik de opprinnelig var bygget.»
Om håndverksstipendet:
Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet blir tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort faget.
Stipendet er på 50.000 kroner, og vedtaket om tildeling blir gjort av styret i Kulturminnefondet etter nominasjoner fra publikum.
15 håndverkere var nominert til håndverkerstipendet 2019.
Kulturminnefondet deler også ut et formidlingsstipend, som i år gikk til Edel Aas og Terje Marstein, som med iver og entusiasme har tatt vare på en helt unik kulturarv i Gudbrandsdalen ved å sette i stand den gamle gården Gardsøi i Vågå.
Tidligere mottakere av håndverksstipendet:
Tradisjonshåndverker Håkon Telnes Fjågesund fra Telemark (2018)
Gipsmaker Peder Alme fra Ålesund (2017)
Repslager Ingunn Undrum fra Norheimsund (2016)
Tradisjonshåndverker Hans Andreas Haraldsen Lien fra Gjøvik (2015)
Tradisjonshåndverker Ove Grytbak fra Røros (2014)