Nye reiseråd fra Regjeringen, som ble presentert i dag definerer fortsatt Jämtland og Härjedalen som rødt. Det vil si at de som krysser grensen vil bli ilagt 10 dagers karantene når de kommer tilbake til Norge. Det er nå bare fire regioner i Sverige som har gul status. Det er Kalmar, Norrbotten, Södermanland og västerbotten. I «gule» områder er det også økt smittepress, men karantene er ikke påkrevet ved innreise til Norge.
Grensen ble stengt 17. mars, og har nå vært stengt i over fem måneder. Mange av butikkene i Funäsdalen har normalt mange norske kunder, og de sliter nå med omsetningssvikt.
Det er unntak fra innreisekarantene for reisende fra land i EU-, EØS- og Schengen-området med færre enn 20 bekreftede tilfeller per 100 000 innbyggere de siste to ukene (vurdert på landnivå) og i gjennomsnitt mindre enn 5 % positive prøver de siste to ukene.
I tillegg gjøres det en helhetsvurdering av landene, basert på trender i smittetallene og annen relevant informasjon. I Uke 33 er det 14 bekreftede tilfeller per 100.000. innbyggere. Det betyr at smittetallene for de to siste ukene fortsatt er en god del for høyt til å få gul status.
De som har spisset ørene for å få med seg når det smeller på Hagaen, kan fortsatt vente i spenning. Røros E-verk Nett AS er forsinket med sprenging på Røros Trafostasjon. Sprenging ble varslet fra 08 til 11 men det blir mellom 11.00 og 13.00. Røros E-verk beklager forstyrrelsen. Det gjennomføres tre tekniske sprengninger ved trafostasjonen i Dalsveien 141.
– Det blir kraftige smell og vi beklager forstyrrelsen. Sprengning varsles lokalt med sirene, sier Nettsjef Lars Hofstad.
Samisk språkuke 2019 viderefører suksessen, og inviterer til Samisk språkuke 2020. I uke 43, nærmere bestemt 19.-25. oktober, vil årets språkuke gå av stabelen. Formålet med uka er å synliggjøre og skape bevissthet om de samiske språkene. Målet med samisk språkuke er å synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom, øke kunnskapen om samiske språk og bidra til å løfte statusen til språkene. De tre sametingene i Norge, Sverige og Finland ønsker at samiske språk skal synes, høres og brukes på alle samfunnsområder under språkuka.
− Vi vil dele våre rike språk over hele samfunnet og Sápmi, samt skape større engasjement på tvers av grensene. Det er gledelig at vi setter av en hel uke til å vie ekstra fokus på de samiske språkene vi har, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Språkuka 2019 ble regnet som en suksess der ble det gjennomført en rekke arrangement og aktiviteter i forbindelse med språkuka. Hans Majestet Kong Harald V deltok i Karasjok, kommuner, private og offentlige institusjoner og andre aktører bidro til å synliggjøre de samiske språkene lokalt og på sosiale medier. Bak den norske sametingspresidenten stiller også de finske og svenske presidentene også.
Den svenske sametingspresidenten Per-Olof Nutti mener at for den samiske befolkningen er bevaring av språk viktig for kontinuiteten og formidling av den samiske kulturen.
− Språket er inngangsbilletten til livet. For et truet språk utgjør barn og ungdommers språkkunnskaper en livsforsikring da barn er språkets fremtidige kulturbærere, sier Per-Olof Nutti.
Tuomas Aslak Juuso i Finland oppfordrer alle til å bidra i denne språkdugnaden for å synliggjøre samiske språk.
− Giellavahkku gir mulighet for synliggjøring av samiske språk, men samtidig håper jeg at også myndighetene og bedrifter i de nordiske landene tar samisk i bruk som del av sin virksomhet på en egnet måte under Giellavahkku, sier Tuomas Aslak Juuso og utfordrer alle til å delta på Giellavahkku.
Om samiske språk:
Det finnes 11 samiske språk i hele det samiske bosettingsområdet. I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. De samiske språkområdene strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Fra Kola-halvøya i nordøst, til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi. De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk, umesamisk og østsamisk er i en vitaliseringsfase i Norge.
I dag kommer det til å høres høye smell fra Hagaen. Det er Røros E-verk Nett AS, som gjennomfører tre tekniske sprengninger ved trafostasjonen i Dalsveien 141 i dag. Sprengningene skjer mellom klokka 08.30 og 11.00.
– Det blir kraftige smell og vi beklager forstyrrelsen. Sprengning varsles lokalt med sirene, sier Nettsjef Lars Hofstad.
I dag flyttet beboere og ansatte inn i nye Øverhagaen bo-, helse-, og velferdssenter. Huset de flytter ut av er 37 år gammelt. Annie Rita Nepås og Inger Johanne Skancke startet begge sin tjeneste da avdelinger i bygget som nå skal rives ble åpnet.
Inger Johanne Skancke interjuet av Tore Østby
Annie Rita Nepås intervjuet av Tore ØstbyOslo har Rådhuset…..
Foto: Tore Østby
27. – 30. august blir årets Litteraturfest Røros – Falkbergets rike arrangert. En av de som kommer til festivalen er forfatter Bjørn Rørvik. Han har nærmere 500 000 trykte Bukkene Bruse-bøker på samvittigheten, bare i Norge. Sammen med illustratør Gry Moursund står han bak en eventyrlig eventyrsuksess med de tre bøkene Bukkene Bruse på Badeland, Bukkene Bruse vender tilbake og Bukkene Bruse begynner på skolen.
Nå foreligger fjerde bok, Bukkene Bruse drar til Syden, der førsteopplaget på 25 000 bøker har sust ut fra lager på vel en uke.
27. og 28. august skal Bjørn på skolebesøk, og på lørdagen 29. er det eventyrstund med nok en ny, leken vri på det kjente og kjære folkeeventyret om Bukkene Bruse, medbragt den rykende ferske boka: Bukkene Bruse drar til Syden.
I løpet av en liten halvtime ved 11-tiden i dag flyttet beboerne inn i nye Øverhagaen bo-, helse-, og velferdssenter. Flyttingen var preget av glede og forventning. En ekstra stor dag ble det for Inger Grøttan, som fikk æren av å flytte inn først. Hun ble mottatt med blomsterbukett av virksomhetsleder Gonda Brouwer. Rørosnytts utsendte ble første besøk på rommet.
https://vimeo.com/449227442
Inger Grøttan intervjuet av Tore ØstbyHer blir første beboer Inger Grøttan møtt med blomster i døra. Foto Maj-Britt Fjerdingen.
Denne uka og neste henter FIAS restavfall for siste gang i den gamle ordningen. Neste gang vi kommer, henter vi matavfall i dunken med grønt lokk. Det betyr at du kan begynne å sortere matavfall nå. Endelig, vil noen si, ettersom mange fikk dunkene sine allerede i mai, og har ventet lenge på dette. Vi vil fortsatt hente restavfall, men vær oppmerksom på at restavfall nå hentes hver 4.uke, så det blir litt lenger til enn man er vant til.
Kurv til matavfall.
Matavfall legges i de grønne posene som ble delt ut sammen med dunkene, og posen knyttes godt, med to knuter. Da unngår vi søl. Matavfall hentes hver 14.dag, og FIAS bruker en to-kammerbil, slik at vi samtidig kan hente enten plastemballasje eller papp og papir. Da blir det effektiv innsamling, uten at vi blander det sorterte avfallet. Hvis du mangler poser til matavfall eller sekker til plastemballasje, kan du få det gratis på kommunens servicetorg og på gjenvinningsstasjonene. Hvis du vil ha en kurv til matavfallet i kjøkkenbenken, kan du kjøpe det på gjenvinningsstasjonen.
Lurer du på hvordan du skal sortere matavfall? Denne uka kommer FIAS-posten, med informasjon om ny ordning og ny sorteringsveileder du kan klippe ut og henge opp. Den samme informasjonen finner du på hjemmesiden til FIAS.
Endret tømmedag
Når vi nå starter opp med den nye ordningen, vil mange få hentet avfallet på en annen ukedag enn tidligere. Derfor er det viktig at du sjekker tømmeplanen for din eiendom. Den finner du på hjemmesiden til FIAS. Tast inn adressen, så får du opp neste tømmedato, og du kan velge å laste ned og skrive ut tømmeplanen. Vår anbefaling er å ta i bruk app’en MinRenovasjon på telefon eller nettbrett. Da har du all informasjon du trenger tilgjengelig, og du kan bestille varsel dagen før avfallet hentes.
Plassering av dunk på tømmedag
På hentedag er det viktig at du setter dunken frem til vei før tømming. Den skal stå maks 3 meter fra vei, med håndtaket frem, og uten hindringer. Vi tar fortsatt med FIAS-sekker, men de må plasseres ved siden av dunken. Renovatøren vil ikke lenger hente sekker som står i de gamle Hardhaus-stativene.
Fellesløsninger
FIAS er nå i all hovedsak ferdig med utlevering av dunker til husholdningsabonnenter. Det gjenstår å sette ut noen større dunker og containere der det er mange som samarbeider om løsning, men dette settes ut fortløpende.
Har du spørsmål?
Har du spørsmål om den nye ordningen, finner du mange svar på hjemmesiden til FIAS eller i FIAS-posten som kommer denne uka. Men du kan også kontakte FIAS, på mail eller telefon. Du som bor i Røros må kontakte kommunen hvis du har spørsmål om utlevering av dunker.
I dag er den store dagen, for litt etter klokka 11 flytter de første beboerne inn i det nye Øverhagaen bo-, helse-, og velferdssenter. Dette er noe medarbeidere og beboere har gledet seg til, og nå gjøres de siste forberedelsene. Ledelsen roser de ansatte for stor innsats, med både å ta vare på beboerne og forberede flytting. Prosjektmedarbeider Bente Ryttervoll Tellebon er glad den store dagen endelig er her.
https://vimeo.com/449187738
Bente Ryttervoll Tellebon intervjuet av Tore Østby
Vertshuset Røros stenger dørene for oppussing første september. Hotelldirektør Terje Lysholm oppgir både nedgang i turisttrafikken og behov for vedlikehold som årsak til at dette gjøres nå.
https://vimeo.com/448882435
Terje Lysholm intervjuet av Tore Østby
Vertshuset Røros er en del av medlemsorganisasjonen De Historiske Hotel og Spisesteder. Vertshuset ligger i Rammgården, som har historie tilbake til 1600-tallet. Gårdens første kjente eier var Skott-Oluf. På slutten av 1600-tallet kjøpte partisipant-familien Angell i Trondheim gården. Neste kjøper var Peder Hiort den eldre i 1702. Han var som familien Angell innvandret til Trondheim fra landskapet Angel i det gamle Flensburg amt i Tyskland, og hadde tjenestegjort som skriverkarl ved Trondhjems Festning før han i 1689 ble bergskriver på Røros.
Senere eiere av nr. 92 var kjøpmann Andreas Berg og Johan Nataniel Ramm, som gården har dagens navn etter. Siden 1967 har nr. 92 huset restaurant, bar og møterom.
Atle Ødegård kjøpte huset i 1980, og i samarbeid med Riksantikvaren fikk han bygd opp igjen stabburet og andre bygninger i bakgården. I 1988 tok dagens eier Røros Turisthotell over Rammgården og har siden drevet Vertshuset Røros.
