Torsdag 3. desember klokka 13.00 skulle julemarkedet på Røros 2020 ha hatt sin åpning. Slik blir det ikke. Årsaken er at verden er rammet av en pandemi, og en frykt for å få smittespredning på grunn av mye folk samlet til julehandel og fest. Nå satses det på julestemning fra 28. november og ut desember. Dermed blir det brudd i rekken det året vi skulle hatt nr 13. Nå er det slik at det ble feiret tiårsjubileum først for to år siden, så offisielt er det det 12. julemarkedet det ikke blir noe av.
Det første året ble ikke arrangementet kalt julemarked, men julemesse. Det første året foregikk det ikke i gatene heller, men på Fjellheimen i regi av Anne Jorun Løkken. I 2009 ble arrangementet flyttet til Tufta, og 20 utstillere var på plass. Det foregikk på Tufta i 2010 også, men siden da har det foregått i Bergmannesgata og Sangerhuset. I årene som har gått, har Julemarkedet på Røros vokst seg stort, og i fjor gikk diskusjonen på om det var i ferd med å bli for stort.
Julemarked på Røros er oppdaget ute i verden også. Markedet får ofte spalteplass, når Europas fineste julemarkeder skal omtales. På kort tid har julemarkedet på Røros oppnådd en veldig høy status, og sidestilles nesten med Rørosmartnan. Det vil vise seg om Julemarkedet kommer tilbake i 2021, eller om det er en mer varig endring vi ser starten på. Det neste spenningsmomentet nå, er om det lar seg gjøre å arrangere Rørosmatnan i februar neste år.
-fra fire dagers julemarked til julestemning i hele desember.
Reiselivs – og handelsnæringa på Røros har arbeidet sammen i hele høst for å skape god julestemning i desember og samtidig ivareta et godt smittevern. De har hatt god dialog med både Røros kommune og beboerne i sentrum. Av hensyn til smittevernet blir det ingen boder i gatene på Røros i år. Men det blir julekonserter, julehandel, kanefart og stemningsfulle opplevelser i snøhvite omgivelser.
«Vi ønsker å legge til rette for verdiskaping for lokale bedrifter og samtidig ta vare på hele samfunnet når vi nå står i en pandemi. Da er det naturlig å trekke veksler på det som finnes på Røros og utvikle den juledestinasjonen vi allerede er. Vi vil vektlegge pynting og innhold i form av julerelaterte aktiviteter som forsterker den magiske og nostalgiske julestemninga,” fastslår Lillian Sandnes.
«Vinter og snø er et stort konkurransefortrinn. I tillegg er vi et levende og pulserende verdensarvsted med hyggelige nisjebutikker i sentrumsgatene. Vi har rett og slett et fantastisk utgangspunkt for å videreutvikle Røros som juledestinasjon», sier reiselivssjef i Destinasjon Røros, Tove R. Martens.
Nå fortsetter arbeidet med å skape innhold og opplevelser som kan løfte fram den magiske julestemninga på Røros i hele desember.
Tirsdag formiddag har vi fått svar på 2 av de 4 siste testene tatt av nærkontakter, og de er negative. Det var også flere andre som testet seg i går, og vi har i dag fått svar på 17 av disse som da er negative.Nærkontaktene som har fått svar på sine tester er nå i karantene. Karantene er et viktig virkemiddel i denne fasen, dersom noen utvikler symptomer etter å ha testet negativt.Vi har gjort det vi skal i tråd med rutiner og prosedyrer. Nå må vi få svar på de siste prøvene, og vi må se at nærkontaktene holder seg friske. Før vi har fått alle svar kan vi fortsatt ikke definere smittefaren i Røros, men vi har kontroll på situasjonen per nå.
– Det er veldig bra med så mange negative tester, sier varaordfører Christian Elgaaen, og berømmer alle som har jobbet godt de siste dagene med alt fra smittesporing og testing til kommunikasjon. Det er veldig betryggende at vi har en organisasjon og et samfunn som taklet dette så bra, legger han til.
Fortsatt lav terskel for å teste seg
Vi oppfordrer fortsatt alle som opplever symptomer om å teste seg.
Du må bestille tid for test. Det er viktig at du ikke møter opp uten avtale på forhånd.
72 41 94 80 – tastevalg 1 (mandag til fredag fra 9.00–12.00 og 13.00–15.00)
Tiltaket i Rørossamfunnet nå er at alle følger smittevernrådene:
vask hender
hold avstand
bli hjemme hvis du er syk
test deg hvis du har symptomer
Idrettslag og musikk- og kulturliv kan ha treninger og øvelser som normalt, så lenge smittevernrådene følges. Det samme gjelder butikker, spisesteder, reiselivsbedrifter og øvrig næringsliv.
Kommunedirektøren innstiller på å avvise klage på tillatelse til anlegg av ridebane, leskur og gjenfylling av fiskedam i Høsøien. I innstillingen heter det at det ikke foreligger ikke momenter i saken som tilsier en endring av tidligere vedtak. Om planutvalget slutter seg til dette på torsdag, sendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Klagen, som har kommet fra en nabo, er knyttet til adkomstveien. Klageren skriver at det ikke er fremlagt dokumentasjon på veirett, at det er uklart om den private veien over annen manns eiendom kan brukes til formålet, og at Statens veivesen skal ha søknad om avkjørsel.
I tilsvaret avvises dette. En grunneier som der veien går, oppgir at veien er brukt i 50 år, og gir sitt fulle samtykke til bruk av veien til det formålet utbygger ønsker. Det kan også benyttes alternativ tilkomst på den gamle hovedveien. Denne veien er åpen for allmenn ferdsel. Økt bruk av avkjørsel er klarert både med vegvesen og kommune.
– Tidlig i koronapandemien ba vi folk om å oppbevare Fretexposene hjemme en stund fordi salget stoppet opp og det var færre på jobb til å tømme boksene. Giverne har hørt på oss og vi vil takke alle som på den måten har hjulpet til, sier Trine Gjermundbo i Fretex.
God kapasitet Etter en periode med redusert aktivitet, er Fretex nå tilbake i normal drift og har god kapasitet til å ta imot posene og andre gaver som folk har lagret. Fretex har 3000 bokser plassert ute, i tillegg til at det også er mulig å levere i egne Fretexposer på Posten. De siste månedene har mange av Fretexboksene blitt ustyrt med sensorer som måler innholdet. Dermed blir kjørerutene for tømming av boksene mer effektive, samtidig som mindre kjøring er positivt for miljøet.
– Bruk gjerne høstferien til å rydde i sommertøyet og lever det som andre kan få glede av til Fretex, oppfordrer Gjermundbo.
Ønsker gaver til gjenbruk I 2019 solgte Fretex 900.000 klesplagg, 1.500.000 interiørartikler, 465.000 bøker og 70.000 par sko. Det er givere og kjøpere som muliggjør at så mye kan gjenbrukes. Det som Fretex håndterer bidrar til et bedre miljø og til sosialt arbeid. Gavene som kommer inn i Fretexboksene går til salg i Norge og andre land, og de deles ut via Frelsesarmeens sosiale arbeid. Fretex ønsker å få klær, sko, belter og annet tilbehør som kan gjenbrukes. Andre gaver, som for eksempel småmøbler, sportsartikler, bøker og interiørartikler kan leveres på ett av gavemottakere.
Mer enn innsamling og butikker Fretex-gruppen, som eies av Frelsesarmeen i Norge, består også av Fretex Jobb og Oppfølging, som er Norges største arbeidsinkluderingsselskap og Fretex Pluss, som tilbyr tjenester og driver prosjekter innenfor arbeidsinkluderingsfeltet. Mange mennesker får nye muligheter i arbeidslivet via disse tjenestene. Frelsesarmeens sosiale arbeidInntektene fra bruktsalget er med på å finansiere mye av Frelsesarmeens arbeid for mennesker i vanskelige livssituasjoner. Årlig går ca 30 millioner kroner til disse formålene. Mange som opplever at livet er vanskelig oppsøker Frelsesarmeen rundt omkring i landet. Både barnefamilier, enslige og eldre mennesker kan få noen å prate med, et fellesskap, veiledning, opplevelser, samt mat og klær.
Skårhåmmårdalen er en av de mest populære postene i Røros kommune og Sparebank 1 SMN sin store trimkonkurranse Sofakampen i sommer. 3743 ganger har noen registrert på app-en at de har vært der. Skårhåmmårdalen er Røros sitt svar på Grand Canyon. Den er ikke så høy, og langt ifra så lang, men det er en liten vakker canyon svært nær Røros sentrum.
Skårhåmmårdalen ble til da istiden i Skandinavia ble tatt av global oppvarming for om lag 10000 år siden. Skårhåmårdalen bryter fullstendig med landskapet rundt, som et vakkert og idyllisk sår i landskapet. I Skårhåmmårdalen ligger en liten sjø, og ganske ofte fungerer den som speil for de spektakulære formasjonene rundt. Sjøen ligger i ly for nordavinn fra de fleste retninger. I enden av innsjøen ligger til og med et lite lysthus.
Her er noen glimt fra en Skårhåmmårdal i høstprakt som speiler seg i blikkstille vann.
Han har arbeidet som fysioterapeut og akupunktør på Røros i nesten 50 år. Nå legger han nålene på hyllen og kaster seg over tastaturet. En karriere er over, og i den nye karrieren skriver han alle kapitlene selv, mellom permer. Ragnar Kokkvoll ser frem til å dyrke livet som forfatter.
Ragnar Kokkvoll kom til Røros som fysioterapeut i august 1973 i lokalene Rørosbanken nettopp hadde flyttet ut av. Han kom da fra Molde, der han var ansatt ved sykehuset. Han kom med glede og engasjement, etter å ha vært med å vinne avstemningen om norsk medlemskap i EF, og blitt sluppet hjem fra førstegangstjenesten i Fredrikstad etter 14 dager.
Fysioterapi hadde han studert ved Sophies minde i Oslo. Den praktiske delen av utdannelsen fikk han hos Anne Amdam i Molde. Hun er en av 15 som er utnevnt til æresmedlem i norsk fysioterapeutforbund.Hun var sjefsfysioterapeut ved Molde Sykehus og formann i lokalforeningen Nordmøre og Romsdal Fysioterapeuters Forening i flere perioder.
På denne tiden var det lite fysiotearpeuter i Norge. En telefon til doktor Arthur Hertzberg overbeviste unge Kokkvoll om at det var behov for en privatpraktiserende fysioterapeut på Røros. De ledige banklokalene i Bergmannsgata 20 var et fint sted for fysioterapi. Røros Fysikalske Institutt er fortsatt å finne i de samme lokalene. Det er ikke så mange eksisterende bedrifter i Bergmannsgata, som er eldre.
Tre år etter at han fullførte fysioterapiutdanningen i Oslo hadde Ragnar Kokkvoll etablert seg med egen klinikk på Røros. Det tok ikke lang tid å få pasienter heller. Arthur Hertzberg hadde helt rett i at behovet var stort.
– Jeg husker godt hvem som var den første pasienten på Røros. Det var ei dame fra Brekken. Mer vil jeg ikke si om det. Pasientopplysninger er taushetsbelagt, men det ble mange pasienter. Det var legene som sendte pasientene til fysioterapi. En time hos fysioterapeut kostet 13,- kroner i starten. Det var også en rekke lidelser som ga full refusjon. Mye av dette har vår nåværende regjeringa fjernet støtten til, sier Ragnar Kokkvoll.
Kokkvoll mener dette er en ostehøvelstrategi, som sparer Staten for småpenger, og påfører folk med lidelser større kostnader i stedet. Det gjør at folk med dårlig økonomi ikke ser at de har råd til behandling. Dette kan kanskje føre til at folk lider unødvendig.
– Folk plages mer. En pasient som har hatt polio siden 1953 fortalte med nylig at hun for første gang måtte betale for behandlingen selv. Så fattig har Norge altså blitt, sier Kokkvoll.
Ragnar Kokkvoll solgte klinikken i Bergmannsgata til Dagfinn Moen og Eli Høsøien. Han dro da til Oslo for å utdanne seg i manuellterapi. Før han hadde fullført det løpet, kom han tilbake til Røros, som ansatt på Røros sykehus. Der var han i 22 år fra 1978 til 2000..
– Jeg tror alle som har jobbet på Røros sykehus, vil si at det er en veldig fin arbeidsplass. Det var en veldig fin arbeidsplass for meg, selv om vi ble nedlagt to ganger i året. Nedleggelsesspøkelset var en skikkelig nervepåkjenning, sier Ragnar Kokkvoll.
Den store kampen sto 26. mai 1988. Da var det 6000 som gikk i tog rundt sykehuset og rundt i Bergstaden. Det var stor oppslutning både fra Røros og nabokommunene. Det lyktes som kjent å hindre nedleggelse hver gang.
– Sykehuset var et utrygt sted, og derfor tenkte jeg at jeg måtte finne på noe i tillegg. Jeg så et program på TV, der en kinesisk akupunktør utførte en vellykket behandling. Han skulle senere bli min lærer under akupunkturutdannelsen i Kina. Det var en veldig krevende utdannelse som tok tre år. I utdanningsopplegget var to turer til kina. Det var veldig krevende, men spennende og interessant også sier Kokkvoll
Dermed ble Ragnar Kokkvoll også akupunktør. Dette ble hans virke i mange år.
— Jeg mener å ha hjulpet mange pasienter som akkupunktør. Når jeg oppsummerer min karriere, mener jeg nok at jeg var en bedre fysioterapaut enn akkupunktør sett med egne kritiske briller.
Akupunktur var ikke anerkjent nok som behandlingsform, så Kokkvoll fikk ikke drive med det på Røros sykehus. Han etablerte da kontor i søsterhjemmet i bakken nedenfor sykehuset. I samme lokale som psykolog Aasen og gynekolog Vormdal. Praksisen i det gamle søsterhjemmet var en suksess, og økte i omfang. Det var nøkkelen til igjen å få plass på sykehuset, denne gang som frittstående akupunktør uten driftsstøtte. Tre søknader om driftsstøtte ble avslått. Ragnar hadde klinikken på det gamle søsterhjemmet inntil 2006, derfra flyttet han til Rehabsenteret.
— Jeg har ingen bitterhet mot kommunen, selv om jeg har vært fysioterapeut her i nesten 50 år og klart meg helt selv. Jeg har lagt dette bak meg for lengst. Nå ser jeg fremover, og jeg skal kose meg som forfatter og pensjonist, sier Ragnar Kokkvoll.
Ragnar Kokkvoll i boksamtale med Helene Uri.
Ragnar Kokkvoll har gitt ut to bøker om Sina og Betsy Ovedie. På flukt og Livet på prærien har fått god mottakelse.
– Det var noe underlig som skjedde med meg. Jeg har aldri tenkt at jeg skulle skrive noe, aldri. Formskrift var et mareritt for meg som venstrehendt. Da jeg ble venn med tastaturet ble alt forandret. Jeg startet et studie på Røroshistorien rundt 2008. og har et manus liggende. Det skal jeg hente fram. Det dreier seg om oppvåkningen i Røroshistoria, 1850 – 1920. Dette manuset er 70% ferdig. Jeg ble forstyrret i prosessen om de to damene, men nå henter jeg dette manuset fram igjen, sier Ragnar Kokkvoll.
Et nytt formannskap og et nytt kommunestyre skal ta stilling til kjøp av resten av aksjene i Optimus AS. Røros kommune eier 75% av aksjene i selskapet, mens Norservice eier 25%. Den forrige kampen om eierskapet i Optimus sto i 2014, da Norservice ønsket å kjøpe alle aksjene i Optimus.
Optimus var i utgangspunktet et selskap eid av Røros kommune 75% og Holtålen kommune 25%. Norservice hadde en avdeling på Røros, og ønsket å styrke sin possisjon ved å kjøpe Optimus AS. Det førte til heftig politisk debatt i begge de to kommunene, som endte med at Holtålen kommune solgte sine aksjer, mens Røros kommune nektet.
Dermed ble eierskapet fordelt slik det er i dag, der Røros kommune eier 75% av aksjene og Norservice 25%. I 2016 foreslo daværende rådmann Bernt Tennstrand å kjøpe ut Norservice, men fikk ikke politikerne med seg på det. Nå legger kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås dette forslaget fram for politikerne:
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås
Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag om å gå i dialog med Norservice AS om å kjøpe de resterende 150 aksjene i Optimus AS.
Kommunedirektørens mandat omfatter å kunne erverve hele Norservice sin andel i Optimus AS for inntil samlet verdi av aksjenes pålydende, det vil si maksimalt kr 150.000.
Et eventuelt aksjekjøp finansieres ved bruk av kommunenes disposisjonsfond.
Kommunedirektøren skriver i saksutredningen at det er et gjensidig ønske fra Optimus og Røros kommune om et tettere og mer dynamisk samarbeid.
– Gjennom å være eneeier kan Røros kommune sikre at driften av selskapet kan optimeres og koordineres best mest mulig opp imot kommunens behov innen omsorgssektoren, og kommunens planer og strategier kan brukes mer aktivt ved utmeislingen av Optimus sine strategier.
Røros kommunes påføres ikke i nevneverdig grad økt finansiell risiko ved å kjøpe Norservice sine aksjer i Optimus AS. Selskapet er meget solid, og kommunen garanterer allerede for store deler av selskapets gjeld, heter det i kommunedirektørens utredning. Saken skal opp i formannskapet 2. oktober og kommunestyret 29. oktober, så får vi se hva et nytt kull politikere sier til dette.
Tunge skyer og tåke gjorde at kirkebrannen ved Kongens gruve i går kveld, ikke ble så synlig fra Røros sentrum som ventet. Nedbrenningen gikk likevel fint for filmprodusentene, som fikk de dramatiske scenene de var ute etter. Brannen var arrangert i forbindelse med filminnspilling av skrekkfilmen Possession.
Mens vi gleder oss til å se hvordan dette tar seg ut i filmen Possesion, når den kommer på kino vinteren 2022, kan vi by på et lite opptak av brannen fra litt nærmere hold, enn fra Røros sentrum:
