Slider

Jerven forsynte seg grovt i saueflokkene til to bønder ved Aursunden i sommer. Hele 77 lam og 4 søyer er rapportert drept av jerv i løpet av sommeren. Dette går fram av krav om erstatning av beitedyr drept av fredet vilt, som de to saueeierne har sendt til Fylkesmannen.

15 søyer og ett lam er rapportert drept av bjørn. Bjørnen har en forkjærlighet for jur, og går derfor ofte etter søyer. 6 lam er rapportert drept av kongeørn. De to saueeierne slapp til sammen 737 sauer ut på utmarksbeite.

Visit Røros har søkt Røros kommune om støtte til åpningsseremonien for Rørosmartnan 2020, i anledning 10 og 40 årsjubileum for verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen. Saken blir behandlet i Formannskapet førstkommende torsdag. I innstillingen heter det at på grunnlag av mottatte opplysninger i søknad og saksutredning innvilges kr 30.000, – i støtte fra kommunalt næringsfond til Rørosmartnan etter dokumenterte kostnader. Det bemerkes at innstillingen er å forstå som et engangsvedtak med grunnlag i å videreutvikle konseptet rundt formidling av åpningsseremoni som beskrevet.

Visit Røros har siden 2016 vært forvalter og arrangør av Rørosmartnan. Selskapet er et datterselskap som er heleid av Destinasjon Røros. I perioden 1973 – 2013 har Destinasjon Røros vært teknisk arrangør av martnan direkte.

Det er søkt om kr 100.000, – i støtte fra kommunens næringsfond.

Saksvurdering:

Rørosmartnan er en viktig del av kulturarven og har en lang tradisjon for handelsvirksomhet gjennom tidene på Røros. Det å formidle tradisjonene med Rørosmartnan samtidig som man videreutvikler konseptet og ser på nye måter å formidle handels- og kulturtradisjonen på er viktig for videre utvikling. Det er også viktig både å skape mer og opprettholde attraktiviteten for kommende generasjoner, og at Rørosmartnan fortsetter å befeste sin posisjon med arrangementet nasjonalt.

Arrangøren vil også med å vise dette «live» klare å formidle stemningen og opplevelsen på en helt annen måte enn man gjør ellers. Dette fordrer selvsagt at det er lagt til rette for enkel streaming-tilgang og at man har markedsført dette slik at det er lett tilgjengelig for de man ønsker å nå.

Merkevareanalysen utført i 2019 viser at det er behov for å tilrettelegge og gjøre seg mer synlig og attraktiv for aldersgruppen 20-35 år. Med å tenke nytt og framtidsrettet så øker man mulighetene for å tiltrekke seg nettopp denne aldersgruppen. Med å utnytte mulighetene til å vise et «live» stemningsbilde så vil man kunne anta at dette vil øke attraktiviteten og igjen tiltrekke seg andre grupper enn de man har i dag. Dette vil igjen kunne styrke merkevaren Røros og gi positive synergier.

Søknaden er innenfor i § 1-2 i vedtektene for kommunalt næringsfond «strategiske tiltak for å oppfylle strategisk næringsplan» og markedstiltak som profilerer flere bedrifter».
I næringsplan er dette inn under punkt 5.1 som gjelder synlighet, utvikling av destinasjon og lett tilgjengelig informasjon om opplevelser mm.

Punktet om synlighet går også igjen på alle delmål under innsatsområder i næringsplanen. Synlighet er en viktig del av helheten for Røros som samfunn. Dette kan tiltrekke både oppmerksomhet rundt Røros som reiselivsdestinasjon og gi andre synergier og muligheter for utvikling.

Innerst inne i motorrommet på Red Sea Enterpice lå en 14 år gammel gutt og skalv. Nega Hailemichael hadde kommet seg ombord i båten i Port of Sudan. Han var alene, og visste ingenting om hvordan det gikk med mor og far og søsken. Det var en fryktelig larm i rommet, og lufta var kvalmende. Han var livredd for å bli oppdaget, og larmen gjorde det umulig å høre om noen kom. Nega hadde hørt historier om blindpassasjerer som ble kastet overbord, og det som verre var. Trøsten var at båten var på vei til Danmark, og friheten alle snakket om. Det var nesten umulig å sove.

Så skjedde det som måtte skje. En av mannskapet gikk seg på den sovende gutten. Det var et skrekkelig øyeblikk.

– Jeg vet ikke hvem som ble mest redd. Vi hylte begge to. Etterpå lo vi. Jeg var egentlig litt lettet. Det var ikke mer dadler og juice igjen, og jeg var sulten, sier Nega til Rørosnytt.

Nega ble tatt med til kapteinen, som viste seg å være en hyggelig mann. Nega ble godt mottatt av mannskapet på Red Sea Enterprise. Om bord var det arbeidere fra mange nasjoner. Nega fikk mat, og et sted å sove. Om gleden var stor for mannskapets vennlighet, var skuffelsen over det de hadde å fortelle enda større. Båten skulle ikke til Danmark eller noe annet europeisk land. Båten var på vei til det fjerne Østen.

Nega ble på Red Sea Enterprise i 5 måneder, før han ble satt av i den lille havnebyen Gazan i Saudi Arabia. Nega fikk det tøft som flyktning i Saudi Arabia. Han var stadig på vandring, sammen med nomader og alene. Det var alltid sand i luften, og Nega blødde ofte neseblod. Vandringen tok slutt i Jidda, der han ble arrestert. Jidda ligger over 900 kilometer nord for Gazan, der vandringen startet.

Nega sa da at han kom fra Sudan. Tiden på flukt hadde lært ham at det var viktigere å si det politiet ønsket å høre, enn å fortelle hele historien. Myndighetene i Saudi Arabia sendte ham til Sudan. Han kom tilbake til Port Sudan, der han mange måneder tidligere hadde lurt seg ombord på Red Sea Enterprice.

Året var 1995. Egyptiske soldater hadde da gått inn i og nå 15 år gamle Nega befant seg igjen i en krigssone. Første gang var han ministerens sønn, og fikk mye oppmerksomhet. Nå var han en anonym gutt i mengden av anonyme gutter på flukt. En dag hørt han et språk han kunne forstå. Det var mennesker som tilhører den etniske gruppen Hadedawa , som har tilhold i det østlige Sudan. Nega slo seg sammen med dem, og de flyktet inn i Egypt, Først til Aswan og så mot Kairo.

De kom ikke helt dit, for de ble arrestert ved Aleksandria. Deretter ble de tatt med til et
containerfengsel i nærheten av Cairo. Der var det forferdelige forhold. Kristne ble behandlet dårligst, og Nega tok et valg, som har forfulgt ham siden. Han kalte seg da Nazir, som er et muslimsk navn. Det hjalp på den måten at han ble satt fri, men han havnet i unåde hos sin egen familie da de fikk høre om dette. Forvirringen rundt identitet har også skapt store problemer i møte med norske myndigheter.

Det første Nega gjorde da han ble løslatt, var å gå til kirken i Aleksandria for å få hjelp. Kirken hadde bilde av Maria, men de snakket arabisk, og Nega ble skeptisk. Han hadde dårlige, skitne klær, og så ikke bra ut. Han ville ikke gå inn i kirken slik. I stedet fulgte han strømmen av muslimske flyktninger inn i Libya.

I den neste artikkelen tar vi for oss livet som Nazir.