Slider

+ Isaks ordførertips om nedleggelse

av

I alle de politiske partiene på Røros pågår en intens politisk prosess. Det er en prosess som har pågått like lenge som pandemien. Det er en spenning på flere plan, med mer enn to mulige utfall. I Glåmos og Brekken frykter folk for å miste skolene sine. Bak lurer en presset kommuneøkonomi, der budsjett i balanse er et vanskelig krav å oppfylle.

Arbeiderpartiet har flest representanter i kommunestyret, og får dermed mest å si. Ett spenningsmoment er om partiet kommer til å stemme samlet, eller slå sprekker. Det samme kan skje også i andre partier. Ordfører Isak V. Busch fikk veldig klare signaler under kommunestyrets busstur i kveld. Rørosnytt skal ikke spekulere i utfallet, men vi tillot oss å forsøke på å hente et stalltips fram mannen som skal lede skolenes skjebnemøte.

https://vimeo.com/470732095
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Kommunestyret skolerett i Brekken

av

I kveld deltok store deler av kommunestyret på en busstur i regi av bygdefolk som kjemper for skolene sine. Halvveis var det lagt inn et lengre stopp, ved Brekken skole. I gymsalen satt kommunestyrerepresentantene skolerett på stoler i smittesikker avstand, mens flere Brekkinger fortalt dem hvorfor det vil være helt feil å legge ned Brekken oppvekst- og lokalsenter.

Skolen i Brekken er en fådelt barneskole med elever fra 1.- 7.trinn og skolefritidsordning. Brekken barnehage er en enavdelings barnehage for barn i alderen 0-6 år. I forkant av behandlingen i Formannskap og kommunestyre, har kommunedirektøren innstilt på å legge ned begge deler.

I kveld fikk politikerne apeller fra ildsjeler i Brekkenbygda, ansatte ved skolen og unge etablerere med tro på Brekkens framtid. De aller fleste i Brekken skjelver foran det som blir sett på som bygdas mest dramatiske øyeblikk, årets busjettbehandling i kommunestyret.

Bussen med kommunestyrerepresentantene kjørte på nordsiden av Aursundet til Brekken. Jorid Skott Svendsen var med som guide. Etter møtet i Brekken var hun svært motivert og klar for å guide på turen tilbake til Røros.

https://vimeo.com/470720597
Jorid Skott Svendsen intervjuet av Tore Østby

Peportasjen er laget med støtte fra Fritt ord

+ Samiske hus, en fotoutstilling

av

I perioden 16. oktober 2020 – 31. januar 2021vises utstillingen «Samiske hus, en fotoutstilling» på Rørosmuseet. Dette er en fotoutstilling av Randi Sjølie.

Fotografiene i utstillingen dokumenterer samisk byggeskikk i ulike geografiske områder. Hver bygning bærer med seg fortellinger om bruksområder og tradisjoner gjennom generasjoner. Med øye for både detaljer og helhet fanger Randi bygningenes egenart og deres nærmiljø med respekt for husets egen stemme. 

Randi er utdannet arkitekt og tømrer. Hun har jobbet med bygningsvern i flere tiår, og vært tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget som saksbehandler for samisk bygningsvern. Hun er aktiv som fotograf og skribent, og ga i 2016 ut boka Byggeskikk i Sápmi.

Saksbehandler

Randi har vært saksbehandler for samisk bygningsvern i en periode på 25 år (1990-2015), tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Bildene er tatt i denne perioden, de fleste i forbindelse med enkeltsaker i tilknytning til det enkelte hus. Andre bilder er tatt uten noen slik direkte sammenheng.

En saksbehandling krever mange bilder, av helheter og av detaljer. Ikke minst er det nødvendig å dokumentere skader og tilstand på det aktuelle huset. I en slik jobb med kontakt med mange hus har det også vært en utfordring å ta bilder som kan fortelle noe mer utover det rent bygningsmessig nødvendige. Der husets stemme på en måte kan komme fram. Denne utstillinga er satt sammen av slike bilder.

Utstillingen er produsert av Várjjat sámi musea/Varanger Samiske Museum og finansiert av Sámediggi/Sametinget.

Foto: Tove Østby

Husk å stille klokka

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Natt til søndag 25. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid. Næringsministeren sier hun er lei seg for at vi får enda en time i 2020.

-Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lenger, dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hun har ansvar for Justervesenet, og dermed også for nøyaktig tid her i landet.

-Vi kan også velge å se lysere på det. Når vi stiller klokka tilbake, blir natta en time lengre. Det gjør at når vi står opp på søndag, har sola rukket å komme litt lenger opp over horisonten enn på samme tid dagen før, og vi får en lysere morgen enn vi ellers ville fått, sier næringsministeren.

Tidssjef Harald Hauglin i Justervesenet kommer med en ørliten trøst: -Det blir ikke lagt til et skuddsekund i desember, og jeg kan forsikre om at verdens atomklokker tikker uforstyrret mot et nytt år. 

Hva kan du bruke den ekstra timen til?

-De fleste bruker den ekstra timen til å sove, men hvis du liker å ligge litt i forkant, har jeg noen forslag: Gå en tur, lytt på stillheten, ring en venn, spis noe godt. Finn ut hvordan du stiller klokka i bilen eller lær deg å strikke, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hva skjer i Europa?

Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Det er fortsatt uvisst. Rådet har ikke vedtatt forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram, og som EU-parlamentet gikk inn for i fjor. Det er foreløpig ikke klart om man vil jobbe videre med forslaget i EU. 

-Det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsministeren. 

Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:

Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke  landet på en posisjon.

Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Iselin Nybø har ansvar for Justervesenet.

Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: snl.no/sommertid)

Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.

Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal ‘romtid’ som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. (Kilde: sol.no/big_bang)

Hvem fant opp klokka? De første ‘klokkene’ ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang.  Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang.  Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.  

Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen.

Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.

Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.

Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. De siste årene har et døgn i gjennomsnitt vært omtrent et tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det siste ble lagt til i overgangen mellom 2016 og 2017.

+ Ny låt fra Trøffel

av

På åpningen av Verdensarvutstillingen på Rørosmuseet, fremførte den lokale duoen «Trøffel» sin nyeste låt «Soup for dinner». Dette var første gang låten ble fremført, og i følge duoen var den ikke helt ferdig. Det merket ikke publikum.

Låten handler om barnlig fantasi, spøkelser, suppe og høststemning. Trøffel består av Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen.

https://vimeo.com/469287257
Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen intervjuet av Tove Østby.

Planen videre med låten er å slippe den på blant annet Spotify i løpet av året. Trøffel har planlagt å samle litt mer musikk før det gis ut noe fysisk. Det jobbes med et album som skal komme på sommeren neste år. Trolig blir Soup for dinner en del av det albumet.

Det har blitt lite spilleoppdrag på Ada Sofie og Trygve Joachim under coronapandemien. De synes det var godt å få spille igjen på utstillingsåpningen forrige fredag.

+ Minikonsert på Øverhagaen

av

I forbindelse med Artut kulturfest 2020 holdt Røros Janitsjarorkester i går, en minikonsert utenfor Øverhagaen bo, helse- og velferdssenter. Beboerene var ute på verandaen eller satt i vinduene og hørte på janitsjarorkesteret. Det ble spilt fire marsjer og Rørossangen av K.E.S. Lund.

– Vi synes det er veldig stas å få lov til å komme dit og spille for dem som er der. Vi tenker at det kanskje er sjelden at de får oppleve den typen musikk, derfor så har vi gjort det nå og vi har gjort det før, sier Mona Waldahl Slettum i Røros Janitsjarorkester. Hun legger til at konserten ble veldig godt mottatt av beboerene. Det var til og med noen som var ute på verandaen og klappet i vinterværet.

Foto: Privat

Villmark, eller mer tilrettelegging?

av

Pressemelding fra Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia

Femundsmarka er et viktig område for friluftsliv både for lokalbefolkning og andre besøkende, og et viktig område for sørsamisk reindrift. Samtidig er det en nasjonalpark som skal ta vare på det vakre landskapet og den verdifulle naturen. Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har laget utkast til en ny strategi for besøkende. Denne inneholder forslag til tilrettelegging og tiltak som er positive for de besøkende, samtidig som vi tar vare på verneverdiene.

Flere besøkende fører til at mange kommer seg ut i naturen, men det gjør også at bruken og slitasjen blir større. Mange av utfordringene i Femundsmarka er knyttet til høye besøkstall. Hvert år blir det plukket store mengder søppel som folk legger igjen i marka. Det er også en stor utfordring med skader og hogst av trær. Det er ikke lov å hogge trær og brekke greiner i nasjonalparken.

Det legges ned mye ressurser på å plukke søppel og forhindre at trær og vegetasjon blir skadet. Det har i mange år blitt kjørt ut ved til over 17 åpne buer i Femundsmarka og enkelte leirplasser. I de siste årene er det også satt opp utedoer ved mye brukte leirplasser, for å unngå at avfall og skit blir liggende rundt omkring.

– Løsningen for mange av utfordringene er god formidling til de besøkende. Ved å formidle kunnskap om riktig bruk av Femundsmarka, så vil flere bry seg, og da er sjansen større for at de ønsker å ta vare på området, sier leder av nasjonalparkstyret Christian Elgaaen.

Gjennom denne strategien ønsker Nasjonalparkstyret blant annet svar på om:

– Det skal være informasjon inne i verneområdene sammen med bedre tilrettelegging?

Skal det være tydeligere innfallsporter og bedre informasjon om hva området har å tilby? Mange setter stor pris på tilrettelegging, mens andre sier at de mister følelsen av villmark.

– Besøksstrategien blir nå sendt på høring til et stort antall bedrifter, lag, foreninger og andre aktører som har en interesse for Femundsmarka. Strategien er også tilgjengelig på Femundsmarka nasjonalpark sin hjemmeside. Nasjonalparkstyret ønsker å få innspill til denne planen. Du kan ta med dine innspill til din lokale forening, for eksempel DNT eller jeger- og fiskeforening. Det er mulig å komme med spørsmål direkte til oss, og vi kan delta på møter for å orientere om dette, sier nasjonalparkforvaltere Sindre Kolstad Valan og Kirsten Thyrum.

Kanopadling. Foto Bjarne Sætrang
Utedo på vei inn i Femundsmarka. Foto Tom Johansen
Skader på trær. Foto John Halvarsson.

Er rypejakta bærekraftig?

av

Leserinnlegg ved Jo Inge Breisjøberget, fagsjef i Statskog og Trond Gunnar Skillingstad, kommunikasjonssjef i Statskog

Titusenvis av nordmenn jakter rype, en art på rødlista. Er det mulig å gjøre det med god samvittighet?

Argumentene er mange og meningene sterke. De spriker fra full stans i all rypejakt til frislipp og selvregulering. Statskog både åpner og stenger terreng for rypejakt, og her får du vite hvorfor.

Godt for mye

Jakta hviler på lange høstingstradisjoner, skaper fantastiske friluftsopplevelser og bidrar til norsk folkehelse. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være inn i evigheten. Det krever kunnskap og bærekraftig forvaltning.

Vi åpner for rypejakt når vi kan, og stenger og begrenser områder for jakt når vi må.

Betyr jakt noe?

Klimaendringer, predatorer, tap av leveområder og værmessige forhold setter rypebestanden under press. Jakt har isolert sett langt lavere betydning, men kan påvirke bestanden negativt. Derfor er regulering av jakt viktig.

1800 kilometer rypetelling

Hvert år telles ryper langs linjer i Statskogs jaktterreng som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Tromsø. Det gir oss en god indikasjon på rypebestanden, og ikke minst hvor mange kyllinger som har kommet seg gjennom våren og sommeren.

Vi teller også mus og lemen langs linja. Over tid kan det gi oss større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorer og utvikling av rypebestanden.

Antall kyllinger avgjør

Tettheten av rype er kun målt langs linja som er gått. Kunnskap om rypetetthet i ulike typer vegetasjon og terreng gjør at vi likevel kan dra konklusjoner om bestand fra takseringslinjen til et helt område.

Tellinger skiller mellom voksenfugl og kyllinger. Lavt antall kyllinger gir høyere risiko for at jakt vil redusere bestanden, mens høy kyllingproduksjon gir lav risiko for at jakt rammer bestanden. Naturlig dødelighet for rype tilsier at vi må finne mer enn to og en halv kylling per rypepar for å åpne for jakt.

Jakttrykk over tid

Gjennom å rapportere antall jaktdager og fangst i de enkelte områdene, bidrar jegerne til bærekraftig forvaltning.

Hvis våre data viser at mer enn fem prosent av rypebestanden tas ut ved jakt over tid, regulerer vi antallet dager det blir jaktet der eller stenger området for jakt.

Fra kvoter til bærekraftig regulering

På denne måten skiller vi mellom tre ulike reguleringsnivå. I grønne soner er det lavt jakttrykk over tid og høy produksjon og overlevelse av rypekyllinger. Her er det ikke behov for å begrense jakta.

I motsatt ende finner vi røde soner hvor dataene viser for få kyllinger eller for høyt jakttrykk over tid. Her skal ikke rypebestanden i området jaktes på i sesongen, og vi stenger for rypejakt.

Mellom disse ytterpunktene er gule soner. Her kan det åpnes for jakt, men i begrenset omfang.

Maksfangst for sikkerhets skyld

Statskogs bærekraftsystem hviler på fagsjef Jo Inge Breisjøbergets doktorgradsarbeid. Denne viste at kvoteregulering er en lite effektiv reguleringsmåte. Å regulere antallet jaktdager i et terreng gir mye bedre kontroll.

Likevel har Statskog satt en øvre grense for maksfangst per dag for hele landet på fire ryper per jeger. Selv om vi vet at en så høy kvotebegrensning betyr forsvinnende lite i praksis, er det en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder.

Rødlista jakt

Statskog skal være ledende på kunnskapsutvikling for å sikre det alle parter er interesserte i, nemlig en bærekraftig forvaltning fundert på kunnskap. Slik blir vår forvaltning annerledes enn i land hvor jakta utrydder arter.

Hvert år analyserer vi en stor mengde informasjon. Ved å følge utviklingen svært tett kan vi hele tiden bygge kunnskap og justere modellen.

Det er en ting som er helt sikkert: Vår bærekraftmodell er ikke hogd i stein. Vi lærer hele veien.

+ Ønsker lengre gågate

av

Røros Handelsstandsforening ønsker å ha like lang gågate på lørdager hele året, som det er alle dager om sommeren. Slik det er i dag er det gågata bare i det nederste kvartalet fra Tufta og nedover på lørdager.

Handelsstandsforeningen har sendt søknad til Røros kommune, der de begrunner ønsket med at de ønsker ett triveligere miljø i Kjerkgata for familier, hytteturister, weekendturister og ikke minst Rørosingen.

– Jeg som handelsstandsleder har fått uendelig med tilbakemeldinger både fra fastboende og butikkdrivere i gaten om at det er ønskelig med gågate hele veien. Vi opplever stadigvekk at folk kjører ofte og for fort i gata. Det er fartsgrense 30, men er det fullt av folk og barnefamilier i sentrum, så skal man ta hensyn til dette som bilist. Nesten hver eneste lørdag, så ser vi at det er store reaksjoner på at det kjøres for fort, skriver leder for Røros Handelsstandsforenig, Rikke Lolk Norvik i søknaden.

Handelsstandsforeningen tror gågate vil medføre mye mere trivsel for alle, og spesielt for barnefamilier. Dette vil også gagne spisestedene og butikkene i dette området over tid.
I følge søknaden har hendelsstandslederen vært i kontakt med daglig leder for Røros Parkering, Jon Anders Kokkvoll, som støtter forslaget.

Prisvinnende forfatter til Røros

av

Pressemelding fra Røros bibliotek:

I forbindelse med Sørsamisk språkuke og FN-dagen kommer forfatter og illustratør Sissel Horndal til Røros. Hun har illustrert flere norske og samiske bøker og skrevet sju bøker selv.

Hun begynner sin visitt med forfatterbesøk ved Røros skole. Da er det 3. trinn som får møte henne og boka Fra stjernene til livet: en fortelling fra samisk mytologi. Så blir det Eventyrlig lørdag under FN-dagen på Storstuggu. Da skal hun lese boka Himmelspringaren. For denne billedboka ble hun tildelt Nynorsk barnebokpris. Horndal har også mottatt Blixprisen og kulturprisen for Sørfold. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.