Tre personer har søkt på undervisningsstilling for 5. – 7. trinn ved Røros skole. Stillingen er et vikariat på 100%. Det var en kvinne og to menn som har søkt på stillingen.
Søkerlisten:
Solfrid Korssjøen Augensen (48) fra Røros
Kamal Prasad Khanal (40) fra Oslo
Yasin Inal (36) fra Trondheim
Pressemelding fra Form til fjells AS
Fra 1. januar blir design- og kommunikasjonsbyrået Form til fjells å finne på ny adresse i Bergmannsgata 25, første etasje i Proviantskrivergården. – Dette var ikke en del av planen da vi kjøpte Proviantskrivergården, sier Maren Todal som eier huset sammen med samboer Jostein Valan, men nå ser eiere og ansatte i Form til fjells muligheten til enda større kostnadskontroll og frihet til å forme kontorlokalene slik de vil.
Proviantskrivergården ble freda utvendig og innvendig i 1940. Siden vi flyttet inn i februar så har vi både vedlikeholdt, tilbakeført og endret sju rom ihht. godkjente dispensasjoner fra forvaltningsmyndighetene, Trøndelag Fylkeskommune. Dialogen med rådgiverne våre i fylkeskommunen har vært veldig god hele veien. Det å bo i et freda hus oppleves ikke begrensende, men inspirerende.
Vårt ønske og prioritet er å ta vare på huset og få det til å fungere som et godt hjem for hele familien. Nå blir neste steg å gjøre klart for at Form til fjells kan tilby skreddersydde designløsninger herfra. I lokalet på gateplan, som er regulert til både nærings- og boligformål, har det også tidligere vært drevet med skreddersøm, da Draktstuggu holdt hus her. Vi skal tilbakeføre til originale materialer på vegger og male en fargepalett som kan føres tilbake historisk.
Et nytt kjøkken utført i klassisk norsk snekkertradisjon og en tradisjonell ovn skal inn. Interiøret skal preges av designklassikere fra siste sytti år. Form til fjells ble etablert i 2003, sysselsetter pr. i dag fire og er 100 % privateid. Vi er tre faste ansatte og i høst har vi i tillegg vår årlige designpraktikant fra Broby Grafiska i Sverige. Koronasituasjonen har som for de aller fleste andre ført til endringer i måter å jobbe på, for vår del har det ført til delvis permitteringer, endret arbeidstid og noen flere virtuelle møter.
Mange av våre kunder innenfor reiseliv og kultur, ble hardt rammet av korona. Likevel valgte noen viktige aktører i reiselivsnorge å gjennomføre utviklingsprosjekter sammen med oss for å være rigget til en annerledes sommer i Norge. En av de var tradisjonsrike MS Fæmund med ny nettside og bestillingsløsning, det andre var grafisk profil og nettside for Heia Gjestegård, et naturlig stoppested for mange reisende til og fra ferie i nord.
I tillegg til solide kunder fra Røros og Tynset og regionen rundt jobber Form til fjells i år med design- og kommunikasjonsløsninger for selskaper fra Bærum i sør, Hafslo og Årdal i vest, til Lierne og Grong mot nord. – Vi ser fram til at kundene våre får en Rørosopplevelse med på kjøpet når de er på besøk.
Pressemelding fra Sametinget:
Freda samiske bygninger er en viktig del av den samiske kulturarven. I dag er det registrert omkring 900 freda samiske bygninger over et stort geografisk område fra Røros til Varanger. Bygningene er handfaste spor etter samisk bosetting og levd liv, næringer og handverksteknikker. Takket være eiernes omsorg for bygningene sine opp gjennom tidene, kan vi fortsatt oppleve et mangfold av samiske bygninger.
– Mange bygninger viser oss historier om gjenbruk og ikke minst oppfinnsomhet. Dette er historier vi kan lære av også i dag, sier sametingsråd Hans Ole Eira.
Sametinget som forvaltningsmyndighet fordeler årlig søkerbaserte tilskudd til freda samiske bygninger i privat eie. I 2020 er det bevilget rundt 5,5 millioner til formålet. Midlene er fordelt på tre prosjekter i Trøndelag, ni i Nordland, 16 i Troms og åtte i Finnmark. I tillegg har Sametinget støttet et prosjekt som fokuserer på naust både i Nordland, Troms og Finnmark.
En av de store satsingene i år har vært kulturmiljøet på Skifte i Gratangen. Kommunen i samarbeid med eier, handverkere og frivillige setter her i stand et større kulturmiljø med bygninger. Satsingen bidrar til å løfte fram den samiske kulturhistoria i Gratangen kommune og gjøre den tilgjengelig for både skoleverk og publikum.
– Det er godt å se det store lokale engasjementet i dette prosjektet, sier Hans Ole Eira.
I tillegg til istandsetting av bygninger i Finnmark, har en årringdatering av et naust i Vestertana gitt uventa resultater. Naustet viser seg å være fra 1833, og er dermed en av de eldste samiske bygningene i Finnmark.
Tilskuddene har hjulpet eiere med å sette i stand sine bygninger etter antikvariske prinsipper og sikre dem mot forfall og ødeleggelse. Det er også viktig at eierne har tilgang på handverkere som kjenner tradisjonelle teknikker. Sametinget har derfor støttet kurs i blant annet istandsetting av gamle vinduer, tørrmuring, neverløyping, handsaging, torvskjæring og legging av torvtak.
– Sametinget ønsker å styrke bygningsvernet og støtte eiere av freda samiske bygninger. Vi håper derfor på mange nye søknader for 2021, sier Hans Ole Eira.
Søknadsfristen er 1. november 2020 og det elektroniske søknadsskjemaet finnes på Sametingets nettside.
Pressemelding fra FIAS:
Kildesortering av matavfall i Fjellregionen startet i september, og etter en måneds drift har FIAS mottatt 67,2 tonn matavfall, noe som utgjør ca. 2/3 av den mengden vi forventet pr. mnd. i 2020. Det anser vi som en god start.
Vi er veldig fornøyd med at så mange har begynt å sortere ut matavfallet, slik at vi kan resirkulere næringsstoffene, og bidra til å produsere biogass som kan erstatte fossilt drivstoff for bussene i Trondheim. Samtidig håper vi jo at maten som kastes ikke er mat som kunne vært spist.
Innsamlet mengde tilsvarer ca. 2,5 kg pr. innbygger i denne måneden, dvs. ca. 30 kg matavfall pr innbygger pr. år. I Norge er det beregnet at hver innbygger kaster ca. 70 kg mat, og at ca. 42 kg av dette er mat som kunne vært spist. FIAS legger til rette for resirkulering av matavfall for å kunne ta vare på ressursene i skrell, skrotter, skall og kaffegrut, men vi oppfordrer samtidig til å unngå å kaste spiselig mat. Det er den beste måten å utnytte verdien av den maten som produseres.
Tall fra SSB viser at hver innbygger i Norge kastet 427 kg avfall i 2019. Det er en økning på 6 kg siden 2018. Ettersom flere innbyggere har fått tilbud om utsortering av matavfall, er mengden restavfall har gått noe ned, og økningen gjelder utsortert matavfall og hageavfall. Over 90% av kommunene i Norge hadde tilbud om kildesortering av matavfall i 2019, og nå kommer endelig FIAS og kommunene i Fjellregionen etter.
Første ruteavgang er klokka 13.20 og går fra Røros til Holtålen. Etter det går all busstrafikk som normalt. Det betyr at skolebarna får skyss hjem fra skolen i ettermiddag, og at foreldrene kan trekke seg tilbake fra «skolebusstjeneste».
Mens streiken har pågått, har foreldrene kjørt sine håpefulle til skolen. For å unngå for stort biltrafikk på skoleområdet i sentrum, var det etablert tre tre punkter for å slippe av barna rundt skoleområdet. Manglende skolebuss ga foreldrene en del utfordringer i forhold til å samstemme dette med arbeid. Nå er de glade for at normal skolebusskjøring kommer i gang igjen.
– Vi er også veldig glad for det. Det skal bli godt å komme i gang igjen, og det er bra at sjåførene er klare til å kjøre på så kort varsle, sier teamleder i Vy Buss Per Matti Svendsen til Rørosnytt.
Partene kom til enighet klokka 07.00 i dag tidlig.
I dag klokka 07:00 kom partene frem til et anbefalt forslag. De første bussene vil være i gang fra klokken 12, men befolkningen må regne med at det vil være driftsforstyrrelser ut over hele dagen.
– Avklaringen kom ikke tidsnok til at det går skolebusser til skolene i dag tidlig, men det jobbes for få til skolekjøring i ettermiddag. Vi er veldig glad streiken er over, sier Teamleder for Nettbuss Røros, Per Matti Svendsen til Rørosnytt.
Et flertall av forhandlingsdelegasjonen anbefaler oppgjøret. Nå skal forhandlingsresultatet ut på uravstemning til medlemmene i de fire organisasjonene. Dersom forslaget får flertall blant den samlede medlemsmassen er oppgjøret godkjent.
– Vi har mer enn doblet det opprinnelige tilbudet fra arbeidsgiver. Det gis generelle tillegg på til sammen kr 5,50, samt 1 krone som fagbrevtillegg i 2020, uttaler forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes.
– Det ligger også inne en garanti på kr 2,50 i tillegg til det sentrale tillegget for oppgjøret 2021 som vil sikre en ytterligere innhenting for bussjåførene, uttaler forbundsleder i Fellesforbundet Jørn Eggum.- Vi har vist arbeidsgiversiden at vi mener alvor og er villige til å sette makt bak kravene. Den viljen er så absolutt til stede også i 2022, og vi ser frem til et konstruktivt samarbeid for å bringe bussjåførene videre på den kursen som nå er staket ut. I tillegg har vi sikret at det skal jobbes videre med arbeidstidsordninger og sikkerhetstiltak i dette viktige yrket gjennom et partssammensatt arbeid, sier forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund Jane Brekkhus Sæthre.
– Partene har gjort forbedringer i avtalen som forhindrer at bussjåførene kommer dårlig ut i samordnede oppgjør og påfølgende mellomoppgjør, slik som i 2018 og 2019, uttaler forbundsleder i Fellesforbundet Jørn Eggum.
– Vi vil takke befolkningen og passasjerene våre for den massive støtten vi har opplevd gjennom streiken. Vi har mottatt tusenvis av tilbakemeldinger fra sjåfører som forteller om spontane støtteerklæringer, heiarop og tomler opp, uttaler forhandlingsleder for Fagforbundet Stein Guldbrandsen
I dag, torsdag 1. oktober drar Erlend Ropstad på norgesturne, og aller første stopp er Storstuggu på Røros.
«Ropstad live er sårt, nært, røft, sterkt, og veldig veldig fint! Så vi anbefaler absolutt alle å oppleve et musikalsk møte med denne mannen! Hvis du møter opp en time før får du også bli bedre kjent med han gjennom Stuggustream», forteller kulturhusleder Anne Linn V. Schärer. Dette blir første sending med publikum i salen, og andre gjester denne kvelden er Ida Marie Bransfjell, som kommer for å snakke om Samisk språkuke og Artut. Harald Hauge og Christian Elgaaen tar også turen for å fortelle mer om årets TV-aksjon.
Et nært musikalsk møte
Planen var at Erlend Ropstad skulle slippe sitt 8. soloalbum 18. September 2020, og hadde en turné med fullt band og stor produksjon over hele landet i oktober. Siden dette ikke er sesongen for svett storformatsrock, på grunn av pandemien, så kastet Erlend seg rundt og gjorde om høstens turné til en soloturné, noe han har hatt lyst til å gjøre i lang tid. Erlend alene på en scene, med piano og gitarer er jo ikke ukjent for ham selv eller publikum. Erlend har på en måte en egenskap som gjør at han kan formidle sangene 1 til 1 med alle i salen på en gang. Og selv om alle må holde god avstand til hverandre disse kveldene, så betyr ikke det at ikke musikken kan komme nærmere! Og så er det absolutt en strålende måte for Erlend og alle arrangørene å holde hjulene i gang.
«Erlend Ropstad er en konsert som passer for alle, og vi kan love en koselig høstopplevelse på Storstuggu», avslutter Anne Linn.
Lørdag 3. oktober stiller flere av landets beste folkemusikere opp til FolkOrg sin store direktesending med folkemusikk på YouTube i 6 timer.
Sendingen får blant annet besøk av Olav Mjelva og Leif Ingvar Ranøyen som skal spille live i studio med badet sitt SVER, vinnere av gruppespel på Landsfestivalen 2019. Olav vil også fortelle om den nye læringsportalen for folkemusikk «Folk Music Academy»
FolkOrg, Organisasjon for folkemusikk og folkedans ønsker velkommen til folkemusikksendingen som blir sendt fra Atlungstad Brenneri i Stange kommune! Det er filmselskapet Fabelaktiv, med prosjektleder Pål Bratås, som skal holde i de tekniske spakene, så dette blir en fullverdig tv-sending!
Programlederene Thomas Nilssen fra Løten, og Solbjørg Tveiten fra Stange, skal lede publikum gjennom et variert og spennende program, her blir det alt fra tradisjonell kveding til solospill på bassgitar i løpet av kvelden. I løpet av sendingen blir det blant annet besøk av Bjørnblakken, den utradisjonelle duoen Kleppen/Kåsa og mange flere. I tillegg til mye god musikk er flere spennende gjester invitert til studio, deriblant det nye heidersmedlemmet i FolkOrg. Hvem det er får du vite når du følger med på sendingen.
«Plaster på såret»
Koronasituasjonen har gjort at mange av de store, nasjonale arrangementene har blitt avlyst. Dette gjelder også for de tradisjonsrike arrangementene innen folkemusikk som Landskappleiken og Landsfestivalen i gammeldansmusikk. I tillegg har mange mindre kappleiker og treff måtte avlyse og utsette sine arrangement, noe som har vært svært trist for mange.
-Folkemusikksendingen kan på ingen måte erstatte festivalene og kappleikene, men vi håper den kan være som et lite «plaster på såret», sier prosjektleder for sendingen Liv Annette Nygjerdet.
Innslag fra hele landet
-Dette gleder jeg meg til!! Denne sendinga vil gi oss en fantastisk mulighet til å få vist den store bredden og mangfoldet innen folkemusikken og –dansen for et stort publikum. Vi vil møte profesjonelle utøvere som har hele verden som konsertarena og lokale spel- og dansarlag som hver på sin måte jobber målbevisst for å ta vare på tradisjonsmusikken og -dansen. Det er allerede kommet inn mange filmsnutter fra hele landet, men vi håper også å få inn flere og varierte innslag i løpet av sendinga slik at vi får delt og vist frem hva som skjer i hele landet via sosiale medier! Her er alle invitert til å bidra, sier styreleder i FolkOrg, Hilde Reitan.
Prisutdelinger og nominasjoner
På sendingen skal det avsløres hvilke plater som er nominert til folkelarmprisen 2020, de skal fortelle hvilke lokallag som er nominert til årets lokallag, og hvilke arrangører som er nominert til prisen årets folkemusikkarrangør. De byr i tillegg på flere prisutdelinger i løpet av sendinga. Det skal blant annet kåres den beste nye runddansleiken.
-Den siste uka har vi hatt gående en komponistkonkurranse i forbindelse med folkemusikksendinga vår. Oppdraget har vært å komponere en ny, eller hente frem en ubrukt runddansmelodi, eller «runddansleik» som mange sier, lage en film der denne blir spilt og sende inn bidraget til oss. Vi er helt overvelda over alle bidragene som har kommet inn så vi viser ett glimt av alle i løpet av sendingen. Hvem som tilslutt stikker av med seieren i denne konkurransen får vi vite mot slutten av sendingen på lørdag, sier prosjektleder for FolkOrg, Liv Annette Nygjerdet.
INTROfolk 2020
Talentkonkurransen «INTROfolk 2020» gjennomføres parallelt med sendingen. Her skal seks av landets beste unge solister kjempe om et GRAMO stipend på hele 100 000 kroner, og tittelen Årets unge folkemusiker. Lanseringsprogrammet INTROfolk har som mål å styrke norsk og samisk musikk og har i år fokus på solouttrykket. Det er 6 svært varierte og spennende unge folkemusikere som skal spille finalekonserter i år. Dette er Alexander Røynstrand fra Hardanger, Sigrid Stubsveen fra Engerdal, Rasmus Kjorstad fra Sør-fron, Malin Alander fra Sandane, Bendik Qvam fra Tynset og Mads Erik Odde fra Lom. Forrige vinner av INTROfolk er Ole Nilsen fra Løten.
En festkveld for alle!
Det eneste du trenger for å se folkemusikksendingen er tilgang på Internett. Sendingen er gratis og ligger åpent på YouTube kanalen til FolkOrg.
Leserinnlegg av Ingvill Dalseg -fylkespolitiker (H), Olav Noteng – lokalpolitiker (H) og Guro Angell Gimse -stortingsrepresentant (H)
Det går bra med Norge. Og det går bra med lokalsamfunnene i distriktet. Men det skulle man ikke alltid tro om man lytter til Senterpartiets leder. Det er ikke måte på hvor vondt og vanskelig det er å leve i distriktsnorge ifølge Senterpartiet.
Da NRK faktasjekket Vedums påstand om at regjeringen sentraliserer svarte han at faktasjekker flatet ut debatten, og at han var lei av slike faktasjekker.
Senterpartiet har i lang tid hatt flere kreative virkelighetsoppfatninger.
Det siste er at det foregår et distriktsopprør. Det er mulig Vedum og hans venner er i ferd med å virvle opp et opprør, men tilbakemeldingene vi får er at folk har det bra i distriktene.
Solberg-regjeringen bygger by og bygd sammen gjennom gode vekstvilkår og god infrastruktur som styrker distriktene. Siden Høyre overtok makten har samferdselsbudsjettet økt med over 80 prosent. Det betyr at folk og varer kommer raskere fram.
EØS-avtalen gir dessuten næringslivet og hjørnesteinsbedriftene i distriktene tilgang til viktige markeder. Dette er et være eller ikke være for mange bedrifter i distriktene. Laksenæringen som er helt avhengig av EØS har rundet 100 mrd i eksport. Det er ikke feil å si at det går så det suser.
Og når det gjelder naturressursene våre og skremmebildet Senterpartiet forsøker å skape om at disse skal selges, så er det helt feil. Nå setter Høyres programkomite inn støtet og slår fast at vi vil ha på plass ytterligere mekanismer som hindrer at Norge blir sårbart for politisk press fra fremmede makter gjennom deres investeringer.
Når det gjelder beredskapen er det også forsøkt skapt et bilde fra Senterpartiets om at folk bør kjenne seg utrygge, at ting ikke er på stell. Dette er et vrengebilde. Folk kan kjenne seg trygge i distriktene.
Vi er tre politikere som er genuint opptatt av beredskap og som har reist rundt de siste tre månedene for å ta tempen på beredskapen. Vi har yrkesbakgrunn fra viktige redningsetater: brann, helse og politi.
Vårt «funn» etter besøkene så langt er at mye står bra til samtidig som det finnes noen huller. Det viser seg at brann- og redning ønsker selv å bli brukt og kurset mer som beredskapsressurs. Krav fra Arbeidstilsynet gjør at brannvesenet bygger nye brannstasjoner i hele fylket.
Her ligger det et potensiale for en enda bedre beredskap med utgangspunkt i moderne bygg. Å bruke brannvesenet mer er noe Senterpartiet overraskende nok også er imot.
Senterpartiet går til valg på å stanse utvikling og gå baklengs inn i framtida. De går til valg på alt de ikke vil gjøre og alt de vil reversere, selv om samfunnsutviklingen roper på nye og bedre løsninger. De går til valg på å tåkelegge alt denne regjeringen har gjort.
I tillegg går de til valg på et samarbeid med venstresiden. Vi er spente på hva som skjer når løsningene til SV, Rødt, MDG skal få gjennomslag. Som kjent har disse en klar forestilling om hvordan samfunnet skal se ut og staten vil ta større plass. Hva skjer da med sentraliseringen Vedum?
Ingvill Dalseg -fylkespolitiker (H), Olav Noteng – lokalpolitiker (H) og Guro Angell Gimse -stortingsrepresentant (H)
Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordfører Isak Busch (AP) om det han omfatter som mangel på politisk behandling av saken der Røros kommune har signert en intensjonsavtale om å kjøpe et hus for 6,25 millioner.
Veldhuis sitt spørsmål er gjengitt i sin helhet under.
Ordfører,
På dialogkonferansen fikk formannskapet utfyllende informasjon om grunnlaget for å legge inn et bud på en eiendom som nylig lå ute for salg. Jeg trekker ikke behovet i tvil for en barnebolig til ressurskrevende barn og unge.
Det er også flott at administrasjonen er løsningsorientert, men jeg mener at det prosessen rundt ikke er bra. Det har ikke vært en politisk prosess rundt avgjørelsen å legge inn et bud på 6,25 mill. til eiendommen, prosessen er kjørt uten involvering av formannskap og/eller kommunestyret. I e-posten din fra 18.09.2020 kunne jeg lese: «Røros kommune har et omfattende behov for barnebolig tilpasset bestemte formål. Det har vært jobbet tverrfaglig med dette hos kommunedirektøren over tid.» da burde det være mulig å bli orientert om behovet, utfordringer og mulighetene før, mener jeg.
Hva er ordførerens syn på at kommunestyret ikke er orientert og involvert tidligere i prosessen?
Veldhuis sitt spørsmål blir besvart av ordfører Busch i morgendagens formannskapsmøte.