Slider

Etterlengtet håndsprit på plass i apotekene

av

Pressemelding fra apotekforeningen

Siden Covid-19 kom til Norge har apotekene hatt problemer med å dekke den store etterspørselen etter hånddesinfeksjonsmidler. Nå blir et nytt produkt å finne i apotekhyllene; Hånddesinfeksjon NAF.

Produsent Pharma Production og produkteier Serviceproduksjon i Apotekforeningen startet samtalene for litt over tre uker siden, så dette har vært en meget rask produktutvikling.

– Serviceproduksjon har vært opptatt av at et nytt preparat både skal produseres, fylles, merkes og klassifiseres i henhold til riktig regelverk. Alle parter har vært behjelpelige med å få tatt raske avgjørelser og leveranser, og dette har vært helt nødvendig for å få produktet frem så fort, sier Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon.

Effektiv planlegging og produksjon
Da Pharma Production skulle starte produksjonen av hånddesinfeksjonsmiddel var det mange små biter som skulle falle på plass for å få det til.

– Som legemiddelbedrift har vi kompetansen til å produsere et produkt som Hånddesinfeksjon NAF, men i koronakrisen oppstår det mange nye utfordringer med innkjøp av råvarer og emballasje. Emballasje er i denne sammenhengen en utfordring når hele verden trenger småflasker akkurat nå, sier Bibbi Paust, prosjektleder i Pharma Production.

Mange leverandører har stått på for å få på plass råvarene til håndspriten. Den siste kom frem til Pharma Production sent på fredag for en uke siden, og allerede morgenen etter startet blandingen av Hånddesinfeksjon NAF.

– Vi produserer et stort antall hånddesinfeksjon per skift. Den første leveransen ble sendt til grossistene tirsdag i påskeuken, og vil snart være tilgjengelig på apotek, sier Paust.

Flaskene på 50 og 100 ml vil produseres fortløpende, så lenge det er behov.

– Vi produserer så mye hånddesinfeksjon vi kan, og har blant annet ansatt ytterligere tre personer for å kunne holde tritt med etterspørselen, sier Bibbi Paust.

Kortreist produksjon
Oppskriften på Hånddesinfeksjon NAF er utviklet av Serviceproduksjon og Pharma Production. Produktet produseres og fylles i Pharma Production sine lokaler. Dette er såkalte EX lokaler som er spesiallaget for å kunne produsere produkter med brannfare, som for eksempel etanol, eter eller aceton.

– Situasjonen vi er i nå viser hvor viktig det er å bevare nasjonale tilvirkningsmuligheter, enten det er produksjon av desinfeksjonsmidler eller legemidler. At vi etablerer effektivt beredskap i situasjoner som denne kan ikke poengteres sterkt nok. Dette krever rammebetingelser som muliggjør lønnsom drift under normale omstendigheter. Her er det fortsatt en vei å gå, avslutter Paust.

Ingen påvist smitte i dag

av

Det er ingen påvist smitte på Røros i dag. Det er sendt fem nye prøver til analyse i løpet av dagen.

Det er sendt fem nye prøver til analyse i dag, så får vi se hva resultatet blir av det, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

De som fikk påvist smitte i Holtålen, Engerdal og Alvdal tidligere er nå smittefri, slik at det pr i dag bare er Os som har en person med smitte i Rørosregionen. Dette tilfellet er lenket til Hamar, og det er ingen mistanke om flere smittede på Os.

Flere EØS-borgere kan komme til Norge

av

Pressemelding fra Regjering

Regjeringen har besluttet å endre bortvisningsforskriften, slik at blant annet flere EØS-borgere som skal arbeide her, kan reise inn i Norge.

– Nå har vi gjort endringer i regelverket som innebærer at flere EØS-borgere som skal arbeide her, kan komme til Norge, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Blant annet vil det ikke lenger være et vilkår om at den enkelte EØS-arbeidstaker er ansatt i en næring hvor det er kritisk behov for arbeidskraft. Det vil heller ikke lenger være et krav om at EØS-arbeidstakere hadde påbegynt arbeidet i Norge før innreiserestriksjonene ble innført 16. mars 2020.

Reglene om karantene vil imidlertid gjelde også for arbeidskraft fra EØS-området.

– Regjeringen jobber kontinuerlig med å finne den riktige balansen mellom hensynet til smittevern og andre viktige samfunnshensyn. Regelendringene vi nå har gjennomført er viktige for å lette flyten av arbeidskraft, og vil bidra til mindre usikkerhet knyttet til hvem som har rett til innreise og hvem som risikerer å bli bortvist, sier Mæland.

+ Da Røros ble samisk

av

En dokumentarserie produsert av Rørosnytt – Hele serien

5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.

Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.

Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde. 

Den første episoden i serien «Da Røros ble samisk» tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press»

Den andre episoden tar for seg tiden etter at fornorskningsprosessen la seg, og har fått tittelen «Sørsamisk blomstring»

Den tredje episoden i serien «Da Røros ble samisk» tar for seg det som skjedde de siste månedene før det enstemmige vedtaket i kommunestyret på Røros, og har fått tittelen «Den politiske prosessen»

https://vimeo.com/393384259

I den fjerde episoden i serien «Da Røros ble samisk»løfter vi blikket og ser framover. Episoden har fått tittelen «Effekten av å bli samisk»

https://vimeo.com/406172036

Det snør ikke skispor

av

Pressemelding fra Røros Løypeforening

Det er mange Rørosinger som har tatt på seg skiene og dratt ut i skiløypenettet. Røros Tur- og Løypeforening ønsker seg flere medlemmer. Lorns Olav Skjemstad vil nå verve nye medlemmer med slagordet På Røros snør det hele vinteren, men det snør ikke skispor.

Mye av arbeidet til løypeforeninga finansieres av hovedsamarbeidspartner RenRøros. Resten kommer fra medlemskontingenter.

Lorns Skjemstad. Arkivfoto: Tove Østby

– Preparerte skiløyper oppstår ikke av seg selv. De som skjønner dette bør bli medlem i Løypeforeninga og/eller gi et økonomisk tilskudd til organisasjonen. God Påske! sier Lorns Olav Skjemstad til Rørosnytt

+ Krigsjubileum i krigstid

av

9. april har på tragisk vis bitt seg inn i Norsk historie. Det tredje riket seg inn fjordene våre med sine krigsskip, og tyske fly slapp sine første bomber. I dag er det 80 år siden det nøytrale Norge ble angrepet. Krigsutbruddet førte i likhet med korona-angrepet til hastemøte i Formannskapet på Røros.

Det er mulig å se for seg at ordfører i Røros Bergstad, Olav Guldahl, ledet et formannskapsmøte fylt av alvor 9. april 1940. Det ble med en gang besluttet å mørklegge byen til natta som kom. Det er grunn til å tro at folk hadde en heller urolig nattesøvn, og at frykten for bombefly kanskje tok Bergstaden denne natten. Det ble gjort dramatiske vedtak. Forsyningsnemda ble bedt om å gripe inn mot hamstring, og handelsmennene fikk ikke lov til å selge varer ut over det normale.

To dager senere ble Formannskapet samlet igjen. Denne dagen ble det vedtatt at mellomriksveien over Brekken skulle brøytes opp(!) Salg av bensin til private ble forbudt, og det kom tiltak for å hjelpe innbyggerne økonomisk:

«De innen Røros Bergstad som ved krigssituasjonen er kommet i den stilling at deres kontante inntekter ikke blir utbetalt, utstedes anvisning til disse garantert av kommunen så de kan få det fornødne til livs opphold. Det utstettes anvisninger for et beløp ca. 15.000,- kr.» het det i det historiske vedtaket.

Salg av øl og vin ble etter ordre fra Formannskapet innstilt. Forsyningsnemda ble tildelt mellageret, og lager ble opprettet i hver av de fire Røroskommunene.

I motsetning til nå, ble ikke hyttefolket nektet å komme, men trøndere ble evakuert til hyttene i Rørostraktene. Befolkningen i sentrum ble evakuert bort derfra, i tilfelle flyangrep.

25. april inntok tyske styrker Bergstaden Røros. Det kommer vi tilbake til senere i april.

.

+ Koronasmittet utskrevet fra sykehuset

av

Den smittede i Os kommune er nå utskrevet fra Sykehuset Innlandet Tynset og er satt i isolasjon i sitt eget hjem. Vedkommende blir fulgt opp av kommunen. 

Smittesporing har ført til at man nå tror vedkommenede ble smittet under en tur til Hamar. Dette var ikke i sammenheng med en fritidsreise. Smittesporingen har så langt ikke ledet til noe som tyder på at det er flere smittedet i Os kommune. Det er heller ikke funnet noe som tyder på at smitten kan være bragt til Røros.

Per 9. april har Os kommune 1 smittet. 

Ingen smitte på Røros

av

Heller ikke i dag er det påvist koronasmitte på Røros. Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har igjen kommet med en svært positiv smitterapport både for Holtålen og Røros. Etter det rørosnytt kjenner til, er det ikke registrert nye tilfeller i nabokommunene heller, siden det ble påvist et smittetilfelle i går.

– Har tatt en runde med hjemmetjenesten både i Holtålen og Røros, for å minne om smitteverntiltakene. Vi samarbeider med naboene i arbeidet, og har utvekslet erfaringer med Os om prosessen som pågår der, etter at det ble påvist smitte der, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

Tiltak for permitterte lærlinger

av

Pressemelding fra Regjeringen

Nye tall viser at det er om lag 4000 lærlinger som har blitt permittert som følge av korona-situasjonen.  Nå setter regjeringen i gang tiltak slik at flest mulig kan ta fag- eller svenneprøven uten vesentlig forsinkelser.

– Det er mange lærlinger som har det tøft, fordi de har blitt permittert fra jobben i lærebedriften sin. Derfor arbeider regjeringen med å finne praktiske løsninger, slik at flest mulig får tatt fag- eller svenneprøven sin, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Gjør unntak fra kravene

Vi har flere krav til gjennomføring av fag- og svenneprøver. For å sikre at flest mulig får avlagt prøven sin, foreslår regjeringen å gjøre noen forskriftsendringer om dispensasjon fra kravene til fag- og svenneprøver for de som rammes av koronasituasjonen.

– Det ene unntaket dreier seg om at fylkeskommunene kan fravike kravet om at hele prøvenemnda må være tilstede ved oppstart og avslutning av prøven. Et annet unntak er at læretiden kan kortes ned, etter at lærlingen har bestått fagprøven, dersom lærlingen har vært permittert på grunn av koronasituasjonen, sier Melby.

Alternativ opplæring i skolen

Dersom lærlingene blir permittert kan fylkeskommunenes tilby lærlingene en alternativ opplæring i skolen, så lenge smittevernstilsynet tilsier det.

– Mitt mål er at fylkeskommunene skal kunne gjennomføre fag- og svenneprøver for flest mulig lærlinger våren 2020. Det samme gjelder avsluttende prøver for lærekandidater og praksisbrevkandidater. Det viktigste for meg er at ingen skal havne bakpå på grunn av situasjonen vi står i, og jeg skal gjøre det jeg kan for at lærlingene skal komme seg gjennom dette, sier Melby.

Fakta

  • 4029 læringer/lærekandidater er permittert eller sagt opp etter første mars.
  • Det er flest permitterte lærlinger innen utdanningsprogrammene restaurant- og matfag, design og håndverk (frisørfaget), begge med over 900 permitterte.
  • Det er færrest som er permittert innen helse og oppvekst, og naturbruk.
  • Mange lærlinger er også permittert i service og samferdsel (576), teknikk og industriell produksjon (561), elektrofag (522) og bygg- og anleggsteknikk (422).

Øyelegens beste påskeråd

av

Pressemelding fra Norges blindeforbund

Vi har bedt øyelege og professor med det sesongriktige navnet Tor Paaske Utheim, om å gi det norske folk sine beste råd for at øynene skal ha en trygg påske. For husk; de er ikke fornybare; og i disse dager hvor sykehusene er overbelastet, er øye-påskeråd viktigere enn noensinne.

Tor Paaske Utheim er Norges Blindeforbunds prisbelønnede, rådgivende øyelege. Selv tar han ingen sjanser og ifører seg heldekkende solbriller som filtrerer alt av UV-lys. 

Vi satser alle på at det blir mye sol i påsken, men hva om dette ikke skulle slå til. Trenger man å bruke solbriller om det er overskyet?

 – Et tynt skylag har minimal beskyttende effekt på ultrafiolett (UV) stråling. Også tykkere skydekke kan slippe gjennom mye UV-stråling. Det er klokt å ikke undervurdere UV-eksponeringen når det er overskyet og være liberal med å ta på solbriller. Dessuten beskytter solbriller både mot vind og partikler i luften. Begge deler kan bidra til utvikling av øyesykdommen pterygium, som innebærer en vingeformet innvekst av bindevev på øyets overflate, sier øyelegen med det sesongriktige navnet.

Hvorfor er det skadelig for øynene å bli utsatt for sollys?

Foruten snøblindhet, øker UV-stråling risikoen for kreft i øyet samt øyesykdommer som pterygium, grå stær og aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Fordunkling i øyelinsen betegnes grå stær. Aldersrelatert makuladegenasjon (AMD) er en sykdom i netthinnen som rammer skarpsynet. Begge tilstandene, som oftest rammer eldre, gir redusert syn.

Kan man få varige øyesykdommer av for mye sol på øynene?

Ja, dessverre. Av alle de nevnte solrelaterte øyesykdommene er det bare snøblindhet som ikke fører til varig øyesykdom. Det er nok mange som ikke er klar over hvor mange deler av øyet som skades.

Selv om det er fy-fy å dra på hytta på fjellet, er det jo mange som bor i snøfylte områder og kan gå seg en skitur. Da kan man bli snøblind. Hva er egentlig det?

Oppholder du deg i sterk sol over lengre tid uten gode solbriller, kan øynene bli solbrent. Hornhinnens ytterste lag tar skade og nervefibre blir eksponert. Tilstanden kalles ofte snøblindhet og gir typisk sterke smerter, tåreflod, lysskyhet og følelse av sand eller rusk i øyet. Tettheten av nerver i hornhinnen er langt høyere enn i huden. Dette forklarer de sterke smertene. Heldigvis tilheles hornhinnens ytterste lag i løpet av få dager og som regel blir det ingen senskader. Sår på øyeoverflaten kan også gi grobunn for mikroorganismer og dermed lettere føre til infeksjoner, sier den prisbelønnede øyelegen

Er det nok med å ha glemt solbrillene én solfylt dag i Norge, så har man pådratt seg øyeskader?

Det er dessverre riktig at dette kan være nok til å utvikle snøblindhet. For andre solrelaterte øyesykdommer er derimot den totale eksponeringen over tid det avgjørende, forsikrer øyelegen som også er tilknyttet Øyehelseklinikken i Oslo.

Hvordan beskytter man seg mot sola? Er det bare solbriller som gjelder? Og hva slags solbriller må man ha? Må de koste skjorta?

Å holde seg i skyggen når solen er på sitt sterkeste er gunstig. Refleksjon av UV-stråling er det spesielt viktig å være oppmerksom på. Nysnø kan f. eks. reflektere opptil 90% av UV-strålingen. Dette er langt høyere enn gress, asfalt, jord, sand og sjø, som reflekterer mellom 5-25% av UV-strålingen. Jo høyere over havet du befinner deg, desto større er risikoen for UV-relatert øyeskade. Man kommer imidlertid langt med gode CE-merkede solbriller med full UV-beskyttelse. Det er viktig at solbrillene dekker øynene godt, slik at UV-stråler ikke slipper gjennom og kan bli reflektert fra innsiden mot øynene. Det er disse faktorene som er sentrale og heldigvis ikke hvor mye brillene koster.

Bruk av caps/hatt er heller ikke å forakte, men da i tillegg til solbriller.

Men det kan vel ikke være direkte skadelig å bruke solbriller uten UV-beskyttelse.

– Dessverre er svaret «jo». Dette fordi mørke glass kan utvide pupillen, hvilket gjør at UV-stråler lettere kan skade linsen og netthinnen.

Vi vil at færrest mulig skal miste synet, sier generalsekretær Karsten Aak.

Lytt til erfarne øyeleger!

Norges Blindeforbund vil at færrest mulig skal bli rammet av synstap, og håper folk følger øyelegens råd. Organisasjonen satser også stort på øye-forskning.

– Blindeforbundet er der for alle som ser dårlig. Jeg ser frem til at vi skal få et enda sterkere fokus på forskning. Derfor har vi ansatt en forskningssjef og vi vil fremover få en tydeligere svaksyntprofil, sier generalsekretær Karsten Aak som selv er svaksynt.