Også i dag har rapporterer Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad at ingen har testet positivt for covid-19 på Røros siste døgn. Dermed holder Røros fortsatt nullen.
Nå er det 62 på Røros som er testet, og det tilsvarer 1,1% av befolkningen. Det er alle testet på grunn av mistanke om smitte. I Norge er det testet 130.216, og det er 2,4% av befolkningen. Testingen har vært mest omfattende i de delene av landet der det er påvist flest smittetilfeller. I løpet av de neste to ukene, vil det bli utført flere tester også på folk med mindre symptomer.
På nasjonalt nivå er det en viss økning i antall smittede i dag, men antall sykehusinnlagte ser fortsatt ut til å være på vei ned.
Røros kommune har besluttet å åpne de kommunale barnehagene fra og med 27. april 2020. Da åpner også 1.–4. trinn på skolene og skolefritidsordningen. Tiden fram til åpningen skal brukes til å jobbe med tiltak i tråd med de nasjonale reglene for smittevern.
Vi vet at noen er bekymret for gjenåpningen. Røros kommune stiller seg bak den faglige vurderingen som myndighetene har gjort, ved at det er trygt barn og unge å starte i barnehager og skoler. Røros kommune vil gjøre en grundig jobb i forkant av åpningen, slik at smittevernet er ivaretatt.
Det er viktig at barn, foreldre og ansatte oppleve trygghet for at smittevernet er ivaretatt når vi åpner.
Nasjonal veileder og opplæring
Tiltakene vi gjør på Røros vil skje i tråd den nasjonale veilederen som er utarbeidet av faggrupper i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Utdanningsdirektoratet og organisasjonene i barnehage og skole.
De som jobber i barnehagene og skolene vil også få grundig opplæring i hvordan smittevernet skal ivaretas før vi åpner.
Kulturskolen åpnes gradvis fra samme dato
Kulturskolen samarbeider med kommuneoverlegen for å finne løsninger for den enkelte elev. Vi kommer til å ta kontakt med de elevene og foreldrene som kan starte opp igjen.
Store mengder snø forhindrer ikke at det generelle bålforbudet i Norge starter i dag. Det innebærer at det nå er forbudt å tenne bål i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Forbudet er laget for å forhindre store branner i en periode av året der faren for gress- og skogbranner er stor. Det gjelder for hele landet, og skogbrannfaren er mer ujevnt fordelt.
– Mange kommuner tilrettelegger for bålbrenning ved å etablere godkjente bålplasser, og disse er det normalt tillatt å bruke hele året. Vi anbefaler bruk av disse der det finnes. Det generelle bålforbudet, som gjelder fra 15. april til 15. september, betyr at det er forbudt å tenne bål, engangsgrill, bålpanner og annen åpen ild i skog og utmark. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann, men vi oppfordrer alle til å være ekstra forsiktige i år, for å skåne det allerede belastede brannvesenet sier Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.
Selv når bålforbudet gjelder, er det rom for å bruke hodet.
– Der det åpenbart ikke medfører en brannrisiko er det tillatt å gjøre opp ild. Med dette menes for eksempel at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Ved usikkerhet bør man ta kontakt med brannvesenet, sier Rolf Søtorp.
Flere steder på Øst- og Sørlandet er det gult og orange farenivå på skogbrannindeksen. Det betyr at det er fare og stor fare for skogbrann.
Brannvernforeningens råd for bål i skog og utmark:
Respekter det nasjonale bålforbudet 15. april til 15. september – ikke tenn bål i skog og utmark i denne perioden.
Følg med på skogbrannvarselet og følg rådene fra ditt lokale brannvesen, de kjenner forholdene best der du bor.
Bruk kun godkjente bålplasser om du skal tenne bål, du finner info om hvor de er på kommunens nettsider.
Hold oppsyn med bålet hele tiden.
Forlat aldri bålet før du er helt sikker på at det er skikkelig slokket.
Du kan grille i egen hage, men det skal ikke være til sjenanse for naboene.
Unngå bruk av engangsgriller. Hvert år er de årsak til flere gressbranner, og de forsøpler.
Mange synes at saksbehandlingen i enkle byggesaker er unødvendig byråkratisk og tungvint. Dette synet deler vi i Røros Høyre og derfor er vi veldig glad for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå har tatt grep og har sendt ut et nytt forslag på høring som vil overføre mer makt fra staten til kommunene.
Endringer som er foreslått i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven åpner for enklere og raskere saksbehandling, og at huseier lyttes mer til når det er snakk om fornuftig og hensiktsmessig utnyttelse og bruk av egen eiendom.
I tillegg får kommune større handlingsrom i saker som f.eks. dispensasjon fra avstandskrav, utnyttingsgrad, etasjeantall eller plankrav. Dette betyr at kommunen tar over mye av ansvaret fra stat og fylkesmann, det er bra fordi som regel vet man dette best lokalt.
En fritidsboligeier i litjmolingdalsveien satte opp vindmølle i 2015, for å forsyne fritisboligen med strøm. Dette skjedde etter at Røros kommune hadde mottatt og godkjent en byggesøknad i 2014. Vedtaket i saken ble opphevet av fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2019. Nå skal saken opp igjen i utvalg for plansaker for ny behandling, og Rådmannen innstiller på avslag.
Vindmøllen er oppført i 2015 og er plassert om lag 550 meter i luftlinje unna fritidsboligen til tiltakshaver. Det er etablert en kabeltrase på 758 meter fra vindmøllen til fritidsboligen. Årsaken til at Fylkesmannen underkjente vedtaket fra 2015 er at tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel med hensyn til arealformål.
Gåebrien sijte klaget byggesaken i 2015. Klagen er begrunnet med at tiltaket ville komme i konflikt med flytte- og trekklei i beiteområdet. Reinbeitedistriktet klaget også på at Fylkesmannens reindriftsavdeling ikke var hørt i sake.
Det foreligger ikke en skriftlig dispensasjonssøknad fra arealformålet, men saken har blitt behandlet som om det foreligger. Tiltaket har ikke blitt nabovarslet og det har ikke blitt fremlagt erklæring fra grunneier.Vilkårene for dispensasjonen er ikke oppfylt jf. pbl. § 19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon. Røros kommune avslår søknad om dispensasjon fra arealformålet LNFR for oppføring av vindturbin jf. pbl § 19-2, skriver Rådmannen i saksutredningen nå.
Linn Charlotte Jamt holder stand som misjonær i Sør-Afrika, mens covid-19 sprer seg i landet. Så langt er det registrert 2415 smittetilfeller, og 27 er døde som følge av pandemien.
– Jeg er fortsatt i Sør Afrika reiser ikke her ifra. Det har blitt utvidet lockdownen i 2 uker til, men det er mange som tror at det vil bli flere uker. Før påsken reiste vi ut en runde bare for og lever litt mat til påske slik at de kunne få kose seg med kylling og litt godteri i påsken da det går stort sett i mais grøt og mas(surmelk), sier Linn Charlotte Jamt til Rørosnytt.
Sør-Afrika er verden 25. største land, og har den 25. største befolkningen. I landet bor det i underkant av 60 millioner innbyggere. Linn Charlotte Jamt er misjonær i misjonær i Greytown, som ligger to timer unna Durban i provinsen Kwa-Zulu Natal. I denne provinsen bor det omlat 11 millioner mennesker.
Arbeidet i Greytown består i å hjelpe foreldreløse og fattige barn på bygda og følge dem opp. Lockdown gjør hjelpearbeidet mye vanskeligere, men Linn Charlotte Jamt har ingen planer om å gi opp.
– Vi må prøve og finne ut måter hvordan vi kan kommet oss ut og følge opp de vi hjelper, sier Linn Charlotte Jamt.
Sivert Donalis «Bergmannen og hans hustru» er ikke akkurat omringet av folk for tiden. Den urørte snøen kan symbolisere disiplinen i Rørossamfunnet under koronakrisen. Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har også i dag kommet med beskjed om at et nytt døgn er tilbakelagt uten påvist smitte.
Norge har kommet seg gjennom påskehøytiden på en nokså bra måte. I følge Folkehelseinstituttet har videresmittekvotienten holdt seg under en. Det betyr at de som har pådratt seg smitte i gjennomsnitt smitte mindre enn en ny.
Gjennom hele påsken har covid-19 krevd liv, og så langt i dag er det rapportert om fem nye døde. Nå er det påvist 6623 smittetilfeller, og pandemien har krevd 139 liv.
Regjeringen har bestemt at kontroll med Riksgrensen fortsetter i minst 20 nye dager. Den 16. mars gjeninnførte Norge kontroll på indre grense som et tiltak for å begrense spredningen av Covid-19. Tiltaket skulle da vare fram til kl. 08.00 i morgen.
Nå er det besluttet at tiltakene skal videreføres i 20 nye dager fra og med 15. april kl. 08.00. Politiet har fått tilført seks nye stillinger, som bistår i grensekontrollen. Dermed er det til sammen 14 operative politifolk, to sivilt ansatte og to studenter tilknyttet Røros Lensmannskontor. Heimevernet bemanner kontrollposten ved Vauldalen sammen med politiet.
I dag dagens fylkesutvalgsmøte i Trøndelag fylkeskommune er krisen i opplevelsesnæringen eneste tema. Reiselivet på Røros er en viktig del av dette, og nå holder hotellene stengt, og det er ingen turister her.
Ingvill Dalseg.
– Fjellregionen er sentral når vi snakker opplevelsesnæringer i Trøndelag, Røros og Bergstaden med sin unike status, kulturminner, kobberverket og verdensarven. Røros og den fantastiske rørosmaten og lokal drikke. Naturen er fantastisk og alene en opplevelse for tilreisende. Også er Røros genial på arrangement som Vinterfestspill, Femundløpet, Rørosmartnan og Elden. Det er viktig at fylkeskommunen støtter opp om opplevelsesnæringene i fylket og bidrar til samarbeid for felles satsning i Trøndelag, sier Fylkespolitiker, nestleder hovedutvalg for kultur Ingvill Dalseg (H) til Rørosnytt.
Det skal være enighet om å utvide scenarioprosjektet til ut 2020, og det gis en tilleggsbevilgning til prosjektet på kr 200 000,- fra de regionale utviklingsmidlene 2020, innsatsområde opplevelsesnæringer.
Pål Sæter Eiden
– Målet med støtten og prosjektet er å ta ut potensialet i opplevelsesnæringene i fylket. Det er gjennomført en bred prosess, det er utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlag og man var i ferd med å samle trådene og sammenfatte scenarioet da corona-situasjonen inntraff. Opplevelsesnæringene er svært hardt rammet av krisen og konsekvensene kan bli store. Derfor er det viktig å gå inn å støtte opp om denne næringen nå, sier Gruppeleder Høyre Pål Sæter Eiden.
Scenarioprosjektet for opplevelsesnæringene i Trøndelag gjennomføres av Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med en rekke aktører. Til møtet i dag foreslår i utgangspunktet at saken legges fram nå for å be om politisk tilslutning til arbeidet så langt. Omstendighetene har naturlig nok blitt endret. Nå legges saken fram både som en løypemelding, med ønske om politisk tilslutning til utvidelse av prosjektet og en tilleggsbevilgning for å ivareta den endrede situasjonen.
Hovedfunn fra kunnskapsgrunnlaget om Trøndelag
ï Trøndelag står for 7% av turismen i Norge.
ï Den økonomiske verdiskapingen i trøndersk reiseliv (ekskl. transport) var i 2018 på kr 5,1 mrd. Verdiskapingen økte med 26% fra 2016-2018.
ï Trøndelag har en stor andel gjestedøgn i hjemmemarkedene, 81% av alle kommersielle overnattinger i Trøndelag er norske gjester.
ï Trøndelag har ingen tydelig etablert posisjon internasjonalt.
ï Det internasjonale turistbesøket til Trøndelag er rundreisebasert, det er kun 5% av utenlandske reisende som bare overnatter i Trøndelag.
ï Den norske turismen til Trøndelag er relasjonsbasert, mer enn 50% av norske turister til Trøndelag overnatter ikke kommersielt.
ï Trondheim med Nidarosdomen, Røros og Oppdal bærer det meste av posisjonen internasjonalt. Trøndelag har andre «reasons-to-go» som genererer trafikk, eks; havfiske på kysten, skiferie på Oppdal og laksefiske i elvene.
* Trondheim har 43% av alle kommersielle overnattinger i Trøndelag.
* Den kommersielle kraften er relativt sett sterkere for yrkestrafikk og kurs/konferanser og svakere for ferie/fritid.
* Vekstpotensialet kan påvirkes i størst grad innen ferie/fritid, og i svært liten grad for yrkestrafikk.
* Trøndelag har høy tilgjengelighet – andre reisemål er mer kompliserte å utvikle ift. infrastruktur. Grønn mobilitet er et fortrinn.
* De internasjonale markedene oppgir så langt ikke mat som en grunn til å reise til Norge, og dermed heller ikke til Trøndelag.
* Turister som besøker Trøndelag ønsker aller mest ønsker å oppleve lokalsamfunnet, lokal kultur og det lokale livet.
* Det er potensial for videre vekst, og det er opp til Trøndelag å ta ut veksten.
Forslag til scenarier mot 2030
Scenariene for utvikling av opplevelsesnæringene i Trøndelag mot 2030 vil avhenge av:
Påvirkbare faktorer (virkemidler, ressurser, politisk prioritering)
Aktørenes egen vilje, evne og suksesser
Trender, drivere, overordnede premisser
I prosjektet er det trukket opp tre mulige scenarier:
A. «Status quo» er basert på tilbudsdrevet vekst og en uendret posisjon på nivå med dagens andel av samlet aktivitet. Prioritering, ressursbruk og organisering forblir på dagens nivå og andre næringer får større oppmerksomhet.
B. «Vekst der det satses» er basert på at næringen i stor grad bestemmer prioriteringer og innsatsområder og at dette legges til grunn for utviklingsinnsats og virkemiddelbruk. Scenarioet er aktør- og initiativorientert, har fokus på egne løsninger og det satses der ressursfortrinnene er størst, kraften og forutsetningene er best. Vekstmulighetene baseres på ledende aktører og lokale/egne merkevarer blir viktigst. Vekstanslag mot 2030: 77%.
C. «Trønde-laget vinner sammen» er basert på en bred mobilisering/satsing kombinert med aktive strategiske satsinger fra regionale utviklingsaktører. Her blir det å bygge laget og rammeverket viktig. Hele Trøndelags ressursgrunnlag og samlede konkurransefortrinn legges til grunn for å skape vekst og felles løsninger har fokus. Ambisjonen er «Hele Trøndelag hele året» og felles posisjon og regional merkevare blir viktigst. Vekstanslag mot 2030: 96%.
Rettferdighet har vært viktig for SV i forhandlingene med regjeringen rundt krisepakkene. Om ikke krisetiltakene har en solidarisk innretning, kan vi få en eksplosjon i ulikhet i framtiden.
Mange i landet vårt kjenner nå på utrygghet for både liv, helse, arbeid og økonomi. I mediene leser vi om mennesker som har blitt permitterte og som har søvnløse netter fordi de ikke klarer å se hvordan de skal få endene til å møtes. Reiselivsbransjen er hardest rammet, men de siste ukene har også fysioterapeuter, frisører, næringsdrivende og arbeidsfolk i flere andre yrker fått livsgrunnlaget sitt revet bort over natten.
Vi må ta vare på folk som har mistet jobben. Statens muskler må tas i bruk for å berge bedrifter og arbeidsplasser. Vi må bruke de pengene som er nødvendig for å holde økonomien vår i gang. Hotell- og restaurantarbeidere som permitteres, selvstendig næringsdrivende og andre kan ikke vente på vår solidaritet. Det er veldig bra at staten nå stiller opp med kontantstøtte til bedrifter og næringsdrivende.
Alle de ekstra pengene som staten gir til næringslivet må medføre at arbeidsfolk får beholde jobbene sine. Derfor mener SV at kontantstøtten til bedriftene må kobles til et krav om ingen oppsigelser.
Rettferdighet er alltid viktig i samfunnet vårt. Men det er aldri viktigere enn midt i en krise. SV kommer til å fortsette å ta kampen for mer rettferdig fordeling når nye krisepakker skal forhandles og penger fordeles.
Norge trenger krisepakker for både bedrifter og folk. Hvordan vi møter krisen avgjør hva slags samfunn vi får etterpå. Vårt svar på krisen må holde hjulene i gang nå, men også hindre en kraftig økning i sosial ulikhet i framtiden. Slik oppnår vi rettferdighet også etter den krisa vi nå sammen lever i.
