+ Full stopp i flytrafikken

Det foregår ingen ruteflyging mellom Røros og Oslo, etter at Air Leap ble anmeldt av Røros kommune for brudd på smittevernreglene. Saken er under etterforskning, og trolig vil det ikke gå rutefly før dette er endelig avklart. Det er Air Leap som har tatt beslutningen om å stanse flytrafikken, som en reaksjon på anmeldelsen.

– Vi fikk en henvendelse på tampen av forrige uke med bekymringer rundt mannskapet på Air Leap, om de har overholdt forskriften med karantenebestemmelsen, testing og så videre, sa Kjersti Forbord Jensås til Arbeidet Rett i går.

Avinor avventer også videre etterforskning.

– I saken rundt Air Leaps oppstart av flyging med SAAB 340 fom. 22/11 har vi ikke formidlet noen skriftlig bekymringsmelding til Røros kommune. Ifm. ruteoppstarten 22/11 har Avinor hentet inn råd om hvordan vi bør forholde oss mtp. smittevern. I den sammenheng kan det være at en bekymringsmelding levert oss tidligere, ble tema muntlig, for å få råd om hvordan en bør forholde seg smittevernmessig sett på flyplassen.  Den nevnte flyoperasjonen opphørte 20/11. Den nevnte bekymringen gjaldt avstand. Saken ble tatt opp med berørt selskap, sier lufthavnsjef Røros lufthavn/Operativ leder AFIS, Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Kjøper lokalmat i butikk som aldri før

Pressemelding fra Stiftelsen Matmerk:

Salget av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen har hatt en kraftig økning i 2020. – Slike tall har vi ikke sett før. Flere og flere i handler lokalmat og drikke i butikken, og økningen på 12,6 % er helt fantastisk, sier adm.dir. Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.

Salget av lokalmat og drikke har hatt en betydelig vekst de siste årene. Veksten i år er så og si i alle kategorier av lokalmat. I tillegg vokser lokalmatsalget mer enn salget av mat i dagligvare generelt.- Salg av mat i dagligvare generelt øker med 9,6 %, mens salget av lokalmat og drikke øker med 12,6%, og er derfor den kategorien som vokser mest. Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,8 milliarder i Norge, forteller Sundqvist.

Kos og reiseliv er viktig 
I kategoriene øl, pølser, egg og is er veksten i dagligvarehandelen spesielt stor. Bl.a. har salget av lokalt øl steget med 27 % til underkant av 420 mill. Is har også en solid økning fra 114 mill til 195 mill – altså med over 70 %. Salget av røkt laks, ørret og gravlaks har en nedgang uten at vi foreløpig har noen årsaksforklaring på det. 

– Tallene er gledelige! Det kan se ut som om vi i disse koronatider er opptatt av å kose oss litt ekstra og lokalmat og drikke er jo den beste kosen. 70 % økning på lokalprodusert is er helt fantastisk, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Spesielt i sommermånedene har det vært en solid økning i salg i butikk. 
– I år har vi nordmenn virkelig tatt i bruk Norge som ferieland og det merkes på lokalmatsalget. Lokalmat og reiseliv er en bra kombinasjon og vi nordmenn liker å smake oss gjennom landet vårt, fortsetter statsråden.

Trend i by og bygd
Tallene på lokalmatsalg ble overrakt statsråden i lokalmatavdelingen på Coop Mega Bislett. Coop Mega satser stort på lokalmat fra ulike ysteri og gårder i hele Norge. 
– Skal du lykkes med lokalmat må du gjøre jobben lokalt. Vi ser at de samvirkelagene som virkelig har gjort jobben, som Coop Nord-Vest og Coop Midt-Norge, har de høyeste salgsindeksene. Samtidig ser vi en stor økende trend på salg av lokalmat i storbyene. Så dette gjelder både bygd og by og for å svare på kundebehovet kommer vi i Coop Mega til å øke satsningen på lokalmat, sier Daniel Kyrre Pedersen, kjededirektør i Coop Mega.

Lokalmatprodusentene trenger støtten
– Pandemien er jo ikke over. Min klare oppfordring til alle som handler mat og drikke i Norge er: Kjøp norsk, støtt lokale produsenter og husk at lokalmat og drikke også er suverene julegaver. Når det er trygt igjen, bruk restauranter og reiselivsopplevelser. De trenger all den støtten de kan få fra oss forbrukere, forteller Sundqvist.

Manglende koronaeffekt 
Så må jeg presisere at tallene ikke tar full høyde for koronaeffekten. For storhusholdning, inkludert hotell og restaurant spesielt, slår disse først inn på neste års måling, sier Sundqvist og tilføyer:  – Vi vet jo at hotell og restaurantbransjen blør nå under koronaen, men vi har dessverre ikke målinger for 2020 på denne bransjen. Dette vil bli fanget opp ved neste undersøkelse, og da frykter vi for at den blir veldig negativ, avslutter Sundqvist.

Fakta om undersøkelsen:
Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.
Effecto Consulting og Nielsen har gjennomført årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk.
Tallene er hentet fra dagligvarekjedene, Bondens marked, REKO, spesialbutikker og gårdsbutikker og BROD (Bryggeri- og drikkevareforeningen)

+ Spillemiddelprioriteringer i Formannskapet

I sitt møte på torsdag, skal Formannskapet prioritere søknadene som har kommet inn på spillemidler i 2020. Det har kommet inn to søknader på ordinære anlegg og 4 søknader på nærmiljøanlegg. Røros idrettsråds uttalelse om prioriteringen legges fram på møtet.

Søknadene på anlegg gjelder Kvennhusbekken leirduebane, der Røros jeger og fisk står som søker og driver av banen, og en søknad fra Verket om å legge nytt dekke på håndballbanene. Leirduebanen har tilhold i Kvitsanden, og arbeidet med å få flyttet denne har pågått i flere år. Området ved Kvennhusbekken er nå regulert, og arbeidet med banen er så smått i gang. Det ble første gang søkt tippemidler til dette prosjektet i 2016. Det er første gang det søkes om nytt banedekke i Verket.

På nærmiljøanlegg. er det to søknader på tippemidler til anlegg ved Røros skole. Begge tilhører planene som formannskapet tidligere er blitt orientert om. Hele aktivitetsanlegget er delt opp i ulike prosjekter, og planen er å bruke tre år for å ferdigstille hele anlegget. I 2021 er målsettingen å sette i stand disse to omsøkte prosjektene.Det er to søknader til utarbeidelse av O-kart. Det ene er for Gullikstadskogen og det andre er området ved Småsetran. Det er Røros idrettslag (orienteringsgruppa) som søker av disse o-kartene.

+ Avviser brudd på smittevernregler

Air Leap stiller seg uforstående til en anmeldelse fra Røros kommune om brudd på smittevernregler.

– Vi har följt de restriktioner och regler som gäller för flygande personal. Dessa är avstämda med Hälso och Omsorgsdepartementet via Samferdselsdepartementet. Vår crew är också testade med negativt resultat, sier VD i Air Leap Jon Melkerson til Rørosnytt.

Arbeidets Rett skriver i kveld at Røros kommune har anmeldt flyselskapet, som flyr ruta Røros – Oslo 23. november.

— Vi fikk en henvendelse på tampen av forrige uke med bekymringer rundt mannskapet på Air Leap, om de har overholdt karantenebestemmelser, testing, og så videre, sier Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås til Arbeidets rett.

Air Leap fortsetter å fly ruten som planlagt, mens politiet etterforsker påstandene i anmeldelsen fra Røros kommune..

+ En vakker dag

29. november 2020 går inn i historien som en av de vakreste dagene på Røros. Kombinasjonen fuktig luft og tosifret antall minusgrader har fått det til å rime. Det er så vakkert at man kan bli lyrisk, og man burde kanskje skrive dikt når det rimer på alt.

Lav sol har fått frem gullfargen på trærne og det meste i naturen. Her er noen glimt fra vintereventyret.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Koselig å pynte Røros til jul

Det er en tradisjon for Røros Speidergruppe å pynte Røros til jul. De siste 30 årene har speidergruppa hengt opp flettet girlander i ekte granbar over Kjerkgata. Dette koselige oppdraget startet med at en som jobbet på Røros E-Verk, fikk tak i utstyret til julegata, og speidergruppa fikk oppdraget med å henge det opp.

– Jeg synes det er veldig koselig å få lov til å pynte Røros til jul, sier Mona Lise Riis som er leder i Foreldregruppen.

Gruppeleder i Røros Speidergruppe, Arild Brynhildsvold sier at dette er en dugnad som det er helt greit å få med folk på. Det er en kort dugnad, men den er veldig effektiv.

Lift

Det er Røros Handelsstand som betaler for utstyret og dugnaden. De bestiller ekte granbar fra et gartneri på Alvdal. Først blir granbaret festet på stålvaiere, deretter blir lysene festet på. Som hjelpemiddel til oppdraget bruker speidergruppa en lift fra Johan Kjellmark. Tidligere ble det brukt stige. Det er både litt tryggere og litt kjappere med lift. Dugnaden tar to – tre timer. 10 – 15 foreldre og speidere er med på dugnaden.

– Det hjalp veldig når vi begynte å bruke lift, sier Arild.

– Det kan være kaldt innimellom, men vi har som regel litt gløgg og pepperkaker, sier Mona Lise.

Speidergruppa pynter hele Kjerkgata, og henger opp en girlander i Mørkstugata. Det blir satt av en ettermiddag midt i november til dugnaden. Trolig er Røros og Drøbak de enste stedene i Norge som har ekte granbar i julegata. Dette er et oppdrag som speidergruppa har hatt i rundt 30 år. Når julen er over tar de ned julegata.

Dugnad

Oppdraget med å pynte Kjerkgata til jul gir gode penger inn i kassen til Røros Speidergruppe. De synes det er et greit oppdrag, og en god dugnad, som er både hyggelig og sammensveisede for foreldrene. Det er også noen av speiderne som møter opp og hjelper til, ikke bare foreldrene, men speiderne blir ikke sendt opp i liften.

Det er 14 girlander som henges opp. Speiderne og foreldrene får som regel mange hyggelige kommentarer under dugnaden. Dersom en girlander ramler ned i løpet av julemåneden, kommer brannvesenet med stigebilen og hjelper til med å henge den opp igjen.

De siste par årene har speidergruppa pyntet julegata også i mars, i forbindelse med innspillingen av Hjem til jul.

Kjerkgata pyntet til jul. Foto: Tove Østby

+ Savnet og plassen

Tidligere i alle år har bestemor og bestefar vært i nabohuset på gården. I år er det kanskje to fremmede som fyller stolene rundt middagsbordet på julaften.

– Jeg har bestandig vært en person som synes det er trist å høre om folk som er ensomme, sier Silje Eidsvåg. 

I et Facebook-innlegg tidligere i høst oppfordret hun ensomme folk som ikke har noen å feire jul med til å ta kontakt. Silje og familien ønsker å invitere inntil to personer på julekvelden til gården ved Aursunden. 

For de som eventuelt ønsker å komme på besøk vil de bli møtt på trappa av Silje slik hun tar imot alle gjester som kommer til gården: Med en varm velkomst og god oppmerksomhet. 

Denne dagen samles familien rundt kaffebordet uten tegn til engstelse eller skepsis mot denne fremmede som har kommet for å intervjue dem. Latter, varme og god kaffe følger praten som ender med at yngstemann Henning viser frem rommet sitt med spillkonsollen og Lego-samlingen. Så langt unna den dominerende følelsen av året 2020 som man kommer. 

For Silje, samboeren Odd Martin og familien ved Aursunden har tapet av besteforeldre og andre i slekta de siste årene skapt et savn av å være flere i høytidene. Det har også skapt rom ved middagsbordet til jul.

– Vi har ikke familie i nærheten og vi kjenner ekstra på det i høytider. De fleste av vennene våre har familiesammenkomster og middager gjennom jula. Men vi er heldige som har hverandre. Og da tenker jeg på de som ikke har noen i nær familie å være sammen med. Hvordan føles det for dem? Sier Silje. 

Derfor inviterer familien nå folk som ikke har noen å feire julen sammen med hjem til seg på julaften. Silje skrev et Facebook-innlegg som oppfordret de som ikke har noen å feire jul sammen med til å ta kontakt for å feire sammen med henne og familien. Innlegget har blitt delt tett på hundre ganger. 

– Vi hadde familieråd rundt dette slik at det er ikke bare Silje som har bestemt det.Vi har såpass store unger at de må få lov til å ha en mening om saken de også, sier Odd Martin.

Thea Emilie på 15 og Henning på 11 syns det er fint at de kan hjelpe noen ensomme gjennom julen, og kanskje kan det være noen som blir faste gjester hos familien resten av året. De har plass til to fremmede på julaften og oppfordrer folk til å si ifra hvis de vet om noen som kan passe beskrivelsen. 

For Silje handler dette mye om et sitat av Per Fugeli som hun synes beskriver godt hvordan det er å være et menneske. “Vær et ett- tall på jorden – og bry deg om flokken din”, sier sitatet. 

– Jeg syns det sitat sier så mye om hva som er viktig med det å være et menneske. Man skal ta vare på seg selv og samtidig hjelpe andre rundt seg. Gleden ved å gi gir en dobbelt positiv effekt, sier hun.

Vi har alle kimen til godhet i oss. Hos noen rekker den ikke komme frem fordi de er så opptatt med hverdagens kjas og mas. Andre har for mange indre negative stemmer som sier at det er for dumt å være snill. Men av og til kommer det initiativ som leder an og minner oss om hvordan vi egentlig er, og hva som er viktig for oss. 

– Jeg syns det er fint folk takker meg for initiativet, men for meg er det en selvfølge. Har de det rundt meg bra så har jeg det bra, legger Silje til.

+ Grønt skifte åpnet i dag

I dag åpnet butikken Grønt skifte i Kjerkgata. Butikkeier Inger Klæboe har som ambisjon å gjøre det morsomt å være klima- og miljøvennlig når man kjøper klær. Derfor har hun laget en butikk med et spennende og fargerikt utvalg av klær laget med minst mulig fotavtrykk på klima og miljø.

Inger forteller her om den nye butikken sin.

Inger ønsker at man kan kombinere ting på kryss og tvers slik at man får mange forskjellige antrekk av de plaggene som butikken har. Fibrene er slik at de skal vare en stund. I stor grad er det naturfibrer, når de er ferdig og oppbrukt så går de tilbake til naturen. I butikkene er det lite plasfibrer, og dersom det i hele tatt er plastfibrer så er det resirkulerte fibrer som er laget av gjenbruksplast.

Grønt skifte er en miljøvennlig butikk.

-Jeg synes det er viktigere og viktigere å tenke sånn. Jeg merker at folk blir mer og mer opptatt av det. Jeg tror det er noe vi må tenke på alle sammen i fremtiden, at vi kan ikke fortsette å bruke opp, vi må sørge for sirkulæresystemer som gjør at ting blir gjenvunnet og kan brukes om igjen og ikke bli brukt opp, sier Inger. Hun håper at dette skal være en god vei å gå, og at folk skal synes at det er en fin måte å tenke på. Inger er veldig glad for at hun kan være i butikken og hjelpe til med å vise hvordan man kan bruke det samme plagget på mange måter.

Inger forteller at det har vært mange hyggelige mennesker innom butikken på åpningsdagen. Folk er veldig flinke til å komme inn uten at det kommer for mange inn samtidig, og flinke til å bruke antibac.

-Det har vært en jevn strøm med folk her, aldri alt for mange på en gang, men samtidig noen hele tiden. Jeg har hatt tid til å snakke med folk på en god måte og det setter jeg veldig pris på. Det er mye koseligere når man har tid til å prate med folk, sier Inger.

Inger Klæboe åpnet butikken Grønt skifte i dag. Foto: Tove Østby

+ I år skinner juletrærne ekstra godt

I ettermiddag ble julegrana i Bergmannsgata tent. På arrangementet deltok Røros Janitsjarorkester. Leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik fortalte om julepyntingen av sentrum. Rikke og Margrethe Hauge stod for et sanginnslag. Varaordfører Christian Elgaaen holdt appell, nissefar var på besøk, og administrerende direktør i Ren Røros, Arnt Sollie tente julegrana i Bergmannsgata.

Julegranen 2020 ble tent.

På grunn av koronapandemien ønsket ikke arrangøren publikum på arrangementet i år. Det var ikke gang rundt treet, og nissen kom ikke med poser til barna.

I år skinner de to juletrærne i sentrum ekstra godt. Ren Røros har spandert nye og flere lys på julegranene, som vil gi en ekstra varm glød til glede for hele Røros samfunnet, og for alle tilreisende. Det varmer godt i år når det er ekstra mørkt.

– Røros er nå pyntet til advent og førjul, et skinnende eksempel på godt samarbeid. Julegatene på Røros er et lysende symbol på at flere krefter jobber sammen, sa leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik.

– Det er nødvendig at vi stiller opp og viser omtanke for hverandre. Vi må stå sammen, men ikke fysisk for å bekjempe smitte og sykdom. Samtidig ønsker vi at samfunnet skal fungere så godt som mulig. Dette skal vi alle sammen klare i lag, sa varaordfører Christian Elgaaen i appell.

Juletreet på Nilsenhjørnet ble også tent i ettermiddag. Årets juletrær kommer fra Stein Sandnes.

Juletreet på Nilsenhjørnet ble også tent i ettermiddag. Foto: Tove Østby

Her er noen glimt fra julegrantenningen 2020:

Nissefar deltok på julegrantenningen. Foto: Tove Østby
Røros Janitsjarorkester og Nissefar. Foto: Tove Østby
Margrethe Hauge og Rikke Lolk Norvik sang på julegrantenningen. Foto: Tove Østby
Julegrana i Bergmannsgata. Foto: Tove Østby
Varaordfører Christian Elgaaen holdt appell. Foto: Tove Østby

+ Stratos i lufta

For 90 år siden ble franskmannen August Piccard den første til å fly i stratosfæren. Han overlevde turen ved å fly i en trykk-cabin under en luftballong. Denne trykk-cabinen ble modell, for flyene som løftet fram moderne luftfart etter hvert.

Stratosfæren er luftlaget som ligger mellom 10 og 50 km over jordoverflaten. I Stratosfæren stiger temperaturen des høyere en kommer. Både i lagene under og over, henholdsvis troposfæren og mesosfæren, faller temperaturprofilen med høyden. Det er nærliggende å tro at stratosfæren har inspirert til navnet på sjokoladen med luftbobler.

I dag fløt en luftballong langt under i langt kaldere luft enn i stratosfæren over Røros, for å reklamere den svært luftige sjokoladen. Ferden kunne ses av mange besøkende på denne kalde og fine novemberdagen på Røros. Dermed lyktes nok reklamestuntet for initiativtakerne bak dagens flytur. Den er ikke så usannsynlig at det kommer nye reklamefilmer med luftballongen i fokus. Kanskje kommer det igjen bilder fra Røros på TV.

Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby