Julefri og bøker er en god match. Utvalget av julebøker er stort og mangfoldig. Noen liker å lese de gode, gamle fortellingen, men det er også mange nye fine historier. Noen av de tradisjonelle bøkene kommer i nye flotte utgaver. Et eksempel er «Piken med svovelstikkene» som i år har kommet i en vakker utgave med illustrasjoner av Asbjørn Tønnesen.
Julebøker
Hvilke bøker går så under paraplyen «De tradisjonelle»? Her er «Snekker Andersen og julenissen», Astrid Lindgrens julefortellinger og forskjellige Alf Prøysen-fortellinger god eksempler på det. Det er også nye bøker som blir barndomsminner og tradisjoner til de yngre, slik som «Julefuten» av Bjørn F. Rørvik, og Peppa Gris, som det også kommer ny bok om til jul i år.
– Tradisjoner følger også generasjoner som skaper sine egne nye tradisjoner, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
– Tenk bare på filmen Tre nøtter til Askepott. Ingen jul uten den for meg, fortsetter hun.
Julehistorier
Besteforeldre og foreldre tar frem sine egne julehistorier og formidler dem. De nye kommer i tillegg til de gode gamle, og da blir dette en fin miks.
Bøker om å lage ting til jul, og julemat er populært. Arne Brimi og Arne Hjeltnes har gitt ut ei bok om julemat i år. Til jul kommer det ofte samleverk, blant annet Ingebjørg Bratland har samlet flere kjente tekster. Det kommer flere og flere hefter i typen Juleroser. Juletegneseriene henger fortsatt med.
– Vi opplever at folk skal låne bøker til jul. Det er ikke bare julerelaterte bøker som lånes, sier bibliotekar Mari Snortheim.
Det er ganske rensket på biblioteket når Ellen Vibeke og Mari tar juleferie. De bøkene som står igjen er bøker som har utspilt sin rolle.
Bok-kalender
Mange lager julebok-kalender til barna sine. De låner 24 bildebøker som blir pakket opp hver dag, mens andre låner de større bøkene som «Snøsøsteren», som har 24 kapitler. Et kapittel leses høyt hver dag. En fin måte å avlaste kjøpepresset og ta julestemningen tilbake.
