Møt lokale forfattere

Pressemelding:

Lørdag 28.november kan rørosinger og tilreisende få møte et knippe av distriktets lokale forfattere, i Frelsesarmeens lokaler på Røros. Forfatterne forteller om sine bøker, det blir anledning til spørsmål og samtale med forfatterne, og mulighet til å få kjøpe signerte bøker.

Et vidt spekter av forfattere og sjangre er representert på bokmøtet, der det har blitt lagt vekt på å få med forfattere med lokal tilknytning, som har relativt ferske utgivelser på samvittigheten.

Forfatterne er:

Anne Linn Schärer som skriver for barn. «Papegøyen fra Amazonas» og «Ruskevær på Lilletun» er illustrerte bøker utgitt på eget forlag. 

Ragnar Kokkvoll har skrevet historia om Sina som i 1895 fødte datteren Betsy i dølgsmål, i et sommerfjøs på Nesvollen, mellom Ålen og Røros. Historia er blitt til to bøker, den siste «Et liv på Prærien» handler om tida etter at Sina og Betsy utvandret til Amerika.

Odd Langen har utgitt erindringsfortellingen «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». En oppvekst på Langen i Hådalen har gitt ham mange inntrykk, gjennom møter med den samiske befolkningen, minner som han har samlet i boka si.

Ole Gunnar Folde og Hans Grønli har sammen gitt ut «Børre Langlands Dagbok», fortellingen om multikunstneren fra Ålen som levde i perioden 1732-1820. 

Annikki Øvergård er felles pseudonym for Jan Erik Øvergård og Annikki Torgersen. Sammen skriver de romanserien «Anna fra Røros» som blir på i alt 30 titler. 18. desember slipper de en helt ny serie, «Cathinkas Døtre».

På grunn av pandemien blir arrangementet strukket ut i tid, men alle forfatterne vil være til stede under hele arrangementet. Alle smittevernregler vil bli nøye overholdt.

Frelsesarmeen står for salg av kaffe og kaker under arrangementet.

175.000 til å utvikle stor nasjonal aktør

654 M.O.H AS vil etablere en nettbutikk for salg av klær, og ambisjonene er å bli en stor nasjonal aktør. Selskapet har en klesbutikk fordelt på Frost og Frost herre lokalisert på to steder i Kjerkgata på Røros. Selskapet har søkt om tilskudd fra kommunes koronamidler til etableringen. Kommunedirektøren innstiller på å gi et tilskudd på 175.000,- kroner. Søknaden behandles i Formannskapet på torsdag (12. november).

– Vi vil skreddersy en digital løsning for salg av klær til næringslivet og bransjer som har karakter av uniform eller like klær. For å gjøre dette må vi utvikle en ny nett-portal, og heve vår egen kompetanse på bruk av et slikt verktøy. Grunnlaget for dette arbeidet vil være basert på en direkte markeds-avklaring mot målgruppen, etterfulgt av en intern strategiprosess som danner grunnlag for utvikling av den digitale løsningen. Forventet omsetningsøkning fra 2020-2022 er kr 5`000`000,- i 2025 så bør dette være over 15`000`000,- NOK, heter det i søkanden til næringsfondet i Røros kommune.

Nysatsingen er ventet å skape flere nye arbeidsplasser, og fra dag en etableres 1,4 nye stillinger. Det er videre forventet at denne satsingen vil skape 3-6 arbeidsplasser innen 5 år. Ny daglig leder for Frost og ansvarlig for det nye prosjektet er Frank Norvik, tidligere gründer av moteeventyret Retro i Trondheim, Frost, samt leder og medeier i Erzscheidergården, tidligere reiselivssjef og nylig avgått daglig leder i Røros F&B. Nysatsingen skal holde hus i lokalene der Mia og Mads holdt til i Skanckegården.

654 M.O.H AS hadde en omsetning i 2019 Kr 12.322.000, og et resultat etter skatt på Kr 1.426.000, – Aksjeeiere i selskapet er Pels Holding (Frank Norvik) 31,69 % – Anna H Klemmetvold Norvik 31,69 % – 654 M.O.H AS 21.127 % og Rikke Lolk Norvik 15,493 %

Kommunedirektøren skriver i saksutredningen at 654MOH planlegger å jobbe direkte og aktivt mot kundegrupper innenfor det markedet de ønsker å ta. I tillegg til dette vil de opprette en kunde- og bestillingsportal slik at bestillinger kan gjøres digitalt. Utviklingen av konseptet bygger videre på en allerede etablert butikk og selskapsstruktur og har en forankring i kompetanse og markedskunnskap de allerede har. Bedriften har også en godt innarbeidet kundegruppe i det private markedet. Tiltaket vurderes å være innenfor forskriften om «Midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond som følge av Covid-19». Tiltaket er også innenfor innsatsområdene pkt 3, handelsstedet i strategisk næringsplan.

Total søkt prosjektkostnad er kr 900.000, – og søknadsbeløpet er kr 450.000, – og innenfor hovedreglene om maksimalt 50 % tilskudd fra offentlige midler I hvor stor grad fremmer tiltaket aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial. Kommunedirektøren går inn for at det innvilges et tilskudd på kr 175.000,- kroner.

Formannskapet i Røros kommune har tidligere innvilget følgende tilskudd fra det covid-19- fondet i Røros kommune: – Husfliden AS 60.000,- kr – Form til Fjells AS 100.000,- kr – Røros F & B AS 675.000,- kr og Destinasjon Røros 640.000,- kr – Sum samlet beløp 1.475.000,- kr Saldo på covid-10-fondet (ekstraordinært næringsfond) pr 24.10.2020 er kr 603.421, –

+ 30,8 grader varmere enn i 2016

Det er melis på mer enn farsdagskakene i dag. Et lite tynt lag ligger på biler som har stått ute og på takene til godt isolerte hus. Temperaturen er likevel ikke så lav. Det er 30,8 grader varmere enn på samme dato i 2016. Dette sier en del om hvor mye temperaturen kan svinge fra år til år.

Den offisielle temperaturen ved Røros lufthavn klokka 07.00 8. november 2016 var -28,1. I følge Yr er det bare halvkaldt ved målestasjonen på Sølendet. Der var det -14 grader 8. november 2016.

Melissnøen som ligger nå, har kommet relativt uanmeldt. Yr forteller oss at vi skal ha 2-3 plussgrader og at det ikke skal komme nedbør i dag. Yr varsler at det vil komme noen dupp under null de kommende dagene, men Yr lover plussgrader hver dag til og med 16. november.

+ Finnes flere areal til tomter

Guri Heggem sier at økonomien gjør at det er viktig å få tilflytting til kommunen. Hun er imidlertid frustrert over det hun ser som mangel på initiativ fra enkelte aktører.

– Man må gjøre det enklere å bygge seg hus i kommunen. Her syns jeg Røros Tomteselskap bør være mer proaktive. Jeg syns det blir for defensivt at tomteselskapet skal sitte og vente på at kommunen skal lage ferdig arealplanen. Det blir for reaktivt når de kunne gjort et eget initiativ til å kjøpe opp tomter og sette i gang med en privat reguleringsplan, sier hun.

Heggem sier at det er flere arealer som kunne vært brukt som tomter til bolighus sentrumsnært på Røros. Og at det ikke er mye arbeid med å få disse gjort tilgjengelige for folk som vil bosette seg her.

– Det er blant annet et stort areal i Vola ledig som Statskog eier. I tillegg finnes det tilbud fra grunneiere på Stormoen som har areal. Det skal så lite til for å få skaffet nye tomter for folk som vil bosette seg på Røros. Når da tomteselskapet sitter og er passive så blir jeg irritert, legger hun til.

Sentralisering og trange budsjetter

Nå har det skjedd et vedtak i kommunestyret der kommunestyret  har sagt hvordan vi skal ha skolestrukturen i kommunen. For mange kommuner er skole og oppvekst blant de budsjettpostene som koster mest penger. Heggem er klar over at budsjettet er stramt men roser samtidig administrasjonen i kommunen for at de er tydelig i kommunikasjonen overfor politikerne.  

Vi vet at budsjettet er stramt og det blir ikke noe mindre stramt. De utfordringene som vi står overfor nå kommer vi først til å se i 2022. Jeg syns det er kjempeflott at kommunedirektøren og økonomisjefen advarer oss såpass kraftig om situasjonen. For de gjør en god jobb i å fortelle oss hvordan det kan bli. Da må jo vi ta grep ut fra det. Så handler det jo også om noe grunnleggende her. Om man ser glasset som halvfullt eller halvtomt, sier hun.

Heggem sier at det kan bli vanskelig å snu trendene med globalisering og sentralisering. Men at det kan gjøres grep som påvirker utviklingen i distriktene. 

– Det handler om å påvirke slik at man kan snu utviklingen. Sentraliseringen og globaliseringen er vanskelig å påvirke men du kan gjøre politiske grep som gjør at du endrer på forutsetningene lokalt, sier hun. 

– Det kan jo bli endringer neste høst hvis Senterpartiet får en oppslutning på 25 prosent?

– Det er også en grunn til at jeg syns det var fryktelig forhastet å gjøre noe med skolestrukturen i kommunen. Etter mitt syn er det ingen tvil om at hvis vi får et regjeringsskifte så vil det jo være en større mulighet til å gjøre noe med inntektsgrunnlaget til kommunene, avslutter Heggem.

+ Inn i den Den norske UNESCO-kommisjonen

Odd Sletten er valgt inn i Den norsk UNESCO-kommisjonen for 2021 til 2024. Han er musemsdirektør ved Rørosmuseet (avdeling under MiST – Musea i Sør-Trøndelag). Det er knyttet både ære og prestisje, til å å få en plass i den regjeringsoppnevnte kommisjonen.

– UNESCOs mandat – å bidra til fred og sikkerhet gjennom samarbeid mellom nasjoner – har ikke blitt mindre aktuelt de siste årene. Ser fram til et spennende arbeid i de kommende fire årene sammen med de øvrige medlemmene i kommisjonen, skriver Odd Sletten på Facebook etter utnevnelsen.

Kommisjonen skal ledes av avdelingsdirektør i NHO og tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch. De andre medlemmene er Lill Tove Fredriksenførsteamanuensis i samisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur ved Universitet i Tromsø, Noregs arktiske universitet, Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret og professor ved Universitetet i Bergen, Alf Håkon Hoelprofessor i havrett og -politikk ved Universitetet i Tromsø og forskar ved Havforskningsinstituttet, Isa Maline Isenestyreleiar i LNU, Bibi Fatima Musavi, student, journalist og medlem av Ungdommens ytringsfrihetsråd, Inger Elisabeth Måren, førsteamanuensis ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og UNESCO Chair for bærekraftig arv og miljøforvaltning, Rune Ottosen, professor emeritus i journalistikk ved OsloMet og Dankert Vedeler, styreleiar for UNESCOs institutt for statistikk.

UNESCO-kommisjonen skal være rådgiver for norske myndigheter og bindeledd mellom sivilsamfunnet, ulike fagmiljø og regjeringa. Kommisjonen spiller en sentral rolle å synliggjøre UNESCO i Norge. Den nye kommisjonen har ti medlemer med bakgrunn fra ulike fagmiljø og sivil sektor er oppnevnt fra 2021-2024. Samansetningen av kommisjonen har geografisk hensyn og reflekterer UNESCO sine fire ansvarsområder: utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

– Kommisjonen og medlemmane er viktige ambassadørar for UNESCO sitt arbeid og verdiar, som er minst like viktig i dag som då organisasjonen vart oppretta. Eg er takksam for at Rebekka Borsch vil ta på seg leiarvervet, og er trygg på at ho vil gjere ein god jobb og fremje UNESCO sine verdiar i Noreg. Eg ser fram til kommisjonen sine initiativ og rådgjeving, seier kunnskaps og integreringsminister Guri Melby i ei pressemelding.

UNESCO er den einaste FN-organisasjonen som har konstitusjonsfestet at medlemslanda skal ha en nasjonal kommisjon. Noe av arbeidet med synliggjøring av UNESCO i Norge blir gjort gjennom at den norske UNESCO-kommisjonen forvalter ei tilskuddsordning for UNESCO-formål. I 2020 fikk til sammen 23 tiltak eller organisasjoner støtte til prosjekt som omhandler ytringsfrihet og pressefrihet, bærekraftig utvikling, immateriell kulturarv, verdensarv og dokumentarv eller demokratiutvikling.

UNESCO ble opprettet for 75 år siden. Den norske UNESCO-kommisjonen har siden 1946 vært et aktivt organ som fremmer organisasjonen sitt mål om å skape fred, trygghet og bekjempe fattigdom gjennom økt samarbeid på de fire pilarene utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon og informasjon. 

I alvorets time må vi stå sammen

Kronikk av Abid Q. Raja

Vi har blitt vant til en debatt om gjenåpning. Hva er det som står for tur, og når? Hva skal vi prioritere? Den debatten må vi legge på is, nå er det alvor og jeg har en klar beskjed til hele min sektor: nå må vi holde sammen. Oppfordringen om å holde seg hjemme er et slag for kultursektoren, men det viktigste grepet vi kan ta som samfunn. Vi skal fortsatt ha kulturtilbud, men innenfor de nye rammene.

Vi har hatt pandemien over oss lenge. Siden mars har den lagt begrensninger på kultur, frivillighet og idrett, og vi er blitt vant til å se på fotball foran nesten tomme tribuner, vi klarer å holde et sete imellom oss på konsert, teater og kino. Vi har fått det til, og det er svært få smittetilfeller som kan spores tilbake til kulturarrangementer. Heldigvis! Kultursektoren fortjener en stor takk for ansvarligheten som er vist under og etter arrangement. Samtidig ser vi at smittesituasjonen totalt sett betyr at vi må holde oss mer hjemme og omgås færrest mulig, for å stoppe smitten og lette arbeidet med smittesporing. Dessverre er ikke dette en pandemi som følger et gitt forløp, eller ser ut til å belønne oss for å være kreative rundt gjennomføring av arrangementer. Den rammer hardt og eksponentielt, og det eneste vi vet med sikkerhet at fungerer, er å holde avstand til andre.

Smittesituasjonen i Norge er svært alvorlig. Som samfunn står vi midt i en av vår tids store prøvelser, men som statsministeren sa på regjeringens pressekonferanse i dag: «Sammen kan vi snu den skumle utviklingen i smittetallene». Nå må hver og en av oss ta ansvar. Både for oss selv og andre. Det betyr at vi i en tid fremover må gjøre kloke vurderinger når vi bestemmer oss for hvilke aktiviteter vi deltar i, hvor vi beveger oss og hvem vi er med. Vi må forstå at dette ikke kun handler om en selv, men om oss. Det er mange som kommer fra det å bli smittet uten varige mén, men når situasjonen i samfunnet er som den er nå, handler det om solidaritet, medfølelse og ansvar for alle dem i samfunnet vårt som ikke tåler å bli smittet av koronaviruset. De er også oss, de er vi. Nå er det alvor, og det gjelder oss alle sammen.

For kultursektoren vil dagens oppfordringer få utslag, helt åpenbart, og det er en stor bekymring for meg. Kultur, idrett og frivillighet måtte stenge ned da pandemien kom til landet vårt, og er noen av samfunnsområdene som fortsatt har det tungt, uforutsigbart og veldig vanskelig i en tid der deres hovedgeskjeft, det å skape opplevelser for andre, kun kan foregå med strenge smittevernrutiner. Samtidig er vi i en helt annen situasjon nå enn vi var i for bare noen få måneder siden, vi har flere kraftfulle ordninger på plass som kan bidra til noe større grad av forutsigbarhet og trygghet for hele kulturlivet. Kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett gjelder ut året, og stimuleringsordningen for kultur tar høyde for at arrangementer som har fått tilskudd likevel ikke lar seg gjennomføre som planlagt. La meg være helt tydelig på at regjeringen vil gjøre som vi har gjort under hele pandemiens varighet: følge godt med, lytte til sektoren og gjøre nødvendige tilpasninger for å hjelpe flest mulig gjennom krisen.

Det som er viktig nå er at vi ikke fokuserer på å se muligheter for å åpne mer enn hva helsemyndighetene oppfordrer til, eller å sette den ene opp mot den andre. Dette er ikke tiden for å peke på andre og hevde at man er forskjellsbehandlet. Selvsagt skal vi debattere hvordan vi møter pandemien, men nå er det meget viktig at vi kommer sammen i ønsket om å begrense smitten der vi bor og lever. Vi står i den mest alvorlige dugnaden mange av oss noensinne har stått i, og forhåpentligvis den siste vi trenger å stå i av denne sorten. Men det er nå vi må vise karakterstyrke, det er nå festtalene om samfunnets styrke og hva vi er laget av, må komme til uttrykk gjennom faktisk handling. Da er mitt ønske, og min oppfordring til kultursektoren og til deg som publikum at vi står sammen, gjennomfører dugnaden og holder ut. Det blir tungt, det er allerede vanskelig, men jeg tror og håper at det blir lettere hvis vi gjør det sammen – i solidaritet med hverandre. Jeg håper krafttaket vi nå må ta blir kortest mulig, men det er det den enkelte som kan bidra til. Jo flinkere vi er, desto mer kan vi presse smittetallene nedover, og gradvis fortsette veien tilbake mot normalisering.

Dersom alle følger disse reglene, så unngår vi en situasjon hvor vi vil måtte stenge ned ytterligere. 200 i saler med fastmonterte seter gjelder fortsatt, og i går var jeg på premieren av West Side Story på Chateau Neuf. Straks forestillingen var over ble publikum bedt om å bli sittende, og salen ble tømt én rad av gangen. Rundt omkring i landet gjennomføres arrangementer under ansvarlig ledelse, og med et ansvarlig publikum. Mitt ønske er at vi fortsetter med disse gode rutinene, og at kulturlivet fortsetter å gå foran med å vise hvordan man kan kombinere strengt smittevern med kulturopplevelser på ansvarlig vis. Derfor ligger det fast, mitt aktive grep om å dreie de økonomiske krisepakkene til kulturlivet over fra å kompensere det som aldri ble noe av, til å stimulere til faktiske arrangement og skape opplevelser for andre. Jeg står ved stimuleringsordningen for kulturlivet, slik at enda flere skal ha muligheten til å vurdere om og hvordan man kan gjennomføre sitt arrangement, fremfor å avlyse. Vi skal tilbake. Vi trenger kulturen og kulturen trenger oss. Men skal vi komme dit, må vi holde ut og holde sammen. Det er nå det gjelder.

+ Smittefri uke i Härjedalen

Tall fra Folkhelsomyndigheten i Sverige viser at vår nabokommune i Øst, Härjedalen, hadde en helt smittefri uke i uke 44. Dette skjer etter at det bare var en smittet i kommunen i uke 43. Dette er svært oppløftende i en periode med økende smitte både i Sverige forøvrig og i Norge.

Grensen til Sverige. Foto: Tore Østby

Tallene for Jämtland og Härjedalens län er ikke like oppløftende, men 53 nye smittetilfeller i uke 44. De betyr likevel at også länet er inne i en synkende tendens, med nedgang i tre uker på rad. Tallene er høyt over det som er satt som grense for å åpne grensa, med nå frarådes også reiser innad i Norge.

Alt i alt kan det virke langt fram til en åpning av Riksgrensa, men tendensen går endelig i rett retning. Fortsetter det slik, går det mot en normalisering etter hvert.

+ Avlyser Rørosbesøk

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn med følge avlyser besøket til Røros på grunn av smittevern-hensyn. Ministeren skulle besøke Røros tirsdag i neste uke.

– Nå er Røros-turen dessverre avlyst av smittevern-hensyn, sier kommunikasjonsrådgiver i Klima- og Miljødepartementet Tone Hertzberg i en e-post til Rørosnytt.

Bakgrunnen for det planlagte besøket var etatsmøtet med Kulturminnefondet, og besøk hos Røros kommune og Rørosmuseet. Temaet for besøket skulle være kulturminner og verdensarv.

+ Pålegg om fjerning av kjemikalier

Klima og Miljødepartementet varsler pålegg om fjerning av kjemikalier som står igjen i Flotasjonsanlegget. Departementet vil ikke gjøre undersøkelser om det ligger cyanid i dagraset nå. Det festes lit til forklaringen fra en materialforvalters forklaring fra 1988. Han sa da i en artikkel i Arbeidets Rett at det ikke var benyttet cyanid til annet enn et pilotprosjekt ved Kongens gruve. I flotasjonsprosessen ved Storwartz ble det i følge han benyttet kobbersulfat.

Kobbersulfat har en klar blå farge, og ligner svært lite på det Per Morten Hoff sier tønnene som ble dumpet inneholdt. En nå avdød kilde Rørosnytts reporter var i kontakt med tidligere, sa at opplysningen om at det ikke ble brukt cyanid ikke medførte riktighet. Kobbersulfat er forøvrig også meget giftig, men det er mye brukt som soppbekjempingsmiddel i landbruk og hage for å hindre tørråte. Kobbersulfat er tillatt brukt som sprøytemiddel.

Miljødirektoratet gjennomførte en befaring på stedet 19. oktober 2020, sammen med representanter fra Røros kommune og Rørosmuseet. Under befaring ble det observert flere tønner i dagen, nede i rasgropen. Dette er tønner av metall som er svært rustne, og trolig ikke lenger innehar sitt opprinnelige innhold.

– Rørosmuseet har et solid arkiv fra driftstiden, og vil trolig kunne dokumentere om det har blitt benyttet cyanid under driften. Miljødirektoratet foreslår at dokumentasjon på kjemikaliebruken skaffes før det evt. vurderes å utføre grunnundersøkelser, skriver Miljødirektoratet i et brev til Klima og Miljødepartementet.

På tidspunktet for befaring, var allerede området delvis dekket av snø, som hindret et detaljert innsyn i rasgropen. I løpet av befaringen ble tre tema diskutert; mulige tønner fylt med cyanid i rasgrop, sikring av rasgrop og lagrede kjemikalier i flotasjonsanlegget.

Sikring av rasgrop

Deler av oppdraget var å vurdere sikring av rasgrop som går inntil og delvis innunder den fredede stigerboligen.

– Raskanten nærmest stigerboligen er ustabil og endrer seg fra år til år. På det smaleste er det nå ca. 1,5 m fra husveggen til raskanten. Gjerdet i tre som ble etablert i 2016 henger nå i luften der raskanten er mest aktiv. Det er i tillegg satt opp anleggsgjerder som dekker et større område, men disse blir skadet i løpet av vinteren, og har ikke tilstrekkelig høyde for snømengdene i området. Nåværende sikring av rasgrop er ingen god permanent løsning, heter det i brevet fra Miljødirektoratet til Klima og Miljødepartementet.

+ Lover ferdig ny barnehage i 2023

Roar Aksdal er overveldet over responsen forslaget om av Verket Røros skal bygge ny barnehage fikk i møtet med politikere, kommuneadministrasjonen, barnehageledelsen, barnehagepersonell og foreldrerepresentanter i kveld. Verket foreslår å rive den fløyen der det utrangerte svømmebassenget ligger, og bygge ny barnehage der.

En del av prosjektet er å bygge ei overbygd gangbru over Sundveien, og bruke området på andre siden av veien som uteområde for barnehagen. Det er anslått at bygget vil koste mellom 60 og 70 millioner kroner.

Kommunen har allerede vedtatt å bruke over 100 millioner kroner på barnehagebygg. Nå kan ny barnehage bli en realitet, uten at kommunen pådrar seg gjeld. Kommunen får i stedet leieutgifter til Verket.

Etter møtet i kveld har Aksdal tro på at forslaget blir satt ut i livet, og lover at dersom det går slik, skal en ny barnehage stå klar i 2023.