Nagga Hailemichael ble uttransportert fra Trandum til Etiopia 28. januar. Like etter ankomst i Etiopias hovedstad Addis Abeba, ringte Nagga Hailemichael til Rørosnytt. Da ble det avtalt at han skulle ta kontakt hver dag. Siste gang Rørosnytt hørt fra ham var torsdag for en uke siden. Siden da har heller ikke noen i støttegruppa hatt kontakt med ham og bekymringen er stor for hva som kan ha skjedd med ham.
Det er ikke kjent om han er på flukt i Etiopia, om han er pågrepet, eller om noe har hendt med ham. I den siste samtalen med Rørosnytt fortalte Nagga Hailemichael at han var redd, og ikke hadde penger eller mat. Han hadde fått utlevert et ID-dokument fra norsk Politi. I følge Nagga står det på dokumentet at han har adresse flyplassen, og at han er født i 1998.
Han sa da at dokumentet var ubrukelig, fordi ingen har adresse på flyplassen, at det ikke finnes noen med hans navn i offisielle registre, og at alderen ikke er troverdig. Nagga Hailemichael sa ingenting om fluktplaner i samtalen med Rørosnytt.
Nagga Hilemichael er sønn av en sentral skikkelse i det kommunistiske regimet som ble styrtet i et militærkupp i 1991. Nagga Hailemichael flyktet ut i jungelen fra sitt hjem i Bahir Dar. Han ble vervet som barnesoldat, men rømte fra geriljagruppen, han var del av under en skuddveksling. Deretter startet en lang dramatisk flukt, som endte i Libya.
Fra Libya rømte han i 2002, da det ble kjent at han var kristen. Da kom han seg til Norge, og han har bodd i Rørosregionen de siste 23 årene.
Han har livnært seg som selvstendig næringsdrivende og han har hatt griser på småbruket i Høsøien, som han har kjøpt og eier.
I dag feirer vi 6 februar – den samiske nasjonaldagen- til minne om Daniel Mortensson, Elsa Laula Renberg og alle de andre modige og nyskapende samiske menn og kvinner som samlet seg til det første samiske landsmøtet i 1917. De så i 1917 at nok var nok, at skulle vi, det samiske folket ikke forsvinne, assimileres, oppslukt, og bli borte i den norske majoritetsbefolkninen, så måtte noe gjøres. Vi måtte samle oss, jobbe for det som var viktig for oss som folk – for å bevare og utvikle den samiske kulturen.
Her er vi nå 108 år senere- vi er enda her, vi- et lite folk i den store verden- vi er overlevere. Sterke – litt som løvetannen som vokser gjennom asfalten- mot alle odds – vi er enda her.
Norge er et lite land, og nordmenn er et lite folkeslag – som likevel ser en nytte i sin kulturarv med stolthet og glede – med rette- som ser egen nytte i sin kulturelle overlevelse. Selv om man i den store verden egentlig er forsvinnende få.
Sånn er det også for oss samer. Vi er få. Den store verden og folkene som lever der er ikke spesielt opptatt av vår kultur, eller hva vår kultur har å bidra med i den store sammenhengen.
Men for oss er vår samiske kultur vakker, viktig, og vi har samme ønske som alle andre om at vi skal få det rommet til å eksistere, til å være de vi er, som alle nordmenn og alle andre. Vi har det samme behovet som storsamfunnet til å få dyrke og utvikle oss- og vi har samme rett til nettopp det.
Vi har en vakker og rik kultur som ikke bare har en egenverdi som alle andre kulturer, men vi har også en kultur som er nært knyttet til naturen. Vår kultur bærer med seg eldgammel tradisjonskunnskap som er gitt i arv fra generasjon til generasjon – med kunnskap om natur, dyreliv, intim kunnskap om skiftninger og svingninger i vær og vind, om overlevelse, om mangfoldet i naturen, og med en dyp respekt for at vi som mennesker er en DEL av naturmangfoldet, – vi er IKKE herrer over naturen – vi har IKKE noen fullmakt til å bygge den ned, rasere den- Vi må LYTTE til den.
I en verden der natur og miljø virker å være på et VIPPEPUNKT – Så er IKKE svaret å bygge naturen ned for å redde den. Vi kan ikke presse naturgrunnlaget enda mer for å møte et økt energibehov.
Et økt energibehov kan kun møtes med en ting: Vi må KUTTE kraftig i vårt forbruk. Å kutte i energiforbruket er ESSENSIELT – Det finnes ikke noen blankokort vi kan fortsette å dra inn i evigheten. Det finnes en grense – og den er passert!
Verdens befolkning og den norske befolkningen og mennesker med makt må begynne med å lytte til de små tilsynelatende «ubetydelige» urbefolkningene med masse kunnskap om naturen, i stedet for å utrydde kulturene med sine levesett og sin unike tradisjonskunnskap. I stedet for å tro på at det «grønne skiftet» med rasering av de siste områdene med urørt natur vil både berge jorden og flytte grensene for hva det er mulig å tyne jordkloden for.
Samisk kultur kan ikke ofres for å verken vedlikeholde energiforbruket eller for å øke det.
Vi kan ikke satse på videre vekst- kun kraftig forbrukskutt er riktig medisin!
Vi har sett Fosensaken – som et eksempel på dette.
Vi har lært at den norske stat nu anker frifinnelsen av Fosendemonstrantene.
Vi har sett at staten prøver å løse at de har dummet seg ut ved å plassere Fosenreinen i områdene fjellregionens samer ble kasta ut fra så seint som rundt 1910.
Vi har sett sinte folk, sinte politikere som ikke vil ha samer og rein inn i disse historiske samiske områdene på nytt.
Vi har sett det snakkes om penger- hva samer koster- i flere sammenhenger.
Jeg vil oppfordre både voksne og barn, politikere og andre; tenk på hva dere sier, ordene dere bruker. Vær rause- vi er flere som deler dette landet, og skal fortsette å dele det. Ta ansvar! Si ifra når dere hører fordommer og hets av samer. Husk at 3 av 4 unge samer har opplevd å å bli hetset og trakassert bare fordi de er samiske. Si ifra, ta ansvar.
Det er staten som har skapt fornorskningen, fordrivelsen, og problemene – ikke samene og ikke reindrifta.
Vi trenger en positiv majoritetsbefolkning, vi skal ha en positiv fremtid sammen, vi trenger alle de flotte positive majoritetsrørosingene, vi trenger gode venner, fordi vi er i mindretall.
OG – når det gjelder kostnader, som Per fuggelli uttalte på slutten av sitt liv – Det har aldri vært bortkastede penger å gi folk verdighet, trygghet og en følelse av at her hører jeg til.
Og jeg vil også løfte frem historiker Henry Minde sine betraktninger som bør lyttes til av alle dere voksne mennesker der ute:
Det kan hevdes at det vil ta ca 120 år fra Sametingets opprettelse før det norske stat har brukt like mye midler på å rette opp all den urett de har gjort, og har brukt like mye penger som de har brukt på å utslette den samiske kulturen gjennom fornorskningspolitikken, med DAGENS INNSATS.
Hanne Kristine Svinsås Magga holdt dagens tale, og Marianne Penta var dagens artist. De to trakk veldig mye folk til markeringen av samenes nasjonaldag på Nilsenhjørnet i dag. Foto: Tore Østby
– Det er ikke godt nok!
Samene er et sterkt folk- et stolt folk- vi har en vakker kultur – som skal fortsette å leve, blomstre og utvikle seg.
Vi er en del av en lang lang rekke med overlevere- som har trosset store utfordringer og på tross av alt enda finnes her- og vi skal fortsette å finnes – både i nær fremtid og i generasjoner fremover. Vi har en verdi, og vi skal fortsette å ta plass- fordi storsamfunnet og verden også trenger oss – men først og fremst fordi vi har rett til å være her.
Læhkoe biejjine – Lihkku beivviin- Gratulerer med dagen!
Det var mye folk på Nilsenhjørnet i dag under markeringen av samenes nasjonaldag. Foto: Tore Østby
Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonen satte punktum for kommisjonens arbeid og markerer starten på vårt felles ansvar for å skape forsoning. Rapporten har ført til en erkjennelse av fornorskningspolitikkens konsekvenser og til slutt Stortingets beklagelse. Nå må vi sammen finne ut hva som skal til for å gå videre.
Den 6. februar 2025 feirer vi den samiske nasjonaldagen for første gang etter behandlingen av kommisjonsrapporten. SV gratulerer med dagen, som både er en feiring og en anledning til refleksjon over historiske og pågående kamper i det samiske samfunnet. Forsoning er vanskelig med pågående konflikter, spesielt når de truer den samiske kulturens overlevelse. Fornorskningspolitikkens konsekvenser er fortsatt til stede, og det er mange kamper knyttet til det å være samisk, inkludert kampen for å bevare språk og kultur. Å erkjenne det, og føre en politikk som gir reell endring, lege og fornye er nøkkelen til forsoning.
SV bygger på en radikal, folkelig tradisjon og kamper som har formet det norske demokratiet og velferdsstaten. Den 6. februar er både en festdag og markerer det store politiske samemøtet i Tråante/Trondheim i 1917, hvor samer samlet seg for å løfte felles utfordringer og organisere seg. Den samiske rettighetskampen er på den måten en del av SVs politiske prosjekt. Med dette ønsker vi alle en fantastisk fin dag og feiring, og spesielt hilser vi til boatsoe/reingjeterne som er ute til fjells.
I de siste dagene har Senterpartiet seilt i avisoverskriftene. Partiet bryter regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet. Striden sies å være uenighet om energipolitikk. Jeg har begrenset kunnskap om norsk og europeisk energipolitikk og samarbeid. Senterpartiets avgjørelse om å bryte regjeringssamarbeidet når partiets politiske kjernesak står på spill, er ikke uventet. Det er bra at politiske partier tør å ta vanskelige valg, stå for noe de tror på og leve etter konsekvensene av det. Da kommer det avslørende spørsmålet til Senterpartiet: Hvordan kan et bonde- og bygdeparti kaste ut den mest velintegrerte krigsflyktningen og lengeværende asylsøkeren, grisbonden og gårdeieren, Rørosingen Nagga Hilemichael, etter 23 år i Norge? Det kan hende flere i SP-ledelsen på alle nivåer og medlemmene ikke har hørt denne rystende historien.
Først må jeg si noen ord om norsk jordbruk, gårder og bygder. Jeg selv er bondesønn og kommer fra et tradisjonelt bonde- og bygdesamfunn i den sørlige delen av Etiopia. Bønder og bygder er livslinjen eller blodet for lokalsamfunn og landet som helhet. Fra matproduksjon til oppbevaring av naturressurser som skog og rent vann, til beredskap, er det bøndene og distriktene som holder Norge i gang og ved like. Industri og bysamfunn kunne ikke overlevd en dag uten bygdene. Hver gang jeg kjører i det skjønne eventyrlandet Norge og dets bygder, føler jeg naturen og min egen barndom nær. Bygder og bønder bidrar til å opprettholde de naturnære og sjelelig oppløftende ressursene vi har. Det er trist å lese de dramatiske tallene og trendene om norsk gårdsbruk. Jeg antar dette er SPs viktigste sak, nemlig å berge og bevare norsk jordbruk.
Sett i dette lyset gir det ingen mening at SP kaster ut Rørosbonden Nagga Hilemichael. Nagga kom til Norge som asylsøker i 2002. Han flyktet hjemmefra i Nordvest-Etiopia for 35 år siden under borgerkrigen (1974-1991). Som mindreårig krigsflyktning ankom han Sudan, hvor han ble registrert hos FNs høykommissær for flyktninger. Derfra, av redsel for represalier, flyktet han videre til Egypt og etablerte seg for godt i Libya. Det gikk bra i Libya de første årene. Han skaffet seg ID-papirer, selv om han måtte droppe sitt kristne navn til fordel for et muslimsk for å unngå forfølgelse. Men etter hvert endret situasjonen seg i Libya. Folk med mørkere hudfarge begynte å bli objekter for kategorisk og rasistisk vold. Av frykt for livet solgte han alt han eide, skaffet seg billett via smuglere og kom til Europa og Norge. I 2002 søkte han asyl med sitt opprinnelige navn. Han ble intervjuet via en tolk for å fortelle sin asylgrunn, men intervjuet fanget ikke mesteparten av hans historie. Dermed endte saken i avslag, og asylklageinstansen opprettholdt avslaget. Siden har han prøvd utallige ganger med omgjøringsbegjæringer. Det fikk han aldri. Når norsk asylsystem begynner med vedtak som kaster tvil over troverdigheten, da er løpet kjørt. Det er som en dom med eller uten berettigede grunner. I asylsaker kommer tvilen staten til gode, og bevisbyrden legges mer på asylsøkeren. Så brukes statens institusjonelle makt brukes med all kraft i det vedtas sanksjoner som utvisning inkludert varige innreise forbud.
Nagga fikk arbeidstillatelse i de første årene mens asylsaken var under behandling. Hans dyktige og iherdige innsats ble bemerket hos den lokale møbelfabrikken hvor han jobbet. Jobbtilbudet utvidet seg, og han ble ansatt. I mange år jobbet han og betalte skatt. I 2012 stiftet han eget firma, og senere kjøpte han en gård. Han meldte seg inn i Norsk Bondelag og begynte å produsere gris til Nortura. Fra vedproduksjon til brøyting, fra små jobber innen håndverk, maling, bygg, flis og gulv, kombinert med gris, etablerte Nagga seg som en god bonde og godt integrert Rørosing/Osing.
Mens den overveldende majoriteten av asylsøkere som får opphold i Norge flytter til hovedstaden og større byer der mange med samme kulturelle bakgrunn bor, valgte Nagga å bli boende i Røros og valgte den utradisjonelle veien. Nagga er en krigsflyktning og asylsøker som ble en norsk bonde på ei bygd. For en flott og utrolig solskinnshistorie som kan være til inspirasjon og eksempel for mange. Men dessverre arresteres Nagga brutalt 30. oktober 2024. Etter tre måneders fengsling på Trandum, er han nå deportert til Etiopia brutalt og tomhendt på ny og tvungen flukt etter 35 år. Det fryktes for Naggas liv. Hvordan kan dette skje under bonde og bygde partiets vakt? Dette ikke samsvare med paritetsprogram og tankegang. SPs troverdighet som bygd og bonde parti står på prøve. Det er ikke skam å snu. Nagga hører hjemme i Norge på gården sin.
Erling Svend Busch (Ap) frykter det kan bli slutt på postombæring. Innstillingen fra et uavhengig ekspertutvalg vil føre til at 3000 postruter legges ned, og at postombærerne som gjør denne jobben i dag, sies opp.
I januar 2024 oppnevnte regjeringen et uavhengig ekspertutvalg for å utrede hvordan fremtidens posttjenester best kan organiseres med hensyn til en rekke samfunnsmessige behov. Utvalget leverte sin rapport like før jul i fjor.
Nå nærmer det seg fristen for høringsuttalelser, og Erling Svend Busch håper på folkelig engasjement for å beholde postombæringen.
Ski-VM har en stor satsing på lokalmat og drikke. I den forbindelse har de initiert et samarbeid mellom fire selvstendige mat-nettverk: Rørosmat, Smak av fjell (Oppdal/Rennebu), Midt i Gauldalen (Midtre Gauldal) og Smak og opplev Melhus (Melhus). Matretter fra Trøndelag Sør vil være på menyen i publikumsteltet hver dag, og har et spesielt fokus backstage den 7. mars under mesterskapet. I tillegg står matprodusenter i matgata ved medaljetorget i Trondheim sentrum.
Trøndelag Sør sin meny i Granåsen under Ski-VM 2025: Rømmegrøt, kjøttsuppe, mandelpotetsuppe i tillegg til souvas, burger, pølse og lammerull. Kremboller og smultbakst til dessert. I tillegg selges VM-vaffel fra Galåvolden gård under hele VM i kioskene.
Trøndelag er en betydningsfull matregion og dette vil vises frem under Ski-VM. Matkonseptene og menyene i fanzone i Granåsen og Matgata i sentrum, bygger på trønderske råvarer og produkter i verdensklasse. Menyen byr på fantastiske smaker fra hav til fjell.
– Vi har delt inn Trøndelag i sju regioner og alle tilbyr minst fire retter i publikumsteltet i Granåsen. Publikum kan velge mellom 30 retter daglig, sier leder for mat og drikke i Ski-VM 2025, Brit Melting.
I Matgata i sentrum er det også tilsvarende servering. Her kan du både kjøpe med deg produkter hjem eller smake på et stort utvalg lokal mat og drikke.
– Lokalprodusert mat er en viktig brikke i vår ambisjon om å arrangere tidenes mest bærekraftige VM i nordiske grener. Ren mat, en historie som formidler fantastisk mangfold og kvalitet, er vi så stolte av å få til under Ski-VM, avslutter Melting.
Planleggingen av årets Femundløp har vært utfordrende for arrangøren, men etter en lengre prosess er løypetraseene endelig avklart for alle fire klasser. Tre av disse klassene,
F650, F450 og FJunior, inngår i verdensmesterskapet.
– Dårlige snøforhold og tilnærmet uframkommelige forhold i fjellet på siste del av første etappe fra Røros til Tufsingdalen har vært en stor utfordring. Men gjennom et konstruktivt samarbeid mellom grunneiere, reindriftsnæringen, Statskog , sjekkpunkt Tolga og våre egne folk med god lokalkunnskap, har vi funnet en løsning, sier daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll.
Kortere første etappe for F650 og F450
Løsningen for første etappe i både F650 og F450 blir som følger: Start: Kjerkgata i Røros sentrum – Mølmannsdalen – Rambergsjøen – Grådalsveien – Tufsingdalen. Den opprinnelige etappen på 68 km kortes dermed inn til 45 km.
SpareBank 1 SMN har lyst ut en ny runde med sitt Talentstipend. Dette er en ordning der talenter i alderen 18 – 30 år kan søke om 50.000,- kroner i stipend for å videreutvikle sine talenter. I fjor ble det delt ut 40 slike stipender i landet. Tidligere har flere Rørosinger mottatt SpareBank 1 SMN sitt Talentstipend, men de siste to årene har ingen Rørosinger nådd fram.
Finanshusleder i SpareBank1 SMN Eivind Langseth ser mange talenter i sitt virke i banken og i frivillige organisasjoner, og mener flere burde søke om talentstipend.
Eivind Langseth intervjuet av Tore Østby
SpareBank 1 SMN skal dele ut 40 stipend totalt, fordelt på 15 stipender til idrettstalenter, 15 stipender til talenter innen kunst og kultur, og 10 stipender i kategorien gründerskap, eller innovasjon.
For å delta, må søkeren være mellom 18-30 år. Søknadsfristen er 20. februar.
Under Rørosmartnan lanseres en ny romanserie med handling fra Røros og byggingen av Rørosbanen. Lanseringen følges opp med en biblioteksturné langs Rørosbanen, der forfatterparet Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård vil snakke om jernbanehistorien, hvordan jernbanen kom til å forandre på mangt og mye for de som bodde i dalførene som banen går gjennom. Forfatterparet vil også snakke om hvordan det er å skrive en romanserie sammen. Og hvordan de arbeider for å samle historisk stoff og fakta til en slik serie.
Serien starter i 1876, året før Rørosbanen sto ferdig. I løpet av kort tid har hovedpersonen Guri mistet begge foreldrene og hjemmet sitt. Hun må dra ut i det ukjente for å skape seg et nytt liv. På Røros støter hun på den avmagrede ungjenta Emma. Selv etter at Guri har tatt barnet under sine vinger, forblir jenta et mysterium. Rørosbanen nærmer seg ferdigstillelse, og med litt hell skaffer Guri både seg selv og Emma arbeid som kokker i en arbeiderbrakke. Omgitt av tolv jernbaneslusk må hun lære å holde seg trygg, styre brakka og takle nye, ukjente følelser. For hvordan skal hun håndtere at hjertet brått banker raskere for en av dem? Nytt håp er første bok i en serie på 18 bøker om tap, vennskap og kjærlighet i karrige omgivelser i Rørosdistriktet.
Første bok i serien deles ut gratis, med signering fra forfatterne, for de som ønsker det. Forfatterne Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård skriver romanserier under pseudonymet Annikki Øvergård. Annikki har bl.a. embetseksamen i sykepleievitenskap. Jan Erik har vært journalist. Sammen har de tidligere utgitt seriene Rosemalt, Anna fra Røros og Cathinkas døtre. Rallar-Guri er deres fjerde romanserie.
Fredag 14. februar blir første bok i serien tilgjengelig. Boka har fått navnet «Rallar-Guri Nytt håp. Det blir lansering på Røros i forbindelse med Rørosmartnan. Tirsdag 18. februar skal redaktør Marius Aronsen bokbade forfatterne og Arnfinn Strømmevold synger rallarviser.
Du kan høre intervju med forfatterene Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, onsdag klokken 13 – 17.
Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget går inn for å avvise et representantforslag om å stanse tvangsreturer av asylsøkere inntil ulovlig intervjupraksis er endret i tråd med Tilsynsrådet for tvangsreturer og Trandum utlendingsinternat sine råd. Forslaget ble sendt av representantene Birgit Oline Kjerstad (SV), Dag-Inge Ulstein (KrF), Lars Haltbrekken (SV), Tobias Drevland Lund (R), Une Bastholm (MDG).
Nagga Hailemichael ble pågrepet ved sitt hjem midt på natta 31. oktober.
Foto: Tore Østby
En del av hensikten med forslaget var å stanse utsendelsen av Nagga Hailemichael. Representanter fra Etiopisk etterretning ble sluppet inn på Hailemichaels celle på Trandum, og de fikk avhøre ham, uten at han fikk ha noen form for representasjon til stede. Ifølge Nagga Hailemichael ble han truet på livet under dette avhøret.
På bakgrunn av dette avhøret ble det konkludert med at det var klarhet i hans identitet, og Nagga Hailemichael ble som kjent fløyet til Etiopia etter å ha blitt transportert med bil til Malmø.
Forslagsstillerne ønsket en hastebehandling av saken, men fikk ikke gjennomslag for det i Stortinget. Nå kommer saken opp for Stortinget 6. februar, og flertallet i komiteen avviser forslaget. Sammensetningen i komiteen gjenspeiler fordelingen av mandater i Stortinget.
Saksordfører på saken i Kommunal- og forvaltningskomiteen har vært Heidi Greni (Sp) fra Holtålen. Flertallet i komiteen legger vekt på justisministerens svarbrev, der det blir vist til at stans av tvangsreturer av lengeværende utlendinger uten lovlig opphold i Norge, som har blitt eller er planlagt fremstilt for utenlandske styresmakter for identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, vil vanskeliggjøre og forsinke returarbeidet slik det er hjemlet og regulert i regelverket. Justisminister Emilie Enger Mehl har lagt ned mye prestisje og store ressurser i utsendelse av Nagga Hailemichael og andre i hans situasjon. I det ligger det blant annet offisielle besøk i Etiopia, møter med Etiopias ledelse og kostbare politiaksjoner samt innleie av Charterfly. Bare i transporten fra Trandum til Malmø deltok ni politibetjenter.
Lars Haltbrekken (SV) og Tor B Jørgensen på Trandum der de besøkte Nagga Hailemichael, før han ble forhørt av en delegasjon fra Etiopia. Foto: Selfie
Under komitebehandlingen kom SV og Rødt med disse forslagene:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringa stille tvangsreturar av lengeverande asylsøkarar frå Etiopia og andre utlendingar som har blitt eller er planlagt framstilt for utenlandske styresmakter for identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, i bero, til praksisen med avhøyr uten advokat, politi, eller tolk til stede er endret i tråd med Tilsynsrådet sine klare råd i brev av 21. oktober 2024.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringa sørge for at den ulovlige avhørspraksisen blir stilt i bero til nødvendige endringer i lovverket som sikrer at politiet ikke gir fra seg jurisdiksjon til andre land i utlendingsinternatet, er på plass, og slik at Stortinget kan være trygge på at de internerte sin grunnleggande rettstryggleik som nå mangler, igjen er på plass.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at politiets systemer utbedres, slik at det på en effektiv måte kan utleveres relevante og etterspurte opplysninger om tvangsreturer til Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sørge for at Politiets utlendingsenhet gjennomgår sine rapporteringsrutiner og påser at disse er i tråd med gjeldende regelverk.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen utrede en egen erstatningsordning for personer som har vært utsatt for menneskerettsbrudd på Trandum.
