+ Mye folk i gatene

Jul på Røros ser ut til å ha slått veldig godt an. Nå i dag har det vært veldig mye folk i gatene. Rørosnytt har fått henvendelser fra flere bekymrede lesere, som spør om dette er trygt. En leser skriver at vi får bare håpe at ikke alt for mange blir smittet. En annen spør om dette kan være lov.

Det er gjort en del tiltak, for å hindre smittespredning. Ved noen av butikkene er det tellenisser, som passer på at det ikke er for mange inne i butikkene samtidig. Reglene fra folkehelseinstituttet sier at folk skal holde en avstand på minst en meter. De som kommer fra områder med mye smitte, skal holde to meter. Ut fra bildene Rørosnytt har fått tilsendt, kan det tyde på at avstandsreglene kan by på utfordringer.

Jul på Røros ble til, for å få større spredning på besøket. Julemarked på Røros var opprinnelig planlagt å finne sted denne helga. Tilstrømningen kan kanskje tyde på at ikke alle har fått med seg at julemarkedet er avlyst.

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har vært i kontakt med lederen i handelstanden og senterlederen på Domus. Hun er beroliget over det hun har fått høre derfra, og ikke veldig bekymret nå.

— Det har fungert med tellenisser og begrensning i hvor mange som er sluppet inn i butikkene. Butikkene har god kontroll, og det samme gjelder serveringssteder og hoteller. Det som kan gjøres er gjort, og folk må også ta ansvar selv for å holde avstand utendørs, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

+ Håp for nybyggere

Manglende boligtomter har vært et hovedtema i dabatten om hvordan en skal få til vekst i folketallet i Røros. Nylig gikk lokalpolitikere inn for å bygge flere boliger i Gjøsvika, og det er fremmet forslag om å bygge boliger der golfbanen ligger i dag.

Nå har Tori Gullikstad og Karl Ole Knutsen tatt et initiativ, som kan gi mange boligtomter omtrent like langt fra sentrum. Norconsult er i gang med planarbeidet for det som kan bli et nytt boligfelt i nord for Langsetfeltet.

+ Julegryte to steder

I dag ble julegrytene til Frelsesarmeen Røros satt ut. I desember skal Frelsesarmeen ha to julegryter på Røros. Den ene gryta står på Domus kjøpesenter mens den andre står utenfor på gatehjørnet utenfor Frelsesarmeen sine lokaler.

På grunn av koronapandemien kan ikke Frelsesarmeen i år ha vakt ved julegryta inne på Domussenteret. Gryta utenfor Frelsesarmeen står utendørs og der er det vakt.

– De må ikke svikte julegryta i år selv om det ikke står noen der. Skjønner veldig godt at det er når det står noen der, og de kan få en personlig takk, og at de har lyst på den samtalen, at det er viktig. Men sånn er det bare ikke i år. Da får de heller komme på gatehjørnet. Og ønsker noen innom å ta en prat så kan de komme inn døren her. Det må de ikke være redd for, sier Marie Skuland ved Frelsesarmeen Røros. Hun legger til at dersom det er noen som trenger hjelpe til jul i form at mat, så må de ta kontakt. Ta en telefon eller komme innom og be om en samtale.

Frelsesarmeen tar imot gaver til jul, men i år ønsker de bare nye gaver. Dersom det er brukte ting er Marie skeptisk på grunn av denne koronatiden.

– Det er heller bedre at de legger penger i gryta. Eller at de gir en opplevelse. Det kan være kino eller teaterbillett eller noe slikt. Det er jo veldig flotte gaver, sier hun. De som ønsker å gi til Julegryta kan både gi kontanter og bruke Vipps.

Julegrytas historie 
Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator –ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2 000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.  

Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året.

+ Flygerforbundet krever svar fra Samferdselsdepartementet

Norsk Flygerforbund har skrevet brev til Samferdselsdepartementet om driften av Flyruta mellom Røros og Oslo. Forbundet spør om wet-leasing er i samsvar med loven, og om personalets vilkår har vært ivaretatt. Air LEAP wet-leaset flyvningene mellom Oslo og Røros samt Oslo og Ørland til selskapet Sveaflyg/Lipican Air en periode. Dette ble gjort etter avtale med Samferdselsdepartementet..

Wet-leasing vi si at man leier inn et annet selskap som stiller med fly, mannskap, drivstoff og alle sertifikatene som trengs. Selskapet utfører så oppdraget til en avtalt pris. Denne løsningen ble valgt på Røros, i forbindelse med at flyrutene mellom Oslo og Røros ble slått sammen med flyruta mellom Oslo og Ørland. Fordi anbudet stiller krav om at det skal tilbys et minsteantall flyseter (20 500 seter per vei per år, eller omtrent 56 seter daglig) ble flyene til Air Leap for små. Selskapet måtte da enten fly ruten flere ganger om dagen eller operere ruten med en større flymaskin. Air Leap leide siden inn en Saab 2000 (50 seter) fra det svenske selskapet Sveaflyg. Sveaflyg har ikke egne fly eller egen driftstillatelse (AOC). Sveaflyg leide fly og mannskap fra det slovenske selskapet Lipican Aer. Disse flyene (registrering SE-LOM og SE-KXK) og har trafikkert ruten OSL-RRS-OLA siden august.

Sammenslåingen av de to rutene og løsningen med Wet-leasing av et større fly, var avklart med Samferdselsdepartementet. Dette ble godkjent som et koronatiltak. Ordningen med wet-leasing opphørte 22. november, og Air Leap flyr nå ruta med egne fly og eget personale.

I brevet til Samferdselsdepartementet går det fram at Flygerforbundet er svært kritisk til denne løsningen.

– Norsk Flygerforbund er bekymret for at ruten mellom Oslo og Røros ikke opereres i henhold til kravene i anbudet. Spesielt bekymret er forbundet for bruken av wetlease. Det har tidligere vist seg at wetlease gjør det vanskelig å føre kontroll med ansattes arbeidsforhold, og det kan potensielt skape uklarheter hva gjelder tilsyn av selskapet. NF er bekymret for at dette kan føre til at det opererer flygende personell i Norge på vilkår som hverken harmonerer med European Pillar of Social Rights, eller den norske arbeidslivsmodellen. Norsk Flygerforbund har dokumentasjon på at det allerede har forekommet operasjoner på norsk jord med aktører som undergraver norske arbeidsvilkår, og av hensyn til flysikkerheten, er vi av den oppfatning at det er viktig å skape bevissthet rundt denne problemstillingen snarest, skriver Flygerforbundet i brevet.

Norsk Flygerforbund ber Samferdselsdepartementet redegjøre for følgende punkter:

– Opererer Air Leap ruten mellom Oslo og Røros i henhold til regler og krav som stilles i konkurransegrunnlaget.

– Er det gitt sin aksept forbruk av wet-lease på ruten Oslo-Røros. Er dette eventuelt avgrenset i tid

– Muliggjør tilbudet til Air Leap bruk av wet-lease. Hvordan sikkerstilles det i så fall at arbeidsforholdene i eventuelle wet lease underleverandører ikke undergraver norske arbeidsforhold, heter det i brevet, som er signert av Forbundsleder Yngve Carlsen.

– Vi har tillstånd från Samferdselsdepartementet att wet-leasa Sveaflyg/Lipican. De har operativt tillstånd från norska Transportstyrelsen att operera på Röros. piloterna är anställda på svenska avtalsvillkor och cabin crew har varit våra egna, sier CEO and Accountable Manager i Air LEAP Jon Melkerson til Rørosnytt.

Air Leap ble i juni 2019 tildelt kontrakt på FOT-ruten Røros-Oslo (RRS-OSL) for perioden 1. april 2020 – 31.mars 2024.

+ 53 vil bli kommunikasjonsrådgiver

53 kandidater har meldt sin interesse for utlyst vikariat som kommunikasjonsrådgiver hos Kulturminnefondet. Kulturminnefondet synes det er svært positivt at så mange godt kvalifiserte kandidater ønsker å jobbe hos dem og komme til Røros. Det er 31 kvinner og 22 menn som har søkt på stillingen.

Her er offentlig søkerliste:

Vilde Slagsvold (23) fra Oslo – nyutdannet, arbeidssøker

Panagiotis Dimitrios Lampropoulos (37) fra Stavanger – resepsjonist

Elvine Claussen (39) fra Røros – servitør

Ann-Randi Røstum (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Martin Loeng (32) fra Trondheim – Doktogradskandidat (avventer disputas)

Yaser Rahhal (27) fra Oslo – Creative content producer

Gemma Goodall (27) fra Trøndelag – NTNU

Camilla Gjerde Lund (33) fra Hordaland – Selvstendig næringsdrivende

Mina Eckermann (25) fra Os – Traffic Coordinator

Ian Aannevik Gulestøl (26) fra Bremanger – Frilans – foto og video

Raphaël Gagliano (34) fra Oslo – Freelance

Sigrid Vadstein (27) fra Trondheim – Rådgiver

Ola Flatøy Lysberg (29) fra Trondheim – Arbeidssøkende

Søker er unntatt offentlighet – mann

Jørgen Bakken (41) fra Lillestrøm – Produsent

Marit Skancke Langen (43) fra Røros – Jobbsøkende

Olav Åsen Haugsgjerd (32) fra Bygland – Frilansournalist/ student

Joachim Johansen (24) fra Oslo – Digital innholdsprodusent

Wenche Margrethe Kulmo (53) fra Malvik – Student og frilansjournalist

Adrian Kaaber (25) fra Fredrikstad – Administrasjonsansvarlig

Edvard Muli Langen (24) fra Drammen –

Charlotte T odnem (24) fra Bodø – Universitetslektor

Michael Andreas Kandola (26) fra Rogaland – Nyutdannet

Embla Eide Robertson (26) fra København – Praktikant

Sarah- Stephanie Skjoldevik (30) fra Haugesund – Rådgiver

Maria T orlopova (35) fra Balsfjord – Guide, Resepsjon

Vanja Ulfsnes (41) fra Karasjok – NRK

Simen Ollestad (33) fra Trondheim – Arbeidsøker

Magnus Grøtte Renå (24) fra Malvik kommune – Bankmedarbeider i Sparebank 1

Iiris T arvonen (30) fra Oslo – Student

Ingrid Eide (58) fra Tolga – Rådgiver Ungt Entreprenørskap

Andrea Blindheim (27) fra Hamar – Vikar

Christian Kraugerud Søberg (32) fra Lillehammer – Enkeltpersonsforetak

Martin Riise Hulbækmo (32) fra Trondheim – Spesialist

Søker er unntatt offentlighet – mann

Martin Høyem (51) fra California – Hjemmeværende far/frilanser

Ulrikke Thea Berg (47) fra Bærum – Kurator formidling Oslo kommunes kunstsamling

Emil Krohn Johansen (25) fra Ålesund – Sesongarbeider

Aurora Bang (54) fra Ålen – Arbeidssøker

linda yvonne engelstad (26) fra Lillestrøm –

Signe Karmhus (28) fra Trondheim – Kommunikasjonsrådgiver i Skaun Kommune

Ingrid Elise Fostervold (27) fra Trondheim – Tilkallingsvakt som renholder ved St. Olavs Hospital

Tor-Einar Siebke (30) fra Trondheim – Prosjektleder Experio AS- Voice of Norway

Tale Annesdatter Aasheim (28) fra Buskerud – Arbeidssøker

Håvard Skaslien (33) fra Oppdal – Jobbsøker

Hanne Feragen (55) fra Røros – Gallerimedarbeider/prosj​ektleder

Christina Løkslett (33) fra Sogndal – Høgskulelektor i engelsk lingvistikk og fagdidaktikk

Gunhild Nyaas (32) fra Røros – frilans skribent og danselærer

Kirsti Mathilde Thorheim (65) fra Ålesund – journalist og forfatter; selvstendig næringsdrivende

Ida Austheim (25) fra Steinkjer – Arbeidssøker

Ingvild Ekrol (24) fra Oslo – Arbeidssøker

Mari Allenda Bolstad (35) fra Bergen – Student og logistikkmedarbeider

Brynhild Nilsgård (40) fra Røros – Frilansjournalist

+ Jämtland forbi smittetoppen

I uke 48 er det registrert betydelig færre smittetilfeller i Jämtland enn uka før. Smittetrykket er fortsatt høyt, med 356 smittetilfeller i løpet av sju dager. Det er likevel betydelig færre enn i uke 47, da tallet på nye smittede var 443.

I vår nærmeste nabokommune på svensk side, Härjedalen fortsetter nedgangen fra uka før. I uke 48 er det registrert 9 nye smittetilfeller i uke 48. I uke 46 var det 12, og i uke 47 var det 11.

Sverige har satt i verk sterkere tiltak for å hindre smittespredning nå. Alle i Jämtlands län oppfordres om å unngå kontakt med personer de ikke bor sammen med. De videregående skolene har gått over til hjemme og fjernundervisning.

Sverige varsler at de vil starte vaksinering med en gang vaksinen kommer til landet. Vaksinene blir gratis for alle. Helsearbeidere og eldre vil bli prioritert.

+ Eiendomsoverdragelsene på Røros i november

Her kan du se alle eiendomsoverdragelsene som skjedde på Røros i november. Zoom inn på de eiendommene du er interessert i og se prisen huset ble solgt for og hvem som kjøpte.

Kilde: Norkart.no 

Omsetninger for Røros kommune:
------------------------------

Gnr 132, bnr 1586 er solgt for kr 320.000 fra Anita Elisabet Kopperud til Gunn Marie Kilbo Rendall og Sven Tore Kvernes Tørres (02.11.2020)

Yter Øya 60 (Gnr 138, bnr 395, seksjon 2) er solgt for kr 2.650.000 fra Grete Kværneng til Connie Sigrid Hjelmseth (04.11.2020)

Vollberget 5 (Gnr 18, bnr 2) er solgt for kr 2.650.000 fra Brit Olden og Frode Hammersmark til Linda Thorsø Krogdahl og Rolf Krogdahl (04.11.2020)

Stenhåmmårveien 9 (Gnr 59, bnr 85) er solgt for kr 3.280.000 fra Marit Ose og Øystein Engan til Kristian Myrberg Meli (04.11.2020)

Mælan 21 (Gnr 135, bnr 551) er solgt for kr 2.200.000 fra Even Hoff til Niklas Tamnes Sandbakken (04.11.2020)

Øyaveien 10 (Gnr 138, bnr 333) er solgt for kr 2.100.000 fra Senait Ruga til Øyvind Fagerbekk (04.11.2020)

Steffavollveien 8 (Gnr 33, bnr 29) er solgt for kr 775.000 fra Anette Kristiansen og Ivar Ole Grendstad til Ingrid Stensby (05.11.2020)

Andel av Tørresvollveien 232 (Gnr 132, bnr 662) er overdratt for kr 533.000 fra Trude Borchgrevink-Persen til Endre Persen og Siri Borchgrevink-Persen (09.11.2020)

Røstvendarveien 44 (Gnr 132, bnr 1304) er solgt for kr 2.300.000 fra Marthe Haugan Stavnes og Martin Rønning til Ane Holden Eliassen (10.11.2020)

Malenaveien 4 (Gnr 132, bnr 847) er solgt for kr 1.500.000 fra Kjell Kojen til Cecilie Oudhuis Henriksen (11.11.2020)

Synnervika 105 (Gnr 132, bnr 307, fnr 124) er overdratt til Børge Asbjørn Berg (11.11.2020)

Andel av Ryveien 73 (Gnr 58, bnr 95) er overdratt for kr 930.000 fra Benthe Hansen til Kjell Arne Kjeldsberg (11.11.2020)

Småhagene Borettslag andelsnr 110 er solgt for kr 1.550.000 fra Anders Sandnes til Maren Berg (12.11.2020)

Pikhaugveien 13 (Gnr 132, bnr 1418) er solgt for kr 1.850.000 fra Per Morten Teigen og Toril Teigen til Gunhild Nyhus og Terje Holst (17.11.2020)

Stor-Renholdtveien 4 (Gnr 135, bnr 322) er solgt for kr 2.000.000 fra Grethe Sakrisvoll til Magnus Tangen Grådal (17.11.2020)

Kløftbergveien 47 (Gnr 98, bnr 25) er solgt for kr 490.000 fra Odd Ivar Volden til Laila Forthun Luneborg og Roger Luneborg (17.11.2020)

Peter Møllers vei 1 (Gnr 138, bnr 303) er solgt for kr 1.650.000 fra Toril Tørres til Milan Medic og Mirko Medic (18.11.2020)

Kommandantveien 95 (Gnr 132, bnr 1876) er solgt for kr 126.623 fra Stein V Kommandantvold til Aage Balsvik (19.11.2020)

Gammelvolliveien 11 (Gnr 150, bnr 60) er solgt for kr 535.000 fra Jens Inge Galaaen til Roy Lilledalen og Siri Graabræk (19.11.2020)

Gammelvolliveien 4 (Gnr 150, bnr 64) er solgt for kr 535.000 fra Jens Inge Galaaen til Camilla Fjærli og Christian Toenberg Weber (19.11.2020)

Kveldsbeteveien 73 (Gnr 35, bnr 14) er solgt for kr 700.000 fra Jon Brun og Kari Bjerkelund til Heidi Brurok og Jan Edvin Brurok (19.11.2020)

Femundsveien 605 (Gnr 132, bnr 451) er solgt for kr 950.000 fra Mona Harriet Aas til Ing-Ping Shieh og Kim L´orange Sørenssen (19.11.2020)

Pantslåttveien 215 (Gnr 132, bnr 720) er overdratt fra Ola Arnulf Løvnes til Ragnhild Kr Løvnes (23.11.2020)

Andel av Spell-Olaveien 5 (Gnr 160, bnr 145) er overdratt fra Ketil Mule til Ruth Astrid Eng Mule (23.11.2020)

Pantslåttveien 215 (Gnr 132, bnr 720) er overdratt fra Ragnhild Kr Løvnes til Dag Wilhelmsen og Unni Bye Wilhelmsen (23.11.2020)

Femundsveien 1462 (Gnr 52, bnr 7) er overdratt fra Julie Bergljot Dille til Håvard Dille og Kristin Dille (24.11.2020)

Andel av Falunveien 151 (Gnr 135, bnr 124) er overdratt fra Eva Feragen til Alf Harald Feragen (24.11.2020)
Overdragelsen omfatter også andel av Feragsveien 164 (Gnr 200, bnr 2)

Andel av Femundsveien 1462 (Gnr 52, bnr 7) er overdratt for kr 524.000 fra Kristin Dille til Håvard Dille (24.11.2020)

Gnr 98, bnr 21 er solgt for kr 25.000 fra Odd Ivar Volden til Jon Arild Hafsmo (25.11.2020)

Kveldsbeteveien 79 (Gnr 35, bnr 38) er solgt for kr 2.400.000 fra Stein Indseth til Anne-Irene Krogstad og Kristian Soknes Rogstad (26.11.2020)

Sløbekkhaugveien 6 (Gnr 132, bnr 1430) er solgt for kr 3.550.000 fra Gaute Øren og Jorunn Øren til Øystein Helland (30.11.2020)

+ Vogntog kjørt av veien

Nødetatene har rykket ut til en bilulykke på fylkesvei 30. Det er et vogntog som har kjørt av veien sør for fylkesgrensa mellom Trøndelag og Innlandet. Det rapporteres at det ikke skal være alvorlig personskade. Årsaken til utforkjøringen er ikke kjent. Det er litt ruglete vinterføre på veien.

+ Leseglede i julen

Julefri og bøker er en god match. Utvalget av julebøker er stort og mangfoldig. Noen liker å lese de gode, gamle fortellingen, men det er også mange nye fine historier.  Noen av de tradisjonelle bøkene kommer i nye flotte utgaver. Et eksempel er «Piken med svovelstikkene» som i år har kommet i en vakker utgave med illustrasjoner av Asbjørn Tønnesen.

Julebøker

Hvilke bøker går så under paraplyen «De tradisjonelle»?  Her er «Snekker Andersen og julenissen», Astrid Lindgrens julefortellinger og forskjellige Alf Prøysen-fortellinger god eksempler på det. Det er også nye bøker som blir barndomsminner og tradisjoner til de yngre, slik som «Julefuten» av Bjørn F. Rørvik, og Peppa Gris, som det også kommer ny bok om til jul i år. 

– Tradisjoner følger også generasjoner som skaper sine egne nye tradisjoner, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten. 

– Tenk bare på filmen Tre nøtter til Askepott. Ingen jul uten den for meg, fortsetter hun.

Julehistorier

Besteforeldre og foreldre tar frem sine egne julehistorier og formidler dem. De nye kommer i tillegg til de gode gamle, og da blir dette en fin miks. 

Bøker om å lage ting til jul, og julemat er populært. Arne Brimi og Arne Hjeltnes har gitt ut ei bok om julemat i år. Til jul kommer det ofte samleverk, blant annet Ingebjørg Bratland har samlet flere kjente tekster. Det kommer flere og flere hefter i typen Juleroser. Juletegneseriene henger fortsatt med. 

– Vi opplever at folk skal låne bøker til jul. Det er ikke bare julerelaterte bøker som lånes, sier bibliotekar Mari Snortheim. 

Det er ganske rensket på biblioteket når Ellen Vibeke og Mari tar juleferie. De bøkene som står igjen er bøker som har utspilt sin rolle. 

Bok-kalender

Mange lager julebok-kalender til barna sine. De låner 24 bildebøker som blir pakket opp hver dag, mens andre låner de større bøkene som «Snøsøsteren», som har 24 kapitler. Et kapittel leses høyt hver dag. En fin måte å avlaste kjøpepresset og ta julestemningen tilbake. 

+ Meieributikken åpen igjen

Første desember åpnet Meieributikken på Rørosmeieriet igjen. På grunn av koronapandemien har butikken vært stengt siden mars. Prosjektleder hos Rørosmeieriet, Hilde Myhren, er glad for at butikken er åpnet, og at de endelig kan få folk inn i butikken igjen.

Et populært innslag i butikken er melkespannet der folk selv kan tappe melk på glassflaske.

Butikken inneholder Rørosmeieriets egne meierivarer. I tillegg har butikken mange gaveartikler eller minner som Hilde kaller det.

– Du kan kjøpe glassflasker. Du kan ha Rørossmør-høvelen som er perfekt for det kalde Rørossmøret. Vi har også kjøkkenting, blant annet plastfri oppvaskbørste, norskproduserte kjevler og melkeglass, sier Hilde Myhren. Hun legger til at Meieributikken har verdens beste soft-is, som er laget på Rørosmeieriets fløte som Hennig Olsen har produsert. Den er heløkologisk og smaker helt fantastisk. Den blir solgt nå selv om det er vinter. Det er mulighet til å sitte inne i butikken å kose seg med softisen sammen med en kaffekopp eller et saftglass.

– Det er forskjellig som du kan komme hit å nyte, sier Hilde.

Etterhvert blir det også opplevelsesmeieri. Det er satt i stand og rigget til å ta imot grupper. Det har vært grupper som har villet komme til opplevelsesmeieriet i lang tid. Det har vært stengt litt for det nå, men fra januar igjen så tas det imot grupper. Det er både bedrifter, skoleklasser og andre. I tillegg blir det omvisninger der man kan melde seg på.

– Det blir spennende. Da skal vi lære folk om hele melkeveien, alt fra hva kua spiser til ferdig produkt, sier Hilde.

Marte Hopstad Granerud lager softis. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby