Slider

+ Tilskudd til Den kulturelle spaserstokken

av

Røros kommune er blitt tildelt kr 45 000,- i tilskudd for Den kulturelle spaserstokken i 2021. Trøndelag fylkeskommune fordeler kr 2 900 000-, til fylkets kommuner til Den kulturelle spaserstokken i år. Midlene fordeles etter antall innbyggere over 67 år i kommunen, med garanti for en minstesum på kr 25 000-,. Trøndelag fylkeskommune har mottatt søknad fra 38 kommuner.

Pengene skal gå til profesjonell kunst- og kulturformidling innen alle sjangre som gir eldre et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de befinner seg i dagliglivet. Tilbudet må gjerne skje i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå.

Tilskuddet ikke skal benyttes til bevertning, investeringer, utstyr, administrasjonstiltak, annonsering, planleggingstiltak eller kompetanseutvikling.

By og bygd

av

Leserinnlegg fra nestleder Industri- og Næringspartiet,  Trøndelag, Gunnar Hofstad:

Det pågår en stadig kamp om offentlige midler, hvor disse bør prioriteres og debatten mellom by og bygd går i de ulike medier.

Jeg har merket meg en tendens til at tilhengere av urbanisering og fortettning, oftere og oftere føler de må forklare bygdenorge, at de reelle verdiene ikke lengre skapes i distriktene, men derimot inne i de største byene våre, og da Oslo i særdeleshet.

Liketil de to gladguttene Ole-Martin Ihle,  og Nils Brenna, redaksjonsmedlemer i humor- og vitenskapsprogrammet Brille på TVN følte det var på sin plass å fortelle verden hvordan ståa virkelig er.

Videre så har Gunnar Stavrum, (adm dir. i Nettavisen)

Og Mats A Kirkebirkeland (Høyre) også utrykket sine bekymringer rundt samme tema.

Sistnevnte argumenterer med blandt annet, at man ikke kan tilskrive Olje og gass til distriktene,  da sokkelen ikke hører til noe distrikt.

Elektrisiteten produseres riktignok i distriktene, men konsumeres i Oslo og andre storbyer. Og distriktene tapper verdier ved å få subsidiert lavere strømpriser.

Fisken, – Han bekrefter at den riktig nok hentes opp langs kysten, Men viktigst – De finansielle og juridiske tjenestene, samt salg utføres fra byene.

Skogvirke – jo, her ligger Oslo og Akershus med høyest fylkesfordelt bruttoinntekt.

Mineraler og malm. – Kan ha potensiale,  men er ubetydelig. Også her trekkes det frem at det er byene som er forbrukere.

Turisme – her er også Oslo den klart foretrukne delen av landet å besøke, begrunnet med antall gjestedøgn.

Så oppsummerer den opprinnelige Bergenseren, at «han selv har flyttet til Oslo, og angrer ikke»

Gunnar Stavrum i sin tur, bygger mye av sin argumentasjon på at bygdenorge rett og slett er iferd med å dø ut, det bor snart kun pensjonister der, ungdommen har flyttet ut, og det er etterhvert alt for kostbart å subsidiere utkant-Norge med 40-50 milliarder pr år i støtteordninger.

Dessuten, så virker det i Stavrums hode, helt feil å bruke alle disse milliardene på å subsidiere folk som alikevel ikke ønsker å bo der, og snart alikevel dør ut.

For å bekrefte alvoret i situasjonen, så påpeker han at ikke en gang innvandrere ønsker å bo der lengre.

For å sette tallet 40-50 milliarder i kontekst,  sa tilsvarer dette Oslo sin forventede kommunale gjeld i 2021.

De udiskutable og overbevisende tallene, som viser brutto nasjonalprodukt pr. innbygger, skal være det trygge fakta å lene alle disse synspunktene på.

Og der kjære overnevnte skribenter, der bør dere virkelig tenke dere om.

For, jeg er helt sikker på at dere også forstår hva disse tallene sier dere.

Og det er intet annet, enn at alle våre ressurser megles,  styres, forsikres og finansieres i stor grad i Oslo.

Men, de hverken finnes, hentes, produseres eller foredles i deres kjære by, og vår alles hovedstad.

Så, om tall og ressurser skal balanseres, så er det desentralisering som er svaret på den økonomiske korrigeringen.

Jeg er helt med, på at urbanisering og stordriftsfordeler ved å sentralisere kan ha, og har økonomiske fordeler.

– Men man må også huske å legge inn utfordringene (integrering, miljø, kostnad og tilgjengelighet på bolig, håndtering av pandemier, sikkerhetsmessig sårbarhet, mangel på egne ressurser, kriminalitet mm.)

Jeg er også inneforstått med at enkelte administrative funksjoner kan ha nytte av å samles.

– Men, som den pågående pandemien har lært oss, i mye mindre grad enn vi trodde.

Samt at tidene her har faktisk endret seg i retning av at vi kan administrere mere spredt.

Jeg har også forståelse for at ungdom trekkes inn til byene, grunnet bedre sosiale tilbud,  utdanning,  jobb og urban tilværelse.

– Men, må huske på at dette er en konsekvens av at arbeidsplasser forsvinner fra bygdene, og derved sosiale tilbud (altså en forsterkende effekt)

Etter mitt hode, så finnes det ikke enten eller. Men, omvendt proporsjonalt i forhold til de tidligere overnevnte herrers påstander.

Byene er faktisk helt avhengig av distriktene,  i mye større grad enn hva bygden er av byen.

Gunnar Hofstad

Nestleder Industri- og Næringspartiet,  Trøndelag

+ Veivisere på Røros

av

To av årets samiske veivisere, Elle Rávdná Näkkäläjärvi (20) og Mirja Cicilia Andersson Renander (19), er ute på norgesturné. Denne uken besøker veiviserne Røros. De startet uka med et besøk til den samiske avdelingen Svaale på Luvlege Maanagiertie (Ysterhagen barnehage), og fortsetter med skolebesøk til Røros ungdomsskole og Røros videregående skole. 

Mirja Cicilia Andersson Renander og Elle Rávdná Näkkäläjärvi forteller her litt om hva samisk veiviser er.

Samiske veivisere

I går besøkte veiviserne Røros Videregående skole der de hadde en 90 minutters forelesing til to førsteklasser.

Jentene synes det er veldig artig å være samisk veiviser.

– Man får en veldig stor opplevelse. Man møter mye folk, og man ser nye plasser. Det er en opplevelse som man ikke vil gå glipp av. Man blir kjent med andre deler av landet som man ikke har vært i før. Det er også fint å reise med kolleger og venner, sier de to samiske veiviserne.

Under besøket på Røros ble det blant annet en tur oppi Sleggveien.

Året som samisk veiviser starter med studier på Samisk Høgskole, med gjennomgang av blant annet samisk historie. Deretter har veiviserne reist rundt i Norge siden november og formidlet om samisk kultur og samfunnsliv. For å reise under pandemien må veiviserne sammen med koordinatorer følge nøye med på koronasituasjonen i de ulike plassene de skal til, og gjennomgå risikoanalyser før hver reise. 

– Dette året har vært veldig lærerikt, men vi har jo også kjent på konsekvensene av pandemien, siden en stor del av jobben vår er reising. Likevel føles det viktig å spre kunnskap selv om det er pandemi, sier Näkkäläjärvi. 

På grunn av pandemien har det blitt litt mindre reiser enn det vanligvis er, det er blitt noen digitale forelesninger. De har gått glipp av festivaler som veiviserne pleier å være på, og en tur til FN sitt permanente forum om urfolksaker som pleier å være i New York.

I tillegg er veiviserne meget nøye med å holde smittevernreglene når de er på reise. Elle Rávdná Näkkäläjärvi (20) og Mirja Cicilia Andersson Renander er to av fire veivisere. De reiser annenhver uke. De som ikke er på reise denne uka, reiser neste uke. Elle og Mirja Cicilia anbefaler til andre å bli samisk veiviser.

+ To vil bli pedagogisk leder i Øya barnehage

av

To personer har søkt på stillingen som pedagogisk leder i Øya barnehage. Stillingen er et vikariat på 100 %. Det er to kvinner som har søkt på stillingen.

Søkerlisten:

Ingebjørg Roll Bromstad (24) fra Trondheim – assistent

Anna Aasen Gundersen (25) fra Holtålen

Øya barnehage har tre avdelinger med barn i alderen 0 – 6 år, fordelt på Klinken, Solskinnet og Quintus. Klinken er en småbarnsavdeling, mens Solskinnet og Quintus har aldersblandede grupper.

Barnehagens egen visjon: “En god start på livet”.

+ Synger om omvendt hjemlengsel

av

Fredag 5. mars kommer Vegar Dahl med sin nye singel «Omvendt Hjemlengsel». Teksten, som tar stemningen i samfunnet på kornet akkurat er skrevet for noen år siden. Melodien er en drivende «up-tempo låt», som er lett å få på hjerne.

Sangen handler om den følelsen av ha lyst til å reise bort og at du har opplevd det meste der du er, en trang svært mange trolig kjenner på nå.

+ Vil flytte fra Røros til Sverige

av

Stengt riksgrense som følge av Covid 19 har ført til store problemer for mange. Familier er delt i to, uten mulighet til å å treffe sine kjære. For Li Søderhjelm har det ført til at besteforeldrene ikke har fått se sine barnebarn på mange måneder, og dermed gått glipp av både de første stegene og de første ordene for den ene.

Nå vil Li ta med seg familien, og flytte til Sverige for å få dette til å fungere.

+ Kulturminner er ferievinner

av

En undersøkelse Norstat har utført for Riksantikvaren viser at kulturminner er vel så viktig som naturopplevelser i Norgesferien.

På oppdrag for Riksantikvaren gjorde Norstat en undersøkelse om sommerferien 2020. Et av funnene er at de som besøkte kulturminner også melder om høyest tilfredshet med ferien sin.

Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2020. Tusen respondenter fikk spørsmål om alt fra naturopplevelser til hotell- og restaurantopplevelser, kulturliv og om de hadde besøkt kulturminner. Med kulturminner menes for eksempel historiske steder, attraksjoner eller bygninger.

Norge – ditt nærmeste ferieland

I undersøkelsen sier 73 prosent av de spurte at de er godt fornøyde med Norge som sitt nærmeste ferieland. Hele 57 prosent av dem som har besøkt kulturminner, sier at de er svært fornøyde med ferien sin. Til sammenligning sier 46 prosent av dem som prioriterte naturopplevelser, at de er svært fornøyde.

– Dette er oppløftende tall. Næring med utgangspunkt i kulturmiljø og kulturminner skaper arbeidsplasser i hele landet. Kortreist ferie er også bærekraftig. De som formidler mangfoldet av opplevelser Norge kan by på, gjør en fantastisk innsats for å ta vare på kulturhistorien vår for kommende generasjoner. Norge har fantastisk mye å by på. Vi trenger ikke dra til utlandet for å oppleve spennende kulturhistorie, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Blant ferieopplevelsene vi likte best i 2020 er natur, matopplevelser og kulturminner. Hjemmeferie skårer også svært høyt. Men myten om at det er kvinner som trekker med seg uvillige mannfolk til kulturminneopplevelser, stemmer ifølge undersøkelsen dårlig. Kulturminneopplevelser er eneste kategori med kjønnsforskjell, og det er menn som liker dette best.

Kortreist ferie

I undersøkelsen til Norstat bekrefter flere at de i 2021 vil bruke nærområdene og regionen sin mer, til kortere turer og opplevelser. Dessuten melder 65 prosent om en økt vilje til å bruke lokalt næringsliv.

– Vi vet at mange bedrifter som driver næring med utgangspunkt i kulturmiljøer og kulturminner sliter etter et år med korona og reiserestriksjoner. Mange står i fare for å miste jobbene sine. Når hensynet til smittevern igjen tillater det, håper jeg så mange som mulig besøker kulturmiljøer og kulturminner i sin region, sier Hanna Geiran.

Stor interesse blant yngre

Et annet funn i undersøkelsen er at 27 prosent av de yngste respondentene melder om økt interesse for kulturminner i 2020. Kulturminner blir også viktigere når vi planlegger sommerferien i 2021. Dette gjelder særlig for aldersgruppene mellom 18 og 29 år og de som er over 60 år.

– Dette er interessante tall. Også sammenliknet med andre undersøkelser som viser at historie og identitet opptar yngre mennesker på en annen måte enn før. Det kan være at vi, i et samfunn hvor vi flytter mer på oss, setter enda større pris på å sette oss inn i vår egen historie. Uansett er det fint å tenke på at kulturmiljøer er supre reisemål for oss alle, sier Hanna Geiran.

Kulturminner gir den beste ferien

av

Kronikk av riksantikvar Hanna Geiran:

På oppdrag fra Riksantikvaren har Norstat gjort en undersøkelse om sommerferien 2020. Tusen respondenter fikk spørsmål om alt fra naturopplevelser til hotell- og restaurantopplevelser, kulturliv og om de hadde besøkt kulturminner som historiske steder, bygninger eller attraksjoner. Det viser seg at de som besøkte kulturminner også er de som melder om høyest tilfredshet med ferien sin.

Korte og bærekraftige reiser

Vi som bor i Norge foretok ca. 6,2 millioner feriereiser i månedene juli, august og september 2020, ifølge SSB. Av disse reisene gikk bare 300 000 utenlands. Samtidig økte antallet innlandsferier fra 2,6 millioner i 2019 til 5,8 millioner i 2020.

Mindre lokalmiljøer opplevde en turistboom i fjor sommer. Vi så bilder fra steder landet rundt, og på sosiale medier var begeistringen stor for Norge som feriedestinasjon. Økt besøk fikk også flere historiske hoteller som Hotel Union Øye i Hjørundfjorden på Sunnmøre. I sum er likevel tallenes tale for reiselivsnæringen og restaurantbransjen nedslående. Det gjelder både for bedriftseiere og for mange ansatte som har mistet jobben sin eller risikerer å miste den. Mange skaper næring og arbeidsplasser med utgangspunkt i kulturminner og lokal matproduksjon. Akkurat nå er det begrenset hva du og jeg kan gjøre for å støtte dem, men så snart det er trygt å reise igjen, er Norge fremdeles vårt nærmeste ferieland.

Natur og kulturminner – ja, takk

Det er mange steder i Norge du kan oppleve natur og kulturminner i skjønn forening. Mjøsdistriktet, med Nes-halvøya og Helgøya, byr på gamle storgårder, vakkert kulturlandskap og kortreiste matopplevelser. Uthavnene på Sørlandet trenger du ikke å eie egen båt for å oppleve. Badeliv kommer som en bonus.

Norstats undersøkelse bekrefter at flere fikk øynene opp for nye, lokale reisemål i fjor. 73 prosent av de ferierende sier at de var godt fornøyde med Norge som sitt nærmeste ferieland. Og kulturminner spiller en viktig rolle: I et land av ihuga turgåere sier 57 prosent av dem som har besøkt kulturminner seg svært fornøyde med ferien sin. Til sammenligning melder 46 prosent av dem som prioriterte naturopplevelser, at de er svært fornøyde. Selv foretrekker jeg en kombinasjon.

Er ferie blant kulturminner og fortidens spor kun for et voksent publikum? Nei, langt ifra! Etter fjorårets sommer melder 27 prosent av de yngste ferierende i Norstats undersøkelse at de har fått økt interesse for kulturminner.

Lokal verdensarv – se hva vi har!

Kanskje har koronatiden minnet oss om verdien av å ta vare på det vi har? Det kan lønne seg. For eksempel er Bryggen i Bergen i dag et av åtte norske steder på UNESCOS liste for verdens kultur- og naturarv. I etterkrigstiden var det derimot planer om å rive de gamle trehusene på Bryggen – og flere gikk i demonstrasjonstog for nettoppdet.

Andre kjente verdensarvsteder er bergstaden Røros med Circumferensen og vestnorsk fjordlandskap med Geiranger- og Nærøyfjorden. På verdensarvlista er de i godt selskap med pyramidene i Giza, Den kinesiske mur, Venezia og Versailles. Men ifølge en spørreundersøkelse utført av Sentio er det kun fire prosent av Norges befolkning som vet at bergkunsten i Alta også er skrevet inn på verdensarvlista. Mer enn 3000 figurer, risset inn i fjellene over et tidsspenn på 4000 år. Sett Alta på reiseplanen hvis du vil se det med egne øyne.

Kulturmiljø fra sør til nord

Norge har tolv fredete kulturmiljø, der man ikke bare finner enkelte eldre bygninger, men helhetlige områder som er godt bevart. Et av dem er trehusmiljøet i Levanger i Trøndelag. Ta turen innom der om du er blant de mange som reiser fra sør til nord i Norge i ferien. Eller dra på Rogalandsturné, til det gamle ladestedet Sogndalstrand via Utstein kloster fra middelalderen og videre til Skudeneshavn på Karmøy.

Næring med utgangspunkt i kulturmiljø og kulturminner skaper arbeidsplasser i hele landet. Kortreist ferie er også bærekraftig. I tillegg støtter du lokale reiselivsbedrifter, eller viktige samlingssteder, restauranter og kaféer i et nærmiljø.

Reis året rundt

Det siste halvåret før sommeren 2020 dro 26 prosent av oss oftere på dagsturer i nærområdene våre, mens 14 prosent dro mer på helgeturer i vår egen region enn før. Hvordan blir det i år? Mye er stadig usikkert, men i undersøkelsen til Norstat bekrefter flere at de i 2021 vil bruke nærområdene og regionen sin mer. Slike turer kan vi også ta i helger og på fridager, når vi igjen kan bevege oss trygt.

Kulturminner og historiske miljøer utløser en betydelig andel av omsetningen i reiselivet. Det viser tall fra Menon Economics’ undersøkelse «Verdien av kulturarv» fra 2017 så vel som reiselivstall fra Innovasjon Norge. De som formidler mangfoldet av kulturhistorie og opplevelser Norge kan by på, gjør også en fantastisk innsats for å ta vare på kulturhistorien vår for kommende generasjoner. Og de trenger besøk – året rundt. 

+ Sponset verdensmester med førerkort

av

Tor Ronny Haugsgjelten i Røros Trafikkskole var blant dem som fulgte nøye med på lørdag, da kvinner for første gang kjempet om verdensmestertittel i kombinert. Etter veldig god hopping, var det tre nordøsterdøler som kjempet om tittelen. Den ene av dem var Gyda Westvold Hansen, jenta Røros Trafikkskole sponset med føreropplæring.

Gyda gjorde relativt kort prosess i sporet, og ble historisk i Oberstdorf, som den første kvinnelige verdensmesteren i kombinert.

Kulturminner slår natur for norske turister

av

Leserinnlegg av Tor Anders Bekken Martinsen

NRK meldte tirsdag 2. mars at det er kulturminner norske turister er ute etter! Landslaget for lokalhistorie synes dette er kjempespennende, og vi håper Visit Norway også tar med de frivillige historielagene idet de nå skal legge mer vekt på kulturminner! Rundt om i hele landet formidler våre medlemslag rotekte kultur – det være seg norsk, samisk eller kvensk lokalhistorie. De legger til rette for at du og jeg kan ta del i en liten bit av landet vårt og se det store i det lille. 

Takket være prosjektet «Kulturminne i kommunen» i regi av Riksantikvaren får lokale kulturminner- og miljøer økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Og nå har vi også en undersøkelse som viser at dette er noe folk virkelig vil se og oppleve! Selvsagt kan du også få deg en god trimtur, de aller fleste historielag arrangerer vandringer i lokalmiljøet. Folkehelse med en særdeles lav terskel, og du vil helt garantert få fantastiske selfie-motiver!

Det drives det en aktiv og utadrettet virksomhet – fra Birkenes bygdemuseum i Agder, til Sámiid Vuorká-Dávviriid musea i Karasjok, fra Asker og Bærum historielag på Østlandet, til Skudenes historielag på Karmøy. Disse er bare noen eksempler blant hundrevis av frivillige som nedlegger tusenvis av dugnadstimer for at nettopp du kan få oppleve lokal historie. De viser frem og formidler håndverkstradisjoner, legger til rette for kulturstier, de kan fortelle deg om kystkultur og innlandsfiske, om hvordan det egentlig var på skolen for hundre år siden, ja, alt levd liv formidles av historielagene.

Alle disse lokalhistoriske formidlerne trenger besøkende så snart det blir mulig – etter en lang periode hvor smittevernet har måtte gått foran, håper vi nå at ikke bare de store institusjonene får oppmerksomhet. Legg gjerne turen innom et lokalt kulturminne i sommerferien. Støtt opp om ditt lokale historielag og bygdemuseum, bli kjent der du er og la deg overvelde av kunnskap og positive lokalhistoriske impulser.

Tor Anders Bekken Martinsen

Generalsekretær

Landslaget for lokalhistorie

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.