Slider

Etter seks uker med kontinuerlig økning i nye smittetilfeller, ser det endelig til å ha snudd i Härjedalen. I uke 15 er det registrert 66 nye härjedalinger, som har blitt syke av covid 19. Det er et høyt tall, men uka før var det 91 nye tilfeller, så nedgangen i nye tilfeller er betydelig. Hittil i pandemien er 777 härjedalinger registrert smittet.

I länet Jämtland Härjedalen er det også en liten nedgang i andtalle nye smittetilfeller i uke 15 i forhold til uka før. I uke 15 er det registrert 590 nye smittetilfeller, mot 618 uka før. Så langt under pandemien er det registrert 10062 smittede i lånet, og 118 er døde som følge av covid 19.

Røros kommune kan bli med i et pilotprosjekt om besøksavgift for turister. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås orienterte kommunestyret om arbeidet med det i går kveld.

– Vi er meldt inn som en mulig deltaker i et pilotprosjekt om utprøving av en slik besøksavgift. Det fordrer imidlertid at man får midler til prosjektet, sa Jensås.

Røros kommune har foreløpig ingen forpliktelser og kan trekke seg ut av prosjektet når som helst. Jensås har vært i kontakt med Vestlandske Fjordlandskap som ser på problemstillingen rundt det å ta i bruk en slik avgift. 

– Jeg har vært i kontakt med reiselivsdirektøren hos Vestlandske Fjordlandskap og de var i sluttfasen på en utredning om denne problemstillingen og forberedte et notat som de skulle sende inn til departementet, sa Jensås.

Utredningen om å ta i bruk en slik besøksavgift på Røros kom som en bestilling etter et verbalforslag i budsjettbehandlingen fra Venstre og Senterpartiet.  

Konflikt med allemannsretten

Det er friluftsloven og allemannsretten som regulerer om man har muligheten til å ta en besøksavgift . Og denne gir ikke utgangspunktet mye mulighet i til dette. 

– Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes, heter det i paragraf 1 i friluftsloven.

Et sentralt moment ved allemannsretten er gratisprinsippet–det skal i utgangspunktet ikke knyttes økonomiske utgifter til utøvelse av allemannsretten.At allemannsretten er et gratis gode bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, og har dermed en god sosial effekt. Friluftsliv har en dokumentert helseeffekt,og er en viktig faktor for forebyggende helsearbeid og for befolkningens livskvalitet. Derfor er det å bevare allemannsretten,og legge til rette for alle kan benytte seg av den,en sentral del av folkehelsepolitikken.

Guri Heggem (Sp) stilte en interpellasjon til kommunestyremøtet i går kveld der hun etterspurte en utredning av undervisningsstrukturen ved Brekken og Glåmos skole.

Denne utredningen ble vedtatt i et eget punkt  i forbindelse med skolestrukturvedtaket i kommunestyret i fjor høst.

– Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundervisning utredes, het det i vedtakets punkt 2 den gang. 

Relativt nylig har politikerne på Røros og foresatte i Brekken og Glåmos fått beskjed om at Brekken og Glåmos skoler skal gå fra fådelt til todelt undervisning fra høsten 2021.

Heggem etterspurte om Samarbeidsutvalget og Foreldreutvalget har blitt hørt i forbindelse med endringen.

– Ved alle skoler er det et samarbeidsutvalg (forkortet SU), SU har ikke myndighet til å avgjøre noe her men har status som rådgivende organ, og det har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Sjøl om en gruppe skal være pedagogisk forsvarlig betyr ikke det det samme som om at det er bare økonomi som kan legges til grunn for vurderingen av størrelse. Det er også andre faktorer som skal vurderes. En omorganisering fra fådelt til todelt kan ha stor betydning for skolemiljøet og det er viktig at elever og foresatte blir hørt, sa Heggem i interpellasjonen.

Hun etterspurte også hva som har skjedd med utredningen som ble vedtatt i fjor høst og hvem som har vært involvert i denne. I forslaget til vedtak som var vedlagt interpellasjonen foreslo Heggem at prosessen med strukturendringer settes på vent til alle parter har blitt involvert på en forsvarlig måte i en helhetlig utredning.

Tiltakene kom i fjor høst

I svaret sitt sa ordfører Isak Busch at parallelt med at oppvekstrapporten ble lagt frem i fjor ble det jobbet med en prosess for hvilke tiltak som kunne settes i gang hvis kommunedirektørens innstilling ikke ble vedtatt, og det ble besluttet å opprettholde dagens skolestruktur. Et av disse tiltakene var å gjøre om organiseringen av oppvekstsentrene fra 3 til 2, men med nok timer utenom til at det kunne settes av noen timer til begynneropplæring på 1. trinn.

– Som kjent forløp prosessen rundt oppvekstrapporten og budsjett/økonomiplan på samme tid i høst. Helt til vedtaket i kommunestyret, lå nedlegging av de to små skolene inne i økonomiplanen. Kommunestyret vedtok å opprettholde dagens skolestruktur, og da ble tiltaket som var lagt inn iverksatt. I budsjettprosessen var plasstillitsvalgte på oppvekstsentrene involvert, slik som er vanlig i alle budsjettprosesser. FAU og SU var ikke involvert. De har ingen formell rolle i slike prosesser, men jeg er enig med Guri Heggem i at de burde vært hørt, og det har jeg også gitt tilbakemelding til kommunedirektøren på, sa Busch videre i svaret.

Når det gjelder en mulig rotasjonsordning av lærere er det en prosess i gang, som vil komme til politisk behandling før sommeren i følge Busch.

– Så langt har skolelederne uttalt seg og spørsmålet er sendt til FAU ved alle tre skoler. Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet er også bedt om å uttale seg om saken, sa Busch.

Harde realiteter

Busch avsluttet innlegget sitt med å si at når kommunestyret vedtok å opprettholde dagens skolestruktur visste man at dette ville ha konsekvenser for elevene ved alle skolene i Røros kommune.

– En av disse konsekvensene er at man må gjøre tilpasninger på undervisningsgruppene i grendeskolene og overføre noen ressurser til Røros skole. I en optimal verden kunne vi kanskje fortsatt «som før» på alle tre skoler, men slik er ikke den økonomiske realiteten i Røros kommune i dag, sa Busch avslutningsvis.

Trakk forslaget

Heggem trakk forslaget til vedtak etter svaret fra ordfører Busch.

– Jeg skjønner svaret fra ordfører. Og skjønner samtidig at SU og FAU ikke har vært så involvert i prosessen som vi ønsker. Vi må få lov til som innbyggere å ta del i prosesser som angår oss. Jeg kan være tilbøyelig til å trekke forslaget men ønsker å få informasjon om en slik rotasjonsordning som er skissert, sa Heggem.

Hun fikk støtte fra Hilde Fjorden (Ap) som sitter i nettopp det Samarbeidsutvalget som burde ha blitt involvert i prosessen, i følge Heggem.

– Jeg er glad for at temaet blir løftet, og er litt finta ut egentlig. Jeg hadde forventet at punkt to ble utredet før man gjennomførte tiltak som berørte undervisningen. Vi ønsket å bli informert før man gjorde det, sa Fjorden.

Siden Heggem hadde trukket forslaget til vedtak var det ingen forslag å votere over. Rotasjonsordningen av lærere vil sannsynligvis komme til politisk behandling i kommunestyremøtet i juni.

I kommunestyremøtet i går kveld fikk interpellasjonen til Oskar Tørres Lindstad (Ap) bred oppslutning. Alle partiene støttet forslaget om å utrede et småbruksprosjekt for å få folk til å bosette seg på ubenyttede småbruk i kommunen.

– Svært mange ønsker tilbud og opplevelser man finner i en by. Mye av dette finner vi i Røros Bergstad med sitt mangfold innenfor butikker, serveringssteder og kulturopplevelser. Når vi samtidig vet at mange ønsker å bo landlig, med godt armslag, men med relativt korte avstander mener jeg vi her har en kombinasjon de færreste kommuner kan tilby, og jeg mener dette er et fortrinn vi bør snakke mye mer om. By når du ønsker det, bygd når du trenger det. Det er på dette området vi har et fortrinn som landets storbyer
ikke har, sa ordfører Isak Busch i deler av svaret sitt på interpellasjonen fra Tørres Lindstad.

I følge Tørres Lindstad er det 111 småbruk i Røros kommune som ikke har faste bosatte. Blant disse er det naturligvis en del fritidsboliger, men at det finnes småbruk som kan med fordel få nye eiere er det ikke tvil om.

– Jeg mener vi både kan og bør jobbe for å få i gang et lignende prosjekt som «Huga på gard», og er helt sikker på at dersom vi lykkes med et slikt prosjekt vil vi også oppleve at flere vurderer Røros kommune som en mulig bosettingskommune. Jeg mener dette er en veldig god sak, og støtter forslaget til vedtak, sa Busch videre.

I interpellasjonen ønsker Lindstad at man henter inn erfaringer fra Os kommune og Valdres kommune som har gjennomført slike prosjekt tidligere og setter i gang med et lignende prosjekt i Røros kommune.

Spørsmålene til ordføreren i interpellasjonen

Hvordan kan vi sikre at gårdsbruk med sin respektive næringsverdi blir tilgjengeliggjort for potensielle tilflyttere? 

Mener ordføreren at det er potensiale for flere fast bosatte ute i grendene? Er ordføreren positiv til å iverksette et småbruksprosjekt i Røros kommune? 

Forslag til vedtak:
Kommunestyret ber formannskapet innhente erfaringer fra prosjektene i Valdres og på Os, og
skissere hvordan et lignende arbeid kan gjennomføres i Røros kommune. Dette legges frem
for kommunestyret til behandling.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

I kommunestyremøtet i kveld vedtok man nye etiske retningslinjer for folkevalgte i Røros kommune. En gledens dag i følge saksordfører Stein Petter Haugen (Sp).

Komite for helse og omsorg med saksordfører Stein Petter Haugen (Sp) har gjennom vinteren og våren jobbet jevnt med de nye etiske retningslinjene for folkevalgte. Dette inkluderte et jobbemøte før påske der man jobbet med konkrete caser.

– Det er en gledens dag for oss og vi blir likestilt med ansatte i kommunen. Endelig får vi etiske retningslinjer å støtte oss på. Casen var en viktig øvelse, vi vet hvor vanskelig etikk kan være. Vi kan møte flere slike saker i en liten kommune som vår, sa Haugen.

Saksvurdering:
Folkevalgte blir daglig utfordret til å ta stilling til etiske dilemmaer. Utvalget har arbeidet for
at de etiske retningslinjene skal bevisstgjøre og oppfordre til etisk refleksjon blant
folkevalgte. Retningslinjene skal brukes til å reflektere over hvordan etikken treffer hver og
en av oss, og hvordan den skal påvirke valg, atferd og vår kultur i alt vi gjør. Disse
retningslinjene skal legge til rette for og bidra til en tillitsskapende forvaltning som bygger på
en høy etisk standard.

Det blir viktig å holde jevnt trykk på refleksjon rundt de vedtatte retningslinjene. Det finnes
ikke noen sanksjonsmuligheter for brudd på etiske retningslinjer for folkevalgte.
Hovedhensikten er derfor å holde en høy etisk standard med utgangspunkt i de vedtatte
retningslinjene. For at dette skal fungere best mulig, er det viktig at retningslinjene brukes
aktivt og er gjenstand for refleksjon med jevne mellomrom.

Innstilling:

1. Kommunestyret vedtar vedlagte etiske retningslinjer for folkevalgte i Røros
   kommune.
2. Gjennomgang av etiske retningslinjer blir en del av folkevalgtopplæringen.
3. Det gjennomføres en refleksjon rundt retningslinjene i kommunestyret en gang til i
   tillegg til folkevalgtopplæringen i løpet av valgperioden.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.