Slider

+ Inn i den Den norske UNESCO-kommisjonen

av

Odd Sletten er valgt inn i Den norsk UNESCO-kommisjonen for 2021 til 2024. Han er musemsdirektør ved Rørosmuseet (avdeling under MiST – Musea i Sør-Trøndelag). Det er knyttet både ære og prestisje, til å å få en plass i den regjeringsoppnevnte kommisjonen.

– UNESCOs mandat – å bidra til fred og sikkerhet gjennom samarbeid mellom nasjoner – har ikke blitt mindre aktuelt de siste årene. Ser fram til et spennende arbeid i de kommende fire årene sammen med de øvrige medlemmene i kommisjonen, skriver Odd Sletten på Facebook etter utnevnelsen.

Kommisjonen skal ledes av avdelingsdirektør i NHO og tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch. De andre medlemmene er Lill Tove Fredriksen, førsteamanuensis i samisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur ved Universitet i Tromsø, Noregs arktiske universitet, Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret og professor ved Universitetet i Bergen, Alf Håkon Hoel, professor i havrett og -politikk ved Universitetet i Tromsø og forskar ved Havforskningsinstituttet, Isa Maline Isene, styreleiar i LNU, Bibi Fatima Musavi, student, journalist og medlem av Ungdommens ytringsfrihetsråd, Inger Elisabeth Måren, førsteamanuensis ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og UNESCO Chair for bærekraftig arv og miljøforvaltning, Rune Ottosen, professor emeritus i journalistikk ved OsloMet og Dankert Vedeler, styreleiar for UNESCOs institutt for statistikk.

UNESCO-kommisjonen skal være rådgiver for norske myndigheter og bindeledd mellom sivilsamfunnet, ulike fagmiljø og regjeringa. Kommisjonen spiller en sentral rolle å synliggjøre UNESCO i Norge. Den nye kommisjonen har ti medlemer med bakgrunn fra ulike fagmiljø og sivil sektor er oppnevnt fra 2021-2024. Samansetningen av kommisjonen har geografisk hensyn og reflekterer UNESCO sine fire ansvarsområder: utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

– Kommisjonen og medlemmane er viktige ambassadørar for UNESCO sitt arbeid og verdiar, som er minst like viktig i dag som då organisasjonen vart oppretta. Eg er takksam for at Rebekka Borsch vil ta på seg leiarvervet, og er trygg på at ho vil gjere ein god jobb og fremje UNESCO sine verdiar i Noreg. Eg ser fram til kommisjonen sine initiativ og rådgjeving, seier kunnskaps og integreringsminister Guri Melby i ei pressemelding.

UNESCO er den einaste FN-organisasjonen som har konstitusjonsfestet at medlemslanda skal ha en nasjonal kommisjon. Noe av arbeidet med synliggjøring av UNESCO i Norge blir gjort gjennom at den norske UNESCO-kommisjonen forvalter ei tilskuddsordning for UNESCO-formål. I 2020 fikk til sammen 23 tiltak eller organisasjoner støtte til prosjekt som omhandler ytringsfrihet og pressefrihet, bærekraftig utvikling, immateriell kulturarv, verdensarv og dokumentarv eller demokratiutvikling.

UNESCO ble opprettet for 75 år siden. Den norske UNESCO-kommisjonen har siden 1946 vært et aktivt organ som fremmer organisasjonen sitt mål om å skape fred, trygghet og bekjempe fattigdom gjennom økt samarbeid på de fire pilarene utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon og informasjon. 

I alvorets time må vi stå sammen

av

Kronikk av Abid Q. Raja

Vi har blitt vant til en debatt om gjenåpning. Hva er det som står for tur, og når? Hva skal vi prioritere? Den debatten må vi legge på is, nå er det alvor og jeg har en klar beskjed til hele min sektor: nå må vi holde sammen. Oppfordringen om å holde seg hjemme er et slag for kultursektoren, men det viktigste grepet vi kan ta som samfunn. Vi skal fortsatt ha kulturtilbud, men innenfor de nye rammene.

Vi har hatt pandemien over oss lenge. Siden mars har den lagt begrensninger på kultur, frivillighet og idrett, og vi er blitt vant til å se på fotball foran nesten tomme tribuner, vi klarer å holde et sete imellom oss på konsert, teater og kino. Vi har fått det til, og det er svært få smittetilfeller som kan spores tilbake til kulturarrangementer. Heldigvis! Kultursektoren fortjener en stor takk for ansvarligheten som er vist under og etter arrangement. Samtidig ser vi at smittesituasjonen totalt sett betyr at vi må holde oss mer hjemme og omgås færrest mulig, for å stoppe smitten og lette arbeidet med smittesporing. Dessverre er ikke dette en pandemi som følger et gitt forløp, eller ser ut til å belønne oss for å være kreative rundt gjennomføring av arrangementer. Den rammer hardt og eksponentielt, og det eneste vi vet med sikkerhet at fungerer, er å holde avstand til andre.

Smittesituasjonen i Norge er svært alvorlig. Som samfunn står vi midt i en av vår tids store prøvelser, men som statsministeren sa på regjeringens pressekonferanse i dag: «Sammen kan vi snu den skumle utviklingen i smittetallene». Nå må hver og en av oss ta ansvar. Både for oss selv og andre. Det betyr at vi i en tid fremover må gjøre kloke vurderinger når vi bestemmer oss for hvilke aktiviteter vi deltar i, hvor vi beveger oss og hvem vi er med. Vi må forstå at dette ikke kun handler om en selv, men om oss. Det er mange som kommer fra det å bli smittet uten varige mén, men når situasjonen i samfunnet er som den er nå, handler det om solidaritet, medfølelse og ansvar for alle dem i samfunnet vårt som ikke tåler å bli smittet av koronaviruset. De er også oss, de er vi. Nå er det alvor, og det gjelder oss alle sammen.

For kultursektoren vil dagens oppfordringer få utslag, helt åpenbart, og det er en stor bekymring for meg. Kultur, idrett og frivillighet måtte stenge ned da pandemien kom til landet vårt, og er noen av samfunnsområdene som fortsatt har det tungt, uforutsigbart og veldig vanskelig i en tid der deres hovedgeskjeft, det å skape opplevelser for andre, kun kan foregå med strenge smittevernrutiner. Samtidig er vi i en helt annen situasjon nå enn vi var i for bare noen få måneder siden, vi har flere kraftfulle ordninger på plass som kan bidra til noe større grad av forutsigbarhet og trygghet for hele kulturlivet. Kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett gjelder ut året, og stimuleringsordningen for kultur tar høyde for at arrangementer som har fått tilskudd likevel ikke lar seg gjennomføre som planlagt. La meg være helt tydelig på at regjeringen vil gjøre som vi har gjort under hele pandemiens varighet: følge godt med, lytte til sektoren og gjøre nødvendige tilpasninger for å hjelpe flest mulig gjennom krisen.

Det som er viktig nå er at vi ikke fokuserer på å se muligheter for å åpne mer enn hva helsemyndighetene oppfordrer til, eller å sette den ene opp mot den andre. Dette er ikke tiden for å peke på andre og hevde at man er forskjellsbehandlet. Selvsagt skal vi debattere hvordan vi møter pandemien, men nå er det meget viktig at vi kommer sammen i ønsket om å begrense smitten der vi bor og lever. Vi står i den mest alvorlige dugnaden mange av oss noensinne har stått i, og forhåpentligvis den siste vi trenger å stå i av denne sorten. Men det er nå vi må vise karakterstyrke, det er nå festtalene om samfunnets styrke og hva vi er laget av, må komme til uttrykk gjennom faktisk handling. Da er mitt ønske, og min oppfordring til kultursektoren og til deg som publikum at vi står sammen, gjennomfører dugnaden og holder ut. Det blir tungt, det er allerede vanskelig, men jeg tror og håper at det blir lettere hvis vi gjør det sammen – i solidaritet med hverandre. Jeg håper krafttaket vi nå må ta blir kortest mulig, men det er det den enkelte som kan bidra til. Jo flinkere vi er, desto mer kan vi presse smittetallene nedover, og gradvis fortsette veien tilbake mot normalisering.

Dersom alle følger disse reglene, så unngår vi en situasjon hvor vi vil måtte stenge ned ytterligere. 200 i saler med fastmonterte seter gjelder fortsatt, og i går var jeg på premieren av West Side Story på Chateau Neuf. Straks forestillingen var over ble publikum bedt om å bli sittende, og salen ble tømt én rad av gangen. Rundt omkring i landet gjennomføres arrangementer under ansvarlig ledelse, og med et ansvarlig publikum. Mitt ønske er at vi fortsetter med disse gode rutinene, og at kulturlivet fortsetter å gå foran med å vise hvordan man kan kombinere strengt smittevern med kulturopplevelser på ansvarlig vis. Derfor ligger det fast, mitt aktive grep om å dreie de økonomiske krisepakkene til kulturlivet over fra å kompensere det som aldri ble noe av, til å stimulere til faktiske arrangement og skape opplevelser for andre. Jeg står ved stimuleringsordningen for kulturlivet, slik at enda flere skal ha muligheten til å vurdere om og hvordan man kan gjennomføre sitt arrangement, fremfor å avlyse. Vi skal tilbake. Vi trenger kulturen og kulturen trenger oss. Men skal vi komme dit, må vi holde ut og holde sammen. Det er nå det gjelder.

+ Smittefri uke i Härjedalen

av

Tall fra Folkhelsomyndigheten i Sverige viser at vår nabokommune i Øst, Härjedalen, hadde en helt smittefri uke i uke 44. Dette skjer etter at det bare var en smittet i kommunen i uke 43. Dette er svært oppløftende i en periode med økende smitte både i Sverige forøvrig og i Norge.

Grensen til Sverige. Foto: Tore Østby

Tallene for Jämtland og Härjedalens län er ikke like oppløftende, men 53 nye smittetilfeller i uke 44. De betyr likevel at også länet er inne i en synkende tendens, med nedgang i tre uker på rad. Tallene er høyt over det som er satt som grense for å åpne grensa, med nå frarådes også reiser innad i Norge.

Alt i alt kan det virke langt fram til en åpning av Riksgrensa, men tendensen går endelig i rett retning. Fortsetter det slik, går det mot en normalisering etter hvert.

+ Pålegg om fjerning av kjemikalier

av

Klima og Miljødepartementet varsler pålegg om fjerning av kjemikalier som står igjen i Flotasjonsanlegget. Departementet vil ikke gjøre undersøkelser om det ligger cyanid i dagraset nå. Det festes lit til forklaringen fra en materialforvalters forklaring fra 1988. Han sa da i en artikkel i Arbeidets Rett at det ikke var benyttet cyanid til annet enn et pilotprosjekt ved Kongens gruve. I flotasjonsprosessen ved Storwartz ble det i følge han benyttet kobbersulfat.

Kobbersulfat har en klar blå farge, og ligner svært lite på det Per Morten Hoff sier tønnene som ble dumpet inneholdt. En nå avdød kilde Rørosnytts reporter var i kontakt med tidligere, sa at opplysningen om at det ikke ble brukt cyanid ikke medførte riktighet. Kobbersulfat er forøvrig også meget giftig, men det er mye brukt som soppbekjempingsmiddel i landbruk og hage for å hindre tørråte. Kobbersulfat er tillatt brukt som sprøytemiddel.

Miljødirektoratet gjennomførte en befaring på stedet 19. oktober 2020, sammen med representanter fra Røros kommune og Rørosmuseet. Under befaring ble det observert flere tønner i dagen, nede i rasgropen. Dette er tønner av metall som er svært rustne, og trolig ikke lenger innehar sitt opprinnelige innhold.

– Rørosmuseet har et solid arkiv fra driftstiden, og vil trolig kunne dokumentere om det har blitt benyttet cyanid under driften. Miljødirektoratet foreslår at dokumentasjon på kjemikaliebruken skaffes før det evt. vurderes å utføre grunnundersøkelser, skriver Miljødirektoratet i et brev til Klima og Miljødepartementet.

På tidspunktet for befaring, var allerede området delvis dekket av snø, som hindret et detaljert innsyn i rasgropen. I løpet av befaringen ble tre tema diskutert; mulige tønner fylt med cyanid i rasgrop, sikring av rasgrop og lagrede kjemikalier i flotasjonsanlegget.

Sikring av rasgrop

Deler av oppdraget var å vurdere sikring av rasgrop som går inntil og delvis innunder den fredede stigerboligen.

– Raskanten nærmest stigerboligen er ustabil og endrer seg fra år til år. På det smaleste er det nå ca. 1,5 m fra husveggen til raskanten. Gjerdet i tre som ble etablert i 2016 henger nå i luften der raskanten er mest aktiv. Det er i tillegg satt opp anleggsgjerder som dekker et større område, men disse blir skadet i løpet av vinteren, og har ikke tilstrekkelig høyde for snømengdene i området. Nåværende sikring av rasgrop er ingen god permanent løsning, heter det i brevet fra Miljødirektoratet til Klima og Miljødepartementet.

+ Lover ferdig ny barnehage i 2023

av

Roar Aksdal er overveldet over responsen forslaget om av Verket Røros skal bygge ny barnehage fikk i møtet med politikere, kommuneadministrasjonen, barnehageledelsen, barnehagepersonell og foreldrerepresentanter i kveld. Verket foreslår å rive den fløyen der det utrangerte svømmebassenget ligger, og bygge ny barnehage der.

En del av prosjektet er å bygge ei overbygd gangbru over Sundveien, og bruke området på andre siden av veien som uteområde for barnehagen. Det er anslått at bygget vil koste mellom 60 og 70 millioner kroner.

Kommunen har allerede vedtatt å bruke over 100 millioner kroner på barnehagebygg. Nå kan ny barnehage bli en realitet, uten at kommunen pådrar seg gjeld. Kommunen får i stedet leieutgifter til Verket.

Etter møtet i kveld har Aksdal tro på at forslaget blir satt ut i livet, og lover at dersom det går slik, skal en ny barnehage stå klar i 2023.

+ God hjelp i forslaget fra Verket

av

Røros kommune har vedtatt plassering for en barnehage, og har overlatt til administrasjonen å finne ei ny tomt til den andre. Ordfører Isak Busch ble for en tid tilbake orientert om Verkets planer om å bygge barnehage der. Han fant forslaget så interessant, at han ville at politikere, administrasjon, barnehageledelsen og foreldrerepresentanter skulle høre om forslaget.

https://vimeo.com/476011257

+ Vi må forholde oss til vedtak som er gjort

av

Christian Elgaaen (SV) syntes rett etter informasjonsmøte i kveld, at det kom mange spennende tanker fra Verket Røros om ny barnehage. Han mener samtidig det er viktig å forholde seg til vedtakene som er gjort om barnehage. Spesielt er han opptatt av vedtaket om at det ikke skal bygges en stor, men to litt mindre barnehager i Røros sentrum.

Verket ved daglig leder Roar Aksdal la i kveld fram et forslag for politikerne om at Verket kan bygge ny barnehage.

https://vimeo.com/476000880

+ Vil jobbe videre med barnehage i Verket

av

Rob Veldhuis (H) er begeistret for forslaget fra Verket Røros om å bygge barnehage som leies ut til kommunen. Han mener kommunen må jobbe videre med forslaget, og involvere ansatte og foreldre i prosessen. Veldhuis er spent på om forslaget på Verket kan bli en realitet etter vedtakene som allerede er gjort om andre løsninger.

https://vimeo.com/475990423

+ Positiv til overraskende barnehageutspill

av

Virksomhetsleder i Røros barnehage, Inge Aas, er positiv til det overraskende barnehageutspillet som kom fra Roar Aksdal og Verket Rørosi dag. Verket tilbyr seg å bygge ny barnehage. Nå drives mye av barnehagevirksomheten i midlertidige brakker, og kommunen har gjort et vedtak om å bygge to barnehager.

Verket holder åpent, om de skal bygge den ene av de to, eller om det skal bygges en stor barnehage ved Verket som dekker hele behovet. Inge Aas takker for innspillet, og ser fram til å jobbe videre med dette, selv om hele forslaget kom nokså overraskende.

https://vimeo.com/475979529

+ Verket vil bygge barnehage

av

I ettermiddag presenterte ledelsen for Verket AS en mulighetsskisse for barnehage i Verket. Verket vil levere en ferdig barnehage for 200 barn i løpet av 18 til 24 måneder. Verket vil så leie ut barnehagen til kommunen. Daglig Leder Roar Aksdal la fram skissen for Formannskapet og medarbeidere i barnehagesektoren.

I forslaget fra Verket er plass til en 12-avdelings barnehage. I redegjørelsen ble det sett på økonomiske fordeler, på grunn av gjenbruk, flerbruk og sambruk. I kommunens budsjett er det lagt inn 102,5 millioner kroner til bygging av to nye barnehager. Velges Verkets forslag innebærer det at kommunen ikke får denne gjeldsbelastningen. I stedet blir det da leiekostnader til Verket.

Verket ønsker en overbygd bro for trygg ferdsel til lekeområde på andre siden av Sundveien.

Verket har god plass både i bygningsmasse og rundt. Deler av bygningsmassen er lite i bruk. Verket har også etter hvert bygd opp en relativt stødig økonomi, med gode driftsresultat. Verkets sju første år gikk Verket med underskudd, de sju siste har det vært overskudd i driften.

Forslaget fra Verket er å rive den fløyen der det gamle svømmebassenget ligger, og erstattes av en nybygd barnehage. I forslaget ligger også bygging av ny etasje over en del av eksisterende bygningsmasse. Foreløpig kostnadsanslag på byggingen er på mellom 60 og 70 millioner kroner.

Arealbehovet er stort. Det kreves et inneareal på 2500 kvadratmeter til 200 barn Det er det plass til ved verket med god margin. Det foreslås et toetasjers bygg. Det er stort lekeområde tilgjengelig på andre siden av Sundveien. Verket vil bygge overbygd bro over Sundveien. Område ved den gamle barnehagen, Egga og Doktortjønnaområdet er tenkt tatt i bruk som lekeareal. Lekeareal på taket er også aktuelt.

– En stor fordel med barnehage her, vil være nærhet til anleggene i Verket, Verket skal fortsatt være idrettsanlegg som i dag. Barnehagen vil kunne bruke arealene noe av døgnet. Den nye barnehagen skal ikke berøre Verkets hovedfunksjon, sa Roar Aksdal i kveldens orienteringsmøte.