Etter 14 dager uten noen kontakt, har Rørosnytt fått et lydopptak med Nagga Hailemichael, som viser at han er i live. På lydopptaket forteller han om en dramatisk flukt fra Etiopia, der han ble forsøkt tatt av dage. Etter en dramatisk flukt har han kommet seg ut av landet, og han sitter nå i fengsel i et naboland.
Han skal være fengslet på grunn av at identitetspapirene Norge utstyrte ham mens da han ble dumpet i Addis Abeba, er vurdert som falske. På papirene står det at Nagga Halemichael er født i 1998, og har samme bostedsadresse som flyplassen.
Nagga Hailemichael ble sendt ut av Norge etter 23 år. Han livnærte seg i Norge som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. Nå sitter han fengslet uten gyldige identitetspapirer. Det er uklart hva som vil skje videre med ham. Under kan du høre Naggas hilsen fra fengselet, der han sitter nå.
Leserinnlegg av Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag, Henrik Kierulf, gruppeleder i fylkestinget, 2. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag, og Ingvill Dalseg, leder i hovedutvalg for næring og industri, 3. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag:
Måneder er lenge å vente for barn og unge. Særlig gjelder det når man sliter med psykiske helseutfordringer eller plager. Dessverre er realiteten for barn og unge i Midt-Norge at de må vente i månedsvis før de får psykisk helsehjelp. Helse Midt-Norge har Norges lengste ventetider for barn som trenger psykisk helsehjelp. Å trone øverst på denne kåringa er ikke noe å være stolt av, tvert imot. Barn og unge må vente nesten 70 dager for å få hjelp.
Altfor mange med psykiske helseplager får ikke hjelpen de trenger. Kapasiteten må opp, ventetidene må ned og flere må få hjelp som faktisk hjelper. Vi må hjelpe flere tidlig før problemene vokser seg større, og vi må gi god helsehjelp til de som sliter med mer alvorlige psykiske lidelser. 12 prosent av gutter på vgs. rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og 29 prosent av jenter på vgs. rapporterer et høyt nivå av psykiske plager. Da må kapasiteten opp sånn at flere får behandling.
På Jonas Gahr Støres vakt har ventetidene for psykisk helsehjelp økt. Siden 2021 har ventetidene økt med ni dager. Ventetidene for barn og unge er også bekymringsfullt. Ikke siden Arbeiderpartiet sist styrte og Jonas Gahr Støre var helseministeren har barn og unge ventet lenger på psykisk helsehjelp.
Vi trenger en ny regjering og ny politikk for å få ventetidene ned.
Høyre vil sørge for flere lavterskeltilbud for å gi unge rask psykisk helsehjelp. Når unge har fått en henvisning til psykisk helsehjelp må de få rett til å møte en fagperson etter allerede tre uker. Viktigst er det at kapasiteten innen psykisk helsevern for barn og unge økes, både når det gjelder døgnbehandling og poliklinisk behandling. Sånn kan som trenger det få raskere hjelp.
For å løse utfordringene i helsetjenesten, trengs et samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører. Det viktigste er ikke hvem som gir hjelpen, men at de som trenger det får rask hjelp. Derfor vil Høyre gi pasienter rett til å velge gjennom fritt behandlingsvalg. Det betyr at du som pasient med henvisning innen psykisk helse og rus skal kunne velge mellom offentlige, private og ideelle tilbud – regningen tar det offentlige. Sånn kan vi skape et tilbud som er bedre tilpasset hver enkelt.
Det er på tide å få ventetidene ned. Det har ikke Støre og hans regjering lyktes med. Derfor er det på tide å skifte dem ut.
Gratulerer med og lykke til med den 170. Rørosmartnan!
Jeg ble kjent med Rørosmartnan, byen og samfunnet gjennom vår venn og deres nabo, medborger og grisebonde Nagga Hailemichael. Det har nå gått litt over tre uker siden vår venn ble utlevert til et fremmed og farlig sted med tvang og makt, uten å ha blitt hørt. Jeg klarer ikke stilne min samvittighet om denne mannen og hans sak. Men fra et sønderknust hjerte skriver jeg denne appellen for å ikke glemme ham.
Nagga Hailemichael fotografert i sitt hjem på Høsøien i Røros.
Foto: Tore Østby
For meg er Naggas historie en historie om Os og Røros. Det er 23 år siden Nagga ankom Norge etter ca. 10 år på flukt allerede. Han kom hit med forventninger om å leve i fred og trygghet i verdens fredeligste og mest humane land. Dessverre fikk han aldri fred og frihet; tvert imot, han levde i limbo under varig belastning. Han fortalte sin flukthistorie, men den norske staten trodde ikke på ham. Det var på ganske ung alder han flyktet hjemmefra under borgerkrigen i Etiopia. Han mistet faren og moren sin, og med krigens sterke minner og traumer, løsrevet fra alt, vokste han opp rotløs. Flukten og traumene var én ting, men det å leve med skammen over å ikke bli trodd påførte ham mer skade. Det eneste håp og trøst, selv når staten ikke trodde på ham, var at han ble godt mottatt av folket. Det ble redningen for Nagga. Osinger og Rørosinger behandlet ham som medmenneske uten å bry seg om han hadde oppholdstillatelse eller ei. Derfor er Naggas historie Røros sin historie. Jeg er dypt rørt over å høre fra Nagga hvordan noen av dere turte å gi ham sjansen til å utøve sine håndverksferdigheter, som han også lærte seg på flukt i Libya. Folkefornuften og humaniteten ble redningen for Nagga. Det ga ham styrke og mot i sin langvarige kamp for tilværelsen. Han fortalte meg om sitt liv hvor dagen var fylt av arbeid, innsats, håp og forventninger, mens nettene alltid var plagsomme med tanke på den uavklarte oppholdstillatelsen.
Jeg har vansker med å forstå hvorfor ting ble vanskelig for Nagga, til tross for at han prøvde å leve oppriktig, lovlydig og arbeidsom. Jeg fatter ikke hvorfor han var dømt til å lide som fredløs og flyktning. Etter 33 år på flukt, tre måneders langt traumatisk opphold på Trandum, er han utlevert til ny flukt. Han ble overlevert til dem som hadde truet ham med å ta livet mens han var på Trandum. Han ba om hjelp, rettferdighet, menneskerettigheter og humanitet, men ble konstant avvist. Jeg har så vidt hørt at deportasjonen var brutal og skremmende. To asylsøkere ble eskortert fra Norge til Sverige av ni norske politimenn. De norske, svenske politimennene og de etiopiske grensevaktene handlet over Naggas liv. Han ble en byttevare mellom landene. Han ble deportert til utrygghet, usikkerhet, vekk fra dere, fra gården sin og hjemmet sitt. Han ble brutalt deportert bort fra alt han kjenner til, byr opp og eier. Jeg har hørt at av redsel for livet har han rømt før han ble tatt igjen.
Etter de brutale barndomsårene under krigen i Etiopia, etter farens død i fengsel og morens bortgang deretter, er det i Røros og Os han fikk gode minner. Siden den første plasseringen til Os mottak, oppholdt han seg i regionen i lengsel og ønske om tilhørighet. Han regner seg selv som Rørosing og Osing. Det er fordi dette er stedet han har oppholdt seg lengst og tryggest. Det ble slutt på rotløsheten; Røros/Os ble hjemstedet. Han har arbeidet iherdig og funnet gleden, selv om han hele tiden levde i redsel og usikkerhet med tanke på oppholdstillatelsen. Han fikk kjøpt en gård og bygde et liv takket være dere som tok ham imot med åpne armer uten å bry dere om hans utseende eller hudfarge. Nagga var rørt på det dypeste da de samlede politiske lederne viste sin støtte til ham sist høst ved å skrive i avisene. Det var sterkt å få besøk av ordføreren Isaak, stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, og få telefon fra mange av dere.
Han var takknemlig for dere som aksepterte ham mens staten tvilte og kastet ham ut. Jeg skriver til dere denne appellen for å minne om at en av deres borgere, beboere og bønder er på flukt og trenger deres hjelp. Han har opplevd mye vondt i livet, men også knyttet sterke bånd med lokalsamfunnet. I Etiopia har han ingen, men her hjemme er det mange som kjenner ham som nabo og venn. Han snakker om Ola Høsøien, Erland Sjøvold, Frode Sjøvold, Frøydis Sjøvold, Ole Jørgen Kjellmark, Even Erlien, Erik Haagensen, Anne-Mari Haagensen, Monika Sæther Goodwine og flere.
Jeg har prøvd, men ble aldri hørt eller gitt en sjanse til å forklare seg selv og sin sak. Nå har jeg ingen mulighet til å be om nåde, humanitet og rettferdighet. Derfor appellerer jeg til dere: vær vennlig å ikke glemme Nagga, en Rørosing og Osing, deres venn og medmenneske, tvunget til ny flukt tomhendt. Han er avhengig av vår hjelp for å være en munn og hånd, og vakter for gården.
En bilfører til har kommet på listen over de som har prøvd seg på undergangen ved rundkjøringa med for høy bil. Overbygget på platten ble revet av i sammenstøtet, og havnet i veibanen. En Medarbeider i Kjellmark var første bil på stedet etter kollisjonen, og den uheldige bilføreren fikk umiddelbart hjelp med å rydde veibanen.
Det ser ikke ut til å ha blitt skader på undergangen denne gangen. Det er heller ingen personer som er skadet i forbindelse med dette.
Oppdatering: Kjelmmark ryddet veien raskt, og trafikken flyer nå fint forbi stedet.
I rundt 20 år har Folkemusikkarkivet, sammen med Rørosmuseet, arrangert folkemusikkonserter i Smelthytta under Rørosmartnan på onsdag, torsdag og fredag. De presenterer et utvalg med langreist, kortreist, nykommere og gamle kjente.
Musikalsk Martnasmoro
I dag, onsdag skal det være konserten Musikalsk Martnasmoro i Smelthytta. Det blir folkemusikk fra fjellregionen med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen. Tone med harpe, lyre, trøorgel, vokal og skjeer, og Hans Fredrik Jacobsen, fløyter, torader og gitar.
På bygdaball
På torsdag er det konserten På bygdaball. Det blir sprelske runddansar frå heile landet med Strengjarhaugen spelemannslag.
Strengjarhaugen spelemannslag er ei gruppe unge folkemusikarar som alle studerer ved Ole Bull Akademiet på Voss. Dei tek tradisjonsmusikken inn i ei ny tid, og gir publikum ein konsert med stor variasjon i uttrykk og bruk av ulike instrument. Gamle dansar og viser blir som nye, inspirert både av moderne musikkuttrykk og av dei solide tradisjonsberarane som studentane har som førebilete og læremeistrar.
Det vil bli samspel i ulike konstellasjonar, soloinnslag og innslag med heile spelemannslaget.
Spelemenn og slåttar på reise
Fredagskonserten er Spelemenn og slåttar på reise med Mattias Helje, Mats Berglund, Geir Marius Thorud, Roald Renmælmo, Mary Barthelemy og Synnøve Brøndbo Plassen.
Tradisjonsmusikk med spor av spelmannskontakt i grensetraktene, utflytta Østerdølar i nord og reisande Karl Johansen Rosenberg («Fant-Karl») med etterslekt. Slåttane fortel sine «historier» om musikken som har vore «med på lasset» på reiser i inn- og utland. Det blir samspel, solospel og historier. Konserten blir arrangert i samarbeid med prosjektet Arv på reise.
På fredag er det også foredraget De reisende med Kai-Samuel Vigardt.
Kai-Samuel Vigardt har holdt på med slektsforskning og arkivstudier i over 20 år, vært researcher i en rekke Tv-serier som Ukjent arving, De siste dødsdømte og Hvem tror du at du er. Som hobby er det særlig arbeidet med den nasjonale minoriteten Romanifolket/Taterne – kalt reisende – som har opptatt ham.
Trygve Slagsvold Vedum er stortingsrepresentant, og sitter i Utenriks- og Forsvarskomiteen. Der har han alvorlige saker på agendaen. Nylig var han sentral da Senterpartiet forlot Regjeringen etter 1172 dager i en topartiregjering med Arbeiderpartiet. I dag åpnet han Rørosmartnan. I sitt siste statsbudsjett for denne gang, kom det inn et tilskudd på to millioner kroner til det tradisjonsrike arrangementet.
Vedum har vært fascinert av Røros siden barndommen, og ser det som stor ære å åpne det legendariske arrangementet.
Trygve Slagsvold Vedum intervjuet av Tore Østby rett før han åpnet årets Rørosmartnan.
Disse har åpner Rørosmartnan de siste årene:
Etter at denne listen ble satt opp har Trygve Slagsvold gått av som finansminister, og gått tilbake til Stortinget.
Under åpningsseremonien av den 170. Rørosmartnan i dag var det innmarsj og presentasjon av 80 hestekvipasjer. Hestefølgene ble presentert av Svein Arild Johnsgård og Brits Lars Bjørk. Foreningen Forbonden Kløvsjø kjørte først inn på Malmplassen. Deretter fulgte Hedemarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørarlag, Hestekjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkörerförening, Trøndelag Lasskjørarlag og Nord-Østerdal Lasskjørarlag.
Det er alltid populært når lasskjørere og forbønder kjører inn på Malmplassen. Video: Tove Østby
Tom Vetle Nilsen og hesten Peik (13) fra Hedemarken Lasskjørerforening var en av ekvipasjene som kjørte inn på Malmplassen under åpningsseremonien. Tom forteller at de har hatt en eventyrlig flott tur til Røros. Det ble en del hjulkjøring på grunn av dårlig føre. Det har vært god stemning i laget, hestene har oppført seg veldig bra og lasskjørerne har hatt et eventyr av en tur.
Tom synest det var fenomenalt som alltid å kjøre inn på Malmplassen i dag.
– Jeg er utrolig stolt av hesten min i dag, for han gikk inn på slakke tøyler i dag. Det skal litt til å skremme denne karen her, sier Tom. Årets tur til Rørosmartnan er den tredje turen til hesten Peik.
Forbønder og lasskjørere kjørte inn på Malmplassen under åpningen av Rørosmartnan 2025. Foto: Tove Østby
Gatene på Røros er fulle av folk, og handelen går livlig for seg i bodene. Det hele startet spå tradisjonelt vis klokken 12, med en storslått åpningsseremoni på Malmplassen. Ny regissør for åpningsseremonien, Kirsti Sæther så at alle involverte leverte som planlagt. Seremonien ble åpnet av Liv Bye og Åsmund Lockert Rohde.
Isak V Busch ønsket velkommen, og introduserte Trygve Slagsvold Vedum, som sto for åpningstalen og selve åpningen. Et rekordstort antall dansere svingte seg i polsen, og 80 hester fra 8 kjørelag kjørte inn på Malmplassen, til jubel fra et stort publikum.
Sist Torsdags kveld besøkte Røros-forfatterene Oddvar Siksjø og Ragnar Kokkvoll Holtålen bibliotek. De to forfatterne presenterte bøkene de har gitt ut. Oddvar har gitt ut «Kongens. Gruvebyen nord i fjellene» og Ragnar har gitt ut boka «Ei ny tid bryter fram – fortellinger fra Røroshistoria 1850-1900». I sin bok tar Ragnar for seg 50 år i Røroshistorien, fra 1850 til 1900.
– En periode det skjedde veldig mye interessant, spennende og veldig avgjørende for utviklingen av Rørossamfunnet. På mange vis. Både når det gjelder arbeidsfolks kår, rettigheter, når det gjelder demokratiet som vokste frem, med kampen for stemmeretten som vokste utover mot århundreskiftet, og mange mange andre ting. Og så fikk vi i tillegg da jernbanen i 1877 den fikk jo innmari stor betydning for Rørossamfunnet. For Røros Kobberverk selvsagt. Kanskje var det helt avgjørende for kobberverkets eksistens, og selvsagt for alle andre privatpersoner som hadde lyst til å reise seg en tur til Trondheim. Da tok det ikke dagevis, men bare noen timer, sier forfatter Ragnar Kokkvoll om sin bok.
Oddvar forteller at det er interessen for historie som ligger i bunnen. Kongensområdet er favorittområdet til Oddvar. Han har vært fascinert siden han var barn. Helt siden han var med faren sin på fisketur inne på Grønhaugvollen, og også på moltetur i området. Og barna på Orvos syklet seg en tur dit for å se på bebyggelsen som var på forfall.
Oddvar har sett bebyggelsen på Kongens. Han forteller at det var ca 30 bygninger. Mange store bygninger. Driftsbygninger, flotasjon, store mannskapsbrakker, stor fin ingeniørbolig og stigers boliger. Alt dette var egentlig til forfall mer eller mindre. På et vis var det spennende for barna, men Oddvar tror det var farlig, spesielt for dyr som hadde kommet seg inni husene og ikke kommet seg ut igjen. Han tror kobberverket hadde noen utfordringer med å prøve å ta vare på det. Men verket hadde ikke økonomi til det, så til slutt bestemte de seg for å tenne på hele greia, og løse problemet på det viset. Oddvar synest det på mange vis var litt tragisk. At det ikke ble stående igjen noen ting. Det var det som egentlig var trist da, sier Siksjø.
Ragnar Kokkvoll og Oddvar Siksjø ble intervjuet av Radio Trøndelag etter sine bokpresentasjoner. Intervjuene kan du høre nedenfor.
Ragnar forteller at bokprosjektet startet for en del år siden.
De to forfatterne tror ikke at interessen for lokale bøker er borte.
Oddvar har laget kart over Kongens. Foto: Tove Østby
Gatene i Røros sentrum er i gang med et nytt sceneskifte. Det har vært sceneskifte på sceneskifte, siden gatene ble pyntet til Jul i november. Etter jul var det nettflixjul til gatene ble VM-arena. Hundene har forlatt Røros for denne gang, og nysnøen har dekket til alle spor.
Martnasgeneral Lillian Sandnes og hennes folk har årets travleste dag.
