Slider

Bergstaden Elektro oppkjøpt

av

Ansatte i Bergstaden Elektro har flyttet arbeidsplassen over til Ren Røros El-service, og sammen gir de et bredere og bedre tilbud av elektrikertjenester, installasjon og energirådgivning. 

– Vi er glade for å få kompetansen i Bergstaden Elektro til oss, sier Inger Lise Bekkos Dahl, daglig leder i Ren Røros El-service.  

Styrene i de to selskapene besluttet i desember å fusjonere Bergstaden Elektro inn i Ren Røros El-service AS i 2025. Formålet er å styrke de to selskapenes virksomhet. 

Inger Lise Bekkos Dahl, daglig leder i Ren Røros El-service, og Espen Prytz Sorken ser fremover sammen. Foto: Monica Hägglund Langen/Ren Røros

Viderefører kundeforhold 

Flytteveien ble kort for Espen Prytz Sorken og kollegene som har flyttet fra Falunveien 1 – over Autotomta – til Ren Røros i Osloveien 16B. 

– Vi vil fortsatt følge opp alle våre kunder og samarbeidspartnere som før. Forskjellen nå er at vi har flere kolleger å spille på og mer ressurser, forteller Sorken.  

Bergstaden Elektro beholder selskapsnavnet en stund til, selv om de fysisk og offisielt er en del av Ren Røros. For samarbeidspartnere av Bergstaden Elektro innebærer fusjon at selskapet fra 1. juli 2025 får nytt foretaksnavn og organisasjonsnummer, samtidig som samarbeidsavtaler, rettigheter og forpliktelser til kunder og leverandører videreføres i Ren Røros El-service. 

Om Ren Røros El-Service 

Ren Røros El-Service leverer tjenester innen montasje, installasjon og vedlikehold av elektriske anlegg, varmepumper, alarmsystemer og ulike kontrollvirksomhet som el-kontroller, nød og ledebelysning, og alarmanlegg. Selskapet retter sine tjenester til bolig-, fritidsbolig- og næringsmarkedet samt det offentlige. 

Den lange vandringen

av

I kveld blir det foredrag ved Reidar Andersen og Olav Strand. I foredraget redegjør de to for svært langvarig bosetning i vårt område, og overskriften for foredraget er «To slekter – en felles 500 000 år lang historie»

Det handler om reinen og menneskets historie i Europa og Norge. Det er to nestorer innen forskning på reinsdyr og historisk utvikling, Reidar Andersen og Olav Strand som kommer til Røros for å hode dette foredraget onsdag 23. april kl 18.30, i lokalene til Rørosmuseet. Foredraget er relevant for alle som er interessert i disse dyra både de ville og tamme, da de har felles opphav. 

I følge foredragsholderne kom de to omtrent samtidig til Europa. Reinen gjennom en kronglete vei fra Sør-Amerika, via Nord-Amerika og Beringia lengst øst i Russland, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa.

Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Den ene tilpasset et liv omgitt av snø og is, den andre helt avhengig av varme fra en stekende sol. En påstand om at to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det!

Gjennom mer enn 500 000 år er det store flokker av vandrende rein som holder tre ulike menneskearter i livet når klimaforholdene er som tøffest. Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang er det rein som fortæres i lyset av de flammende bålene.

I dag bidrar en stadig varmere klode og tap av leveområder til at det er reinen som står i fare for å forsvinne. Nå er det den som trenger hjelp fra menneskene. Det er tid for rollebytte i fjellet.

Mennesker og rein er som organismer flest. De kan reagere på endringer i miljøforhold på bare tre ulike måter; de kan bevege seg til nye områder, tilpasse seg de nye miljøforhold eller dø. Historien om Homo slekten og reinen inneholder eksempler på alle disse. Reinen er dyrerikets vandrer par excellence, og vil til enhver tid oppsøke områder med de gunstigste miljøforhold.

Den første reinjegeren vil i sin iver etter å tilpasse seg miljøforholdene utslette seg selv, men gi opphav til to nye arter reinjegere. Den ene – Neandertaleren – vil ikke greie å tilpasse seg miljøforholdene, og dør. Den andre – oss moderne mennesker – vil ikke bare tilpasse seg miljøforholdene, den vil i stor grad også endre miljøforholdene.

Og det er det de neste ½ million år vil handle om – og det er det dette foredraget handler om.

Arrangementet er et samarbeid mellom Nasjonalparkstyret for Femundsmarka, Nasjonalparkstyret for Forollhogna og Rørosmuseet.

Nominert til to viktige bransjepriser

av

I flere årtier har de gjort norsk ull om til designgull. Nå er Røros Tweed nominert til to viktige bransjepriser. 

På torsdag denne uken samles bransjen til den årlige Designindustrikonferansen i Oslo. Her skal det avgjøres hvem som har gjort seg fortjent til prisene Årets produkt, Årets eksportbedrift, Årets merkevarebygger og Klassikerprisen. 

Årets merkevarebygger – nominert: Røros Tweed

81-åringen Røros Tweed har i årevis vært en sterk forkjemper for norsk ull. Den tradisjonstunge produsenten har også lagt ned en stor innsats for å klassifisere norsk ull. Nå er de nominert til prisen Årets merkevarebygger.

I dag er Røros Tweed mest kjent for ullpleddene de lager i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Her til lands har tweedpleddene fra Røros fått en nesten unik posisjon takket være suverent håndverk, attraktivt design og sterk historiefortelling. Røros Tweed gjør det også sterkt på eksportsiden.

Røros Tweed har spilt en viktig rolle i utviklingen av norsk ull gjennom flere tiår. Foto: Røros Tweed

Årets produkt – nominert: «Juli» av Røros Tweed

Den Anderssen & Voll-designede ullpleddserien «Juli» ble lansert i fjor høst, og ble raskt en bestselger hos Røros Tweed. Nå er serien nominert til prisen Årets produkt.

Serien kommer i lette og sommerlige farger, og henter inspirasjon fra broderiteknikken. Som alle andre Røros Tweed-pledd er Juli laget i Norge, med norsk ull.

Den ene halvdelen av Anderssen & Voll, Espen Voll, kommer for øvrig fra Trondheim. Han er også kjent som en av initiativtakerne bak det sagnomsuste designkollektivet Norway Says.

Sterk vekst – men ikke i Norge

– Den norske design- og ferdigvareindustrien lever og leverer! Gjennom å satse på høy kvalitet og god design, skaper bransjen geniale produkter og sterke merkevarer. Vi har 85 prosent eksportvekst siste 10 år, sier Egil Sundet i Norsk Industri Designindustrien, som deler ut de fire prisene.

Likevel er bransjesjefen bekymret over utviklingen. Han forteller at produksjonen i Norge står på stedet hvil, mens en del bedrifter i stedet investerer i fabrikker i Baltikum og Polen. 

– Dette skyldes at rammevilkårene for investeringer og formueskatt er dårligere i Norge. Vi må få denne veksten hjem, slik at Norge får flere bein å stå på i tiden fremover, sier Sundet.

Glåmos kirke pusses opp til jubileum

av

Glåmos menighetsråd har satt i gang en spleis til oppussing av Glåmos kirke. Glåmos kirke er 100 år i 2026. Alle pengene som kommer inn vil gå til oppussing av kirken i anledning 100 års jubileet 2026.

Det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken.

Glåmos kirke sto ferdig i 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. Derfor ble kirken kalt Jensvoll kirke en periode. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke.

Jensenorgelet ferdig montert (+)

En til sykehus etter MC-ulykke

av

En person er fraktet til Tynset sykehus etter en MC-ulykke på fylkesvei 30 ved Orvos. Ulykken skjedde ved 15-tiden. Ulykken skal ha skjedd i lav hastighet, og skadeomfang er ikke kjent. Politiet er på vei til stedet, for å gjøre en undersøkelse der. Hendelsesforløpet er ikke klarlagt.

Kongerekka til Sommer i Bakgården

av

Fredag 27. juni kommer Are Sende Osen tilbake til Røros for å fortelle høydepunkter fra suksesspodkasten Kongerekka. Han har vært her før og snakket om kongene våre – men to foredrag er aldri helt like. Denne gangen er fokuset vikingtida.


I foredraget får man høre spennende og absurde historier om hvordan tilfeldigheter har formet historien:

  • Vikingen som bare skulle plyndre litt – og endte opp som stamfar til alle Europas kongehus.
  • Ungdommen som samlet Norge til ett rike fordi han ville ha hjemme-alenefest.
  • Hvordan tilfeldigheter ledet til oppdagelsen av Amerika.


Kongerekka er historien om de norske kongene – fra Harald Hårfagre, som samlet landet for å vinne ei dame, og videre gjennom slag, svik, magi og maktkamp. Dette er vår egen «Game of Thrones» – fra virkeligheten.

En braksuksess 
Kongerekka har blitt en braksuksess – med snart 6 millioner nedlastinger, 3 bøker og 1 TV-program basert på serien.

Are Sende Osen har holdt foredrag om Kongerekka over hele landet: på biblioteker, kulturhus, skoler, eldrehjem, vikingfestivaler,  Stiklestad – ja, til og med på Stortinget og Slottet.

Podkasten gikk over 4 sesonger og 43 episoder, og dekker over 67 konger – fra Harald Hårfagre, som samlet Norge med makt og vold, til dagens konge, Harald V, som samler landet med ord og handling.


Sommer i Bakgården
Sommer i Bakgården arrangeres av Røros Konserter for andre år på rad i den idylliske Lars-Persa-gården som er blant de eldste på Røros, bygget før byplanen fra 1654 forelå. Lørdag 28.juni blir det konsert med Tre Små Kinesere, og fredag 27.juni kommer Are Sende Osen. 

Mer robust sammen

av

Rørosbanken har gitt Geir Åge Rognes i oppgave å fremme samarbeid og samhandling i næringslivet på Røros. 16 bedrifter er samlet i et prosjekt der de blant annet utfordres på å finne mer å samarbeide om, og å utveksle suksessoppskrifter. Dette er gjort for å skape en arena der samarbeid kan blomstre.

Robert Holm sier denne satsingen er en del av det å oppfylle Rørosbankens hyperaktive samfunnsansvar.

Geir Åge Rognes og Robert Holm intervjuet av Tore Østby.

Berre bønder lengtar heim

av

24. april kommer Are Kalvø til Røros og Storstuggu med sitt show «Berre bønder lengtar heim». Are Kalvø har vore komikar i ganske mange år. Han har levd i endå fleire år. Og i alle dese åra er det ein konflikt som alltid vender tilbake: By mot land. Slike konfliktar har skapt dårlig stemning så lenge Kalvø har levd, på ulike måtar, både i Norge og i andre land: Sentrum mot utkant. Elite mot folk. Tida er inne for å legge desse konfliktane bak oss og heller bruke tida vår på å løyse dei store problema i verden. Tida er inne for å bygge bru mellom by og land. Og bli ferdig med dette, ein gong for alle.

Og kven er vel ein meir naturlig brubyggar enn nettopp Are Kalvø? Han har eitt bein i kvar leir. Han vaks opp på bygda, han bur i by. Han er ein storbyelskar som skriv nynorsk og snakkar dialekt. Han kan forstå og snakke med begge sider. Kanskje til og med like begge sider.  

For å verkelig sette seg inn i kva slike konfliktar handlar om, har Kalvø budd i ein månad i Europas største by London, ein bråkete, forvirrande, sjølvfornøgd og altfor stor metropol i elitetenkingas heimland, og ein månad i Norges minste kommune Utsira, ei øy utan fastlandsforbindelse, med to hundre innbyggarar på ein god dag, og stort sett stiv kuling.

Han har levd med veganarar med sykkelhjelm og fiskarar med termodress, han har snakka om motor og moderne dans, han har mista ferjer og håp. Men han har klart seg. Og han har gjort det for oss.

No er han tilbake for å fortelje. Og bygge bru. Og viss ikkje det går, for å slå fast ein gong for alle: Kva er best, by eller land?

Are Kalvø har skrive og framført humor og satire på mange ulike måtar i mange år. Han har turnert kulturhus-Norge før, og liker det svært godt, med sine tre soloforestillingar «Kalvø – ein time av livet du aldri får tilbake»(Komiprisen 2015), «Toppar VG-lista» og «Hyttebok frå helvete», basert på boka med same namn, som toppa bestseljarlistene i Norge i tretti veker og er omsett til tolv språk. Han har også skrive fleire andre storseljande humorbøker, som «Syden», «Harry» og «Bibelen 2».

Are Kalvø gleder seg hemningslaust til endelig å legge ut på ein turné med stoff som faktisk handlar om absolutt alle plassane han er innom på turneen. Denne forestillingen er basert på boken med samme navn, Berre bønder lengtar heim.

Are Kalvø har vært intervjuet om humorshowet i TrønderRush i Radio Trøndelag:

Midt i turneen i Trøndelag ble det en liten påskeferie. 

Tilskudd til skoleutstyr

av

305 kommuner får til sammen midler til å kjøpe inn utstyr for å gjøre skolen mer praktisk og variert. 157 197,- kroner er tildelt Røros kommune. Utstyret som kjøpes inn skal bidra til at elevene opplever mestring og læring.

Arkivfoto: Tore Østby

– Tilbakemeldingene er at dette er midler som treffer veldig bra, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

Ifølge Kunnskapsdepartementet mangler lærere ofte utstyr eller arenaer til å kunne få til en mer praktisk læring i alle fag. 

Utstyrspotten kan gå til å kjøpe inn utstyrspakker, inventar og apparater til for eksempel laboratorier, musikkrom, skolekjøkken og ulike verksteder, eller til fysisk aktivitet og tur- og friluftsaktiviteter. 

Tilskuddet kan også gå til å ruste opp uteområdene slik at man kan ha uteskole, eller til å etablere en moderne medielab, et Newton-rom eller til skolehager. 

– Skal elevene våre lære mer og bedre må de være motivert. Det gjør vi ved å legge til rette for at skolene kan ha mer praktisk og variert undervisning i alle fag, sier Nordtun.

Kreative prosjekter

Det er andre år på rad at regjeringen deler ut penger til en slik utstyrspott. I fjor fikk 328 kommuner tilskudd på 127 millioner kroner til dette. 

I år deles 160 millioner kroner ut til kommunene i et øremerket tilskudd fordelt etter elevtall. Kommuner med rundt 1000 elever får i underkant av 500.000 kroner i tilskudd. De aller minste kommunene vil være garantert et minstebeløp på 10.000 kroner.

I søknaden til Utdanningsdirektoratet har kommunene beskrevet hvordan de ønsker å bruke tilskuddet. 

Rælingen kommune i Akershus vil blant annet bruke midler på en skolehage slik at de kan dyrke egen mat som kan brukes i mat- og helsefaget. Skjervøy kommune i Troms ønsker nytt utstyr til skolebåten kommunen har. I Vinje i Telemark vil de gjøre om en tidligere prestegård til en opplæringsarena der elever kan komme flere ganger i året og få praktisk undervisning i alle fag.

–  Jeg gleder meg til å se resultatene på skolene i tiden framover, sier Nordtun.

Eventyrlig lørdag med Elin Aas

av

Lørdag 26. april er det klart for vårens siste Eventyrlige lørdag på Røros bibliotek. Elin Aas fra Røros Markedshage skal fortelle litt om dyrking og lese fra boka Kasper sår. Etterpå får barna pynte melkekartonger og så egne frø som de kan ta med hjem.

– Ta gjerne med en tom og ren melkekartong denne lørdagen. Arrangementet er gratis og passer for barn fra 3 år og oppover, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.

Eventyrlig lørdag er et populært arrangement på biblioteket.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.