Slider

Lyden som redder liv – sjekk røykvarsleren 1. desember

av

Pressemelding fra Rørosregionen brann og redning:

I Rørosregionen brann og redning sine kommuner har det de siste fem årene vært 41 boligbranner. Test røykvarslerne og bytt batteri ved behov på Røykvarslerdagen 1. desember.

– Alle bør huke av 1. desember i kalenderen. Da er det Røykvarslerdagen, og på tide å teste røykvarslerne og bytt batteri ved behov. Dette er en viktig påminnelse om å ta brannsikkerheten på alvor når vi nå går inn i tiden på året hvor det vanligvis brenner mest, sier brannforebygger Roger Forberg.


Slik sjekker du på 1-2-3:

  1. Sjekk hver enkelt varsler med testknappen. Hvis den ikke fungerer må du bytte batteri, eller kjøpe en ny røykvarsler.
  2. Sjekk om røykvarslerlyden høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket. 
  3. Sjekk at du har minst én røykvarsler i hver etasje. Har du flere røykvarslere bør de være seriekoblet. 

– Du bør bruke seriekoblede røykvarslere, slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette er spesielt viktig dersom boligen din har flere etasjer. Dette kan gi deg og din familie verdifull tid til å komme deg i trygghet sier Forberg.

Røykvarslere bør testes en gang pr. måned og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Det er også en fordel å støvsuge den jevnlig. Det bidrar til bedre holdbarhet. Test alltid røykvarsleren når du kommer til hytta, batteriet kan ha gått tomt mens du var borte og du vil derfor ikke få varsel om at det bør byttes.

Ta ansvar for dine nærmeste

Brannstatistikken viser at noen deler av befolkningen er mer utsatte og sårbare om en brann inntreffer. Det gjelder blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. 

– Mange har vanskeligheter med å sjekke røykvarslerne selv. Vi oppfordrer derfor alle til å sjekke om dine nærmeste har røykvarsler som fungerer og bytt batteri ved behov, sier Forberg.

Røykvarslerdagen er en landsomfattende kampanje som går fast av stabelen 1. desember hvert år. Det er Brannvernforeningen, DSB, og Gjensidige forsikring som står bak kampanjen sentralt. Lokalt er det brannvesenet og DLE (Det lokale El-tilsyn) som bidrar til å sette fokus på dette viktige budskapet.

På www.roykvarslerdagen.no finner du nyttig informasjon om tiltak som bedrer brannsikkerheten i hjemmet.


Her finner dere lokal statistikk:
https://www.dsb.no/brannsikkerhet/brannstatistikk/hvor-ofte-er-det-boligbranner-i-din-kommune/

Ligger an til å tape anbudsrunde

av

Unicare Røros ligger an til å miste kontrakten på rehabilitering av kreftpasienter i Midt-Norge. Det vil få store konsekvenser for driften, og det får fungerende ordfører Christian Elgaaen til å se rødt.

Det er helseforetakene som legger ut anbud og kårer anbudsvinnere. Denne løsningen gjør at det ikke er rom for politisk styring i slike saker. Elgaaen har skrevet et åpent brev til Helse Midt-Norge om saken:

Angående framtidig rehabiliteringstilbud ved Unicare Røros

Jeg vil med dette uttrykke skuffelse over tildelingen av rehabiliteringskontrakter i Midt-Norge. Røros kommune er naturlig nok opptatt av å sikre og utvikle driften ved Unicare Røros, som er en svært viktig institusjon, arbeidsplass og kompetansemiljø i regionen vår.

Med tap av rehabiliteringsplasser innenfor kreft, ligger Unicare Røros an til å miste et viktig område i sitt totale tilbud. 

Helse Midt-Norges direktør har tidligere uttalt om anbudsprosessen at «det skal tas hensyn til geografi og vi er også opptatt av at leverandører som tildeles kontrakt får avtale om et totalvolum av tjenester som gir grunnlag for stabil og god drift».

Det framstår som at disse vurderingene er sett bort fra når det gjelder den samlede tildelingen til Unicare Røros. Det er ikke tillitvekkende. Det er avgjørende for både Unicare Røros og lokalsamfunnet at vi kan ha tillit til Helse Midt-Norge RHFs tildelingsprosesser og utfallet av disse.

Jeg er kjent med at Unicare mener det er mangler i kunnskapsgrunnlaget for denne anskaffelsen. Det er også slik at disse anbudsprosessene setter fagmiljøer og institusjoner i jevnlig usikkerhet, det er ingen tjent med.

Jeg ber om at Helse Midt-Norge RHF gjennomgår utfallet av anbudsprosessen, og at det fortsatt er mulig å sikre fortsatt drift og utvikling ved Unicare Røros, også med tilbud innen kreftrehabilitering.

Magisk førjulstid

av

Det var mange både små og store som møtte opp på årets julegrantenning på Røros i ettermiddag. Dette er en hyggelig tradisjon som samler både innbyggere og besøkene til tenning av julegrana i Bergmannsgata.

Rikke Lolk Norvik sto for musikkinnslagene. Det var taler ved leder i Røros Handelsstands Forening, Sigrid M. Jansen, og styreleder i Ren Røros Lars Stenvold Wik. Før grana ble tent var det nedtelling fra 10, og etter at grana lyste opp gata i blåtimen var det gang rundt juletreet. Og selvsagt kom nisser med poser til de minste.

Snart skøytebane i Nilsenhjørneparken. Foto: Tove Østby

Sammen med Røros kommune pynter Røros Handelsstands Forening til jul i Røros sentrum hvert år. I år har de pyntet ekstra mye. Det andre juletreet i sentrum står i år nederst i Kjerkgata, slik det gjør i «Hjem til jul». Snart blir det skøytebane i Nilsenhjørneparken.

– Vi gjør dette for å skape lys i mørketiden, og for å spre varme og glede for alle av oss som bor her fast, for alle dere som har hytte her, og for alle andre som besøker Røros nå i førjulstiden, sa Sigrid M. Jansen til publikum under julegrantenningen.

Julegrantenninga er et gratis arrangement i regi av Røros Handelsstands Forening i nært samarbeid med Røros kommune, som også leverer begge de to store juletrærne i Røros sentrum.

Tenning av julegrana markerer starten på Jul på Røros og viser at Røros er magisk i førjulstiden. Jul på Røros er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Handelsstands Forening, Huseierforeningen for Røros sentrum, Røros kommune, og tre viktige samarbeidspartnere: Rørosbanken, NEAS og Ren Røros. Jul på Røros startet i dag og varer frem til nyttårsaften.

– Det er litt slik at julen og mørketiden oppunder jul den kan være viktig, både for å få gjort unna julegavene men den kan også være tung for mange. Jeg tror at det vi gjør i dag, det å tenne litt lys det gir både muligheter, det skaper samhold og ikke minst det skaper øyeblikk som blir viktig å ta med videre. I dag når vi tenner julegrana så er det ikke tvil om det at den minner oss både på hvor mye vi setter pris på den varmen og det fellesskapet som vi har oppå fjellet. Det skaper håp. Men gir også muligheter for at folk både kan se seg rundt, se på naboen, ta et lite ekstra hils, gi litt ekstra oppmerksomhet til de som trenger det. For det er utrolig viktig, ikke minst for de som får den hilsen, som kanskje virkelig trenger det. Det gjelder både arbeidskollega, medlev på skolen, noen som er med på håndballaget eller fotballaget. Støtt opp om hverandre ikke minst nå oppunder jul, sa Lars Stenvold Wik blant annet i sin tale under julegrantenningen.

Som i Hjem til jul står juletreet nederst i Kjerkgata. Foto: Tove Østby

Fra toll til bank

av

Veronika Lundemo Ler ble kjent som en svært lovende håndballspiller, og hun ble innkalt på landslagssamlinger i ung alder. Senere har hun stoppet smuglere ved grensen. 

Nå har hun forlatt tolletaten og startet som kunderådgiver i Sparebank 1 SMN Røros. Hun er godt i gang med nye oppgaver på det nye laget.

Veronika Lundemo Ler intervjuet av Tore Østby

Sparebank 1 SMN er Midt-Norges ledende finanskonsern og har privatpersoner og bedrifter som kunder. Finanskonsernet driver bank, regnskapsbyrå og eiendomsmegling. Hovedkontoret ligger i Trondheim, og konsernet har omtrent 1740 ansatte. Banken har eksistert i 202 år. Sparebank 1 åpnet kontor på Røros høsten 2001.

Søker om penger til renovering

av

Glåmos kirke har 100-årsjubileum neste år, og det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken. Nå har Riksantikvaren mottatte søknad om å ta en del av regninga gjennom Kirkebevaringsfondet.

Totalkostnaden for prosjektet er på 443 126,- kroner. Det er ikke spesifisert noe søknadsbeløpet. Kirkebevaringsfondet har en ramme på Det har kommet inn 374 søknader. Om Glåmos kirke får noe av potten, og eventuelt hvor mye, kommer an på prioriteringene som gjøres i tildelingen.

Regjeringen har satt av 10 milliarder kroner til Kirkebevaringsfondet. Etter planen skal fondet få årlege midler på inntil 500 millioner kroner etter en gradvis opptrapping. I 2025 ble det satt av 300 millioner kroner til fondet, og i 2024 ble det satt av 100 millioner.  I forslaget til statsbudsjettet ligger det inne 400 millioner kroner for 2026.    

Glåmos menighetsråd har også satt i gang en spleis til oppussing av Glåmos kirke. Det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken.

Glåmos kirke sto ferdig i 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. Derfor ble kirken kalt Jensvoll kirke en periode. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke. 

Jensenorgelet ferdig montert

Vil skjerpe kontroll knyttet til boplikt

av

Rødt Vil ha sterkere kontroll på om boplikt overholdes i Røros sentrum. Partiet vil også ha en oversikt over smutthullene som finnes, og hvordan de kan tettes. Partiets kommunestyrerepresentant Stig Arvid Leinum har fremmet en Interpellasjon til ordføreren, som tas opp til behandling i kommunestyremøtet 27. november.

Kommunestyret vedtok i april 2024 å videreføre gjeldende boplikt, samtidig som håndhevingen skulle skjerpes. I offentlig ordskifte har virksomhetsleder Dag Øyen pekt på at dagens ordning har begrenset effekt, er ressurskrevende å følge opp, og forholdsvis lett å omgå. Samtidig er Røros en presskommune med sterk konkurranse om sentrumsnære helårboliger. Når boplikt ikke etterleves i praksis, svekkes bosetting, tjenestegrunnlaget og kommunens skatteinntekter.

Rødt mener vi må gjøre «det enkle først»: etablere faste, enkle kontrollrutiner, og avklare om/hvor forskriftstekst eller praksis skaper smutthull – slik at kommunestyret kan stramme inn der det er rettslig handlingsrom.

Spørsmål:

1 – Status siden april 2024:

a) Hvor mange saker er undersøkt for mulig brudd på boplikt?

b) Hvor mange er avklart som i orden, hvor mange er fulgt opp videre, og hvilke utfall

har sakene fått (pålegg, retting, oversendelse til Statsforvalteren mv.)?

2 – Kontrollrutiner ved eierskifte:

Hvilke faste rutiner har kommunen for å kryssjekke tinglyste eierskifter (Grunnboken) mot Folkeregisteret? Hvor raskt etter tinglysing gjøres kontroll, og hvilke frister gis for å dokumentere oppfylt boplikt?

3 – Ressursbehov og etterslep:

Hvor stort er etterslepet (anslått antall potensielle avvik som bør gjennomgås)?

Hvilken ressursinnsats anslås nødvendig for å håndtere etterslepet og deretter holde jevn drift (årsverk/timeverk)?

4 – Smutthull og omgåelser:

Hvilke konkrete omgåelsesmetoder ser administrasjonen i Røros som de største utfordringene imot ønsket effekt av eksisterende boplikt? (f.eks. langvarig «oppussing», mikroleie av deler av bolig, kortvarig «papirbosetting», selskapseide boliger mv.)?

5 – Forskrift og praksis:

Utenom arvefritaket som ble behandlet april – 24. På hvilke punkter mener administrasjonen at lokal forskrift/forvaltningspraksis eventuelt er for svakt presisert til å gi ønsket effekt? Hvilke presiseringer/innstramminger anbefales for å avskjære typiske omgåelser (ref spørsmål 4), innenfor gjeldende hjemmel?

6 – Åpen statistikk:

Kan administrasjonen fra og med 1. kvartal 2026 publisere en kvartalsvis, åpen oversikt med nøkkeltall: antall kontrollerte eiendommer, antall avvik funnet, tiltak/utfall og saksbehandlingstid?

Forslag til vedtak:

For å sikre framdrift foreslår Rødt at kommunestyret fatter følgende vedtak:

1. Kommunedirektøren bes legge fram en plan for håndheving av boplikt innen 2. kvartal 2026, der faste kontrollpunkter, frist for dokumentasjon og oppfyllelse blir ivaretatt. I tillegg til estimert ressursbehov for å ta etterslepet.

Videre forslag dersom svar på spørsmål åpner for disse.

2. Kommunedirektøren bes utrede og foreslå nødvendige presiseringer/innstramminger i lokal forskrift og forvaltningspraksis for å hindre omgåelser (oppussing uten framdrift, mikroleie m.m.), herunder tidsavgrensede dispensasjoner med framdriftsplan og mulkt ved manglende etterlevelse

3. Fra og med 2. kvartal 2026 innføres kvartalsvis, offentlig rapportering med nøkkeltall for håndhevingen av boplikt.

4. Kommunedirektøren bes utrede i hvilken grad benyttes korttidsutleie (Airbnb mv.) til å undergrave helårsbruk, hvilke lokale virkemidler kan kommunen bruke (registreringsplikt, rapportering, kvoter/avgrensninger der det er hjemmel), og hva krever eventuelt statlig avklaring?

Ny Interpellasjon om snøscooterløypa

av

I kommunestyremøtet 27. november fremmer Sten Petter Haugen (Uavhengig) en ny interpellasjon om snøscooterløype i Røros. Nå vil han ha saken på sakskartet, og han vil at initiativtakerne til Vinterled AS skal orientere om sine planer for de folkevalgte.

Norge er et fantastisk land med utrolige muligheter og tilbud. Vakker natur, vakre byer og tattsteder, vakre fjorder og fjell. Et land der mulighetene er mange og varierte. Røros er en liten del av dette fantastiske landet. Røros er en rikholdig kommune med mange muligheter rett utenfor vår egen stuedør. Dessverre er ikke Røros og naturen i Røros tilrettelagt for alle mennesker. Da spesielt på vinteren kan naturen i Røros vær trøblete for mange mennesker.

Røros er et eldorado for oss funksjonsfriske med skiløyper rett utenfor stuedøra. Hvor vi kan spenne på oss skiene og ta oss en søndagstur. Gjerne med et bål, kaffe, niste og nyte naturen. 

Dessverre kan ikke ha på seg skia å gå seg en søndagstur. Det er noen mennesker som ikke av ulike årsaker ikke kan ta seg på skia å nyte naturen av egen maskin. Disse har også behov for å få naturopplevelser som vi funksjonsfriske tar for gitt.

Derfor kunne jeg tenkt meg en rekreasjonsløype for scooter.

Jeg har etter at jeg var i Rørosnytt fått ekstremt mange henvendelser fra folk, næringsliv og foreninger som er positive til en rekreasjonsløype for scooter. Noen av de tilbakemeldinger som har gjort stort inntrykk er at om det her blir realitet kan jeg ta med min bestefar på tur med bålkaffe eller at nå kan jeg ta med mitt barn på tur og gi barnet mitt en naturopplevelse. Det har også vært feiret blant ungdommen på videregående. Dette er noe ungdommen vil ha. Og er det ikke nettopp for kommende generasjoner vi skal skape politikk og legge til rette for?

Slike tilbakemeldinger gir sterkt inntrykk og et signal på at noe mangler her oppe på fjellet. Naturen er rett og slett ikke tilrettelagt for alle. 

Næringslivet og turismen melder tilbake at om dette blir en realitet vil de kunne ansette flere mennesker. Dette vil gi indirektekte skattekroner tilbake til en slunken kommunekasse. Penger vi så sårt trenger.

Så virker det nesten som at noen tror at om vi får en rekreasjonsløype for scooter i kommunen så vil det bli frislipp over alt i kommunen. Jeg vil minne de som er i mot at en scooterløype beslaglegger kun en bitte liten del av kommunen i perioder når det er snø. Så lenge det ikke er snø så er det heller ikke en scooterløype i kommunen. Så enkelt er det.

Jeg har et spørsmål til ordfører:      .

1 Ser ordfører de positive ringvirkningene ved en scooterløype og hvilke tanker gjør ordføreren seg om å forsøke og få etablert et tilbud til de som ønsker seg en tur på snøscooter i fremtiden?

2 Ser ordføreren inntektspotensial for frivillige lag og organisasjoner med tanke på aktivitet lang løypa eller de små lokalmatprodusentene som kan selge sine produkter på kaffe langs løypa.

Forslag til vedtak

Ordfører tar kontakt med selskapet Vinterled AS og inviterer de til kommunestyret for en orientering om prosjektet sitt i starten av 2026. Kommunestyret får en sak til behandling med konsekvensanalyse og Mulighetsstudie til behandling i løpet av året 2027.

Ladet opp på Grand Canaria til konsert på Ungdommens Hus

av

Lørdag 22. november blir det rock på Ungdommens Hus Røros. Det er Trondheimsbandene Edge og Centrum som kommer på besøk. Konserten er gratis for alle under 18 år. Dette er den siste konserten på Ungdommens hus før jul.

Morten Diesel Dahl og Billy McBarbie i Edge har ladet opp på Grand Canaria til konserten på Røros.

– Vi spiller jo det vi kaller for fortrock, og da må vi være i form. Så da er vi på Grand Canaria og går turer og spiller på instrumentene våre her, Morten Diesel Dahl i Edge.

Badet Edge startet da medlemmene i bandet var 18 – 20 år gamle i 1977/78. Morten Diesel Dahl ble med i 1979. Da skulle Edge være med på ei plate som ble spilt inn i Trondheim, som het «7000 riff». Åge Aleksandersen var produsent. Det var samlet 8 – 10 band fra Trondheim som var med å spilte på platen. Edge bidro med to låter. Den ene låten het «Fortrock». Etter 1979 tok bandet en pause på 40 år. De kom sammen igjen i 2019. En liten trigger for å gjenoppstå var at det skulle lages en film som het «Trondheimsreisen» som skulle på kino. Filmen inneholdt gamle videoopptak av folk og hendelser i Trondheim i tidligere dager. Filmprodusenten hadde valgt låten «Fortrock» som et soundtrack til filmen. Det ga Edge en liten trigger for å komme sammen igjen. Bandet var i studio og spilte inn fem nye låter som ble utgitt på en EP som kom i 2019. Siden den gang er det blitt flere konserter og de har jobbet hardt i studio med album som ble sluppet 14. november i år. Konserten på Røros blir kort tid etter plateslippet.

– Nå er vi virkelig i gang med nytt album og mange låter i bagasjen, sier Morten Diesel Dahl i Edge. Albumet har fått tittelen «Omkamp».

– Vi føler at det blir en liten omkamp. Første omgangen hadde vi i 1979. Dette er liksom andre omgangen. Derfor er det bilde av noen gamle fotballsko på coveret, som skal hentyde at vi er i en omkamp. At vi i godt voksen alder tar en ny runde med Edge, sier Morten Diesel Dahl.

Omkamp blir debutalbumet til Edge. Bandet har gitt ut musikk tidligere, men da i form av singel og EP.

– Dette er faktisk debutalbumet, ja, sier Diesel Dahl. Han legger til at å lage et album tar som regel tid, men med dem så har det tatt rundt 45 år.

Morten Diesel Dahl gleder seg til at de som voksne rockere skal spille sammen med den yngre garden i bandet Centrum. Det gleder de seg virkelig til. På lørdagens konsert skal Edge oppsummere hele karrieren fra den første låten Fortrock. Dersom folk ønsker å sjekke ut musikken til Edge før konserten, så finnes den på flere strømmingstjenester med musikk fra 1979 og 2025.

– Jeg vil oppfordre folk til å høre på musikken før de kommer på konsert. Og håper å se mange både gamle og unge musikkelskere på Ungdommens Hus den 22. november, sier Morten Diesel Dahl.

Gålavolden Gård vinner landbrukspris

av

Matprodusenten fra Røros er årets vinner av bedriftsutviklingsprisen for Trøndelag.
Galåvolden Gård drives i dag av 9. og 10. generasjon Galåen. I mer enn 20 år har
vinneren tilbudt lokalmat med særpreg. Vinneren har vært en synlig aktør på regionale,
nasjonale og internasjonale matarrangement. Produktene fra Galåvolden Gård er
tilgjengelig i dagligvare- og spesialbutikker over hele landet, og brukes i restauranter og
andre proffkjøkken.

Juryleder og regiondirektør i Innovasjon Norge, Vigdis Harsvik, er imponert over
prisvinnerens arbeid:

– Galåvolden Gård har en sterk posisjon i det norske lokalmatmiljøet. Bedriften har
arbeidet målrettet og langsiktig, er både tradisjonell og moderne, og har siden
starten vært svært utviklingsorientert. Vi kan ikke få fullrost årets vinner nok, sier
Harsvik.
Prisvinneren selv forteller at det har vært en reise med eventyrlig utvikling de siste årene:

– Vi er stolte og takknemlige over å bli tildelt Bygdeutviklingsprisen for Trøndelag iSiden vi startet med lokalt eggsalg i 1976 og foredling i 2002, har gården
vært gjennom en eventyrlig utvikling, sier daglig leder Rune Krogh.

Prisvinneren forteller at de håper at utviklingen kan fortsette også i fremtiden:

Den samla virksomheten tilknyttet gården omfatter nå 2 enkeltpersonforetak med eggproduksjon, Galåen Samdrift DA med mjølk og kjøttproduksjon og Galåvolden Gård AS med foredling og salg av produkter. Samla omsetter virksomhetene for omtrent 40 mill og sysselsetter 19 årsverk. Det er vi godt fornøyde med, men innrømmer at vi fortsatt har planer for ytterligere utvikling.

    Lokalmat med særpreg
    I tillegg til egen råvare, benytter vinneren råvarer og biprodukt fra andre lokale
    matprodusenter i sin stadige produktutvikling. Utover utviklingen av nye, moderne
    produkt, har vinneren også dykket langt ned i Norges mathistorie. I samarbeid med TINE
    er det gjort et omfattende arbeid for å gjenskape Rausjødalsosten. Rausjødalsosten er
    en håndverksost som bygger på en oppskrift fra 1856. Osten er en hyllest til Norges
    første samvirkemeieri, Rausjødalen Setermeieri, – som regnes som TINEs opprinnelse.


    Vinneren har et tosifret antall produkt som har oppnådd merket Spesialitet. De fleste
    kan finne en favoritt fra Galåvolden Gård, det være seg innen kategorien ost, is eller
    dessert.

    Bedriftsutviklingsprisen i landbruket

    Innovasjon Norge deler hvert år ut bedriftsutviklingsprisen i landbruket på oppdrag fra
    Landbruks- og matdepartementet. Det er en bedrifts- og næringsutviklingspris for de
    som har etablert en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets
    ressurser. Hvert år blir det kåret en vinner i hvert fylke som får 50 000 kroner. De
    fylkesvise vinnerne kjemper deretter om den nasjonale prisen på 250 000 kroner.

    To nye statsborgere

    av

    I går fikk Røros to nye statsborgere. Ingrid Kerstin Ulrich og Jenny Badana Mendoza ble i går statsborgere i Røros under en seremonien som ble holdt i Olavshallen og ledet av statsforvalter Frank Jenssen.

    Ingrid Kerstin Ulrich og Jenny Badana Mendoza er to av 311 nye statsborgere i Trøndelag. Aldri før har det vært så mange under en statsborgerseremoni i Trondheim. De nye statsborgerne kommer fra 65 land, og er i dag bosatt i 16 kommuner i sørdelen av fylket vårt.

    Tale

    Statsforvalter Frank Jenssen åpnet seremonien og ønsket gjestene med familie og venner velkommen. Hovedtaler var Heidi Anett Øvergård Beistad. Pianist Daniel Aalberg bidro med kunstnerisk innslag.

    Nasjonalsangen «Ja, vi elsker» ble sunget etter at troskapsløftet høytidelig ble avgitt.

    16 ordførere var også invitert for å ønske de nye statsborgerne velkommen, og alle ble også fotografert etter seremonien. Etter fotoseansen fikk gjestene kaffe,saft og kafer i 2.etasje i Olavshallen.

    Steinkjer skal ha tilsvarende seremoni for nye statsborgere i nordelen av fylket  7. desember i festsalen i Steinkjer samfunnshus.