Et samarbeidsprosjekt mellom teatergruppa hos Røros Kulturskole og Bergstaden Teaterlag, skal under Julemarkedet gjøre nissestreker og vise frem gamle juleleker. Skuespillerne er barn og unge fra 4. til 10. trinn. De skal synge, ha et lite tablå, og vise frem gamle juleleker fra Røros. Dette gjør de en plass, før de springer videre til en annen plass, og gjør det samme der. Karianna Sommerro har skrevet tablåene. Hun vil også være tilstede de ettermiddagene skuespillerne skal være i gata.
Hefte
Kvitsanden barnehage laget i 1991 heftet «Lek på Røros i gamle dager». Det er dette heftet regissør Unni Ryen har funnet frem igjen, og brukt i prosjektet. Der er det leker som «Hei, tomtegubbe ta i ring», «Fru Cederstrøm», «Tyven, tyven» og «Sju svarte berser». Dette er leker som barn ikke leker lenger, men som skal komme opp i dagen igjen nå.
Nissestreker
Nissestreker er blant annet at smånissene gjemmer seg, og snakker med publikum. Regissør Unni har med 24 unge skuespillere i prosjektet. De er delt opp i tre grupper, slik at det blir tre kvelder på hver gruppe.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke fire finner vi Leken hinnes Tove, og som alle slåttene på plata, har den en spesiell historie.
Etter flere dager med flere covidsmittede bekreftet i PCR-tester, kom rapport om bare en positiv prøve på en Rørosing i går. Tre av de som har fått påvist smitte tidligere har blitt friske, slik at det totale antallet med status som smittet nå er 31, mot 33 dagen før.
To nye med hjemmeadresse i Holtålen fikk covidsmitte bekreftet i går, mens en person hjemmehørende i Tydal fikk bekreftet smitte. I Os var det ingen nye smittetilfeller.
Frem til 18. desember står julegavetreet til organisasjonen, En hjelpende hånd, Fjellregionen hos Rørosbarn i Bergmannsgata. På veggen inne i butikken henger det rundt 30 ønskehjerter, der det står et ønske til de som trenger noe. Man kan ta med seg et hjerte, få tak i det som står på hjertet, pakke det inn, og levere gaven i butikken. Gaven blir lagt under juletreet som står i butikkvinduet. Ønskehjertet festes på pakken, slik at organisasjonen vet hva som er inni pakken. Det er også mulighet til å legge egne gave-påfunn under treet. Ved stengetid den 18. desember kommer Tyra Gullikstad Klokkervold, og henter gavene for fordeling til de som skal få dem.
-Vi håper hver person får ett ønsker oppfylt. Det er veldig synd dersom det henger igjen ett hjerte før jul, sier Tyra Gullikstad Klokkervold i organisasjonen En hjelpende hånd, Fjellregionen. Hun legge til at dersom man ikke fysisk får til å komme i butikken å hente hjerte, så kan hun ta bilde av hjertene og sende. Dersom det er noe som det ønskes å bidra med så kan hun ordne det.
Treet har vært hos Rørosbarn i en uke, og gavene begynte å komme under treet fort. Det er Tyra og Linn glade for.
Tyra Gullikstad Klokkervold og Linn Ydse Høsøien ble intervjuet av Tove Østby
Organisasjonen har god erfaring med julegavetre. Alle ønsker har blitt oppfylt tidligere år. Dette er første året En hjelpende hånd, Fjellregionen har julegavetre på Røros. I tillegg til Røros er det i år tre på Tynset og Alvdal.
Handlevogn
Fra 1. desember ble det i de fleste dagligvarebutikkene i regionen satt fram ei handlevogn, der folk kan handle og legge en donasjon oppi. Det kan for eksempel være vaskemiddel eller tørrvarer. Det må gjerne være noe som har litt holdbarhet. Handlevognene står fremme til 18. desember. Da blir alt tatt inn for sortering, fordeling og utlevering. En hjelpende hånd, Fjellregionen har god erfaring med handlevognene før jul.
-Dersom du har lyst ti å gi ferske varer, send meg ei melding så kan jeg komme å hendte det den 18. eller 19. i stedet for at det legges i ei vogn tidlig i desember. For da blir det dårlig før vi henter det. Det er litt synd, sier Tyra. I handlevognene bør det ligge ting med holdbarhet. Organisasjonen ønsker ferskvarer, men har begrenset med lagringsplass til mat som krever et kjøleskap eller en fryser. Man kan ta kontakt med organisasjonen om at man ønsker å kjøpe inn fersk mat ,så kan de hente det like før utleveringen, eller man kan overføre en sum til kontoen til organisasjonen og skrive hva for varer det er til.
-Da får vi litt fersk mat også, det er litt synd å bare sitte med hermetikk, sier Tyra.
-Folk er veldig flinke og generøse. Det mangler ikke på det, sier Linn Ydse Høsøien i En hjelpende hånd, Fjellregionen. Hun legger til at dersom noen vet at de trenger hjelp, så må de si fra nå.
Til jul i fjor hjalp organisasjonen 30 husstander, både familier og enslige. De tror ikke at det blir færre i år.
-Vi prøver å ordne en kasse til hver husstand med for eksempel middag til jul, og andre ting som vi får inn. Må fordele når vi ser hva som har kommet inn, sier Linn.
Organisasjonen har bedt alle matvarebutikker, og blant annet Europris om sponsing, og hjelp til de julepakkene som skal ordnes. Tyra sier at det er stor gavemildhet i hele Fjellregionen. Hun legger til at det er veldig stort behov for hjelp nå før jul. På Facebook-siden til organisasjonen ligger det saker ute, men det er mange som bare har bedt om hjelp til mat på juleaften og en gave. De ligger ikke ute, men blir dekt igjennom alt det andre som organisasjonen gjør.
Organisasjonen, En hjelpende hånd, Fjellregionen, hjelper folk i alle aldre, alle yrkesgrupper og alle faser i livet. De hjelper til med blant annet handling, noen å prate med, hjelp til klær, mat og nødhjelp.
Ettersøket etter at en bil kjørte inn i en reinsdyrflokk natt til i dag, kan tyde på mindre omfang enn fryktet. To døde reiner ble funnet med en gang, og etter det er det ikke funnet flere skadde eller døde dyr.
Skadd rein kan henge med flokken, selv om de er skadd. Det er ikke så uvanlig ar rein klarer seg, selv om en fot er ødelagt. Søket etter skadd rein fortsetter i morgen.
Reinene ble påkjørt i en nedoverbakke like etter noen svinger og en bakketopp. Bremsestrekningen er lengre på vinterføre, og i nedoverbakker er det krevende å få redusert farten. Det vil fortsatt være en del rein ved fylkesveiene, og folk oppfordres om å kjøre forsiktig.
I to år har Monica Engan i Barnekreftforeningen holdt på hemmeligheten om at foreningen skulle få sin egen sang. Sangen heter «Superhelter av gull». På grunn av Covid-19 har lanseringen bitt utsatt flere ganger, men i dag klokken 09.00 ble sangen endelig sluppet. På grunn av koronasituasjonen i Norge nå, kan ikke foreningen treffes fysisk til lansering, men låten ble lansert digitalt.
Rørosnytt møtte Monica Engan og Anna Lundquist Langen kvelden før lanseringen.
Historien til sangen startet med en gave som Barnekreftforeningen fikk av en stor musiker for fire år siden. For to år siden hadde Barnekreftforeningen med seg John Arne Langen på Ferie med mening. Der han kjørte lyd og lys for Rasmus og verdens beste band. Den påfølgende julen sang Peder Angel på julelunsjen til foreningen.
– Han ble på en måte en del av familien vår. Vi ble så glad i han alle sammen, sier Monica.
På julemarkedet det året kom Barnekreftforeningen i snakk med John Arne om at det hadde vært artig å hatt en låt som på en måte kunne si litt om Barnekreftforening. Hva foreningen handler om, og på en måte hedre de heltene som de har. John Arne skulle høre seg litt rundt om det var mulig å få til, og slik startet prosjektet.
Anna Lundquist Langen har laget tekst og melodi til sangen. Peder Angel synger låten, og det synes Barnekreftforeningen i Trøndelag er stas, for de har tatt han til sine hjerter.
Sangen skulle egentlig lanseres på julelunsjen førstkommende søndag, men slik som koronasituasjonen er i Norge igjen nå, så tørr ikke Barnekreftforeningen å arrangere lunsjen. Men i dag ble sangen lansert uansett.
– Vi kan ikke vente noe lenger, for vi vet ikke hvor lang tid dette tar, sier Monica.
Det korona som er årsaken til at sangen ikke er blitt slept tidligere. Foreningen tørr ikke å samle kreftsykebarn på store arrangement på steder der det er smitte. I et arrangement omgås mye folk. De tørr ikke å utsette barna for det.
I nesten to år har Monica holdt sangen hemmelig. Det har vært litt vanskelig. Hun har hatt med seg ei til i styret, som har vist om hemmeligheten. De har kunnet snakke seg i mellom om sangen.
– Men det har vært litt vanskelig å holde på det, fordi det er noe som man har gledet seg veldig til å dele med andre. Når det hele tiden kommer tilbakesteget, nei vi kan ikke, vi kan ikke, vi kan ikke. Så var det veldig godt på siste workshopen til Barnekreftforeningen Trøndelag å kunne si at nå skal dere få høre noe. Det ble veldig godt mottatt. Det var ikke et tørt øye rundt bordet. Vi snufset godt lenge etterpå. Det er godt å endelig kunne si play, sier Monica.
Sangen er å finne på ulke strømmetjenester, og kan gi inntekt til Barnekreftforeningen. Dersom folk går inn å kjøper låten så går alt tilbake til foreningen.
– Det håper jeg folk gjør, som en ekstra førjulsgave til dem, sier Anna Lundquist Langen som er dama bak låten.
– Jeg var så heldig å få spørsmålet om å lage en låt til dette formålet. Det ville jeg veldig gjerne. Klart jeg gikk noen runder med meg selv for å få til låten. Jeg fikk noen stikkord, det skulle være en heltelåt, og at den skulle touche både det positive og det negative. Det gikk til slutt, sier Anna. Hun har med seg familien på låten. Sønnen Peder Angel synger , og mannen John Arne er med på bass og produksjon av låten i studioet deres. I tillegg er flinke musikere med. Helge Flatgård har arrangert låten. Han har også tangentene på låten. Tore Meli og Erik er med på gitarer. Røros Soul Children er med på kor. Hanne og Harald Hauge har laget kor arrangement. Ove Røste er på miks og mastring.
Monica synes låten er kjempefin.
– Den hedrer alle. Den hedrer de som står i kampen. De som har klart den, og dessverre de som vi har mistet underveis. De er jo superhelter alle sammen. Uansett hvordan utfallet har blitt, så er de det. Dette er en gave som de virkelig fortjener. Det er en fengende låt som setter seg veldig, sier Monica.
Låten blir en julegave til Barnekreftforeningen.
– Dette er ikke noe som Trøndelag tar eierskap i, dette gir vi til hele Barnekreftforeningen som kan få lov til å bruke den akkurat som de vil, sier Monica.
Fra nyttår får strømabonnentene på Røros en betydelig økning i nettleien. Det er to ting som slår inn samtidig. Det ene er kostnadene knyttet til ny strømforsyning fra Tolga, som innebærer at kundene over tid skal betale regningen for det, og den er på 86 millioner kroner. Det andre er et miljøtiltak, som har som mål å få folk til å fordele strømbruken utover døgnet.
Nettleien blir fra nyttår mye dyrere når strømforbruket er stort. Dette selges inn som smart strømbruk. Å være smart vil da være å slutte med varm middag, og å utføre energikrevende husarbeid i arbeidstiden eller om natta. Det vil være smart å ikke være renslig om morgenen i uka. I helga vil prisen for de varme dråpene være lavere.
Konkurranseutsettingen av strøm, har generelt ført til sterk økning i strømprisene, selv om 2020 var et år med veldig lav strømpris i forhold til tidligere år. 2021 peker seg ut som et år med svært høy strømpris. På grunn av konkurranseutsetting, har kundene kunnet skaffe seg rimeligere avtaler, og slik sluppet unna de høyeste prisene. Mens noen betaler 2-3 kroner for kilowatt-timen, har noen fastprisavtaler ned mot 50 øre.
Når det gjelder linjeleie, finnes ingen valgmuligheter. Kundene er prisgitt sitt lokale e-verk, siden det ikke finnes alternative nett å bruke.
Her er Ren Røros sine tips for å får nettleien ned:
Tips for å redusere regningen
Unngå å bruke mye strøm samtidig.
Flytt forbruket, når du kan, fra hverdager til helligdager -spesielt om vinteren.
Unngå å bruke strøm unødvendig i «rushtiden» om morgenen og ettermiddagen.
Bruk ikke strømkrevende redskaper samtidig, hvis du kan unngå det.
Senk innetemperaturen. For hver grad kutter du kostnader med fem prosent.
Luft kjapt og intensivt – ikke varm for kråka.
Skru av lys og varme i rom som ikke er i bruk.
Ta litt kortere dusjer. Du blir overrasket hvor mye energi som går til varmt vann.
Sjekk om temperaturen på varmtvannstanken din er unødvendig høy. Bør være 75 grader.
Fyll vaskemaskinen helt opp, du bruker like mye energi når den er halvfull.
Vask klær på lavere temperaturer om du kan.
Bruk sparepærer eller LED-pærer utendørs og i kalde rom.
Trekker det langs vinduer og dører, bruk isolasjonslister.
Bruk snø som ekstra isolasjon om vinteren.
Fakta om nettleien
Det er regjeringen som har bestemt endringene i nettleien. Alle nettselskaper er forpliktet til å gjennomføre endringene.
Endringene gjennomføres for å utnytte det strømnettet vi har bedre og mer effektivt.
En viktig grunn til endringene er at samfunnet elektrifiseres raskt, noe som øker det totale strømforbruket. Vi ser det med antall ladestasjoner over hele landet, men det skjer også på andre områder enn el-biler.
Strømnettet må utnyttes smartere slik at vi unngår ny og kostbar utbygging av nettet. All nettbygging finansieres av deg som kunde.
Mindre utbygging av nettet betyr også mindre bruk av verdifullt areal og natur.
Røros E-verk Nett vil før årsskiftet informere om hvor mye nettleien vil øke fra nyttår 2022.
Nettleien består av et kapasitetsledd, og et variabelt ledd. Kapasitetsleddet bestemmes etter når og hvor mye du bruker strøm.
SommerRohde setter opp «Nissen som mista trua på seg sjøl» på Røros i desember. I forbindelse med forestillingen, hadde Karianna Sommerro i høst en audition for barn mellom 9 og 12 år. Hun lette etter to barn som skulle ha rollen som jenta eller gutten på gården.
Unge skuespillere
Nora Rian og Ingrid Stai Lien fikk rollen som jenta Eira. De to unge skuespillerne skal alternere på rollen. Nora og Ingrid forteller at de skal spille Eira, jenta på gården, som er den eneste som tror på nissen. Jentene var spente etter audition. Etter rundt en halv uke fikk klassevenninnene vite at de begge hadde fått rollen.
Nytt
Den første øvingshelga til forestilingen var 23. og 24. oktober. Deretter har det vært øvingshelger i Trondheim. Årets forestilling inneholder en del nytt, blant annet den nye karakteren Eira. Nissen som tidligere het Bentgårdsnissen, heter i år Malmnissen. Det er Jo Bjørner Haugom som har rollen som Malmnissen. I tillegg til gitar og piano er det med fiolin i bandet, og forestillingen spilles på nytt sted; i Rasmusgården.
I løpet av to helger under Julemarkedet skal det spilles 12 forestillinger. I tillegg skal forestillingen vises som Den kulturelle skolesekken for 1. og 2. trinn ved Røros skole, og flere forestillinger i Ålesund.
Malmnissen
Malmnissen oppdager at det er veldig få som tror på han, og da mister han trua på seg selv. Nisser som mister trua på seg selv de forsvinner. Malmnissen får litt hjelp fra blant annet Nissejenta og Eira.
– Det handler om at nissen skal finne igjen trua på seg selv, så får vi håpe at han gjør det da, sier Jo Bjørner Haugom, som synes det er veldig artig å spille Malmnissen.
Jo Bjørner kjenner Nora og Ingrid godt fra før, da han er læreren deres på skolen. Premieren er 4. desember, på Jo Bjørner sin bursdag.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer platen en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke tre finner vi Folldalsleken, og som alle slåttene på plata, har den en spesiell historie.
Alle som kommer inn til Norge, enten med bil, båt, fly, eller på annen måte, skal teste seg for covid-19. Dette gjelder alle, vaksinerte og uvaksinerte, norske statsborgere og borgere fra andre land.
Det er alle innreisende sitt personlig ansvar å følge de nye reglene. Alle som ankommer landet skal også fylle ut skjema for innreiseregistrering.
Du må fylle ut skjema for innreiseregistrering før du reiser inn til Norge, uavhengig av hvor du kommer inn i landet, eller på hvilken måte du reiser. Dette gjelder både nordmenn som kommer hjem, og utenlandske besøkende til landet.
Etter fullført registrering får du en kvittering som skal vises frem til myndighetene når du blir bedt om det. Reisen kan kun registreres når det er mindre enn 72 timer til innreisetidspunkt. Barn under 16 år trenger ikke å fylle ut skjema.
Hovedreglene er at du skal ta en hurtigtest på grenseovergangen. Du skal vente ved grensen til prøveresultatet foreligger, så sant det er praktisk mulig. Er hurtigtesten positiv så skal du ta en ny test på en kommunal teststasjon (PCR-test).
Ikke mulig å teste seg på grensa?
Dersom du kommer inn i landet på et sted der det IKKE er teststasjon på grensen, så må du selv sørge for å teste deg ved en teststasjon eller ta en selvtest innen 24 timer etter at du kommer inn i landet. Du skal bruke en CE-registrert hurtigtest.
Er selvtesten positiv skal du ta en PCR-test snarest mulig, og senest innen 24 timer. Da må du kontakte kommunen der du oppholder deg for å bestille time til en PCR-test.
Kommer du til landet via grensa på Vauldalen/Røros, kan du bestille hurtigtest på Røros legesenter. Her kan du også bestille PCR-test, dersom du tester positivt på hurtigtesten.
Skal bruke munnbind
Alle innreisende som er over 12 år skal bruke munnbind der det ikke er mulig å unngå nærkontakt med andre helt til det foreligger et negativt testresultat på prøvene du tok ved ankomst, eller innen 24 timer etter ankomst dersom du ikke ble testet på grenseovergangen.
Barn under 16 år skal ikke testes der det er uforholdsmessig krevende å få tatt testen av barnet.
Det er noen unntak fra kravet om test etter ankomst. Dette gjelder blant annet yrkessjåfører som kjører inn i landet, togpersonell og flypersonell. Se covid-19-forskriften § 4d (lovdata.no),for detaljer.
Til slutt en liten oppfordring
Vi oppfordrer arbeidsgivere, organisasjoner, studiesteder og andre om å opplyse personer de vet skal ankomme Norge, eller ansatte og andre som skal ut på en utenlandsreise, om reglene for testing ved innreise til landet.
