Pressemuseet Fjeld-Ljom gjenskaper førdigitalt avishus

Pressemelding fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner

Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros er allerede unikt som en av Europas svært få bevarte og komplette produksjonslinjer for trykking med bly-sats. Nå blir museet enda mer unikt, ved at det komplette førdigitale avishuset gjenskapes, med redaksjon og ekspedisjon, slik huset ble brukt fram til 1975. Tilbakeføringen skjer i et samarbeid mellom husets eier, Rørosmuseet, og Fjeld-Ljoms Venner. Kulturrådet har bevilget 120.000 kr til prosjektet.

– Vi er svært fornøyd og takknemlig for at Kulturrådet har sett verdien av å ta vare på det unike avishuset ved Hyttelva, ikke bare som trykkeri, men også som et komplett avishus. Nå kan vi sammen med husets eier, Rørosmuseet og Museene i Trøndelag (MiST), få gjennomført planer som vi lenge har hatt, sier Jan Erik Øvergård, styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner.

Planene som venneforeningen har utarbeidet og som vant gehør hos Kulturrådet, innebærer blant annet gjenoppbygging av mørkerommet der redaksjonen framkalte filmer og kopierte bilder til bruk i avisa, fram til 1975, da redaksjonen i Fjell-Ljom flyttet ut av huset.

– I vår digitale tidsalder, da stadig nye generasjoner vokser opp uten å ha egne kunnskaper om hvordan medievirkeligheten var før vi fikk internett, Facebook, Instagram og alle de andre sosiale plattformene, blir det enda mer viktig å ta vare på et kulturminne som det Pressemuseet Fjeld-Ljom er, sier Øvergård.

REKRUTTERING OG OPPLÆRING

Gjenskaping av andreetasjen i avishuset er ikke de eneste planene til den driftige venneforeningen. Foreningen er også tildelt 90.000 kroner i støtte fra Rørosbankens Næringsfond, til et rekrutterings- og opplæringsprosjekt som startes opp i forbindelse med dugnaden i avishuset i dagene 16. til 19. mars.

De gamle settemaskinene og trykkpressa som brukes til å lage en årlig museumsavis, krever jevnlig vedlikehold for å kunne fungere. Kunnskapene om dette hviler hos en generasjon av frivillige dugnadsarbeidere med mangeårig erfaring fra avis og trykkeri. Venneforeningen har innsett at om museet skal holde liv i maskinene i fremtiden, så trengs etter hvert yngre krefter. De er derfor stadig på leting etter rekrutter som har interesse av å lære maskinene og bli del av det sammensveisete miljøet i venneforeningen.

KOMMUNAL STØTTE

Museumsavisa som venneforeningen trykker til høsten, vil bli laget som en guide for Pressemuseet, med historikk for huset og maskinene. Utarbeidelse og trykking av denne museumsguiden er blitt støttet av Røros kommune med 5.000 kr.

I tillegg planlegger venneforeningen også å trykke en brosjyre i mindre format, i farger, som kan legges ut i Røros for å gjøre besøkende oppmerksom på at Bergstaden i Fjeld-Ljom har et unikt museum. Trykking av denne brosjyren er gjort mulig gjennom gaver til minne om typograf Kåre Møller som gikk bort tidligere i år. Han arbeidet hele sitt yrkesaktive som typograf, det meste av tida i Fjell-Ljom, og var også en aktiv pådriver i venneforeningen gjennom mange år.

VIKTIG KOMPETANSE

Rørosmuseet roser venneforeningen for et stort engasjement og ikke minst den unike kompetansen som foreningen bidrar med. – Trykking med blysats er ikke allmenn kunnskap, og for å holde maskinene vedlike er vi avhengige av den innsatsen venneforeningen bidrar med, sier Tone Rygg, konstituert direktør ved Rørosmuseet.

– Det er svært gledelig at Kulturrådet bidrar med økonomisk støtte til å videreutvikle Pressemuseet som formidlingstilbud. Ved å gjenskape mørkerommet, vil publikum få oppleve enda en side av avisarbeidet som ikke lenger er i bruk. Det blir spennende, sier Rygg.

Under årsmøtet til Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner fredag ble fire nestorer som har arbeidet frivillig for foreningen i mange år hedret med Fjeld-Ljoms sølvnål. Fra venstre: Ragnar Løkken, Carl P. Løken, Jens Hystad og Per Hvamstad.

Krever makspris på 35 øre KWH (+)

I dag sto partiet Rødt på stand på Nilsenhjørnet, og forlangte regulering av strømmarkedet. Røros ligger på sørsiden av grensen mellom de med svært lave strømpriser, og de med skyhøye strømpriser. I dag var spottprisen på strøm i Røros 150 øre, mens spotprisen i nabobygda Tydal var 16,60 øre.

I Røros koster strømmen dermed 10 ganger så mye som i Tydal. Det var Johnny Johansen og Stig Arvid Leinum, som representerte Rødt på stand i dag.

https://vimeo.com/690037244
Video: Tore Østby

Dette er tiltakene Rødt må til for å få ned strømprisen:

  • Innføre makspris på strøm på 35 øre kWt for både privatkunder og næring.
  • Regulere krafteksporten via kabler til utlandet, for å holde strømprisene nede og unngå å importere europeiske strømpriser til Norge.
  • Pålegge alle strømselskap å droppe «rushtidsavgiften» på strøm som gjør at dersom man får høyere nettleie dersom man bruker mye strøm samtidig. Både forsikringsselskap og Forbrukertilsynet frykter dette vil føre til risikofylt strømbruk om natten. Det er bra at regjeringen har trukket forskriften, etter press fra blant andre Rødt, men selskapene kan ikke trosse det politiske flertallet og fortsette å øke nettleien.
  • At økte inntekter til staten som følge av høye strømpriser, herunder økt utbytte, økte momsinntekter og andre avgifter knyttet til strøm, bør utbetales direkte til husholdningene som strakstiltak mot de høye strømprisene og eventuelle strakstiltak for energieffektivisering i husholdningene.
  • At Stortinget skal instruere Norges vassdrags- og energidirektorat om å ikke øke nettleien.

Vakker Ukrainamarkering (+)

Det ble en vakker Ukrainamarkering i parken på Nilsenhjørnet i dag. Etter initiativ fra Røros AUF samlet Rørosingene seg for å vise sin støtte til Ukraina. Det var fem talere, og først ut var ordfører Isak V. Busch. Han kunne fortelle at politikerne på Røros er i ferd med å samle seg om å ta imot 100 flyktninger fra krigen i Ukraina.

Nestleder Malin Østby holdt talen for Røros AUF. Hun oppfordret til solidaritet med Ukrainerne som kommer, og også med Russere som opplever undertrykkelse under Putin-regimet.

Hanne Hauge fra Røros SV oppfordret folk til å vise hva Røroshjertene og den norske folkesjela er laget av.

Ida Østby fra NTL trakk historiske paralleller til oppbyggingen til 2. verdenskrig. Men påpekte også at Vesten denne gangen har lært av historien og står tydelig opp mot Putins krig.

Harald Prest leste den samme bønnen som leses fast i tilfluktsrommene over hele Ukraina hver dag klokken 17.00. Harald Hauge ledet også an i allsang.

https://vimeo.com/690006861

Her er noen glimt fra markeringen:

Foto: Tove Østby
Leder i Røros AUF, Oliver Brean ønsket velkommen. Foto: Tove Østby
Ordfører Isak V. Busch var første taler. Foto: Tove Østby
Harald Hauge ledet allsangen. Foto: Tove Østby
Andreas Jensvold i Røros AUF delte ut sanger. Foto: Tove Østby
Allsang. Foto: Tove Østby

Viktig å vise støtte til Ukraina

I dag klokka 14.00 har AUF Røros invitert til en støttemarkering for Ukraina, som får bred støtte fra alle organisasjoner og partier på Røros. Det er varslet fem appeller, og det er ordfører Isak Busch som er først ute.

Isak V. Busch Foto: Tore Østby

Deretter følger nestleder i Røros AUF, Malin Østby. Det var hun som tok initiativet til denne markeringen på Røros i dag.

Nestleder i Røros AUF, Malin Østby.

Så følger fungerende varaordfører Hanne Hauge.

Varaordfører Hanne Huge.

Så er det appell ved Ida Østby, som har sin første offisielle opptreden etter at hun sto fram som transperson. Ida har også skrevet ny tekst tilpasset Ukrainakrigen basert på den ene av de to norske tekstene til Bella ciao.

Ida Østby Foto: Tore Østby

Så taler Harald Hauge. Rørospresten har gjort seg bemerket blant annet med å lede an i Den Norske Kirkes anerkjennelse av homofile. Nå har han vist et glødende engasjement for Ukraina.

Prest Harald Hauge. Foto: Tore Østby
Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby.

For ordens skyld: Ida og Malin Østby er døtrene til Tove og Tore Østby.

Mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste (+)

Interpellasjon fra Røros Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre:

Helseutvalget ble i møtet 090222 informert om at det er ubesatt ca. 10 sykepleierstillinger og ca. 5 stillinger for helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste. Antall ledige stillinger varierer noe over tid, men det har lenge vært et stort antall vakanser. Både nasjonalt og lokalt er det krevende å rekruttere disse fagfolka. Oppgavene for de gjenværende ansatte er belastende. Innen pleie- og omsorg er det ikke normerte krav til antall stillinger slik det er i kommunens skoler og barnehager. Personellmangelen blir derfor aldri «ulovlig». Problemet forsterkes av høgt sykefravær, spesielt under pandemien. Gjøsvika sykehjem har over tid hatt særlig stort sykefravær. Vedtatt innføring av Helseplattformen vil framover kreve flere kursdager for alle ansatte; det går også på bekostning av pasienttid. Jeg er kjent med at det ofte ikke er mulig å skaffe nok vikarer og spesielt ikke vikarer med ønsket fagkompetanse.

Mangel på fagfolk og stor vikarbruk kan ha vesentlige konsekvenser for kvaliteten på det totaltilbudet som pasientene tilbys. Dette gjelder både på kommunens institusjoner og i hjemmene.

Etter tilrådning fra ordfører er jeg enig i at spørsmålene 1-4 skal oppfattes som grunngitte spørsmål siden disse omhandler helt konkrete, lokale forhold. Disse besvares direkte i kommunestyret og svarene kan evt. kun kommenteres av undertegnede. Spørsmålene 5-6 stilles etter at de 4 første er besvart. Disse utgjør interpellasjonen og er grunnlag for evt. debatt i kommunestyret

Jeg finner grunn til å be om svar på følgende spørsmål:

1 Hva gjøres konkret av rekrutteringsarbeid for å skaffe nye fagfolk i ikke administrative stillinger innen pleie- og omsorg? Hva gjøres for å beholde de som pr. i dag er ansatt?

2 Hvordan bidrar ledelsen til at de gjenværende fagfolkene i størst mulig grad blir fritatt for administrative oppgaver (f.eks. skaffe vikarer, møter som ikke angår pasienter, rapportering, dataproblemer osv.)?

3 Hvor mye har kommunen spart i lønnsutgifter i 2021 og hittil i 2022 pga. vakansene? 4 Er pasienter og pårørende grundig informert om personellmangelen?

5 Hvor stor kvalitetsbrist mener ordføreren de ubesatte stillingene utgjør for det totaltilbudet pasientene mottar?

6 Hvor stor mangel på fagfolk mener ordføreren det må være innen pleie- og omsorgstjenesten før pasientenes egenbetaling bør reduseres?

Røros kommune – åpen og tilgjengelig ? (+)

Interpellasjon fra Reidun Roland – Røroslista:

Nå er hele Norge åpnet opp igjen men ikke Røros kommune. Hvorfor?

Rådhuset og teknisk etat er fortsatt lukket og lås som en uinntakelig bastion. og et servicekontor, som i tillegg til sin særegne plassering, er åpent kun fire timer pr arbeidsdag med unntak av tirsdagene da er det helt stengt. Da slippes det bare inn personer som har timeavtale med saksbehandler for byggesaker fra teknisk etat.

Jeg kunne ha forstått opprettelse av et servicekontor hvis det hadde vært i en bygning hvor all administrasjon for Røros kommune var samlet.

Jeg fremmer interpellasjonen for å kunne få høre hva kommunestyre mener om denne fortsatte nedstengning av offentlige kontorer i Røros kommune.

Hvilken betydning legger kommunedirektøren i ordene service, åpen og tilgjengelig?

Det må være en helt annen betydning av ordene enn den vi «vanlige folk» har.

Et åpen og tilgjengelig Rådhus og teknisk etat og et servicekontor som er åpent i arbeidstiden hver dag, er et krav som en har fått fra flere av våre innbyggere som har hatt negative opplevelser ved fortsatt nedstengning av ovennevnte.

Økonomisk støtte til Ukraina (+)

Interpellasjon fra Røros Høyre til kommunestyremøte 24. mars 2022:

Formannskapet har bevilget i forrige uke kr. 15.000,- til FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) sitt humanitære fond for Ukraina.

Selv om Røros Kommune har økonomiske utfordringer kan disse utfordringer på ingen måte sammenlignes med de utfordringene befolkningen i Ukraina står ovenfor. Beløpet som formannskapet kunne bevilge fra frie midler var begrenset, og nesten skammelig lav.

Krigen i Ukraina handler om demokratiske verdier, autokrati vs. demokrati. I denne krigen, som i alle andre, er det kun tapere. Men det er klart at Ukrainas befolkning lider mest. For å støtte humanitær arbeid til Ukrainas befolkning og i tillegg til å gi en viktig signal at vi som norske lokale folkevalgte støtter demokratiske verdier ser Røros Høyre for seg at alle kommunestyrerepresentanter gir avkall fra sin møtegodtgjørelse for kommunestyremøtet i mars 2022.

Om alle, inkludert ordfører, varaordfører og leder for det største partiet i opposisjon, er med på dette utgjør det 27x kr. 1.378,- = kr. 37.206,-

Sosiale medier inspirerer unge til tur (+)

1 av 2 unge motiveres til turer i skog og mark av sosiale medier, viser nye Ipsos-tall. Men stadig flere eldre finner også turinspirasjon på Facebook og Instagram.

– Ingenting er bedre enn om skjermene vi tilbringer så mye tid foran, også kan motivere folk til å komme seg opp av sofaen og ut i naturen, sier Bente Lier.

Hun er generalsekretær i paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv, som har tatt initiativ til den ferske Ipsos-undersøkelsen.

Tallene viser at hele 52 prosent av de mellom 15 og 24 opplever at sosiale medier inspirerer dem til å gå på tur eller bedrive annet friluftsliv. Instagram er inspirasjonskilde nummer en, men også Facebook, Snapchat og TikTok nevnes av flere.

Godt voksne følger etter

Det er ikke første gang Ipsos måler hvordan sosiale medier påvirker folks friluftsliv. Lier forteller at den største forskjellen fra sist undersøkelsen ble gjort, i 2020, er at langt flere godt voksne også sier at de lar seg påvirke.

Hele 20 prosent av de på 60 år og oppover sier at sosiale medier motiverer dem til tur. Da det samme spørsmålet ble stilt i 2020, var tallet 12 prosent. I denne aldersgruppen er det på Facebook man finner mest turinspirasjon.

Kanskje skyldes økningen at nettopp denne gruppen er mer på sosiale medier enn tidligere. Den siste tiden har bruken av flere slike kanaler gått ned i de fleste aldersgruppene, med unntak av nettopp de på 60 år og oppover.

Folkeopplysning på skjerm

Med 92 500 følgere bare på Instagram, opplever Norsk Friluftsliv stor interesse for video og bilder med tips og inspirasjon til turlivet.

– Det er jo ikke alle som får friluftslivet inn med morsmelka, så for oss er sosiale medier en super kanal for å drive folkeopplysning om for eksempel allemannsretten og sporløs ferdsel, sier Lier.

Også på friluftsfronten oppstår det egne sosiale medier-trender, kan hun fortelle.

– Denne vinteren har vi for eksempel sett at mange, også en del kjendiser, har utfordret hverandre til isbading. Samtidig er vi klar over at disse kanalene også kan bidra til negativt sosialt press og press på «fotogene» naturområder, om man ikke kommuniserer bevisst. Men i våre kanaler er det faktisk bilder av helt nære ting, slik som en bålkaffe i nærområdet, som er aller mest populært.

La spillene starte (+)

Røros fargelegges med 5.500 tulipaner, mer enn 100 musikere og det er flere enn 20 konserter i dag til søndag. Etter to års ventetid er Vinterfestspill i Bergstaden tilbake. Vinterfestspillene er vinterens vakreste eventyr. Arrangøren kaller dagene vi har foran oss, Den femte årstid. Norge har åpnet opp igjen etter pandemien, og Vinterfestspill i Bergstaden byr på en skattekiste av kulturopplevelser.

Det starter i kveld klokken 18, med en feststemt konsert i Røros kirke, hvor mange av festivalens artister presenterer seg.

– Vi inviterer til ørens fryd og en «tolvretter» av en konsert, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Deretter går det slag i slag med blant annet Midnattsmesse, Kammers kommers, Solrenningskonsert og Lun lørdag, fram til avslutningskonserten «Den femte årstid» i Bergstadens Ziir på søndag.

Klart for premiere 8. april (+)

Pandemien førte til utsettelser, men det ga også bedre tid til forberedelser. Nå er Arnfinn Strømmevold, Vegar Dahl, Gisle Ødegård og Ole Anders Feragen klare med historisk drama i Bergstaden Zir. Den første malmsten heter stykket, som tar for seg de første fire årene i Røros sin gruvehistorie.

De to hovedpersonene i stykket, Hans Olsen Aasen og Lorentz Lossius. I følge historien, var det Hans Olsen Aasen som skjøt en rein, som sparket opp en stein, som Lorentz Lossius fikk se, som var starten på det hele. Dramaet «Den første Malmsteen» tar for seg. møtene mellom de to, og det blir både vennskap og høy temperatur.

Arnfinn Strømmevold intervjuet av Tore Østby


Medvirkende: 
Arnfinn Strømmevold: Hans Olsen Aasen
Vegar Dahl: Lorentz Lossius
Gisle Ødegård: Forteller
Ole anders Feragen : Gitar
Roar Sundt: perkusjon
Stephen Hicks: Barokkorgel
Regi: Unni Ryen
Musikk av: Strømmevold/Dahl
Foto: Svein Eggan
Lyd: Experience