Slider

Endelig blir det vanlig sommersesong i friluftsparken ved Doktortjønna.

Det var lenge usikkert om det skulle bli noe aktivitet på Doktortjønna i år, helt til Rørosmuseet fikk bevilget en million i driftstilskudd fra Kunnskaps- og Utdanningsdepartementet. 

Glad for å ha åpent

I år blir det vanlig sommersesong med dyr, og aktiviteter som fisking, lafting, tømmerrenne, pedalbåt og insektjakt. Rørosmuseets Sigrun Selboe og sommervert Oskar Tørres Lindstad legger ut om sommerens tilbud.

– Vi er jo veldig glad for at vi kunne ha åpent i sommer. Og særlig nå siden dette er den første sommersesongen på flere år som er normal, at vi kan ha tegnesaker inne her, vi kan ha bøker i biblioteket vårt som folk kan få lese og se på mens de sitter her. Alt dette har jo vært ryddet bort under Koronaen, så nå blir det ekstra artig å åpne igjen, forteller Sigrun Selboe. 

Ettersom Rørosmuseet egentlig ikke hadde planlagt å ha åpent i sommer, har planleggingsprosessen vært litt kortere i år.

– I fjor begynte vi tidlig på senvinteren med å legge planer for aktivitetene, forklarer Oskar, – Også jobbet jeg i to måneder med åpninga av området, mens i år har jeg bare hatt 14 dager til rådighet. Vi fikk ikke midler til å realisere de utviklingsplanene vi har for en helårs formidlingsarena på Doktortjønna, men millionen sikrer at vi kan ha et sommertilbud.

Møter med dyr

På doktortjønna i sommer kan man treffe på sauer, kaniner, høner og gjess, også kommer det kanskje til og med griser og kyr.

– Når barnefamiliene er her, så springer jo ungene rundt som noen duracell-kaniner, forteller Oskar, – Og foreldrene er hakk i hæl og er litt stresset.  Så spør jeg – Vil dere være med og se på dyrene? og da ser du på dem at de lyser opp, og med en gang jeg har fått dem med innenfor grinda hos dyrene, så blir de helt rolig. Da får de disse møtene med dyrene, og koser og kjenner nærheten til dyr. Da snakker vi litt om dyrene, og hva de gjør, og hvordan de skaper noe som vi kan spise ut av det gresset som vokser opp av bakken. Så vi har mange av de gode samtalene med barn når vi har med dem rundt på de ulike aktivitetene.

– Det er veldig givende for oss også, innrømmer Selboe, – Vi synes det er veldig stas rett og slett, å ha en sånn arena og få være her og møte folk. Det er jo helt topp.

– De voksne koser seg med en is og en kaffe og ser på at ungene har det artig og er med ungene ut i båt og har en trivelig familiedag. Det er ikke noe mye jag, det er veldig nedpå stemning her, sier Tørres Lindstad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Årets nyhet

I årets sommersesong vil det være mange varierte tilbud for barn og familier, og i tillegg til de vanlige aktivitetene, har Rørosmuseet en nyhet å by på.

– Det blir mulighet for å prøve den nyheten vi har på Doktortjønna i år. Vi har jo bestandig hatt båtliv på tjønna, med kanoer, robåt, og Elias-båten i perioder, men i år så stiller vi med splitter nye pedalbåter, så det er på en måte årets attraksjon.

– Det var gørrartig. Jeg har aldri prøvd det før, men fikk prøve det i går, innvender Oskar, – Så det blir nok en suksess ja, tror jeg. 

– Unger og voksne synes alltid det er litt stas å få komme seg litt utpå vannet. I så trygge og fine omgivelser som vi har her, og med pedalbåtene, tror jeg mange kommer til å få noen fine opplevelser, forteller Sigrun.

Aktiviteter

Selboe og Tørres Lindstad er enige om at det er noe spesielt med aktiviteter som har med vann å gjøre.

– Jeg vil spesielt trekke fram tømmerrenna. Det slo meg at der er det unger som springer opp og ned hele dagen omtrent, de kan holde på i timevis. Slippe små tømmerstokker i ene enden, også fyker tømmeret ned tømmerrenna, som er laget etter modell fra tømmerrenner i Femundsmarka. Unger synes det er helt fantastisk, forteller Selboe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– også tror jeg noe av det magiske er unger og vann, for unger og vann går godt sammen. Jeg har faktisk sett en unge i Tømmerrenna og, ler Oskar.

– Hver dag om sommeren har vi dagens aktivitet. Det er hver dag klokka to, og da er det ofte insektjakt på programmet, der vi låner ut håver til ungene så de får undersøke gresset der det sitter forskjellige kryp. Så prøver vi å artsbestemme dem med ungene, forklarer Selboe.

– Ungene bruker forstørrelsesglass og ser hvilken haletype eller om insektet har vinger eller ikke, sier Oskar.

– På dagens aktivitet har vi også ofte fuglekassesnekring, og da snekrer vi kasser, og prater litt om fugler og sånn. Humlekasser skal vi og lage, og da snakker vi litt om humler, forteller Sigrun.

Cirka 300 løpere fra hele landet, i alle aldersklasser stiller til årets orienteringsarrangement.

– Vi håper på godt vær, god stemning og mange tilreisende. Det har akkurat vært påmeldingsfrist, og det blir vel oppunder 300 startende, hver dag. For oss så er det relativt store løp, sier Petter Gullikstad. 

I år har i tillegg noen ukrainere meldt seg på løpet. 

– Jeg fikk beskjed i går om at det kommer noen ukrainere, og det er jo litt spennende. Mange tror at orientering er en skandinavisk idrett, men når det er VM så er det jo 40-50 land som er med, forteller Gullikstad.

Fredag 1. juli vil det komme et nytt orienteringskart Røros nord – på østsiden av FV30 – ved Gullikstad og nordover mot Glåmos. Løypelegger Terje Schjølberg og løpsleder Hans Arild Skjevdal lover fartsfylt mellomdistanse i nytt terreng.

Lørdag 2. juli er det mellomdistande i Haltdalen. Arrangør er OK Fjell. Samlingsplassen er lagt til Flatberg nord i Haltdalen og det konkurreres i Bollingmomarka. Løpsleder Vidar Aunøien og løypelegger Øyvind Aunøien lover god fart i skråli, kupering og myrer.

Søndag 3. juli inviterer Ålen IL til fjelløp og langdistanse fra Løbergsvollen ved Riastvegen. Kartet Gaulåsen – Menna er utgitt i 2021 og byr på god gammeldags Fjell-orientering.

Jon Aukrust Osmoen, tidligere landslagsløper, peker seg ut som favoritt i seniorklassen for herrer, men får sterk konkurranse fra flere gode NTNUI-løpere.

Røros golfklubb hadde mandag trening for juniorer, og inviterer til enda en juniordag neste mandag. 

Været holdt såvidt, og mange møtte opp da golfklubben for første gang i år arrangerte trening for juniorer. De fleste unge hadde allerede gjennomført introduksjonskurset Veien til golf, og fikk frisket opp og vedlikeholdt ferdighetene sine på treningen.

Det var Endre Sandbakken og Øystein Tønset som sto for treningen, og de hjalp de unge med grep, slag, regler og videre innføring i sporten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Veien til golf

Øystein Tønset er godt fornøyd med at de unge virker interessert i sporten, og forteller at Røros golfklubb har merket stor økning i interesse blant de unge de siste årene. 

– Vi arrangerer et par kvelder hvor juniorene som tok kurs i fjor kan komme og trene litt og treffe hverandre, så får de muligheten til å utpå banen og spille litt, forklarer Tønset og fortsetter, – Det er litt mer som en åpen dag, og den som vil får komme. Det var vel en 20-30 juniorer som begynte i fjor, og da er det fint å få dem i gang og holde interessen vedlike. Komme seg ut på banen og være litt sosial. Det har alltid vært litt interesse blant de unge, men i fjor så eksploderte interessen. 

Thelma Sandbakken(10) har spilt en del golf, og har interessen fra faren sin. På treningen har hun blant annet øvd på å slå ballen, og merker fremgang etter dagens økt. 

– Jeg har spilt litt golf, men ikke sånn kjempemye, kanskje cirka 20 ganger. Det er litt vanskelig, men jeg får jo ballen frem da, og det er jo bra. Det vanskeligste er å slå den langt. I dag har jeg klart å slå den lenger enn jeg pleier å gjøre. Vennene mine er mer opptatt av fotball, og jeg går også på fotball. Jeg kommer til å fortsette og spille golf, ihvertfall så lenge pappa spiller, sier Thelma.

Tenne gnisten

Endre Sandbakken forteller at det handler om å få ungene i gang, og gi dem en mulighet til å holde interessen oppe etter fjorårets kurs. 

– Klubben preges av mange faste medlemmer. Det er kanskje en 30 spillere som er den harde kjernen, men i de siste årene har det kommet flere unge. Mange av dem har tatt Veien til golf, som er et introduksjonskurs til sporten, og som går over et par dager. Nå kan de få prøve seg litt mer, og begynne å lære regler. Det er ganske mange regler som gjelder på banen, men i starten handler det mest om å bare bli kjent med å slå, og finne gleden i det. Treninga er for alle, og du trenger ikke ha kurset heller. Vi vil bare at folk skal få prøvd seg, og så går vi rundt og veileder litt. Vi prøver å tenne den lille gnisten i folk, og få dem i gang, forklarer Sandbakken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Røros golfbane har 20-årsjubileum i år, og feirer med åpen dag den 9. juli. Da vil det bli gratis familieaktiviteter og jubileumsturnering med vennskapsklubber i Trøndelag og Sverige.

Ellers har Røros golfklubb faste arrangementer som tirsdagsgolf og seniorgolf igjennom sesongen, som avsluttes med klubbmesterskap.

Når kulturarven vår skal takast vare på, gjev det grobotn for auka aktivitet på mange område i samfunnet vårt. Av dei aller viktigaste er stor etterspørsel etter handverkarar med kunnskap om å vøla gamle bygningar.

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Kulturminnefondet gler vi oss over at tradisjonshandverkaren no eksploderer i popularitet.

For det er stor vekst blant dei som vil ta vare på bygningar som alt er bygd. Søknadsmengda til Kulturminnefondet har aldri vore større.

Når så mykje skal setjast i stand, er handverkaren ein avgjerande faktor, som skapar lokale ringverknader, kunnskapsbygging og resultat. Dette kan vi i Kulturminnefondet slå fast etter å ha støtta over 7500 små og store istandsettingsprosjekt over heile landet.

Når styret i Kulturminnefondet skal vurdera kva søknader som skal få støtte, legg dei vekt på om det er planlagt å bruke handverkarar med lokal erfaring og kompetanse. Der arbeidsteknikkar og materialval ligg nært opp til den måten bygningen i sin tid vart oppført.

Den veksten vi har sett i økonomiske rammer til Kulturminnefondet har ført til større etterspørsel etter handverkarar. I skrivande stund pågår det fleire istandsettings-prosjekt enn nokon gong tidlegare. Dette gjer det mogleg å satse på ei framtid innanfor dei små og verneverdige faga.

Til dei som vurderer å gå i gang med eit gamalt hus vil vi i Kulturminnefondet gje eit enkelt og klårt råd:

«Ta godt vare på alle tradisjonshandverkarar som kvar einaste dag tek vare på kulturarven vår. Sats på minst mogleg utskifting, bruk kortreiste materialar og lokal kompetanse».

Dette er viktig fordi godt handverk er basert på materialval og arbeidsteknikkar som gjev lengre levetid for kulturarven vår. Dette er godt for kulturminna å bra for klimaet.

Den nye Stortingsmeldinga på kulturmiljøfeltet legg vekt på gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi.

Difor er det i dag eit aukande behov for tradisjonshandverkarar som finn gode faglege løysingar når ein skal tilpasse eldre bygningar til framtidig bruk. Særleg gjeld dette for bygningar som ikkje skal stå i eit museum, men tvert i mot kunne fungere som bustad for ein småbarnsfamilie. Ombruk av eldre bygningar kan bety at ein må få på plass moderne kjøkken, etterisolering og enøk-tiltak.

Vi ser at det er ulike måtar å løyse slike behov.

Det må framfor alt skje på kulturminnets premissar.

Fortidsminneforeininga sitt arbeid med kunstnarheimen Jorderik på Lillehammer dannar ei viktig erfaringsbase framover. Å restaurera den 300 år gamle bygningen er eit betre klimaval enn å rive å bygge nytt. Dette er konklusjonen i et prosjekt om klimagassberekningar gjennomført av Innlandet fylke. Jorderik er rusta for nytt liv med innhald og aktivitet. Mange av dei faglege vurderingar som her er gjort, vil ha interesse langt utover arbeidet med Jorderik.

NTNU i Trondheim satsar på «Grensen-Lab» eit levande laboratorium for restaurering og energioppgradering av eldre bygningar.

Kulturminnefondets oppdrag er å bidra med økonomisk støtte til verneverdige kulturmiljø. Tilskota vert tildelt eit mangfaldig spekter av tiltak. Våre undersøkingar syner at 4 av 5 som har fått støtte meiner at denne støtta var heilt avgjerande for at prosjektet kom i gang.

Gamle hus som har stått ubrukt, ofte til forfall, kan setjast i stand og fylle ein funksjon i framtida. Det er bra for klima og det er bra for miljøet. Men kanskje mest av alt for oss som likar tanken på at det som ein gong vart bygd, framleis har ein verdi.

I høst skal 300 ansatte gjennomgå opplæring i Helseplattformen. 

Et omfattende opplæringsprosjekt må til for å innføre 300 ansatte i bruk av Helseplattformen. Plattformen er en felles digital plattform og en ny journalløsning for helsetjenester og pasienter.

6 uker er lagt av til å skolere ansatte i Helseplattformen før den skal innføres i Røros og Holtålen i november. Opplæringen begynner med at alle ansatte først skal igjennom et e-læringskurs før de går i gang med klasseromsundervisning. 

De fleste skal gjennomgå et heldagskurs i klasserom, og i den anledning disponeres to klasserom på Glåmos skole, hvor de ansatte har tilrettelagt for at opplæringen kan gjennomføres i fred og ro.

– Vi er utrolig takknemlig for at avdelingsleder Anne Marie Mørtvedt og hennes kollegaer legger så godt til rette for at vi kan være her og gjennomføre opplæringen, sier lokal innføringsleder Maj Britt Fjerdingen og legger til, – Her får ansatte den nødvendige roen slik at de kan konsentrere seg fullt og helt om kurset.

Instruktører

Når de ansatte skal kurses i Helseplattformen kreves det instruktører. Det vil komme egne instruktører fra Helseplattformen, og i tillegg utdanner de enkelte kommunene egne instruktører innenfor utvalgte områder for å sikre at de har kompetanse i eget hus.  Opplæringsperioden starter i september og varer i 6 uker. Da skal samtlige ansatte i alle virksomheter i helse- og omsorg kurses i plattformen.

Rigging av kurslokalene starter i uke 33, og opplæringen starter i uke 36.

Landskappleiken er norgesmesterskap i folkemusikk og folkedans, og ble arrangert i forrige uke på Rjukan. Kappleiken var arrangert av Tinn spelemannslag, Gransherad spel og dansarlag, Falkeriset Folkemusikklag og Seljord Folkemusikklag.

Mads Kuraas har vært med på Landskappleik før, og er godt fornøyd med plasseringen i årets Landskappleik på Rjukan i Telemark.

– Det går over en liten uke, og det skal konkurreres i dans, spilling, og mange forskjellige instrumenter. Det er folkemusikkens konkurransearena. Det er jo liksom det øverste en kan oppnå som felespiller. Det er der de beste skal kåres. Jeg er ganske fornøyd med å komme på andreplass ja, sier Mads Kuraas.

En person er anmeldt for å ha urinert i Røros sentrum torsdag den 23., melder Avsnittsleder Øyvind Unsgård. 

– hvis dem gjemmer seg så går det som regel greit, men hvis du pisser opp etter dørene på forskjellige utesteder eller butikker, og ikke gjør noe tegn til å avstå fra det når politiet kommer, da blir det anmeldt, sier Unsgård.

På onsdag kveld i forrige uke fikk politiet melding om at det var flere ungdommer som tagget på skolen bak Esso. Politiet har fått tips om hvem det er, og følger opp vedkommende.

Ellers gikk Bergstadcup-helga rolig for seg, melder avsnittsleder Øyvind Unsgård.

Litteraturfest Røros arrangeres 15. – 18.september, og i år kommer Are Kalvø med forestillinga Toppar VG-lista.

Are Kalvø, eller Norges 57. morsomste mann, som han liker å kalle seg, kommer til Litteraturfesten med showet Toppar VG-lista på Storstuggu 15. september.

Forestillinga presenteres av Det Norske Teatret, Teater Vestland og Stand Up Norge, og er regissert av Erik Ulfsby. Med seg har Kalvø musiker Ståle Sletner og sangerinne Benedicte Søreng. Forestillinga har høstet gode kritikker, blant annet i VG og Dagsavisen.

Forestillinga handler om liv, død, politikk, religion, kjærlighet, vennskap, kriser og menn i altfor små shortser. 

Kalvø utforsker popmusikken og meningen med livet når han spør om det ikke nettopp er i popmusikken, og ikke i litteraturen, filosofien eller religionen at man finner svar på de store spørsmålene.

Kan det være svarene på de store spørsmålene er å finne hos Britney Spears og Freddy Kalas?  Are Kalvø tror det. 

Med utgangspunkt i et utvalg sanger som har toppet VG-lista de siste 50 åra, prøver Kalvø å forstå vår tid og finne meningen med livet. 

Etter forestillinga kan man treffe Kalvø og få boken “Toppar VG-lista” signert med personlig hilsen.

Nødetatene rykket ut til en Trafikkulykke i Ålen.

Bil kjørte av veien to-tre kilometer nord for Ålen sentrum. Bilen rullet rundt og havnet på taket. Det var en person og en hund i bilen. Fører er ute av bilen og på bena, og hunden fraktes til veterinær for undersøkelse, opplyser politiet på Twitter.  Ambulanse og brann er på vei til stedet.

Kristin Fredheim har hatt sin siste opplæringsdag på Optimus før hun tar over for tidligere leder Wiktor Hagan.

Kristin har mange års erfaring innen finansbransjen, og har jobbet som assisterende banksjef i Haltdalen Sparebank før hun nå skal ta over som daglig leder etter Wiktor Hagan, som går ut i pensjon.

En tid for alt

Hagan ble ansatt i Optimus i 1998 og begynte som daglig leder i 2000, nå er han glad for å overrekke stafettpinnen til Kristin.

– Jeg har hatt noen helt fantastiske år her, men synes det er gledelig at Kristin skal ta over, for jeg vet at da er Optimus i gode hender. I tillegg har Kristin egenskaper som jeg ikke har, og som kreves i de utfordringene vi får framover, forteller Wiktor og legger til, – Hun vil være en mye dyktigere leder enn jeg ville vært i den tiden vi går i møte nå. Jeg tror hun vil bli helt perfekt for denne arbeidsplassen.

Wiktor forteller at det har vært et veldig givende løp, men ser at i Kristin har de funnet riktig person til riktig jobb.

– Det er såpass givende det vi holder på med. Vi skal gi et ekte arbeid til folk som står langt unna arbeidslivet i utgangspunktet, og bidra til å øke livskvaliteten og stoltheten deres gjennom å legge til rette for at de bidrar reelt til vår felles verdiskaping, forklarer Wiktor.

Samme hvor givende jobben har vært, ser Wiktor at det er på tide å tenke nytt.

– Det er en tid for alt, og vi må hele tiden vurdere hvilke utfordringer vi står overfor. Nye tider gir nye utfordringer, og som øverste leder må man innse når det er på tide å overlate ansvaret til en som er bedre egnet til å møte de nye utfordringene, sier Hagan.

Mer enn en vanlig jobb

Kristin Fredheim har sittet i styret i Optimus siden 2013, og gleder seg til å ta fatt på den nye stillingen.

– Det er veldig fint å ta over etter Wiktor, for alt er jo på stell. Han hjelper meg jo inn i rollen, for dette er ikke en vanlig daglig leder-stilling i en bedrift hvor du bare skal maksimere profitt, men her er det en annen oppgave som er den viktigste, forteller Kristin.

– Det blir store sko å fylle?

– Jeg har bare skostørrelse 37 så, det spørs, fleiper Kristin, – Jeg må gjøre dette på min måte, men jeg føler jo at jeg står på skuldrene til Wiktor og fyller på videre fremover med mitt. For å si det litt enkelt så går jeg fra finansbransjen som er styrt av penger og resultat, til en helt annen bransje. Det føles veldig riktig og spennende å gjøre noe annet etter 17 år i samme bransje. 

Kristin understreker at Wiktor har vært en veldig dyktig leder, og at når hun nå skal ta over vil hun ha mange dyktige avdelingsledere og medarbeidere å støtte seg på. Både hun og Wiktor vektlegger at dette er mer enn en vanlig stilling.

– Vi jobber jo med arbeidstakere som har en tilrettelagt arbeidshverdag, og det er få som taler deres sak. De står ikke på barrikadene og roper høyest, så det må vi av og til hjelpe til med for at de skal få det de har krav på av rettigheter. For eksempel rett til arbeid, som mange ellers tar for gitt. Dette engasjerer meg veldig. Jeg tror at for mange ansatte i vekstbedrifter som Optimus AS blir dette mer enn en vanlig jobb – det blir mer som et slags kall. Man blir personlig engasjert i det, og det tror jeg at alle som får en rolle i det og ser hvordan det fungerer blir, forteller Fredheim.