Rørosmuseet Bygningsvernsenteret arrangerer årets handverksdager 2022 fra onsdag 24. august til søndag 28. august.

Under Handverksdagene er det lagt opp til handverkskurs som går over fem dager og er rettet mot handverkere, forvaltere, handverkslærere, huseiere og andre som ønsker mer kunnskap om tradisjonelle handverksteknikker.  Årets handverksdager åpnes av riksantikvar Hanna Kosonen Geiran.

Samles om tradisjonelle handverksteknikker

På lørdagen er Bygningsvernsenteret åpent for publikum, og da kan alle som vil komme og se på de ulike kursene, og følge med på arbeidet som blir gjort. I år vil det også være en digital formidling på Facebook-siden til Bygningsvernsenteret.

Bygningsantikvar ved Bygningsvernsenteret, Kolbjørn Vegar Os, forklarer hva som er formålet med handverksdagene.

– Formålet vårt er å være en møteplass mellom forvaltning, huseiere og handverkere som har bygningsvern som profesjon. Vi trenger en sånn jevnlig påfyll og jevnlig kontakt, dermed så har handverksdagene en flott funksjon, sier Kolbjørn Vegar.

– Det handler om å samle folk for å ta vare på de tradisjonelle handverksteknikkene, og det å samle folk rundt faglige emner, for det er ofte folk som jobber mye for seg selv, så det er både en faglig og sosial møteplass, sier avdelingsleder ved Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Med Bergstaden som klasserom

Det er 22. gangen handverksdager blir arrangert, og i 2019 var det 20års-jubileum. Kursene har blitt populære, og tiltrekker seg et variert utvalg av fagfolk og andre som vil lære om tradisjonelt handverk.

– Mange kommer igjen år etter år, og det tror jeg har med miljøet på Røros å gjøre, vi bruker jo Bergstaden som et klasserom, på et vis, også har vi det her lukkede gårdsrommet vårt, som gjør at folk kommer tett på hverandre, forklarer Bakosgjelten.

Portaler

Ett av årets kurs tar for seg portaler som er konstruert av snekkermesteren Høs-Knut. Kurset vil ta for seg oppbygning og forming av deler til utvendige dørportaler i tradisjon fra Nord-Østerdalen i første halvdel av 1800-tallet. I år har de funnet fram det eldste eksemplaret de vet om som er laget av Høs-Knut.

– Det er den første portalen som vi vet at Høs-Knut har laget. Den er vel fra litt før 1830. Den ble plukket ned for noen tiår siden, også ble det stablet opp på en love, og vi var i vei og fant tak i den. Nå har vi da en komplett portal fra den store snekkermesteren fra Nord-Østerdalen fra midten av 1800-tallet. For en del av oss er det årets begivenhet, forteller Kolbjørn Vegar.

Hvert kurs omhandler hele prosessen fra læring om verktøy, materialer og utstyr til ferdig produkt. 

Gamle som unge deltar

Markedsrådgiver, Erik Sandnes Høsøien, forteller at det er givende å følge med på utviklingen blant de som deltar på kursene.

– Det er artig å se hvordan utviklinga er i løpet av kurset både hos de som er erfarne og de som er nye. I fjor hadde vi ei som var veldig ung som var med faren sin på interiørmalingskurs, som hadde en kjempeutvikling. Da så vi hvordan gammel og ny jobbet og snakket sammen, og skapte bånd i løpet av noen dager. Det var veldig artig å være med på og se, forteller Sandnes Høsøien.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kursene som holder under Handverksdagene:

Kurs 1: Kistemurer. 

Kurset gir en innføring i oppbygning, materialbruk og arbeidsprosess i bygging av kistemurer. Kistemurer er en svært vanlig konstruksjon brukt i alt fra kirker til steinfjøs og kjellere. Instruktør for kurset er Espen Martinsen, Murer og Ingeniør. Rådgiver i Forsvarsbygg sin kulturminneseksjon.

Kurs 2: Tradisjonelle overflatebehandlinger: eksteriør

Kurset gir innføring i bruk av tradisjonelle materialer og metoder for overflatebehandling av eksteriører. Inkluderer fremstilling og bruk av lokale pigmenter.

Instruktør: Cecilie Marie Ski Breen, maler med bachelor i Teknisk bygningsvern og restaurering. Avdelingsleder – Antikvarisk rådgivning og kulturarv WSP Norge AS, og 

Jon Brænne, Vel Bevart! Malerikonservator NKF-N / professor emeritus.

Kurs 3: Portaler i Høs-Knut-tradisjonen

Kurset vil ta for seg oppbygning og forming av deler til utvendige dørportaler i tradisjon fra Nord-Østerdalen i første halvdel av 1800-tallet.

Instruktører: Roald Renmælmo, Universitetslektor i tradisjonelt bygghandverk, NTNU.

Olaf Piekarski, Snekkermester og leder av Antikvarisk Verksted, Bygningsvernsenteret

Kurs 4: Smiing av eggverktøy og beslag til dører

Kurset gir innføring i bruk av ulike smi-teknikker for å utforme beslag til dører og eggverktøy til portal- og dørproduksjon. Instruktør: Mattias Helje, smed fra Lima i Sverige

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Bedriftsnettverket Best Lokalt ønsker å bevare og utvikle Røros sin status som lokalmathovedstad. Nå har designbyrået Form til fjells designet en logo som en del av profileringen av prosjektet.

Ny logo for lokalmathovedstaden

Edel Urstad har drevet galleriet sitt nederst i Bergmannsgata siden 2018, men ser ikke at det er mulig å fortsette driften: – Vi mangler en ekstra skredder, for nå har vi bare én, og det er ikke nok til å drive galleri både på Nes og Røros. Dyktige, kompetente skreddere som kan gå inn i en 100 prosent stilling finnes omtrent ikke, så da så vi det at her må vi rett og slett ta et drastisk grep, sier Urstad.

Stenger galleriet i Bergmannsgata

Bjørn Salvesen og Inger Klæboe har besluttet å selge de to husene de eier i Kjerkgata.

Fortsetter butikkdrifta men selger husene

Onsdag 31. august inviterer Røros kommune og Aajege til idemyldring om hva som kan gjøres i forbindelse med Samisk språkuke 2022 på Røros.

Ønsker innspill til samisk språkuke

Tynset skytterlag arrangerte samlagsmesterskap på bane søndag, og stakk av med de to øverste plassene sjøl.

Thomas Baar ble årets samlagsmester

På formannskapsmøtet ble klagene på saken om helårs gågate tatt opp.

Vedtak om helårs gågate opp til ny behandling

Heidi Sandnes tar over som daglig leder for Rørosmat SA etter Hilde Sorken som har hatt stillingen siden 2020.

Heidi er den nye daglige lederen for Rørosmat

Mona skal drive Jordbærpikene: – Håper jeg blir godt mottatt som innflytter

Mona skal drive Jordbærpikene: – Håper jeg blir godt mottatt som innflytter

Reisen er lang fra Røros til Japan, men for Eirin Lysholm Hagan var det naturlig å flytte til landet hun allerede som ungdom hadde så stor fascinasjon for.

På hjemmebesøk fra Japan

Pete Brown (1921-2001) var en anerkjent jazzmusiker lenge før han kom til Røros i 1980, men ble fort en del av det lokale musikkmiljøet.

Jazzlegenden Pete Brown

Fra konserter og teater til kino, bokbad og stand-up. I høst vil du finne et bredt spekter av kulturopplevelser og arrangementer på Storstuggu. 

Fungerende Kulturhusleder, Jo Hage, forteller at høstens program er veldig variert og har noe for alle.

Noe for alle

– Som kulturhus så er vi opptatt av at det skal være aktiviteter og et noe for alle. Vi har vel også sagt det at det skal skje ting på Storstuggu hver dag, og det gjør det også, forteller Hage, og utdyper, – Fra september til desember så skjer det utrolig mye her. Det er konserter og teater hver uke. Programmet i høst er fyldig og veldig variert, og veldig variert innenfor de forskjellige kulturuttrykkene også. 

Konserter

Det vil være mange ulike konserter på kulturhuset i høst, med alt fra metal-konseptet Mørkstuggu til julekonsert med Hans Rotmo.

– Jeg tror vi har 13 konserter på plakaten foreløpig i høst. Vi har både klassisk, vise, jazz, rock, pop, metall og barnekonsert. Jeg mener at med det konsertprogrammet vi har i høst så skal alle klare å finne noe de liker, forklarer Jo.

Gjengangere

– Hva er det du gleder deg mest til selv?

– The Real Thing har vært hos oss tre ganger før. Et band som det bare oser energi av. Det gleder jeg meg til. Og mens vi snakker om ting jeg gleder meg til så må jeg nesten nevne Cosmic Swing Orchestra, det blir tøft. Det er et jazzkollektiv med utspring fra jazzlinja i Trondheim. De er ganske politiske, og lover å åpne folks hjerner gjennom for en ukommersiell og antikapitalistisk livsholdning, sier Hage.

– Hva på høstens program tror du vil trekke mest folk?

– Hans Rotmo vil garantert trekke fulle hus. Det er den siste konserten vi har før jul, også er jeg litt spent på Vegar Dahl, som har sin første solo-konsert. Han har jo en god stemme og er en utrolig flink låtskriver, så jeg tror han kommer til å trekke en del folk. Sist når Save me Barry spilte her så var det fullt hus, forklarer Hage.

Nå gjøres det klart for Kunst og kaos sin høstutstilling “Slagg” som åpner lørdag 27. august. Denne gangen har kunstnerne laget bilder spesielt til utstillingen.

Utstillinga er er Kunst og kaos sin storsatsning i 2022, og den er med to kunstnere, Marius Amdam fra Trondheim og Roald Andersen den yngre fra Kristiansand. 

– De kommer med helt nye verk, som aldri tidligere har blitt vist for publikum, og som de har laget spesielt til denne utstillinga. Det er kunstnerne selv som har kommet med ideen at utstillinga skal hete Slagg, og de har laget verk som passer til ideen, forklarer Sigrid Jansen ved Kunst og kaos.

Det postkortperfekte er borte

Kunstneren Marius Amdam har beskrevet konseptet til utstillingen med følgende beskrivelse, – Det postkortperfekte er borte, igjen er slagget. Begge kunstnerne skreddersyr bilder til ideen.

– Slagg er det som blir igjen når alt det andre ikke er mer. Ideen spiller også litt på slagget i menneskenaturen; vi har noe slagg i oss alle sammen, og hva er det for noe, sier Jansen, og legger til, – Nå er slagget på Røros postkortvakkert, men det er jo egentlig avfallet etter gruvedrifta , og Slagghaugene er egentlig tre store søppeldynger som har blitt verdensarv.

Copper City Ramblers

Åpningen av utstillingen vil foregå i Finbordudgården, hvor det for anledningen er duket for en festkveld med Copper City Ramblers. 

– Når vi har hatt spesielle arrangementer så har vi hatt fest og konsert i bakgården, og nå når det er slutt på pandemi, så kan vi være mange. Sist vi hadde bakgårdskonsert så måtte vi være færre og holde avstand, men nå trenger vi ikke det, forteller Jansen.

Når du ser at Røros får litt ekstra dekning på NRK Midtnytt, skal du ikke se bort ifra at det er rørosingen Erland Knutsen som sitter bak spakene.

Erland er rørosing og faller lett tilbake på rørosdialekta når han er tilbake i traktene, selv om han har bodd i Trondheim like lenge som på Røros. I Trondheim arbeider han ved NRK Tyholt som fotograf, redigerer og Midtnytt-produsent. Han har også  i flere år vært teknisk leder for TV-sendinger i NRK. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Røros i fokus

– Når jeg er på Røros så har jeg dialekta, og da blir jeg lettere «mobbet» hvis jeg ringer hjem til Trondheim, smiler Erland. – Det er snedig det der, for det er jo helt dumt at man skal endre dialekta, fordi man bor et annet sted. 

– Vil du kalle deg selv rørosing?

– Ja, jeg kommer aldri til å kalle meg trondhjemmer, selv om jeg nesten har bodd lengre i Trondheim enn på Røros. Likevel er jo selvsagt hjemmet mitt i Trondheim der jeg bor sammen med familien min med kone og to barn. Så jeg er jo hjemme når jeg er i Trondheim. Røros på sin side kaller jeg «heme», og det er alltid godt å komme en tur hemmat på Røros, selv om jeg bor og også er hjemme i Trondheim, sier Erland.

Norge rundt med kamera på slep

Siden han var 11-12 år har Erland vært interessert i foto- og videofaget, og det var i den alderen at han begynte å gå i hælene på den lokale fotografen Steinar Bendiksvoll fra Røros. Av Bendiksvoll fikk han anledning til å eksperimentere og prøve seg fram som fotograf.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Jeg fikk tidlig lov til å eksperimenterer og være med Steinar på oppdrag. Da videoformatet etter hvert kom mer inn i TV-bransjen, var jeg med og lagde NRK- reportasjer til Norge Rundt og Heia Norge fra rundt om i distriktet, forteller Knutsen.

Etter noen år med freelance-virksomhet og film- og TV-utdannelse i Oslo, kom den filmglade rørosingen tilbake til hjemtraktene.

– Jeg tok hovedutdannelse innen TV og film i Oslo, men så kom jeg tilbake til Røros og gikk på film og teaterutdanning som kortfilm- og animasjonsfilmregissøren Kine Aune sto bak. Aune har laget flere filmer for blant annet NRK Barne-TV. Etter et år som elev hos Aune, ga hun med jobben som teknisk leder. Da hadde jeg ansvaret for den tekniske filmbiten, sier Knutsen.

– Kortfilmfestivalen i Norge startet opprinnelig på Røros, og var et prosjekt med Kine Aune og Steinar Bendiksvoll. Dette prosjektet var jeg også veldig tidlig med på. Det begynte med en kortfilmfestival som ble arrangert på Røros tidlig på 80-tallet, og så ble den flyttet til Trondheim før festivalen videre ble flyttet til Grimstad, sier Erland, – Kortfilmfestivalen er en norsk filmfestival for norske og utenlandske kortfilmer, dokumentarfilmer og nyere film og videoeksperimenter.

Det store, tunge utstyret

Siden 1996 har NRK vært Knutsens arbeidsplass. I mange år var han først og fremst TV-fotograf for nyhetsreportasjer, sport, dokumentarer og direktesendinger i NRK. Etter hvert gikk han mer over til å jobbe som TV-producer og som redigerer for TV og nettproduksjon i NRK med hovedvekt på nyheter.

– I dag er jeg hovedsaklig producer, men jeg er jo TV-fotograf i ryggmargen og brenner for faget. Jeg elsker å være ute og treffe folk, høre historier og kunne fortelle historier med TV-bilder. Jeg har en lidenskap for film- og TV-faglig kvalitet, men det krever ofte tid til å skape godt gjennomarbeidede TV- bilder som gir de beste reportasjene. Det har det de siste årene blitt mindre tid til i de fleste medier – også i NRK. Tidene har forandret seg; Vi springer jo bare fortere og fortere, og bruker mindre og mindre tid på det fotofaglige innholdet, sier Knutsen, og fortsetter, – De fleste i dag løper rundt med et lite kamera eller en mobiltelefon. Jeg er ikke så glad i det, så jeg bruker ofte det store, tunge kamerautstyret de gangene jeg fotograferer. Det gir bedre bildekvalitet og mye mer kontroll på det du gjør med kameraet, forklarer Knutsen.

– Har arbeidshverdagen din forandret seg mye med årene?

– Den har forandret seg voldsomt. Før så var vi et TV-team ute på journalistiske oppdrag. Teamet besto som oftest av en reporter og en fotograf som sammen laget en TV-historie, men nå er det mer og mer sånn at en person jobber alene ute på jobb. Da blir det mye travlere, når bare en person både skal ta bildene, intervjue, gjøre research og redigere sammen stoffet. Tidspresset er ofte enormt høyt og kravet om å levere til både TV, radio og nett døgnet rundt er stort. Da må du bare stå på, og det kan ofte gå utover den journalistiske kvaliteten, mener Erland, og beskriver hvordan arbeidshverdagen pleide å være:

– Før reiste vi ut i team og gjorde opptak, dro tilbake til NRK og redigerte reportasjen. Vi var avhengig av å kjøre tilbake til Trondheim for å redigere reportasjen. Det var i mange år ikke noen mulighet til å redigere der vi var og sende reportasjen tilbake til NRK. Siden den gang har det over tid skjedd en teknisk datarevolusjon i medieverdenen som jeg har vært heldig å få være med på. Nå kan vi sjonglere med opptakene og sende stoffet fra hvor som helst, sier Erland, – Nå kan vi for eksempel dra til Røros, gjøre opptak, redigere her og sende reportasjen tilbake til Tyholt, Oslo eller hvilket som helst annet NRK-kontor. Vi kan også når som helst og fra hvor som helst sende TV-bilder ut på direkten i sendinger. Det kunne vi ikke før. Det er viktig å ikke sitte fast i fortida. Det gjelder å henge med i en teknisk spennende utvikling som stadig åpner for nye muligheter på godt og vondt i en travel NRK-hverdag, selv om den etter min mening også kan begrense den journalistiske og tekniske kvaliteten, mener Knutsen, og tilføyer:

– Uansett er jeg takknemlig for alt jeg har fått vært med på i løpet av alle mine år i NRK. Jeg har ikke kjedet meg en eneste dag på jobb.

Planleggingen av bompengeutredningen for fylkesveg 30 Støren-Røros er i rute, men til hvilken pris for innbyggerne på strekningen.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Man kan lese at bompengeprosjektet har en ramme på rundt 1,5 milliarder kroner for å pusse opp en sliten fylkesveg.
Prosjektet skal gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper på vegen. Dette høres jo bra ut, men hva er kostnadene for de som er avhengig av bilen?
Bompengetaksten blir 161 kroner på strekningen og dette sier at man må sette foten ned.

Midtre Gauldal sentraliserer mere av fellesskapet til Støren sentrum og folk er tvunget til å bruke bilen for å utføre nødvendige oppgaver. De fleste av service-oppgavene legges til hovedsenteret Støren og mange har også sitt arbeide der.

Det samme gjelder andre veien hvor folk i Holtålen har sitt arbeide på Røros og må benytte egen bil.

Det er et faktum at fylkeskommunen heller ikke har vist noen distriktsvennlig politikk når man har planlagt behovet for å bruke kollektivtransport langs denne strekningen Støren – Røros.

Pensjonistpartiet er sterkt imot at innbyggerne i Midtre-Gauldal, Holtålen og Røros må betale så høye bompenger når alternativet med billig og godt kollektivtilbud ikke eksisterer.

Det må innføres så lave bompenger for beboerne i disse kommunene, slik at man ikke lider så hardt pga den sentralisering som er gjort.
De fleste er avhengig å forflytte seg med bil for å utføre nødvendige ærend som man tidligere kunne ha utført mye av i sin egen grend.

Svein Otto Nilsen

Gruppeleder for Pensjonistpartiet i trøndelag fylkesting.

Pete Brown (1921-2001) var en anerkjent jazzmusiker lenge før han kom til Røros i 1980, men ble fort en del av det lokale musikkmiljøet.

Det var som trommeslager og orkesterleder at Pete Brown først markerte seg, og ble kjent som en av Norges fremste swingtrommeslagere på 1950- og 60-tallet.

Før han kom til Røros hadde han spilt med storheter som Louis Armstrong, Ella Fitzgerald og Dizzy Gillespie, og ble blant annet kåret til Norges beste trommeslager i 1952, men det var først i 1999 at den etterhvert legendariske trommeslageren ga ut et album med sitt eget navn, Pete Brown trio med venner.

Alle visste hvem Pete var

Pete Brown trio besto av Pete Brown på trommer, Åsmund Snortheim på bass og Stein Ødegård på gitar. Ødegård har spilt mye med Brown, og mener at det sjeldent eller aldri har vært musikere av Brown sitt kaliber på Røros.

– Han hadde spilt med de fleste, og kjente veldig mange. Han kjente jo alle de store gutta. En gang satt vi på Øra hjemme hos meg og så på et Michael Jackson-program, også kom navnet på produsenten Quincey Jones opp, og da sier plutselig Pete at, – ja, han der Quincey Jones han er en ganske hyggelig type, forteller Ødegård, – Det var typisk Pete.

Allerede før Stein flyttet til Røros i 1983, visste han godt hvem Pete Brown var.

– Når jeg bodde i Oslo så visste jeg om Pete, og jeg hadde hørt mye om han før jeg flytta til Røros i 1983. Han var en legende blant alle jazzmusikerne i Oslo. Alle visste hvem Pete var, forteller Stein.

I følge Ødegård var det tilfeldig at Brown valgte å flytte til Røros. Det hadde visst stått mellom to steder, og trommeslageren hadde kastet mynt og kron og endte opp på Røros.

– Etter han kom hit så spilte han med lokale folk, for det var typisk Pete; selv om han hadde spilt med alle de store stjernene så var det ikke noe problem å spille med oss lokale amatører. Det var liksom helt greit, forklarer Stein.

En ære å få lov å spille med han

– Da vi hadde Pete Brown trio fikk vi spilt inn en CD, og det var Åsmund Snortheim som kom med ideen, for han syntes det var litt synd at Pete ikke hadde sitt eget navn på et album.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– For oss som spilte sammen så var det et vanvittig savn når han ble borte. Det var en ære å få lov å spille med han, og vi ble ganske godt kjent etterhvert, forteller Stein.

– Er det mange musikere vi har hatt på Røros som er av det kaliberet?

– Nei, kort og godt nei. Han er nok den største vi har hatt oppå her, vil jeg tro, sier Stein.

Reisen er lang fra Røros til Japan, men for Eirin Lysholm Hagan var det naturlig å flytte til landet hun allerede som ungdom hadde så stor fascinasjon for.

Eirin Lysholm Hagan er født og oppvokst på Røros, men fikk allerede i tidlig alder en sterk interesse for Japan og Japansk kultur, så når sjansen bydde seg og hun fikk mulighet til å reise på skoletur til Japan, nølte hun ikke. 

Studier, dans og Japan

– På Folkehøgskolen så gikk jeg på en danselinje som hadde klassetur til Japan, for jeg har visst siden jeg var tenåring at jeg hadde lyst til å reise dit, forklarer Lysholm Hagan, – Da dro vi til Tokyo og Kyoto, og jeg falt helt pladask for landet og stedene. Da tenkte jeg at hit vil jeg komme tilbake, og ikke bare på besøk, men her vil jeg bo noen år.

Nå studerer hun til bachelorgrad i statsvitenskap på et amerikansk universitet i Kawasaki, men ønsket om å dra til Japan har Eirin hatt siden hun som ung ble interessert i Japansk populærkultur. Drømmen nå er å få jobb på den Norske ambassaden i Tokyo.

– Det var noe med at Japan er langt unna, og veldig annerledes enn Norge. Jeg ble tidlig fascinert av landet, og pleide å se mye på japansk anime og manga når jeg var yngre. Da ble jeg veldig interessert i språket og kulturen, forteller Eirin.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Respekt og høflighet

Eirin forklarer at kulturen i Japan kan være veldig fremmed, og annerledes enn det nordmenn er vant til, og at hun leste seg opp om landet og kulturen før hun flyttet dit.

– Jeg prøvde å studere litt før jeg dro dit for å ikke gjøre noen dumme turistfeil, for det her er et land som jeg har så mye respekt for allerede før jeg har dratt dit, at jeg hadde lyst til å gjøre ting riktig, forklarer Eirin.

– Japanerne har et rykte på seg for å være veldig høflige, og det er de, spesielt i business-sammenheng, ved at de snakker til deg på en veldig respektfull måte og behandler deg som om du er over dem i rang fordi du er en kunde og de jobber for deg. Men samtidig, for eksempel i rushtrafikken, når du tar undergrunnsbanen eller tog, så skal en travel businessmann komme fram; da trykker man seg inn i stappfulle tog, og har du først fått et togsete så lar du ikke den gamle damen få det, sier Lysholm Hagan.

Eirin forteller at hun blir møtt med mye vennlighet i Japan, og at det er lett å komme i kontakt med folk, men kulturen, tradisjonene og hverdagslivet fremstår ofte som veldig uvant og fremmed for nordmenn.

– Det er en veldig sterk bukkekultur der, så når du hilser på noen så tar du dem ikke i hånda men du bukker, og det gjør du i butikken eller hvis du møter på noen på gata. Du bukker egentlig hele tiden og over alt. Jeg husker da vi kom tilbake fra folkehøgskoleturen, da gikk alle i klassen min og bukket til alt og alle i Norge, sier Eirin.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det umoderne Japan

Eirin forklarer at tl tross for at Japan har rykte på seg for å være så høyteknologisk og moderne, så er det ikke alltid helt slik.

– I Norge bruker vi så mye kort, men i Japan bruker de nesten bare kontanter. Jeg har bodd der i fire år, men har fortsatt ikke et kredittkort, kun et kort som jeg tar ut penger med for å betale med kontanter, forklarer Eirin, og legger til, – I bedrifter så bruker de fremdeles fax-maskiner og har enorme skap med papirer isteden for å ha det lagret digitalt. Det er en snedig ting.

Det hundekjørende folket

Eirin forklarer at japanere sjeldent har mye kunnskap om Norge, og at hun ofte blir spurt om hvordan det er her til lands. 

– Mens jeg gikk på språkskole så jobbet jeg som engelsk-instruktør, og da snakket jeg med en japaner som spurte meg litt om Norge, og når jeg fortalte at jeg drev med hundekjøring hjemme i Norge så lurte han på om det var kjøretøyet som nordmenn brukte, og om vi hadde biler. Da ble jeg litt satt ut og skjønte at det faktisk var et seriøst spørsmål, ler Lysholm Hagan.

Lotteri- og stiftelsestilsynet har åpnet for søknader om strømstøtte, søknadsfristen er 7. september klokken 13:00.

Ordningen gjelder i perioden april 2022 til mars 2023, og vi legger opp til søknadsrunde hvert kvartal. Det kan nå søkes om støtte for perioden april-juni 2022.

Formålet med strømstøtteordningen er å motvirke negative konsekvenser av de høye strømprisene.

– Strømstøtteordningen gjelder for organisasjoner med strømforbruk med en månedlig gjennomsnittspris på over 70 øre per kWt i søknadsperioden. Mottakere får dekket 80 prosent av prisforskjellen mellom 70 øre per kWt og den månedlige gjennomsnittsprisen, sier Marianne Skjeldestad Hove, avdelingsdirektør for frivillighetsstøtte.

Hvem kan søke?

Søker må ha organisasjonsnummer for å kunne søke, og følgende organisasjoner har rett til å søke:

Virksomheter som er registrert i Frivillighetsregisteret. Vi oppfordrer organisasjoner som oppfyller kriteriene, til å registrere seg.

Virksomheter som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke dersom eiere/medlemmer med bestemmende innflytelse er registrert i Frivillighetsregisteret. Dette gjelder for eksempel idrettslag som har skilt ut driften i et eget selskap som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, hvor idrettslaget har den bestemmende innflytelse.

Andre frivillige virksomheter som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, kan motta støtte dersom virksomheten hovedsakelig drives av frivillig arbeidsinnsats og det ikke er anledning for privatpersoner eller kommersielle foretak å oppnå økonomiske fordeler fra virksomheten. Med frivillig arbeidsinnsats menes mennesker som bidrar uten lønn eller annen form for økonomisk motytelse, verken nå eller i fremtiden. For eksempel kan frittstående menighets- og forsamlingshus under Den norske kirke, grendehus og lokale forsamlingshus søke om de hovedsakelig drives av frivillig arbeidsinnsats.

Tidligere var det kommunene som forvaltet strømordningen, men dette gjøres nå av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Røros kommune inviterer til åpent møte for hele næringslivet. Tema er god kommunikasjon og rollefordeling innad i næringslivet og mellom næringslivet og kommunen.

Næringsmøtet skal foregå på Storstuggu og skal ta for seg effektiv og målrettet næringsutvikling i Røros. Kommunen ønsker at aktører fra næringslivet deltar på møtet for å skape en god dialog og et godt samarbeid.

Bedre rolleforståelse

Næringskoordinator ved Røros kommune, Elisabeth Wikan Heidtmann, forklarer at målet med møtet er å etablere et bedre samarbeid og en bedre rolleforståelse mellom kommunen og næringslivet.

– I næringsutvikling så finnes det ulike roller. Næringslivet har sin rolle, støtteapparatet som næringshagen, Innovasjon Norge og banker har sin rolle, og kommunen har sin rolle. Ofte har kommunen to roller, det ene er beslutnings- og forvaltningsrollen, og så har du rådgivningsrollen på ulike fagområder. Skal en få det her til å fungere fort og godt, så er en viktig forutsetning at alle vet hvem som har hvilken rolle og hvem som har hvilke oppgaver, sier Wikan Heidtmann.

Vil ha med alle

Det er et åpent møte, og det er ønskelig fra kommunen sin side at så mange næringsaktører som mulig dukker opp og engasjerer seg.

– Næringslivet på Røros er så mye mer enn de store næringsaktørene. Det er massevis av handverksbedrifter, det er enkeltmannsforetak, det er næringer innenfor opplevelser, det er gravemaskin-eieren som driver men som like fullt er avhengig av at det gjøres en god jobb rundt for at vedkomne skal kunne skape verdier i Rørossamfunnet. Vi vil ha med alle, sier Wikan Heidtmann.

Grunnstein i næringsutviklingen

Wikan Heidtmann sier at godt samarbeid og god kommunikasjon er en grunnstein i næringsutviklingen, og håper at møtet skal kunne gjøre det enklere å vite hvor man skal henvende seg og hvordan man skal nå fram.

– Det handler om kommunikasjon, og når vi kommuniserer; hvordan skal vi kommunisere, skal vi sende e-post, skal vi sende brev, hvem skal vi sende til, skal vi sende til alle, skal vi bruke nettsider, skal vi bruke noe annet. For uten kommunikasjon får du ikke godt samarbeid eller en god næringsutvikling, forklarer Heidtmann.