Kommunestyret har i kveld gått igjennom tilstandsrapporten for Rørosskolene. Hovedkonklusjonen er blant annet at Rørosskolene leverer elever med høy sosial kompetanse. En slik gjennomgang er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, og at kommunestyret skal diskutere denne.
I kommunestyret var det mange av representantene som tok ordet. Lærertetthet ble nevnt av alle som tok ordet. Det har kommet innspill fra Foreldrenes Arbeidsutvalg om lærertettheten, som er for lav ved enkelte trinn ved Røros skole. Det ligger an til heftig debatt rundt dette temaet i høstens budsjettforhandlinger. Overforbruk på skolesektoren er også en del av bildet. Kommunestyret har fredet skolene i Brekken og Glåmos til 2027.
Nytt i årets rapport er at skolebidrag for første gang er med i denne rapporten. Indikatoren skolebidrag uttrykker skolens bidrag til elevens læringsutbytte. Elever som begynner på skolen har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene. Hva som kan tilskrives skolens innsats er derfor uklart. Det er skolens innsats skolebidragsindikatorene forsøker å vise. For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg.
Det kontrolleres derfor for tidligere elevprestasjoner. I tillegg kontrolleres det for foreldrebakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn). Vi ser mye av den samme trenden vi ser på resultatene vi måler på ulike prøver, men elevene i Rørosskolene utmerker seg spesielt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Her er resultatene i toppsjiktet i Trøndelag.
Lærertetthet
Røros kommune har som mål å ha en lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10.trinn. Innrapporterte tall viser at kommunen innfrir kravet til lærernorm på 1.-4. og 8.-10. trinn, men på den samlede statistikken ser det bedre ut enn det det er i virkeligheten. Antall årsverk i undervisningsstillinger for samisk undervisning er høyt, og det kan derfor se ut som om lærertettheten er større enn den er i virkeligheten. Røros skole ligger under lærernorm på både småtrinnet og mellomtrinnet skoleåret 20/21. I rapporten konkluderes dermed at det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole.
Lite mobbing på skolene nå
Rapporten vurderer læringsmiljø og mobbing I Røros. Mobbing på skolen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. I rapporten heter det at resultatene i år viser at det er så få som opplever mobbing at det på grunn av personvern, ikke kan offentliggjøres.
Røros kommunes mål er at tiltak som TIEY og kompetanseheving av lærere vil føre til styrking av resultater over tid. Røros kommune har over veldig mange år hatt dårlige resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Fra høsten 2017 har skoleeier hatt fokus på dette. Det er inngått et samarbeid med en annen kommune for å se på ulike undervisningsformer. Dette har vært mulig ved hjelp av midler fra fylkesmannen, via Gauldalsregionsamarbeidet innenfor oppvekst.
Målet var at det på sikt skulle gi bedre resultater.I årets rapport konkluderes det med at det er en forbedring, spesielt i engelsk. Det jobbes kontinuerlig med å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk i begynneropplæringen. Det arbeides nå med veiledet lesing i begynneropplæringen fra 1.-4. trinn. Gode leseferdigheter er viktig ved gjennomføring av alle de tre prøvene.
På nasjonale prøver på 8. og 9. trinn har elevene våre kommet opp på nivå med den kommunegruppen Røros tilhører. Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen.
Av dette går det fram selv at resultatene etter 4. trinn ligger under ønsket nivå, såhar elevene ved avsluttet grunnskole i Røros kommune minst kommet opp på nivået med kommuner klassifisereti samme kommunegruppe og landet.
Våren 2020 var spesiell. Da karakterene skulle settes hadde landet hatt flere uker med nedstenging. Statistikken viser at elever i Norge jevnt over fikk bedre standpunkt denne våren.
Sosial kompetanse PPT har arrangert ART kurs (Aggression Replacement Training). Kurset varte i 9 uker. I løpet av disse ukene øvde elevene på de tre komponentene: Sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering. Elevene selv oppsummerer det slik:
– Hvordan være mot hverandre, høflighet.
– Godta andre som de er. Fått nye venner.
– Hva man kan gjøre når man blir frustrert, teknikker for å håndtere sinne. Har lært seg å tenke seg om før han eksploderer.
– Ignorere motparten, snakker rolig og å gå unna konflikter.
– Mindre krangling og slåssing. Forskjell på rett og galt.
Elevene har lært å håndtere gruppepress, og fått bedre selvtillit ved å få være med å lede gruppen.
Tilbakemeldingene fra foreldrene etter dette er udelt positive, og noen har etterspurt muligheten for at eleven kan får gå på et nytt kurs, «oppfølgingskurs» eller lignende. Brekken skole inviterte politiet for å si noe om det å tørre å si nei selv om en blir påvirket av andre. Mange temaer ble berørt, slik som nei til tobakk og rusmidler, nettverk, nasking og aldergrenser, og ikke minst hvilke konsekvenser det har å bryte loven.
På Røros skole er det stor satsning på å sette opp oppsetninger der en trekker inn profesjonelle aktører. Oppsetningene er tverrfaglige og både fag og sosial kompetanse blir vektlagt og det er fokus på læringsutbyttet. Det er forestillinger på 4., 7., 8. og 10. trinn.
I rapporten konkluderes det med at dette gjør mye med de sosiale ferdighetene til barn og unge i Røros kommune. Dette arbeidet ble litt amputert i 2020, men det var mulig å gjennomføre noe. Alt skolene gjør rundt arbeidet med sosial kompetanse støtter opp om overordnet del av læreplanen. Under oppsetningene i skolens regi, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring. Kommunedirektøren mener at de aktivitetene vi gjør i kommunen også utenfor det rent faglige, gjør at Røros kommune sine elever har høy sosial kompetanse.
