Vil sikre rasfarlige gruveganger i Røros

Regjeringen foreslår å bevilge to millioner kroner til rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz på Røros. Området er godt besøkt av turgåere, og de gamle gruvegangene går farlig nær overflaten.

Saken ble først publisert i Trøndelagsnytt.

Det meste av de gamle gruvene ligger i solid fjell, og det kom som et sjokk da plassen foran Stigerboligen i 1950 raste ned i gruvene.

Av hensyn til publikum

Drifta ble avslutte tre år før raset, og ingen ble skadet da raset gikk. Mens det var drift var det ferdsel også med kjøretøy oppe på plassen. Nå viser det seg at mer av gruvene går tett oppunder overflaten i det samme området. og det er et ønske å sikre av hensyn til publikum, personell og bygninger. Svært grunne gruveganger ligger delvis under minst én fredet bygning fra kobberverkets drift. Denne kan bli ødelagt uten sikring.

Det er kilometervis med gruveganger i Røros etter 333 års gruvedrift. Det er utallige gruveåpninger i landskapet, som har sikring i svært varierende kvalitet. Mange av dem er fylt opp med masse i inngangspartiet. Noen steder er det støpt lokk over, og noen steder er de overbygd med treverk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er skiltet, men rådet om hvor man skal feste blikket, er ikke særlig godt.
Foto: Tore Østby

Svekket av tidens tann

Tidens tann har svekket sikringene veldig. Det finnes en rekke gruvehull, som ligger helt eller delvis åpen. Sikring av gruver kan bli en gjenganger i statsbudsjettene fremover. Bevilgningen som kommer nå, er den første etter at kobberverket ble gikk konkurs i 1977. Sikringen av gruvehull som er gjort, ble utført av kobberverket før konkursen, og senere i regi av Røros kommune.

Samtidig som den første bevilgningen til sikring av andre gruver kommer, får NGU en økning i bevilgningen i forslaget til neste års statsbudsjett med 10 millioner kroner.

– Vi styrker bevilgningen til NGU slik at de kan intensivere kartleggingen av mineralforekomster og spesielt mineraler som er viktig for det grønne skiftet. Dette er en rekordbevilgning til NGU, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), til Stavanger Aftenblad.

I årets budsjett har NGU fått drøyt 278 millioner kroner totalt.

Regjeringen skal før jul legge fram sin nye mineralstrategi, og Vestre utelukker ikke overfor avisen at det kan bli aktuelt med statlig gruvedrift.

Martin Garbielsen starter Advokathuset Røros

Etter ti år som advokat i Trondheim og flere år på Røros som advokat og megler for Aktiv Røros, åpner Martin Gabrielsen Advokathuset Røros AS.

Gabrielsen har lenge tenkt på å åpne et advokatkontor på Røros, og har nå i september endelig startet sin egen advokatvirksomhet her. 

Større behov enn de tror

Martin sier at han er usikker på om markedet på Røros er stort nok, men at han tror at det kan være et større behov enn folk er klar over. 

– I bransjen min så er det nok sånn at folk har større behov enn de tror. Det er veldig mange som har behov for rettshjelp, men som kanskje ikke er klar over det selv, eller er helt kjent med hvordan man skal få hjelp, sier Gabrielsen, – Derfor bør du ta kontakt, og det koster ingenting å få en førstegangs-konsultasjon eller en prat, sier Gabrielsen.

Langt fra det du ser i Hollywood

Det er ikke alltid like lett å være klar over når og i hvilke situasjoner man kan ha behov for advokat, og kanskje er det også mange som ikke vet så mye om hvilke tjenester en advokat tilbyr.

– Det er sikkert vanskeligere å vite hva advokater holder på med enn mange andre profesjoner, selv om de er mye portrettert i populærkulturen, men en advokat i Trøndelag er ganske langt fra det du ser i Hollywood-produksjoner.

Videre forteller han at behovet for advokater og rettshjelp er økende i et samfunn som blir mer og mer regulert. 

– Det blir mer og mer lover og regler, og vanskeligere og vanskeligere å orientere seg, forteller Gabrielsen.

Som en juridisk fastlege

Martin kaller seg selv en generalist eller en allmennpraktiker, som har en generell kjennskap til mange ulike områder, men har arv, familierett, eiendom og arbeidsrett som spesialfelt.

– Jeg er på en måte som en juridisk fastlege, sier Gabrielsen .

Testamenter

Det er ikke så vanlig at nordmenn skriver testamenter, noe Gabrielsen synes er rart, siden man har muligheten til å på gyldig vis diktere hvordan ens etterlatenskaper skal behandles og/eller fordeles. 

– Det er nok en litt betent problematikk, forklarer han, – men det er ihvertfall et fagområde hvor det er veldig mye billigere å ta stilling til problemene før de kommer, enn å prøve å løse dem etterpå.

Samboerkontrakter

Både testamenter og samboerkontrakter er noe som mange av en eller annen grunn ikke tar stilling til. Gabrielsen sier at når det gjelder samboerkontrakt, er det noe som er veldig lett å lage, men som kan bli komplisert og vanskelig dersom man venter med å ta tak i det til partene ikke lenger er venner, som er ganske vanlig.

– Det er stadig færre som gifter seg. Det oppfordres til å inngå en avtale om hvordan ting skal deles dersom samboerskapet opphører, og det er det veldig få som gjør, sier Gabrielsen, og sier litt om hva han mener kan være en av årsakene til at så få tar kontakt med advokat i slike tilfeller:

– Det er lett å utsette til i morgen. Det å kontakte advokaten og ordne med papirarbeidet er ikke et daglig gjøremål. Det er liksom ikke noe man seeter på kjøleskapsdøra, sier Gabrielsen.

Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Bergstadens Hotel økte sine driftsinntekter fra 2020 til 2021 og leverte et meget solid årsresultat.

Godt år for hotellet

I den største satsingen butikken har hatt, begynner Elon Røros med kjøkken.

Elon begynner med kjøkken

Tilstanden i Rørosskolen gir Røros kommune all grunn til å klappe seg selv på ryggen. Stigende resultater og helt i toppskiktet i Trøndelag, er blant konklusjonene i Tilstandsrapporten for Rørosskolene 2022.

Kommunen kan klappe seg på skuldra

Grillhuset har kommet på Tripadvisors toppliste Travelers’ choice 2022, og er rangert som en av de 10 prosent beste restaurantene i verden.

Rangert som en av verdens beste restauranter på Tripadvisor

I fjor var hun med og vant EM-sølv i lagskyting, og om en uke skal Milda Marina Søberg Haugen (21) delta på VM i rifleskyting Cairo.

Til VM i Kairo med rifla

Oline Bergebakken Sundt driver selskapet Oline Illustration, og tilbyr design og illustrasjon av alt fra veggmalerier til logoer, plakater og malerier.

Olines drømmejobb

Roboter og automatiseringsløsninger var tema da representanter fra sju lokale industribedrifer møttes for seminar om mobile roboter i Røros Metall sine lokaler på torsdag.

Robotene inntar Bergstaden

Til sammen har han spilt over 2500 konserter. I dag har Stephen Hicks spilt sin konsert nummer 1000 i Røros Kirke.

I dag spilte han sin konsert nummer 1000 i Røros Kirke

Rekordresultat for Ren Røros

Det går mot et nytt rekordår for Ren Røros. Ved utgangen av andre kvartal 2022 var brutto omsetning 307 millioner kroner, og ut august 449 millioner. Prognosen for 2022 totalt er 718 millioner.

Det er de høye kraftprisene som bidrar til rekordomsetning for Ren Røros. I tillegg har Ren Røros tjent på å ikke selge produksjonen på forhånd, sier administrerende direktør i Ren Røros, Arnt Sollie. (Red anm. Arnt Solli sluttet som administrerende direktør torsdag 06.10)

– Mange kraftselskaper har valgt å selge produksjonen på forhånd for en avtalt pris for å være sikret en viss inntekt. Det fungerer normalt sett veldig bra i et kraftmarked uten noen flaskehalser i nettet og med en kraftpris innenfor normalt nivå. Men sånn som situasjonen er nå så representerer den tilnærmingen en kjemperisiko, for man må uansett betale grunnrenteskatt av markedsprisen og ikke den prisen man har solgt produksjon for, forklarer Sollie, og fortsetter:

– Selger du produksjonen for 50 øre og kraftpris til to kroner, så må du betale én krone i grunnrenteskatt, og da har du tapt 50 øre per kilowatttime, og derfor er det noen som har tapt veldig mye penger på det her, mens vi har valgt å ligge åpent i markedet for produksjon, og har derfor fått veldig godt resultat.

Mer enn femdoblet

Nyhets- og analysebyrået Europower har laget en oversikt over utvikling i omsetning og resultat for de største norske kraftselskapene i første halvår i 2021 til første halvår 2022.

Ren Røros havner godt i toppen i første halvår blant de større kraftselskapene, og får en 6. plass for omsetningsøkning og en 1. plass for endring i resultat før skatt. Selskapet har doblet omsetningen

fra første halvår i 2021 til samme periode i 2022, og resultat før skatt er mer enn femdoblet.

Stor nedgang i antall barn

Det har vært en betydelig nedgang i barnetallet i Røros kommune.

I 2008 hadde Røros kommune en barnebefolkning på 1210, mens i 2022 er det bare 970. Det er en nedgang på 240. Til sammen har kommunene Røros, Holtålen og Os hatt en nedgang fra 2141 i 2008 til 1591 i 2022, som er en nedgang på 25,6 prosent.

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch er bekymret for utviklingen.

– Dette har vi dessverre vært klar over en stund. Det er utpekt som en av de største utfordringene for Røros, for vi får en forskyvning i alderssammensetningen vår, som gjør at vi blir flere eldre og færre unge. Det er blant annet dette som er bakgrunnen for at vi hadde en stor diskusjon om skolestruktur for noen år siden, fordi man ser at det blir mindre penger som kan brukes på oppvekst, og mer penger må brukes på helse og omsorg. Nettopp fordi vi har færre unger i oppvekstalder, og flere mennesker som har behov for helse og omsorgstjenester, forklarer Isak, – Det er ingen tvil om at det er krevende for oss.

Maj Britt Andersen til Storstuggu

Søndag kommer Maj Britt Andersen til Storstuggu med forestillingen “Mitt hjerte er ditt”.

Maj Britt er selve lydsporet til flere generasjoners barndom og har i et halvt århundre vært en av våre mest folkekjære artister. Høsten 2022 legger hun ut på turné sammen med et stjernelag av musikere i en helt ny forestilling hvor publikum får bli med på en musikalsk reise fra hennes rikholdige karriere. 

Ballongvisa og Hver gang vi møtes

«Ballongvisa» fikk mye oppmerksomhet etter at Maj Britts datter Daniela Reyes gjorde gjesteopptreden i «Hver gang vi møtes», og rørte mange til tårer med sin versjon av mors gamle låt.

– På søndag kan du høre Maj Britt og datteren fremføre Ballongvisa sammen på Storstuggu. Daniela er med i bandet. Hun synger og spiller trekkspill og gitar» forteller arrangements- og markedsføringskoordinator ved Storstuggu, Saara Kunelius.

Noe for alle aldere

I tillegg til datteren, er også ektemannen til Maj Britt, bassist og kapellmester Geir Holmsen med i turnébussen. Rune Arnesen spiller trommer, og Kai von der Lippe piano og synther. Ingvild Habbestad, som spiller nøkkelharpe og fiolin har tatt seg permisjon fra KORK for å være med på denne turneen.

– Maj Britt Andersen har gitt ut 25 album og har en respektabel musikalsk karriere. Hun er best kjent for sin barnemusikk, men denne konserten vil falle i smak hos et voksent publikum også. Vi håper mange vil ta turen til Storstuggu på søndag. Maj Britt Andersen fortjener et stort publikum. avslutter Kunelius.

Krevende å bygge ut fornybar energi

På en pressekonferanse i forrige uke la regjeringen fram forslag om økt skatt til oppdrettsnæringen og kraftbransjen. For Ren Røros kan dette få store konsekvenser hvis det blir vedtatt, og kan bidra til en beskatning på over 90% totalt sett.

Administrerende direktør i Ren Røros, Arnt Sollie, forteller at Ren Røros vil bli rammet av den nye skatten. (Red Anm. Arnt Sollie gikk av som administrerende direktør for Ren Røros torssdag 06.10.)

– Vi vil få økt skattebelastning. vi blir jo beskattet over 90 prosent totalt sett, så det er veldig høyt skattetrykk, til og med høyere enn oljeservice-næringa. Det gjør det blant annet krevende å bygge ut ny fornybar, forklarer Sollie.

På vannkraft vil regjeringen øke den effektive grunnrenteskatten fra 37 prosent til 45 prosent. 

Regjeringen vil også innføre en ekstraavgift på vind- og vannkraft når strømmen er dyr. Det foreslås et høyprisbidrag der satsen er 23 prosent av kraftprisen som overstiger 70 øre per kilowattime.

Grunnrenteskatt er skatt som knyttet til utnyttelse av naturressurser.

Robotene inntar Bergstaden

Roboter og automatiseringsløsninger var tema da medlemmer i Rørosklyngen møttes for seminar om mobile roboter i Røros Metall sine lokaler på torsdag. 

Representanter fra sju lokale industribedrifter fikk besøk fra Intek og Omron, selskaper som jobber med robotisering og automatisering. I tillegg var Sintef og NTNU tilstede da Rørosklynger og Røros Metall inviterte til fagdag. Over 30 interesserte dukket opp for å bli orientert om muligheter for automatisering og bruk av roboter i produksjonen.

Automatisering og mobile roboter

Fabrikksjef ved Røros Metall, Torbjørn Bendixvold, var initiativtaker. Han forteller at ideen kom fra da Røros Metall ble invitert til en messe hos Intek på Lillestrøm i fjor, og der fikk de en demonstrasjon av mobile roboter fra selskapet Omron.

– Da tenkte jeg at på Røros er vi ei klynge, og kanskje det er flere av industribedriftene som kan være interessert i det her. Ette det har vi snakket litt sammen i sommer og i høst, og nå er vi glad for å ha fått til at såpass mange møtes her i dag, forklarer Bendixvold. 

Omron og transportautomatisering

Martin Lillebjerka fra Norbit sier at det alltid er interessant å høre om hva som skjer innen automatisering og robotisering, et felt hvor utviklingen skjer raskt.

– Norbit på Røros er veldig automatisert, og vi har masse produksjonsroboter, men vi har foreløpig ikke en eneste transportrobot. Det ønsker vi å gjøre noe med, og derfor driver vi og skal i gang med et forprosjekt for å finne ut hva som kan gjøres innen transportautomatisering, forteller Lillebjerka, – Sist jeg snakket med Omron hadde de en modell, og i dag har de presentert tre. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Over 30 stykker møtte opp for å bli orientert om mobile roboter og transportautomatisering. Foto: Privat.

Rørosindustrien er satt på kartet

Lars Skjelstad, seniorforsker ved Sintef, forteller at de har jobbet med bedrifter fra Røros i mange år,og at de nå er i gang med et prosjekt som handler om kundetilpasset produksjon sammen med fire lokale bedrifter. 

– Når du får mange forskjellige produkter i fabrikken, så er det lurt at transportsystemet er fleksibelt. Vi synes denne automatiseringen og digitaliseringen hjelper kundespesifikk produksjon. Det er også et miljøpoeng med kundespesifikk produksjon, for alternativet er å lage store serier med standardprodukt, som havner i hyllene med et håp om at kundene kommer og kjøper det, sier Skjelstad, og fortsetter:

– Vi synes det er helt supert at Røros går foran og viser denne type produksjon, for det passer godt her. Rørosindustrien er satt på kartet i Norge, og vi synes de er på en veldig god retning.

Ønsker at Elgå skal bli et attraktivt sjekkpunkt for Femundløpet

Lars Monsen har skrevet et brev til Engerdal kommune hvor han anbefaler kommunen å få på plass en landsbasert scooter- og hundekjøre-trase fra Drevsjø til Elgå.

Monsen besdkriver Elgå som ei bygd som er i ferd med å dø ut, og sier at det må skapes mer næringsvirksomhet for å utvikle bygda.

– Et avgjørende steg i riktig retning vil være å få på plass den landbaserte scooter- og hundekjøre-traseen fra Drevsjø til Elgå. Denne vil umiddelbart skape økte muligheter til inntjening for de mange små bedriftene nord i kommunen, skriver Monsen i brevet som han har gjengitt i sin helhet på Facebook-siden til Femund Lodge.

Monsen argumenterer for at traseen vil være et stort løft for kommunen og bygda.

-Med en slik trase på land vil Elgå bli et attraktivt og naturlig sjekkpunkt for Femundløpet, verdens største hundeløp! Det vil også styrke Drevsjø sin posisjon som det mest sentrale sjekkpunktet i løpet, skriver Monsen.

Videre skriver han at han vurderer å stenge Femund Lodge til juni fordi trafikken av turister på vinterstid er så lav, og fordi strømutgiftene er som de er. 

– Hva er status, og hvordan ser framdriftsplanen ut med hensyn til scooter- og hundekjørertraseen fra Drevsjø til Elgå som kan redde bygda deres?  spør Monsen i brevet.

Gatenavn på Røros: Mørkstugata

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Mørkstugata går som en fortsettelse av Bergmannsgata fra Rauveta og opp til Garmakerveien.

Mørkstuggu

Navnet kommer fra Mørkstuggu, som var et arresthus som blir referert i historiske kilder allerede i 1666. Navnet kommer antageligvis fra det at arresthuset var en enkel tømmerkasse uten vinduer, og at fangene som var lenket fast alltid satt i mørket.

Spell-Ola og rebellionen

I Mørkstuggu var det at Spell-Ola i 1670 ble satt i arrest som følge av at han hadde reist til Danmark for å spørre kong Christian v om hjelp på vegne av arbeiderne i Verket. Arbeiderne var ikke fornøyd med forholdene i Røros Kobberverk.  

Etter mye om og men kom flere av gruvearbeiderne for å bryte Spell-Ola ut av fengsel.  Først stormet de ledelsen i Verket, for så å forsøke å bryte Spell-Ola ut av Mørkstuggu. Døren var stengt, og da de ikke ville “bryde kongens jern”, hentet de en donkraft fra hyttesmia og presset husveggene fra hverandre og slapp Spell-Ola fri.

Den opprinnelige Mørkstuggu var et lite tømmerhus uten vinduer. Huset skal ha stått ved Hyttelva ved Mørkstugata 16, og har i ettertid blitt flyttet og står nå i bakgården til dagens Mørkstugata 7. 

Kilder: Bergstaden.org, og «Gatenavn på sta’a», utgitt av Røros Museums- og historielag på Fjellheimen forlag i 2005.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata