Slider

Røros E-verk Nett blir Viermie

av

Nettselskapet Røros E-verk Nett bytter navn til Viermie fra den 30. juni 2025. Viermie er sørsamisk og betydningen er alle typer «nett», som nettverk, edderkoppnett og fiskegarn.

Bakgrunnen for navnebyttet er et endelig vedtak i Energiklagenemda som opprettholdt kravet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om at navnet Røros E-verk Nett ikke skiller seg klart nok fra de andre foretaksnavnene i konsernet Ren Røros. 

Fra 30. juni blir dette Viermieguttene. Foto: Monica Hägglund Langen

– Våre ansatte og flere andre har kommet med navneforslag, og etter mange diskusjoner og flere forslag på bordet, har vi landet på Vierme. Et sørsamisk navn som understreker vår tilknytning til lokal kultur og historie, forteller nettsjef Lars Hofstad. 

Nett binder sammen

Ordet ble foreslått av Marit Fjellheim, som jobber med sørsamisk språkarbeid ved Aajege, samisk språk- og kultursenter. Hun forteller:

– Viermie er et sørsamisk ord med betydningen nett, noe som er bundet sammen i et nettverk. Tradisjonelt er ordet brukt både for fiskegarn og spindelvev. I nyere bruk er for eksempel ordet gaskeviermie tatt i bruk for internett.

Ordet uttales med hovedtrykk på den første stavelsen, Viermie.

– Ordet har diftongen ie både i første og andre stavelse. Diftongen uttales med glidende overgang fra i til e i begge stavelsene, sier Marit. 

Ren Røros’ hovedeier Røros kommune en sørsamisk forvaltningskommune, som innebærer ansvar for å ivareta og fremme samisk språk og kultur. Navnebyttet til Viermie øker bevisstheten til og synligheten av det sørsamiske språket i og rundt Røros, og også nasjonalt siden Viermie er frontselskap. Som frontselskap måles andre nettselskaper opp mot effektiviteten til Viermie.

Logo tuftet på historien

I logoen har Viermie hentet frem igjen formen fra den tidligere, røde logoen til E-verket, og forsterket inntrykket av at energien kommer direkte fra de tre fossene og går direkte i kraftlinjene og ut til lokalbefolkningen.

– Til sammen bygger logoen bro fra vår stolte historie, og viser samtidig at vi er nyskapende, ser fremover og bidrar i det grønne skiftet, sier Hofstad.

Det er Form til Fjells som har utformet den nye logoen. 

Bakgrunn:

Viermie distribuerer elektrisk kraft med eget regionalnett og distribusjonsnett. Området vi dekker er Røros kommune og deler av Os kommune mot Røste. Virksomheten i Viermie reguleres av forsyningsforskriften fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Som et resultat av endringer i Energiloven, med innføring av selskapsmessig skille for alle energiselskaper med nettselskap, ble Røros E-verk i 2020 omorganisert til aksjeselskap, og Ren Røros ble etablert som konsern. Årsaken var å sikre nøytralitet mellom monopolvirksomheten (Røros E-verk Nett) og øvrig virksomhet. Alle landets nettselskaper er monopoler.

Flere nettselskaper i Norge har blitt pålagt å skifte navn de siste årene. Her er noen eksempler på andre navnebytter:

  • Nord Østerdal Kraftlag AL: Klive
  • Eidsiva Nett og Hafslund Nett: Elvia
  • Helgeland Kraft Nett: Linea 
  • Skagerak Nett: Lede 
  • NTE Nett og TrønderEnergi Nett: Tensio
  • Gudbrandsdal Energi Nett: Vevig
  • Haugaland Kraft Nett: Fagne

Ny næringskoordinator ansatt

av

Anne Kristin Vie er ansatt som næringskoordinator i Røros kommune. Hun kommer
fra stillingen som næringssjef i Steigen kommune der hun har vært ansatt siden 2023. Hun har solid kompetanse og lang og relevant erfaring fra både privat og
offentlig sektor. Hennes kompetanse vil være svært verdifull i arbeidet med å bidra til
å styrke og tilrettelegge for næringsutvikling i samspill med næringslivet.

– Vi ser frem til å få Anne Kristin med på laget og ønsker henne velkommen til Røros, skriver Røros kommune i en pressemelding.

Viktig for hele regionen

av

Det er rolig på Røros Videregående skole nå. 18. august kommer elevene tilbake for å ta fatt på et nytt skoleår. De fleste elevene kommer fra de tre kommunene Røros, Os og Holtålen. Selv om fylkeskommunen gikk fra nærskoleprinsippet til karakterbasert opptak, er Røros kommune fortsatt en nærskole for de tre kommunene.

Det viser seg at i år har de aller fleste av elevene i området med sterke karakterer har valgt Røros. Rektor Martin Løvø sier det er viktig for skolens eksistens, og at skolen er viktig for Rørosområdet.

Martin Løvø intervjuet av Tore Østby

Are Kalvø kommer tilbake til Storstuggu

av

Are Kalvø og forestillingen «Berre bønder lengtar heim» kommer tilbake til Storstuggu torsdag 2. oktober. Forestillingen ble også vist i Storstuggu i vår. Are Kalvø har vore komikar i ganske mange år. Han har levd i endå fleire år. Og i alle dese åra er det ein konflikt som alltid vender tilbake: By mot land.

Slike konfliktar har skapt dårlig stemning så lenge Kalvø har levd, på ulike måtar, både i Norge og i andre land: Sentrum mot utkant. Elite mot folk.

Tida er inne for å legge desse konfliktane bak oss og heller bruke tida vår på å løyse dei store problema i verden.

Tida er inne for å bygge bru mellom by og land. Og bli ferdig med dette, ein gong for alle.


Og kven er vel ein meir naturlig brubyggar enn nettopp Are Kalvø? Han har eitt bein i kvar leir. Han vaks opp på bygda, han bur i by. Han er ein storbyelskar som skriv nynorsk og snakkar dialekt. Han kan forstå og snakke med begge sider. Kanskje til og med like begge sider.  

For å verkelig sette seg inn i kva slike konfliktar handlar om, har Kalvø budd i ein månad i Europas største by London, ein bråkete, forvirrande, sjølvfornøgd og altfor stor metropol i elitetenkingas heimland, og ein månad i Norges minste kommune Utsira, ei øy utan fastlandsforbindelse, med to hundre innbyggarar på ein god dag, og stort sett stiv kuling.

Han har levd med veganarar med sykkelhjelm og fiskarar med termodress, han har snakka om motor og moderne dans, han har mista ferjer og håp. Men han har klart seg. Og han har gjort det for oss.

No er han tilbake for å fortelje. Og bygge bru. Og viss ikkje det går, for å slå fast ein gong for alle: Kva er best, by eller land?

Are Kalvø har skrive og framført humor og satire på mange ulike måtar i mange år. Han har turnert kulturhus-Norge før, og liker det svært godt, med sine tre soloforestillingar «Kalvø – ein time av livet du aldri får tilbake»(Komiprisen 2015), «Toppar VG-lista» og «Hyttebok frå helvete», basert på boka med same namn, som toppa bestseljarlistene i Norge i tretti veker og er omsett til tolv språk. Han har også skrive fleire andre storseljande humorbøker, som «Syden», «Harry» og «Bibelen 2». Denne forestillingen er basert på boken med samme navn.

Håper på flere sponsorer

av

Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen håper flere sponsorer får øynene opp for Femundløpet, etter at en ringvirkningsanalyse ble lagt fram nylig. Analysen ble laget av Opinion, som blant annet har kartlagt hvor kjent og populær store arrangementer er. 

Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.

Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram. Tallene som kommer fram gir Femundløpet AS god inspirasjon i sponsorarbeidet fremover.

Håkon Banken låter i Glåmos kirke

av

Tommy Michaelsen skal holde konsert i Glåmos kirke 29. August. Michaelsen skal holde Håkon Banken konsert og fortelle om livet hans. Til konserten er det utlagt 250 billetter. 

Dette er den første konserten i forbindelse med oppussingen av Glåmos kirke før 100-årsjubileet i 2026. Glåmos menighetsråd ønsker at Glåmos kirke skal bli en kulturkirke der det kan arrangeres flere konserter fremover. 

– Det er et mindre lokale enn Røros kirke. Mer intimt, sier Andreas Knoff Sundt som er medlem i Glåmos menighetsråd. 

Det har vært arrangert konserter i Glåmos kirke tidligere også. Det har vært både julesangkveld og påskesangkveld. Det har også vært mentalhelsekonsert i kirken. 

Andreas Knoff Sundt forteller at Glåmos kirke er et veldig fint lokale å ha konsert i. 

Mer kjent enn Rørosmartnan

av

49 % av de spurte kjenner til Rørosmartnan. 47 % kjenner til julemarkedet. 14% kjenner til Elden og 13% kjenner til Vinterfestspill i Bergstaden. Hele 62 prosent av de spurte kjenner til Femundløpet. Det viser en spørreundersøkelse utført av Opinion. I følge tallene fra Opinion er Femundløpet det mest kjente arrangementet på Røros. 

Spørreundersøkelsen om kjennskap til arrangementene er en del av en større ringvirkningsanalyse Opinion har laget på oppdrag fra flere arrangementer. Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.

Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram.

Håper mange vil gjøre som Røros

av

Røros kommunestyre har vedtatt at kommunen skal unngå å handle varer og tjenester fra Israel eller Russland. Dette skjedde etter et forslag fra den uavhengige representanten Stein Petter Haugen. Han fikk med seg SV og Rødt på en boikott mot Israel. I debatten foreslo Arbeiderpartiet at en slik boikott også skal omfatte Russland. Dermed vedtok kommunestyret at Røros kommune ikke skal handle varer og tjenester fra Israel og Russland så langt det lar seg gjøre. 

Nå håper Stein Petter Haugen flere andre kommune følger Røros sitt eksempel.

Stein Petter Haugen intervjuet av Tore Østby

Forsterket tro på elektrifisering

av

Førstekandidat til Stortinget, Lars Haltbrekken, har i sin tid i rikspolitikken argumentert for elektrifisering av Rørosbanen. Så langt har dette ikke gitt resultater, men nå øyner Haltbrekken nye muligheter i kommende fireårsperiode.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Rørosbanen var i sin tid førstevalget da det skulle bygges jernbane mellom Oslo og Trondheim. Banen sto ferdig i 1877. Dette var det korteste alternativet, og med et terreng det var lett å bygge jernbane i. 

Dovrebanen ble opprinnelig ikke bygd som en alternativ jernbane mellom Trondheim og Oslo, men for å knytte nye steder til jernbanen. Utbyggingen skjedde derfor etappevis. I 1921 ble banen offisielt åpnet i et arrangement på Oppdal.

 Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar til Støren. På den samme strekningen er Dovrebanen 434 kilometer. Energiøkonomisk betyr det enda mer at det er stor forskjell i antall høydemeter. Rørosbanens høyeste punkt på Rugldalen ligger 670 meter over havet. Det er nesten 350 meter lavere enn Dovrebanens høyeste ved Hjerkinn.

Etter elektrifisering av Dovrebanen vedtatt på Stortinget i 1962 og ferdigstilt i 1970, har den lengste og bratteste jernbanen mellom Oslo og Trondheim vært den travleste. Det gjelder både passasjertrafikk og gods. De siste årene har Dovrebanen vært stengt en rekke ganger på grunn av ras og flom. Da har all godstrafikk gått på Rørosbanen. 

Ønsker bilde av første dåpsbarn og brudepar

av

I forbindelse med 100-årsjubileet til Glåmos kikre i 2026 jobber Glåmos menighetsråd med en kalender som har fokus på Glåmos kirke. Kalenderen skal inneholde gamle bilder, navn og informasjon. Målet er at kalenderen skal være ferdig fra trykkeriet i oktober i år. 

– Vi har ikke valgt ut alle bildene, så dersom noen har bilder fra Glåmos kirke, både ute og inne. Gjerne fra barnedåp, fra bryllup, fra begravelse, fra konfirmasjoner som dem har lyst til at vi kan få låne, så blir vi veldig glade for det, sier Marthe Wang som er leder i Glåmos Menighetsråd. 

Det er noen spesielle bilder som menighetsrådet ønsker seg. Det er den første som ble døpt i Glåmos kirke. Han ble døpt Per Ruglsjøen. De ønsker også et bilde av det første paret som ble viet. 10. Juli 1926 var det to par som ble viet i Glåmos kirke. Det ene paret har menighetsrådet kontroll på og vet at de får låne bilder av. Det andre paret var Jens Johnsen Holdbakk og hans frue Anna Henningsdatter. 

– Dem hadde det vært artig å ha bilde av som vi kunne hatt med i utstillingen i hvert fall, sier Marthe Wang. 

De som har bilder kan ta kontakt med Marthe Wang i Glåmos Menighetsråd. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.