På formannskapsmøtet den 17.11 vil resultatene fra en ny hytteundersøkelse presenteres.
I 2015 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant eiere av fritidsboliger i Røros. Faktagrunnlaget fra undersøkelsen blir stadig mer utdatert, og derfor vedtok kommunestyret den 26.11.21 at en ny undersøkelse skulle gjennomføres. Resultatene fra Hytteundersøkelsen 2022 er nå klare.
– Fritidsbefolkningen beriker rørossamfunnet. Dere gir nye impulser som videreutvikler rørossamfunnet. Dere bidrar til flere folk med ulik bakgrunn i bygder og sentrum som benytter seg av ulike lokale tilbud, og mange av dere deler av deres kompetanse til beste for lokalsamfunnet, skrev kommunedirektør, Kjersti Forbord Jensås og ordfører, Isak V. Busch i et brev som gikk ut med invitasjon til hytteeiere om å delta i undersøkelsen.
Undersøkelsen er gjennomført av analysefirmaet Opinion, som også sto for ringvirkningsanalyse av reiselivets betydning for Destinasjon Røros og den såkalte «Merkevareundersøkelsen», også i regi av Destinasjon Røros.
Opinion forventer normalt en svarprosent på 10-15 prosent, mens det på Hytteundersøkelsen 2022 var 45 prosent som svarte, noe Opinion kaller en “all time high i moderne tid”. Det gjør at resultatene av undersøkelsen blir veldig sikre.
I helga gikk NM i rakfisk av stabelen på Vauldalen Fjellhotell etter to år med opphold.
– Vi er så glade for å igjen kunne lage til ei stemningsfull helg på Vauldalen, i lag med glade gjester med en forkjærlighet for rakfisk. Som en fin ramme rundt årets NM har det vært levende musikk fra livsglade spillemenn foran åpent bål i Vauldalskoia, og også under årets rakfiskgalla, sier Ann-Sofi Skott Svendsen ved Vauldalen Fjellhotell i en pressemelding.
Det var jevnt mellom de øverste tre plasseringene. 1. plass i oppdrettsklassen gikk til Stensaasen, som også stakk av med tredjeplassen for sin rakfisk fra friskvannsoppdrett. 2. plass gikk til Lundgubben fra Engerdal.
I kategorien villfisk gikk årets norgestittel og edleste valør til Fjellspira. På en fin andreplass kom Hardangervidda, mens årets gjeve tredjeplass går til nykommeren i NM, Ingrid Grøv.
Vinnerne i viltfiskklassen
Fjellspira
Hardangervidda
Ingrid Grøv
Vinnerne i oppdrettsklassen
Stensaasen
Lundgubben
Stensaasen, friskvannsoppdrett
20 slag rakfisk ble servert, og årets vinnere under rakfiskbanketten på lørdag ble tildelt et spesiallaget keramikkfat i fra Potteriet på Røros.
Til sammen 12 leverandører deltok, og til sammen 17 fisker ble vurdert i klassen oppdrett og villfisk. Fisken ble vurdert av en jury på seks personer. Dommerne hadde ikke kjennskap til produsent og fisk under bedømmingen.
Jorid Skott Svendsen og Alf Tande Petersen med årets jury Foto Kathrine Sørgård
Røros kommune kan spare over en kvart million kroner på å redusere antall kommunestyrerepresentanter. Hver representant mottar i dag en minimum godtgjørelse på oppunder 30.000 kroner per år, mens ordføreren nærmer seg en million i årslønn.
Det kommer fram av saksgrunnlaget til en sak formannskapet i Røros nylig diskuterte. Kommuner over 5.000 innbyggere kan ha helt ned til 19 kommunestyrerepresentanter, framkommer det av formannskapspapirene.
Røros kommune har i dag 27 representanter, noe som altså dermed ligger langt over kravet i Kommuneloven. Hver representant koster kommunen 17.105 kroner per år i form av møtegodtgjørelse og bevertning. I tillegg er alle kommunestyrerepresentanter representert i enten formannskap eller et av de tre andre faste utvalgene. Da øker kostnaden per kommunestyremedlem med 10.890 kroner. Saksutredningen påpeker også at ved en reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter redusere også utgiftene til Ipad til representantene.
En reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter vil raskt gi store besparelser for kommunen, viser saksframlegget. En reduksjon til til 25 representanter vil gi en besparelse på 55.990 kroner, mens en kraftig reduksjon til 19 representanter vil gi en besparelse på 223.960 kroner.
Beregningene viser altså at hver kommunestyrerepresentant mottar godtgjørelse og bevertning til en verdi av 27.995 kroner for et grunnleggende verv som folkevalgt. Sitter man i flere utvalg eller tar på seg andre roller kan summen øke per deltatt møte. Roller som leder av utvalg og lignende gir også ekstra godtgjørelse.
I tillegg kommer godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste, om møter holdes slik at representantene ikke kan stille på jobb. Omsorgsutgifter kan også tilkomme, og skyss, kost og overnattingsgodtgjørelse kommer også i tillegg.
At utgiftene per kommunestyrerepresentant kommer langt over den anslåtte med alle tillegg til grunnkompensasjon vil bety at kommunen trolig kan spare langt mer enn den anslått kvarte millionen på å redusere antallet kommunestyrerepresentanter til 19.
De fleste godtgjørelsene er satt etter en prosentsats av ordførerens godtgjørelse. Røros kommunestyre har vedtatt at ordførerens lønn skal være 93 prosent av godtgjørelsen til en stortingsrepresentant. Den er i år på 1 064 318 kroner, og ordførerens lønns skal derfor være 989.815 kroner.
Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.
Ellensveta har sitt navn etter Ellen Svendsen Belgmager (1682-1749).
Svendsen Belgmager eide hus nummer 58, som er den øverste delen av Skanckegården.
Det er mannsnavnet Ellen det er snakk om. Det ble ofte brukt som forkortelse for Erling.
Et annet navn som blir brukt om veta er Hjulmakerveta.
Det var i Ellensveta at Frelsesarmeen avdeling Røros ble stiftet 18. mai i 1892, som er 130 år siden i år.
Arroganse, hersketeknikker eller et symptom på stress, kalle det det du vil. For meg er det en direkte undergraving av lokaldemokratiet vårt.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Høsten er tiden på året at budsjettene behandles i Norges kommuner. På Røros er det tradisjon for at kommunedirektøren legger fram budsjett og økonomiplan for formannskapet. Formannskapet pleier å vedta og legge det ut på offentlig høring etter et mer eller mindre alminnelig ordskifte. Endringer fremmes i kommunestyret. I dette ordskiftet har jeg, som representant for Røros Høyre i formannskapsmøte de siste 3 årene, fått mye refs for alt Solberg-regjeringen har gjort ‘feil’ sett fra AP, SP og SV sitt ståsted. Greit nok, selv om jeg mener at det bør være mest fokus på Røros Kommune sine prioriteringer og pengebruk i behandlingen av budsjett og økonomiplan for Røros Kommune.
I formannskapsmøte 10. november ble jeg kraftig provosert. Det var et relativt fyldig program for dagen. Et arbeidsmøte om FN´s-bærekraftmål og et viktig arbeidsmøte i planutvalget om industri- og næringsarealer ifm. arbeidet med arealplan for Bergstad Røros. I tillegg til noen vanlige saker sto behandling av «budsjett 2023 og økonomiplan 2024-2026» som siste sak på saklista. Etter en 10-15 minutters innledning fra kommunedirektøren ble ordskiftet åpnet av ordføreren. AP’s Hilde Fjorden var først ut med 2 spørsmål knyttet til saken. Svar og noen replikker ble det også. Men så ble det stopp. Ordføreren mente tiden avsatt til møtet hadde gått, og foreslo ‘bare å vedta at budsjettet skulle legges ut for offentlig høring’ for ikke å forsinke behandlingen i kommunestyret. Jeg protesterte, da jeg mener at når en først åpner en sak, så må alle få anledning til å si sitt. Jeg har bedt om en protokoll tilførsel som gikk akkurat ut på det, siden jeg mener det er viktig at innbyggerne får vite hvordan saksbehandlingen i formannskapet har foregått. Protesten min ble bagatellisert av Senterpartiets Guri Heggem. SV’s Christian Elgaaen tilføyde at den ikke hadde noen praktisk betydning.
Jeg har jobbet i det private næringsliv hele mitt yrkesliv og har liten forståelse for folk som forlater arbeidet sitt uten å være ferdig for dagen. Selv om det ordskiftet kanskje ikke har noen praktisk betydning, mener jeg det er en form for arroganse, en hersketeknikk eller i beste tilfelle et stress symptom å ikke fullføre en i gang satt debatt i et politisk organ. En slik håndtering ser en i totalitære styringsformer men hører ikke hjemme i lokaldemokratiet vårt.
Hans Oddvar Stuenes har som en av seks blitt nominert til prisen, og har blitt invitert til Skaugum av kronprinsparet.
– Det synes jeg er kjempestas. Det er også litt uvirkelig at av alle som er nominert er jeg en av de seks som juryen har plukket ut og som er i finalen, skriver Hans Oddvar Stuenes i en e-post.
Fra 14. november venter det to uker med stemming online. Blant de tre finalistene som får flest stemmer skal juryen velge ut vinneren. 5. desember blir det utdeling av prisen og feiring av Frivillighetens dag.
– Denne nominasjonen og utvelgelsen fra juryen ser jeg på som en anerkjennelse av all den skeive frivilligheten som blir lagt ned på Røros, i Trøndelag, i Norge og i hele verden for å skape trygge og gode møteplasser. For å kjempe for skeives rettigheter og psykiske helse, sier Stuenes.
Kronprinsparet har invitert 60 frivillige på Gjestebud 16.11.2022. De frivillige er i stor grad plukket ut fra listen over nominerte kandidater til årets Frivillighetspris, som Frivillighet Norge og Kulturdepartementet deler ut hvert år.
Frivillighetsprisen skal gå til en person, lokal forening eller gruppe som har gjort en ekstraordinær frivillig innsats over lengre tid.
Med stabile driftsinntekter og overskudd omkring tre millioner kroner i året de siste årene, kan Røros vvs AS konstatere at trenden fortsatte også i 2021. Røros på Røros as er i samme båt, tilsammen hadde de over 27 millioner kroner i driftsinntekter.
Etter å ha rundet både 16 og 17 millioner kroner i driftsinntekter de siste årene ble det en liten tilbakegang for Røros vvs AS i 2021. Driftsinntektene endte på 15,8 millioner kroner, noe som er 1,6 millioner kroner bak 2020.
Bedriften har de siste tre årene levert overskudd i overkant av 3 millioner kroner, og 2021 ble intet unntak, tross lavere driftsinntekter. Årsresultatet for 2021 endte på 2.9 millioner kroner. 600.000 kroner går i utbytte til eierne, mens resten går til egenkapital i firmaet, som nå er på 19,2 millioner kroner.
Eiere av Røros vvs AS er Even Hollum med 49 prosent og Reimertsberget AS med 51 prosent. Bak sistnevnte står Sverre N. Hollum.
Rør på Røros as endte på 11,8 millioner kroner i driftsinntekter i fjor, en million bak året før. Men også her leveres det solide overskudd, for 2021 på 1,9 millioner kroner. Også Rør på Røros as har levert stabile driftsinntekter om lag 12 millioner kroner de siste årene, og overskuddene har ligget omkring 2 millioner kroner årlig.
Hos Rør på Røros as ble det utbetalt en million kroner i utbytte til eierne. Kjetil Øverby, Magidas holding as og Inge Martin Ranøien står som eiere i selskapet. Jan Erik Sund står som eier av Magidas holding as.
Aurora har fått nok av farlige situasjoner i krysset Stormoen/Tollef Bredals vei, og ber om at noe gjøres: – Det er ikke lenger et spørsmål om det vil skje en ulykke, men når det vil skje, sier Aurora.
Fire av de mellomstore byggefirmaene på Røros hadde driftsinntekter på 43 millioner kroner i 2021. “Nykommer” Røros entreprenør drar opp tallet med rekordår. Storebror Johan Kjellmark as nærmet seg 120 millioner kroner alene.
Mandag morgen satte verdensarv-koordinator ved Røros kommune, Odd Sletten, seg på toget, med retning Paris. Målet er å komme tettere på hvordan UNESCO jobber – og endelig får han møte kollegene.
Tirsdag ble det avgjort at Destinasjon Røros legges ned og Visit Røros og Østerdalen S.A opprettes. Med over 80 eiere trer det nye selskapet i kraft ved årsskiftet.
Knut Brandstorp (90) har reist til Gambia 32 ganger, og har nå kommet tilbake fra sin siste Gambiatur. Denne gangen hjalp han cirka 70 barn med å få skoleplass.
Han begynte journalistkarrieren på 70-tallet da aviser fortsatt ble laget på gamlemåten, med settemaskiner og håndsats i bly. Nå har Jan Erik Øvergård i samarbeid med medforfatter Annikki Torgersen snart utgitt 75 bøker.
Med Mexico City som hovedbase, har Tonje I. Randen gjennom sine stillinger først i H&M og nå IKEA, vært sentral i å introdusere de to selskapene for det Latin-Amerikanske markedet.
Natt til lørdag 12. november ble Helseplattformen tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene i Røros kommune. En borger en journal” er det nye journalsystemets vision, og nå gjenstår det å se hvor godt det fungerer i praksis.
Torsdag 10.11 arrangerte Forfatterforbundet forfattertreff for alle skrivelystne på Solheim Pensjonat. Flere lokale forfatterspirer leste fra og snakket om prosjektene sine til en entusiastisk forsamling av litteraturinteresserte.
Etter at styremedlem i Forfatterforbundet, Jan Erik Øvergård arrangerte forfattertreff på Kaffestuggu tidligere i høst, ble det avgjort at det skulle arrangeres flere treff for lokale forfatterspirer og skrivelystne. Treffet var ett av flere samtidige forfattertreff som Forfatterforbundet holdt rundt om i landet.
Oppmøtet var over all forventning, og ga mersmak til å fortsette initiativet og legge opp til flere treff. På det første treffet ble det laget en arrangementskomite som består av Øvergård selv, Ida Østby og Vår Brean Almås.
– Det første møtet var en slags prøveballong vi sendte ut sist, og jeg kjente bare noen av de som var der fra før. Men det viser seg at det finnes et mye større miljø enn vi hadde sett for oss, og jeg tror nok flere her ikke kjenner hverandre fra før og har funnet et slags uformelt fellesskap, sier Øvergård.
Forfatterforbundet
Torsdagens treff på Røros skjedde samtidig som tilsvarende forfattermøter fant sted i Oslo, Arendal og Bodø.
Etter en kort velkomst av arrangementskomiteen, fortalte Øvergård om Forfatterforbundet, som er en fagforening for norske skjønnlitterære forfattere, og snakket om ulike typer medlemskap, kontingenter og forsikringer. Som medlem i forbundet får man blant annet ta del i medlemsfordelene i LOfavør, som inkluderer Norges beste innboforsikring.
På torsdagens treff var det lagt opp til et program med et variert utvalg av innslag og høytlesninger. En engasjert gruppe stilte spørsmål, kommenterte og diskuterte tekstene som ble lest og de ulike temaene som ble løftet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: Svend Agne Strømmevold
Hvordan å bygge et fantasy-univers
Først ut var Ida Østby, som snakket om prosessen bak sin kommende fantasy-trilogi, og om hvordan å bygge en levende fantasyverden.
Østby understreket viktigheten av å bruke erfaringer fra den virkelige verden for gi leseren en opplevelse av et autentisk univers.
– Jeg tror det er lurt når man skal bygge et fantasy-univers å ta inspirasjon fra den ekte verden og fra ting som har hendt, og prøve å se mekanismene i samfunnet som førte til at det ble slik, sa Østby.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ida Østby la ut om arbeidet med sin kommende fantasy-trilogi. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Ordet er fritt
Østbys innlegg ble ettterfulgt av forfatteren Annikki Torgersen, som leste sin julenovelle “Pingviner”, ogVår Brean Almås, som leste fra sin kommende roman, som hun skriver på engelsk, og som handler om skeiv kjærlighet i Malaysia.
Ida Marie Lee-Sinagra var en av seks kvinner som ga ut diktsamlingen “Ord underveis – Seks lyriske stemmer” i sommer. Lee-Sinagra deltok også på det første forfattertreffet, og forteller at det er givende å være med på.
– Det gir inspirasjon, også er det hyggelig å høre litt om hva som rører seg i Rørossamfunnet og hva folk skriver om. Jeg har deltatt i flere litteraturgrupper, men jeg synes det er veldig fint og få det til lokalt her. Det blir noe annet å kunne møtes fysisk og ha slike kvelder, fremfor å sitte i en facebook-gruppe eller noe lignende. Det blir noe helt annet, fastslår Ida Marie.
Med Mexico City som hovedbase, har Tonje I. Randen gjennom sine stillinger først i H&M og nå IKEA, vært sentral i å introdusere de to selskapene for det Latin-Amerikanske markedet.
Tonje vokste opp på Røros, og etter å ha studert økonomi i Trondheim og Spania, begynte reisen som førte henne til Mexico.
– Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ta mastergraden min i utlandet, og hadde tenkt ganske mye på Skottland og England, men tilfeldigheter gjorde det til at jeg og en venninne dro til Valencia i Spania for å lese til eksamen.
Der kom Tonje i kontakt med flere andre studenter, blant annet en del nordmenn, og bestemte seg for å flytte dit og ta en master i internasjonal økonomi. Det var der, på fotballbanen i Valencia at hun traff sin fremtidige mann.
Åpnet det Latin-Amerikanske markedet
Senere jobbet Randen for H&M i Oslo, og fikk tilbudet om å være med å åpne det Latin-Amerikanske markedet for selskapet.
– Ettersom jeg snakket spansk og mannen min var meksikansk, så var det veldig naturlig, sier Tonje.
I H&M fikk Tonje en ledende stilling og flyttet til Mexico City. Jobben besto i å bli kjent med det lokale markedet, forme strategien til butikkjeden og være med og åpne nye butikker.
– Det var en drøm å kunne være med å ta med merket ut i verden, og være med på den reisen med H&M, sier Tonje.
Fra H&M til IKEA
For fem år siden fikk Tonje jobben som økonomissjef i IKEA, som ønsket at Tonje kunne hjelpe selskapet med å etablere seg i Latin-Amerika slik som hun hadde vært med å gjøre for H&M. I 2021 åpnet IKEA sitt første varehus i Mexico.
– Det er en stor trygghet i å ha et stort firma i ryggen når man flytter for å gjøre en sånn type jobb, men samtidig er det å få starte opp fra null veldig spennende, forklarer hun.
Tonje var overbevist om at det var et marked for IKEA i Mexico, og hadde selv følt på behovet for å besøke innredningskjeden da hun flyttet til landet.
– Da vi flyttet til Mexico så hadde vi bare med oss en koffert, og da lurte vi på hvor vi skulle kjøpe møbler siden det ikke fantes IKEA her. Allerede da tenkte vi at det var et behov for IKEA i Mexico, forteller Tonje, og fortsetter:
– Jeg var veldig tydelig med de første som kom hit fra IKEA på at kunden er her, så det er bare å sette i gang.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tonje med familien. Foto: Privat.
Vil gi meksikanere bedre liv
Både i H&M og IKEA jobbet Tonje med å innføre en nordisk arbeidskultur i Mexico.
– Både for H&M og IKEA er det viktig at folk trives og er motivert på jobb, og med begge selskapene har vi vært vært de firmaene på markedet som har gitt lengst mammapermisjon, og i tillegg har vi gitt pappapermisjon, noe som ikke er lovpålagt her, sier Tonje.
Randen forteller videre hvordan den nordiske arbeidskulturen i større grad fokuserer på å gi arbeidstakerne en bedre balanse mellom jobb og familie, og at det er et mindre anstrengt forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
– Når vi tar med oss nordisk arbeidskultur til Mexico City så har vi rett og slett mulighet til å gi mexicanere et bedre liv, sier Tonje, og forteller at det tar litt tid å få meksikanske arbeidere til å lære seg å stole på firmaet og bli kjent med den nordiske bedriftskulturen.
– Det å kunne gi muligheter for å tilby en stødig jobb i et firma som bryr seg om sine ansatte, har gjort det veldig motiverende å være med på denne reisen, sier Randen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bilde fra De dødes dag, en vanlig høytid i Mexico. Foto: Privat.
Mellom norsk og meksikansk kultur
Tonje forteller at kulturforskjellene fra Norge til Mexico er store, og at det fint å kunne føle seg hjemme i to kulturer. En av de tingene hun trekker fram som positivt med Mexico, er at meksikanere er så interesserte i utlendinger og andre kulturer.
– Noe jeg beundrer veldig med meksikanere er at de er så nysgjerrige på oss som kommer fra andre steder, og spør veldig mye om hvordan det er i Norge. De spør om snø, vikinger og andre ting de forbinder med landet, sier Tonje, – De er veldig positive til utlendinger, og folk som har en annen kultur og et annet språk.
I Mexico setter Randen blant annet pris på spontaniteten, livsgleden og evnen til å ta en dag om gangen som hun synes er en av de største styrkene med meksikanere.
– Hvis noen har bursdag eller det er noe som kan feires, så feirer man uansett om man ikke har penger til det. Men man tar muligheten, og feirer så ofte man kan. Her er man vant til at staten ikke tar vare på deg, helsesystemet er ganske ødelagt, og man vet aldri hva som skjer i morgen. Det gjør at folk her har en annen innstilling og tar ting fra dag til dag. Jeg beundrer veldig optimismen og viljen til å leve selv når ting er veldig tøft, sier Tonje.
Fra byen Tequisquiapan. Dit drar ofte familien på helgeturer. Foto: Privat.
